I 2012 falt store biter av ornamentet ned fra murfasaden til en bygård på Grünerløkka i Oslo.

Fortauet måtte sperres av, og beboerne i bygården fikk beskjed om å rehabilitere fasaden. Arbeidet avdekket at det var brukt feil type maling tidligere.

– Syntetisk maling er ofte for tett, den tillater ikke at fukt transporteres ut, sier Fredrik Berg, fagkonsulent i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Fukt hadde presset på og fått ornamentene til å løsne. Nå ble den gamle malingen fjernet, og ny kalkmaling ble lagt i stedet.
Det er ikke det eneste som er gjort feil i bygården. De originale dørene til leilighetene ble kastet under rehabilitering i 2008. For det fikk eieren av selskapet en kraftig bot.

Skrekkeksempel fra 80-tallet

Og inne i en av leilighetene er tøfler, teppe og varmeflaske en nødvendighet for Anne-Mali Thyrum.
Det trekker fra vinduene, og et av dem får hun ikke lukket helt igjen.

Verdt å vite om verneverdige bygninger

• Hvis bygningen er fredet i henhold til Lov om kulturmidler, er restriksjonene strengere enn Plan- og bygningsloven.
• Alle tiltak utover enkelt vedlikehold må godkjennes av vernemyndighetene.
• Eiere av fredede bygninger kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering i henhold til Loven om kulturminner
• Det er bedre å holde ved like enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut.
• Etablér kontakt med vernemyndighetene (byantikvar, kommune, fylkeskommune) på et tidlig stadium hvis dere planlegger tiltak.
• Velg riktig puss og maling i rehabiliteringen. De fleste skader på fasader er på en eller annen måte knyttet til vann. Det vil alltid komme til vann i veggen, fra inneluft, lekkasjer, sprekker i maling og puss. Vann inne i konstruksjonen må derfor ha mulighet til å slippe ut. Kalkpuss og kalkmaling er fleksible og diffusjonsåpne materialer som slipper fuktighet ut. Sementmørtler og organiske malinger er både stivere, sterkere og tettere. Disse slipper ikke fuktighet ut igjen like lett.
• Utbedre fuktskader raskt: Dersom vann trenger gjennom veggen og inn i trekonstruksjonene kan det etter hvert oppstå råteskader. Mangler ved vannrenner og nedløp kan overraskende raskt gi store fuktbelastninger på bygninger. Dersom enkle skader ikke utbedres, kan dette føre til omfattende skader i tilliggende bygningsdeler og kostbare utbedringer senere.

Kilde: NIKU

Kastet nesten alt han eide: Mener han ble lykkeligere og tynnere

Når kulden kommer, fyker energiforbruket og strømregningen i været.

– Jeg kjøpte leiligheten på sommeren da det ikke var så kaldt, og jeg ble beroliget av at vinduene var byttet ut på 80-tallet, sier hun. Hun visste ikke at det er en rekke skrekkeksempler fra 1980-tallet, da mange bygninger fikk nye, billige utskiftingsvinduer, med dårlige tekniske løsninger og simpel materialbruk.

Vernemyndighetene råder deg til å vedlikeholde eller reparere gamle trevinduer, eventuelt sette inn nye kopier av originalen. Ikke bare fordi de har kulturhistorisk verdi, også på grunn av miljøvennligheten.

– Man kan oppnå tilsvarende u-verdier gjennom å utbedre gamle vinduer, og det er mer miljøvennlig enn å kjøp nye vinduer med plast- og aluminiumsrammer, som må skiftes ut etter 20–30 år, sier Berg. Sameiet på Grünerløkka ønsker nå å bytte ut vinduene til noen som ligner mer på dem som var der opprinnelig.

Har du gamle vinduer? Slik restaurerer du dem.

Ulike råd

Bygården er én av 139 bygårder som i 2006 ble fredet under Birkelunden Kulturmiljø, med formålet å «sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800-tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur».

Fredningen gjelder alt utvendig, i tillegg til trapperommene.

Bygården er nå en del av forskningsprosjektet Cultural valuable buildings and climate change responses in a user perspective (CulClim), som startet i 2014 og skal avsluttes i 2017.

Prosjektets formål er å finne tiltak for klimatilpasning og energieffektivisering for bevaringsverdige bygg, som samtidig ivaretar bygningenes kulturhistoriske verdier.

Åsne Lund Godbolt, forsker ved SINTEF, leder prosjektet, der også NIKU er med.

– Et hovedfunn er at beboerne synes det er vanskelig å finne ut av hvordan man bør gå frem når man skal rehabilitere en verneverdig bygning. Flere av de generelle energieffektiviseringstiltakene som blant annet Enova anbefaler, kan være direkte skadelig for verneverdige bygninger, sier hun, og viser til rådene om å etterisolere, å skifte til nye lavenergivinduer og å installere ventilasjonssystemer, som Enova støtter økonomisk i dag.

Hun etterlyser et tettere samarbeid mellom Enova og vernemyndighetene og en tydeligere kommunisering av hvordan folk bør forholde seg til verneverdige bygg.

– For den gjengse forbruker eller huseier er det ikke gitt at vanlige energieffektiviseringstiltak ikke gjelder for verneverdige bygg. Myndighetene bør snakke bedre sammen, og i større grad hjelpe beboerne med å ta de riktige valgene som gjør verneverdige bygninger mer bærekraftige, sier hun.

Seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Marte Boro, mener det er altfor stort fokus på energibruk, på bekostning av total klimabelastning, og håper ny byggteknisk forskrift – TEK 17 – vil rette opp det.

– Vi ville se det som positivt om teknisk forskrift ble delt slik at den ble bedre tilpasset eksisterende hus. Dagens krav er rettet mot nybygg, og passer ofte ikke.

Enova på sin side viser til veileder om energisparing i gamle bygninger, og en artikkel spesielt på vinduer, på nettsidene deres.

– Enova gir råd om energieffektivisering i ulike typer bygninger, og har også informasjon om begrensninger og muligheter som gjelder verneverdige bygg. Vi støtter oss her på samarbeid med Riksantikvaren, som har særskilt kompetanse på slike bygg, sier seniorrådgiver Tor Brekke.

De bygde et miljøvennlig ferdighus

Superisolerende aerogel

På Majorstuen i Oslo viser Espen Foss Johansen, prosjektsjef i Boligbygg frem Oslo kommunes nyeste rehabiliteringsprosjekt – en stall bygget i 1887, som står på såkalt gul liste som bevaringsverdig, fordi den tilhører den klassiske murgårdsbebyggelsen i Oslo.
I 1989 ble bygget gjort om til to leiligheter, men med tiden forfalt det og måtte rehabiliteres.
Johansen og kolleger hadde lært om en ny superisolerende kalkmørtel som inneholder aerogel, utviklet i nyere tid, aldri før testet ut i Norden.
– Aerogel er verdens letteste materiale, og verdens nest beste isolator, bare vakuum er bedre. Selv iblandet kalkmørtel, er det 30 prosent bedre enn vanlig mineralull, sier Johansen.

Et syv cm tykt lag med aerogel og kalkmørtel muliggjorde en fasade og detaljeringer tilnærmet lik det opprinnelige.
– Det ble bygget med tegl og kalkmørtel, nå er det også tegl og kalkmørtel, sier Johansen.

Miljøbevisst – men forvirret over hva som skal i brun dunk eller ikke?

Sensorer for å måle temperatur og fukt er murt inn i veggen, i tillegg til å være installert innvendig og utvendig.
Dataene samles inn og følges opp av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å se om fukttransporten i veggen fungerer som planlagt.

– Vi tror at vi med dette har halvert energiforbruket for bygget, sier Johansen.

Hvis prosjektet viser seg å være vellykket, kan en rekke andre verneverdige bygg i kommunens eie stå for tur.

Byantikvaren godkjente prosjektet og ønsker det velkommen.

– Når murhus skal etterisoleres, er det dumt å legge isoleringen på innsiden, det kan gi fuktskader og mugg. Men hvis man skal isolere fasaden, kommer man fort i konflikt med bevaringsverdiene til et bygg. Denne metoden har færre svakheter enn de ytterisoleringssystemene vi har fra før, sier André Korsaksel, teknisk rådgiver hos Byantikvaren.

Han synes rehabiliteringen av fasaden er vellykket, og tror metoden vil være aktuell for mange bevaringsverdige bygg.

– Det må vurderes i hvert tilfelle om fasaden tåler endringene det medfører, sier han.

Foreslår Enova-tilskudd til gamle hus

Riksantikvaren har foreslått overfor Enova at de bør innføre støtte til enkle oppgraderingstiltak for eiere av gamle hus.

– Enovatilskuddene er ofte lite relevante for den store masse av eldre bygninger. Enklere tiltak ville kunne få stor utbredelse både fordi de er enkle å gjennomføre og fordi de vil kunne være økonomisk lønnsomme. Eksempel på dette vil være nye/oppgraderte innervinduer som har glass med bedre isoleringsevne, tetting i overgangen mellom bygningsdelene og isolering mot kalde rom som kjeller og loft. Dette vil kunne få et så stort omfang at det vil monne når det gjelder å redusere klimabelastningene, mener Boro.

Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Seniorrådgiver i Enova, Tor Brekke bekrefter at Enova har fått forslaget og sier de tar det med videre som et av mange forslag til veien videre.

– Enovas mandat er å endre marked heller enn å subsidiere tiltak som likevel skjer. Da er det viktig å finne ut hva som stopper, og hva som driver ønsket markedsutvikling. Vi har vært enige med Riksantikvaren i at kunnskap om energitiltak i verneverdige bygninger har vært en viktig del av utviklingen, og har derfor vært med på å finansiere veiledningsmateriell, sier Brekke.

Innlegget Gammel bygård: Vinduene trekker og strømregningen hennes blir høy hver vinter dukket først opp på Abito.

Det var den romslige uteplassen som overbeviste Lene Svendsen da hun var på visning på Hånes for snart ett år siden. For innendørs var leiligheten en helt annen historie.
-Kjøkken og bad var forholdsvis nytt, men resten av leiligheten var ikke helt etter min smak, sier Lene.

Eksklusivt hjemmehotell:  Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme

Så potensial

Men 53 åringen var imidlertid ikke redd for å måtte gå grundig til verks, og så fort potensial i den 67 kvadratmeter store leiligheten i blokka på Hånes.
– Når jeg kommer inn et nytt sted, har jeg en evne til å se bort fra alt som er der. Jeg ser med en gang om det er potensial til å få det som jeg vil, og hvor jeg vil ha tingene mine, sier Lene
Heldigvis innebar oppussingen for det meste maling, og små justeringer, før Lene kunne flytte inn tidlig på sommeren.

-Uteplassen her er vel det jeg er aller mest fornøyd med. Terrassen er på nesten 40 kvadrat, og jeg har til og med en liten innebygd utestue hvor jeg kan sitte hele året, sier hun.
For det var nettopp uteplassen som var avgjørende da Lene flyttet til Hånes. Etter 27 år i samme hus, med en diger hage og stor boltreplass, var det mye som skulle stemme
-Jeg er nok en type som ofte legger merke til løsninger og interiørvalg når jeg besøker noen. Hvis jeg ser noe jeg synes er spennende, noterer jeg det gjerne bak øret, og ser jeg noe jeg ikke synes er så spennende tenker jeg ofte på hvordan jeg ville løst det, sier hun.

Les også: – Det var Lund eller Bergen

Fikk du med deg denne? Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper.

-Ting jeg er glad i

Lene har så lenge hun kan huske vært opptatt av interiør. Moren hennes drev i mange år interiørbutikk hvor også Lene tidligere har hjulpet til.
Men trender er hun imidlertid ikke så veldig opptatt av.

– Jeg er ikke sånn som kjøper ting fordi det er på mote eller i trendbildet akkurat nå. Jeg trives aller best når jeg omgir meg med ting jeg liker og er glad i, så spiller det liten rolle om det er siste skrik eller ikke, sier hun.

Så når Lene flyttet fra eneboligen var det derfor viktig at hun kom til et sted hvor hun fikk plass til favoritt-tingene sine. Å kjøpe masse nytt var nemlig ikke noe alternativ.
– Jeg har jo mye tunge, store møbler, og i en sånn liten leilighet var det ikke gitt at det skulle passe inn. Men det føler jeg det gjør. Jeg stortrives i min lille hule, sier hun.
Lene vet ikke hvorfor hun kaller hjemmet sitt for sin lille hule, men hun tror kanskje det har noe med å gjøre at hun alltid får en god følelse når hun kommer hjem.
-Jeg har funnet meg så til rette her, og trives virkelig. jeg har fått det lunt og koselig, noe som gjør at jeg alltid gleder meg til å komme hjem.

Les også: -Det blir ikke et hjem bare fordi huset er oppdatert med de hippeste trendelementene

Mange visninger

Det var nemlig ikke gitt at Lene skulle finne en leilighet hvor hun kom til å trives så bra. I over ett år var hun på flere visninger i uka, uten at drømmeleiligheten ble hennes.
– Det var jo nesten sånn at man begynte å gi opp. Enten var det for dyrt, for mye å gjøre, eller så var det ikke helt som jeg kunne tenke meg, sier lene om de mange visningene hun var innom.
Men da hun kom til blokka i Riskeveien på Hånes, slo heldigvis godfølelsen inn.

-Jeg var nok litt redd for at det skulle bli for lite, men det har jeg egentlig ikke tenkt noe over. Jeg har masse besøk her, både av venner, barn og barnebarn, og jeg får aldri følelse av at det er for lite, sier hun.
Selv om Lene er svært interessert i interiør, og snapper med seg ideer fra både reiser og interiørmagasiner, klarer hun ikke helt definere sin egen stil.
– Jeg vet egentlig ikke om du kan kalle det noen stil. Jeg har egentlig bare et hjem med alle tingene jeg liker og som betyr noe for meg. Noen rød tråd finner du egentlig ikke her, avslutter hun.

Husk å følge oss på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no

Innlegget Ett år og flere visninger hver uke – så fant Lene Svendsen leiligheten sin dukket først opp på Abito.

– Vi trives med folk rundt oss, og både mannen min og jeg har sort belte i sosialisering, sier Cecilie Helland Gabrielsen og ler.
I eneboligen i Søgne er det både husrom og hjerterom for mange, og ikke bare for tobente. Etter en rask opptelling lander vi på tre døtre mellom 8 og 13 år, to voksne, hunden Kompis, katten Thorkildsen og ikke mindre enn åtte marsvin.

-Marsvinparet vær litt ivrige i halmen og fikk to kull på rappen, så du kan godt skrive at vi har noen marsvinunger som søker nytt hjem. De trives best to og to, forklarer Cecilie før hun fortsetter på historien om katten Thorkildsen.
-Det var egentlig naboens katt, men så kom han over til oss hele tiden. Vi leverte den tilbake gang på gang, men til slutt spurte naboen om vi likegodt ville overta den siden den likte seg så godt hos oss.
-Og naboen heter…?
-He-he, Thorkildsen.

Les også: -Livet er mer enn bare jobb

Bor i en turistmagnet

De gamle, hvitmalte husene ligger på rekke og rad i Høllegata i Søgne. Gata er så populær at turistene ikke sjelden slippes av for å ta en spasertur langs de sjarmerende husrekkene. Familien Gabrielsens hjem ligger litt tilbaketrukket og er av nyere dato, men bygget i gammeldags skipperhusstil.
-Vi bodde lenger nede i gata, men det ble for trangt, så vi slo til da dette huset ble bygget.

Vinn nytt kjøkken: Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

Nå er det syv år siden familien flyttet inn, og de første årene klarte de seg med to etasjer. I fjor ble loftsetasjen innredet, og nå er det liv i hele leiren.
-De eldste jentene har fått loftsetasjen med hvert sitt store rom og eget bad. Før måtte vi rømme stua når jentene skulle ha besøk, men nå har de både tv og sofa på rommene sine.

• Norske Bianca bor i 28. etasje i «Storbritannias styggeste bygg».

Passelig mengde farger

Jenterommene er nyoppusset og Cecilie forteller at det var godt å få farger inn i huset.
-Jeg er glad i farger, men ikke for mye. De første årene var det meste lyst her hjemme, men så fikk vi etter hvert en blå sofa og malte noen av veggene blå. Det var et friskt pust.

Og i loftsetasjen er det lekne tapeter og glade farger som gjelder.
-Det var godt å oppdage at det faktisk hadde kommet litt fargeglade alternativer i butikkene, for det har vært veldig mye grått og hvitt i mange år.
Da familien flyttet inn hadde huset stått tomt siden det var ferdigbygd ett år tidligere. Paret gjorde likevel noen tilpasninger og byttet blant annet kjøkkenfronter.
-Det var profilerte fronter, så vi byttet til noen strammere. Kjøkkenøya er det vi kanskje er mest fornøyd med, det er blitt et samlingssted for alle.

Glad for valget hun tok

Når jentene kommer hjem fra skolen, er det gjerne her de gjør lekser og får servert mat. Cecilie er grafisk designer, men i hovedsak hjemmeværende.
-Tidligere levde vi et hektisk liv hvor alt skulle skje etter jobb og skole, men så dukket det opp en mulighet som gjorde at vi kunne prioritere annerledes, og det er jeg takknemlig for.

Cecilie innrømmer at hun måtte gå noen runder med seg selv før hun bestemte seg.
-Jeg var nok litt redd for at det skulle bli sett på som latskap, så jeg måtte forsikre meg selv om at det var greit å være hjemmeværende en stund.
Hun landet på at det var helt ok, for hun trivdes ikke med følelsen av at døgnet aldri hadde nok timer.
-Vi tok noen verdivalg som var viktige for oss. Jeg vet jeg er privilegert, og derfor er jeg veldig takknemlig for at vi fikk muligheten til å prioritere slik. Det føles godt å ha fått mer overskudd i hverdagen, avslutter den sympatiske trebarnsmoren.

Innlegget Trivsel på hjemmebane dukket først opp på Abito.

I det som fra utsiden ser ut som en helt ordinær tomannsbolig, har Ingunn Hast (30) innredet et fargesprakende hjem i Ytre Enebakk.

I stua konkurrerer knallfargede møbler om oppmerksomheten med en geometrisk mønstret tapet.

− Jeg synes det er gøy å sjokkere med farger. Mange som kommer inn her første gang, blir veldig overrasket. De fleste sier først at de synes det er kjempekult, og så at de aldri hadde turt å gjøre det samme hjemme, sier Ingunn Hast.

Da familien på fire flyttet inn for to år siden, begynte de med en vanligere, enklere interiørstil.

Så kom den mønstrede svart-hvitt-tapetet opp på stueveggen, og etter det fortsatte Hast bare å innrede etter hva hun følte passet inn med tapetet.

Eksklusivt hjemmehotell: Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme

Det fine med å ikke bruke store summer på møbler, er at det ikke føles så farlig. Det er helt greit om jeg ødelegger bordet. Jeg kan leke meg og male det om flere ganger hvis jeg får lyst.

Nå er hjemmet fylt av loppemarkedskatter malt i pastellfarger, fargerike puter og hjemmelaget pynt.

− Jeg er heldig med at mannen min er tidligere maler. Så jeg får bestemme hvordan jeg vil ha det, og han maler. Han var ganske skeptisk i starten, men nå er han veldig fornøyd med hvordan det er blitt her, sier Hast.

En av Norges største blogger er ikke så glad i farger: – Det går helst i grått, sort og hvitt

Føles som et hjem

Hjemmet er langt fra den enkle, stilrene interiøret man ofte ser i interiørblader.

− Den minimalistiske stilen er veldig pen, men jeg kunne aldri bodd så kjedelig. Det er veldig viktig for meg at folk som kommer inn her, får en god energi, både store og små. Stilen min er kanskje litt barnslig, ler 30-åringen.

− Mange har sagt at det ikke føles så stivt her, at det kjennes greit å slenge seg ned i sofaen og legge beina på bordet. Det er veldig hyggelig å høre at folk kan slappe av her, og at de føler seg hjemme, forteller hun.

Den lekne, fargerike stilen går igjen i hele huset, men hvert rom har sitt individuelle preg.

Hvitt og rosa på rommet til treårige Frida, lyseblått med robottapet på rommet til Elias på syv.

Teak, pastellfarger og geometrisk svart-hvitt-tapet i stuen.

− Jeg planlegger ikke konseptet for hvert rom så nøye på forhånd, det kommer ofte litt av seg selv. Jeg begynner med en farge på veggen, eller en tapet, og så utvikler det seg, forklarer Hast.

Hjemmet er blitt en hobby, og Hast har alltid et prosjekt gående.

− Når vi blir ferdige med et rom, begynner jeg med en gang å tenke på hva jeg vil gjøre med det neste.

Neste prosjekt er soverommet, der hun nettopp har trumfet gjennom å male veggene rosa. Når hun er på loppemarkeder, ser hun for øyeblikket etter ting til en lekekrok til barna i andre etasje.

• 28-åringens hjem er kåret til årets vakreste: – Folk som kommer inn her blir overrasket over hvordan jeg har klart å få leiligheten til å virke større

Har du tips til kule, annerledes hjem? Send oss en epost!

Loppemarked og spraymaling

Selv om stilen kombinerer mange farger og former, virker ingenting tilfeldig. Alle elementene, selv den lyslilla buddha-statuen på hyllen, passer inn i helheten.

Det er de samme pastellfargene som går igjen, i tillegg til innslag av noen knallfarger.

Formene og fargene virker balansert i alle rom – som i et godt organisert kaos. Mens det er lett å tro at flere av møblene kommer fra dyre interiørbutikker, forteller Hast at hun helst kjøper møbler brukt.

− Dette er kanskje det mest kostbare møbelet her, ler hun og viser frem et gult skap fra Ikea.

− Jeg er veldig glad i å gå på loppemarkeder, og da leter jeg etter former jeg liker. Jeg har gitt opp å prøve å finne ting i de fargene jeg vil ha, nå går jeg bare etter former, og maler de om som jeg vil.

Kjøkkenbordet er et eksempel: kjøpt på Finn.no for hundre kroner, og malt turkis.

• For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var: 85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

− Det fine med å ikke bruke store summer på møbler, er at det ikke føles så farlig. Det er helt greit om jeg ødelegger bordet. Jeg kan leke meg og male det om flere ganger hvis jeg får lyst. Hvis jeg hadde kjøpt noe dyrt, hadde jeg vært mer fastlåst, sier hun.

Selv om mye tid er lagt ned i interiørprosjektet, bruker hun sjelden mye penger på møbler.

− Men det går jo en del maling, ler hun.

Innredningen blander retro og moderne møbler. Ingunn har alltid hatt en forkjærlighet for retrostilen, og barskapet i teak er et favorittmøbel.

− Det var originalt en gammel tv, men vi tok ut selve tv-en og bruker det som barskap, viser hun.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt: Solgte det gamle huset med alle møblene i

Plankerester ble til veggpynt

I hjørnet bak kjøkkenbordet står en liten arbeidsbenk fylt med spraybokser og pensler.

Det meste av dekoren er en tur innom dette lille verkstedet før det får en plass i hjemmet.

I andre etasje henger en turkis sky laget av en treplate.

− Denne lagde jeg av plankerester fra da vi pusset opp, sier Hast.

− Jeg prøver alltid å bruke materialer vi allerede har. Man får til mye med litt maling og spray, legger hun til.

Mens Frida, den yngste av barna, ikke har hatt så mye meninger om interiøret, har Elias på syv fått bestemme mye på rommet sitt.

− Han er ganske bestemt på hvordan han vil ha det, sikkert litt miljøskadet fra meg, ler Ingunn Hast.

Barna tar også etter det kreative. Da Ingunn malte treperler til å pynte lampene over kjøkkenbordet med, fikk Elias gjøre det samme.

Det ble til en egen lampe til gutterommet.

Fått med deg denne? Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

Oppmerksomhet på Instagram

Innredningsprosjektet er Hasts hobby, men det er en hobby hun får mye oppmerksomhet for.

− Mange spør hvor jeg har kjøpt ting som jeg har laget selv, eller hvor jeg har kjøpt materialene. Og venner og bekjente ber ofte om tips til innredning.

Da Hast skulle starte innredningen av hjemmet for to år siden, begynte hun å bruke Instagram og Pinterest for inspirasjon.

− Det er utrolig mange flinke og kreative mennesker der ute som inspirerer meg. Men jeg kopierer aldri det noen har gjort hundre prosent, jeg vrir litt på deres ideer så det blir min egen greie, sier hun.

I dag har Ingunn Hast selv mer enn fem tusen følgere på Instagram, der hun legger ut bilder fra hjemmet.

− Det er selvfølgelig utrolig hyggelig med tilbakemelding, at folk legger merke til det jeg gjør og synes det er fint.

– Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller: Da Linn Arnesen (28) begynte å dele bilder av hjemmet sitt var hun ikke forberedt på at det skulle ta av

Ingunns Instagram-favoritter

• @midiss: Sukkertøy for øyet! Hun tar fantastiske bilder med lekre farger. Hvis du er glad i rosa, kan hun gi deg masse inspirasjon. Hun er en stor favoritt hos meg.
• @knipsarina: Hun er en av de første jeg begynte å følge på Instagram. Hun er ekstremt kreativ, blander gammelt med nytt og er ikke redd for å bruke farger. Hun er også en racer med strikkepinnene, så her er det masse morsom inspirasjon å hente.
• @embrajulie: Dette er en dame som ikke er redd for å bruke farger! Ekstremt kreativ med masse kule DIY-tips. Virkelig en stor inspirasjon for meg både når det gjelder fargebruk og kreative påfunn.
• @mamoesjka_nl: Pastellhimmelen! Utrolig fint hjem i deilige farger med retro innslag. Gøy å se hvordan andre klarer å blande inn gammel med nytt og få det til og se så fresht ut! En av mine nederlandske favoritter.
• @siglinchen: Et nydelig hjem med mange fargerike innslag. Hun viser hvor lett du kan friske opp et rom med små fargerike detaljer.

Innlegget Utenfra ser tomannsboligen helt ordinær ut – inne er det helt annerledes dukket først opp på Abito.

-Jeg forbant blokkleiligheter med noe mørkt og inneklemt, men her flommer lyset inn fra alle kanter. Og så endrer lyset uttrykket i leiligheten gjennom dagen, sier Rune Hallandvik (38).
Det er halvannet år siden han og samboer Kaisa Jakobsen kjøpte blokkleiligheten på Eg, og all skepsis er for lengst forduftet. Den lyse og stilig oppussede leilighetene har blitt et godt hjem for den lille familien. Kaisa forteller at Eg er en flott plass å bo.

-Det er stille og rolig her, og vi bor tett på Baneheia og har flott utsikt dit fra stua. Så tar det bare et kvarter å gå til byen, og det er veldig praktisk å slippe buss med barnevogn, forteller Kaisa Jakobsen (21).
For fire måneder siden kom lille Mikkel til verden, og snudde opp ned på hverdagen til samboerparet.

-Det var en brå overgang, men nå begynner det å gå seg til og vi koser oss veldig med Mikkel, forteller Kaisa som har permisjon fra lærerstudiene dette året.

-For min del manglet det ikke på skrekkhistorier fra kompiser om hvor tøft det ville bli å få barn, men det har i grunnen gått veldig fint, synes Rune.

Les også: Utenfra ser tomannsboligen helt ordinær ut – inne er det helt annerledes

Store endringer

Leiligheten på Eg er på rundt 70 kvadratmeter, og med to soverom er det foreløpig god plass til den lille familien. Før de ble tre, gjennomførte de en real oppussingsrunde. Og paret har gjort det aller meste selv.

På kjøkkenet er deler av innredningen fra da blokken var ny på 60-tallet. Skapdørene var lakkerte, men Rune slipte dem ned for hånd.
-Jeg slipte for hånd og blandet litt hvitmaling i lakken før jeg lakkerte dem. Den nederste delen av innredningen laget jeg med utgangspunkt i noen moduler og skapdører fra Ikea.

Benkeplaten er rimelig bjørkefinér som er grundig malt med slitesterkt maling. Både kjøkkenhyllen, tv-benken, sengegavlen, hattehyllen og to benker i gangen er også laget av Rune.
-Jeg leier et verksted sammen med noen kamerater, så jeg har stått mye der og snekret og pusset. Jeg er utdannet håndverker innen det mekaniske, men jobber på kontor. For oss kontorrotter som er glad i å skape noe med hendene, er det moro å få holde på med dette her.

Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

Samme smak

Han og Kaisa er et godt tospann, og de er stort sett enige om hvordan de ønsker å ha det hjemme.
-Planleggingen tok omtrent like lang tid som oppussingen. Jeg husker vi lagret bilder av ting vi likte fra Pinterest. Innimellom likte vi akkurat de samme tingene, og da ble jo valgene enklere, sier Kaisa.

Alle veggene er malt oppå gammel tapet, og Kaisa forteller om lange ettermiddager og kvelder med maling og sparkling. Stua har fått tre farger, klassisk hvit, en lys gråfarge og grønnfargen Balanse. På kjøkkenet blandet de blått i fargen Minty Breeze, for å få den akkurat slik de ønsket. Sofaen er av nyere dato, men String-hyllen er overtatt etter Kaisas far, som tidligere eide leiligheten. Spisebordet er kjøpt brukt og lampen over er en originalt PH-lampe.

-Vi hadde et lyst bord i starten, men jeg ble veldig glad da jeg oppdaget dette bordet i en bruktbutikk. Det ble en finere og varmere kontrast, forteller Kaisa.
Begge er opptatt av å bevare 60-tallspreget i leiligheten. Kjøkkendørene, dørene og gardinbrettene i stua er bevart fra den tiden, mens en del av interiøret også ble designet da.
-Det er fint at interiøret gjenspeiler tiden leiligheten er fra, og at man ikke bare fyller opp med alt nytt, mener Rune.

Nå trives begge så godt at det nesten er utenkelig å flytte herfra.
-Vi kommer nok til å savne en hage når Mikkel blir større, og derfor blir vi sikkert ikke boende her for alltid. Men aller helst skulle vi tatt med oss leiligheten og flyttet den ned på bakkeplan med hage utenfor, det hadde vært noe, ler Kaisa.

Innlegget – Jeg forbandt blokkleiligheter med noe mørkt og inneklemt dukket først opp på Abito.

Du gjør en feil hvis du vurderer sveitservillaen i Ottestad kommune i Hedmark ut fra dets lyserosa ytre, et noe uvanlig fargevalg i seg selv.

– Noen folk stopper bilen og tar bilde. Da vinker jeg til dem fra vinduet, forteller Maren Ingeborg Gråblomst Galgum.

Mens det var ektemannen, Sverre Gråblomst Galgum, som valgte den utvendige fargen, ønsket Maren Ingeborg å gjøre noen endringer inne.

– Det var så mye lysegrått og lyseblått og hvitt, det funket ikke for meg, sier hun.

Hun ga seg selv en utfordring: Å få et bad hun trivdes med for 2000 kroner.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Det ble malt helt svart, med petroleumsblått tak med gullstjerner. Retro lamper og speil, sofa og grønne planter ble installert.

– Vi ble så innmari fornøyd, sier hun.

Så de fortsatte. Det neste rommet som sto for tur, var musikkatelieret:

Svarte vegger, svart tak, mørkeblått gulv, svarte lister, dører og vinduskarmer.

– Jeg var litt skeptisk. Lister og vinduskarmer skal jo liksom i hvert fall være hvite, sier Sverre.

– Men da det ble ferdig, ble du jo så fornøyd at du nesten flyttet inn der, kommenter Maren Ingeborg, og Sverre nikker.

– Det ble en overraskende ro i det rommet, sier han.

80 prosent brukt

Ekteparet, som jobber hjemmefra med film og musikk, er midt i sin andre plateinnspilling.

Mye av musikken komponeres i det svarte rommet, ved tangentinstrumentet de dro med seg fra Praha, eller klimprende på en av de fem gitarene som henger på veggen, eller bare liggende på en fløyelsmadrass på de persiske teppene på gulvet.

Tregulvet tok de for øvrig tok opp for å legge vannbåren varme under.

Gulvet ble fem cm høyere, og de har nå 2,95 meter under taket. Bordene ble lagt på plass igjen etterpå, som et av flere eksempler på gjenbruk.

– 80 prosent av alt vi eier, kommer fra bruktbutikker, finn.no eller loppemarked, forteller Sverre.

For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var: 85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

Kjøkkenet har Sverre snekret selv, med litt bistand fra en håndverker.

Frontene består av rester av kjøkkenpanelet, og et kobberrør fra kjelleren er dekorativ henger for kopper og kjøkkenredskaper.

To kjøkkenskap som ble litt for massive på kjøkkenet, har fått nytt liv i musikkatelieret. Der har ekteparet også snekret en hylle med planker de har fått fra finn.no.

– Det vi har gjort, koster ikke så mye penger. Men vi har investert tid, for det har vi mer av, forteller de.

Alt er til salgs

Siden ble tak og vegger i spisestuen malt mørkegrønne. Gangen mørk plommerød. Soverommet svart.

– Lampen og speilrammene skal også snart bli svarte, forteller Maren Ingeborg og peker på deler av interiøret på soverommet.

Over dobbeltsengen henger en hvit sengehimmel, som Maren Ingeborg har festet gullrysjer til.

På veggen en trekule-gardin fra Liverpool og et gammelt bilde av leoparder, som hun fikk tilsendt av en annen mørk-interiør-entusiast, som hun kun kjenner fra Instagram. En tromme fungerer som nattbord.

Hva slags stil de har i huset, er vanskelig å svare på.

– Vi har litt herfra og derfra, og fra alle tidsepoker. Når du bare velger ting du liker, passer de jo sammen på et vis, sier Maren Ingeborg.

Alt i huset er til salgs.

– Ofte når jeg leser blogger, skulle jeg ønske jeg kunne kjøpe det jeg ser. Så jeg tenkte det kunne være en morsom greie. Men det er ikke mye vi har solgt, forteller Maren Ingeborg.

Det er imidlertid sjelden paret selv kommer tomhendte hjem fra reiser.

Det siste funnet er fra Liverpool: et originalt, gammelt bryllupsbilde, med rare folk og merkelige kjoler. De går gjerne på bruktkupp sammen.

– Den skattejakten er ganske morsom, sier Sverre.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

– En slags terapi

Maren Ingeborg blogger om huset på villabetula.com. På bloggen er hun også åpen om psykiske helseproblemer.

Navnet Gråblomst tok både hun og ektemannen da de giftet seg, og det ble også bandnavnet deres.

– Det startet vel med at du var litt nedfor en morgen, og så kalte jeg deg blomsten min, og du svarte at det var i så fall en grå blomst, sier Sverre.

Maren Ingeborg mener arbeidet med huset hjelper på den psykiske helsen.

– Det er noe med mestringen og engasjementet. Det blir nesten en slags terapi, å klare å forvandle og skape noe.

Snart står kjøkkenet for tur, det skal få samme mørkegrønne farge som spisestuen innenfor.

Og trappeoppgangen skal få samme mørke, dyprøde farge som gangen. Hvis noe males nå, blir det mørkt.

Til gjengjeld har Maren Ingeborg vært nøye med belysningen. Unike bruktkupp-lamper gir en varm glød, og en kjede av lyspærer går langs taket i spisestuen.

I tillegg har hun plassert flere speil i alle rom.

– Når man har det så pass mørkt, kan speilene reflektere lys fra vinduene, tipser hun. De fleste takene er malt helblanke, for mer reflektering av lys.

På en hylle står det en lysboks: «Lukewarm is no good».

– Det skal minne om at det ikke er vits i å gjøre noe halvhjertet, sier Maren Ingeborg.

Og når det gjelder mørk maling, er det lite å være redd for, mener de begge.

– Liker du det ikke, er det jo tross alt bare å male på nytt.

Maren Ingeborgs inspirasjonskilder til mørkt interiør

• Abigail Ahern: http://blog.abigailahern.com
• Dimore Gallery: www.dimoregallery.com
• Roman and Williams: www.romanandwilliams.com

Instagramkontoer: @cowboykate_ @rockettstgeorge @thisstyle_rocks @patirobins @nordic_by_maag @kim_dti @jazzierere @artynads

Selv heter Maren Ingeborg @villabetulablog på Instagram.

Slik lykkes du med mørke farger

• Husk at mørkt ikke bare er sort, og at helt sort kan virke litt hardt og kaldt. Farger som dyp grønn, blå, grå og burgunder er mykere og mer takknemlige å jobbe med.
• Ikke gjør det halvveis. Skal du først ha mørke farger, våg å gå for en virkelig mørk nyanse.
• Ta utgangspunkt i de øvrige fargene i rommet når du skal velge veggfarge. Møbler, kunst og tepper er gode utgangspunkt.
• Tenk på belysning. Både naturlig lys og nok kunstig belysning er viktig. Riktig lyssetting gir en lun stemning, uten at rommet oppleves som altfor mørkt.
• Kombiner gjerne ulike mørke farger i like nyanser, eller ulike nyanser av én farge. Mørke gulv, møbler og tekstiler mot en mørk vegg binder rommet sammen og skaper helhet. En kontrastfarge på detaljer gjør rommet spennende.
• Du kan fint kombinere mørke vegger med lysere interiørdetaljer også, men pass på at kontrastene ikke blir for store hvis du vil ha et rolig uttrykk. Kilde: Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI)

Innlegget Mørke vegger, tak og lister: – Jeg var litt skeptisk. Lister og vinduskarmer skal jo liksom i hvert fall være hvite. dukket først opp på Abito.

– Lillesand er en hyggelig by og en flott plass for barna å vokse opp. Jeg savner så klart familien min, men de bor uansett så spredt rundt om i verden, forteller Heidi Baardsen (34).

Vi er på besøk i familiens nye hus i Lillesand. En lekker funkisinspirert enebolig med klassisk touch som Heidi har tegnet selv. Her har hun slått rot sammen med ektemannen Bjørn Baardsen og deres fem barn.  Etter å ha flyttet mye rundt de siste årene, synes hun det er godt å ha landet i eget hus.

– Vi flyttet til Norge og bodde her et par år rett etter at vi giftet oss da jeg var 22 år. Så ble det noen år i Singapore, og deretter en periode i Canada. Men for 3 ½ år siden flyttet vi tilbake til Norge, forklarer 34-åringen.

Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene.

Tegnet huset selv

Tomten i Lillesand ligger høyt og fritt med utsikt til sjøen. Da familien fikk høre at det skulle legges ut tomter i dette området, var de raskt på pletten. Siden det er litt smalt og bratt her, måtte huset tilpasset tomten. Det endte med at familien tok utgangspunkt i et arkitekttegnet hus som de tilpasset og som deretter ble ferdigprodusert etter familiens egne tegninger i Litauen. Huset ble transportert i moduler og fraktet til Norge.

I hovedetasjen ønsket Heidi en halvåpen løsning med flere sittegrupper. Hun tegnet sitteplassene og møblene inn i rommene før veggene ble endelig plassert.

– Vi er syv personer og liker samtidig å ha plass til gjester. Og siden mye av hverdagen foregår rundt kjøkkenet, ville vi ha god plass der. Dermed tegnet jeg inn sitteplasser både rundt kjøkkenøya og spisebordet, men også ved en amerikansk diner som vi har fått spesiallaget.

Hanne Rom Havaas: Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

Nord-amerikansk touch

Siden Heidi er fra Canada og barna halvt kanadiske, ble det naturlig å ha noe nordamerikansk hjemme. Den amerikanske sittegruppen er ikke bare kul, men også veldig praktisk.

– Barna sitter mye her, og jeg aner ikke hvor mye ketchup og annet søl jeg har tørket opp etter dem. Men dineren er veldig praktisk, og lettstelte løsninger er viktig når en er mange.

Gulvet har et moderne og stilig uttrykk, men paret valgte bevisst et slitesterkt laminat. Kjøkkenet er høyglanset hvit og benkeplatene ser ut som ekte sement, men også de er av praktisk laminat. Noe av det hun er aller mest fornøyd med, er to oppvaskmaskiner og to stekeovner.

– Jeg så ikke vitsen, men mannen min insisterte på det. Det er jeg veldig glad for nå.

Praktiske løsninger som fungerer godt for en stor familie, er gjennomgående i hele huset. Og interiøret tåler en støyt.

– Vi har valgt noen dyre løsninger innimellom, men vi vil ikke ha et hjem hvor vi hele tiden må irettesette barna. Det er ingenting jeg er redd for at skal gå i stykker. Barna skal ikke behøve å gå med høye skuldre og hele tiden bli bedt om å være forsiktige, mener fembarnsmoren.

Pusset opp barndomshjemmet: – Jeg tror svigers svettet litt da vi begynte

Lyst og lekkert

Heidi liker en lys base, men er samtidig opptatt av å skape liv og variere med farger. Hun har allerede forsøkt seg på ulike veggfarger, men akkurat nå er det klassisk hvitt på veggene, mens en nisje i stua har fått en terrakotta farge.

-Klassisk hvitt ser alltid fresht og rent ut selv om ikke det er det, ler hun og tørker opp en bitteliten tomatsuppeflekk på gulvet.

-Åj, ha ha. Sånn er det. Det nytter ikke å tenke på at alt skal være prikkfritt når man bor så mange i samme hus, fortsetter hun på i alle fall prikkfritt norsk.

-Nå som jeg er student, er det enda flere å snakke norsk med, og det lærer jeg jo selvsagt mye av.

På skolebenken igjen

Etter mange år som hjemmeværende, har 34-åringen satt seg på skolebenken igjen.

-Jeg har jo vært gravid og ammet 10 år strekk, og mannen min jobber i oljebransjen og har vært mye borte. Det er selvsagt noen praktiske utfordringer med å bli student, men det fikser vi, smiler Heidi.

De fem barna mellom to og ti år er født i henholdsvis Norge, Singapore og Canada, og går i barnehage og skole. Det er ikke vanskelig å forstå at det er litt av en kabal som skal gå opp for å få hverdagen i hop. Men Heidi er overrasket over hvor fint det går å være student, til tross for at hun aldri er arbeidsledig på hjemmebane.

-Mannen min reiser ikke fullt så mye lenger, men han har vært borte ei ukes tid nå. Men det handler om planlegging og logistikk, forteller Heidi.

Og lave skuldre og en god porsjon energi, legger vi til.

Har du lyst å se mer av hjemmet til Heidi og familien, kan du sjekke ut Instagram-kontoen hennes: @cannorhome

Heidis sconeskake:

3 ss sukker

Raspet skall fra 1 sitron

5 dl mel

1 ss bakepulver

½ ts salt

6 ss kaldt smør

2,5 dl fløte

2,5 dl blåbær eller andre bær. annet.  Fold inn!!. Hel det over i bakepapir,  Ca

200 grader i 20 min,

2,5 dl melis, 2 ss sitronjuice.

Bland det tørre oppi sukker og sitronskall. Smuldre så smøret oppi og tilsett fløte. Vend forsiktig inn hele bær. Hell og klapp deigen forsiktig ned på en stekeplate dekket med bakepapir. Stek på 200 grader i ca 20 minutter. Bland melis og sitronsaft og smør på når sconesen er lunken.

Innlegget Funksjonelt for en stor familie dukket først opp på Abito.

– Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter utenfor her, forteller Anke Pätsch.

Siden hun og samboeren José Medrano og barna Airas (8) og Navia (5) flyttet i inn i Schuppen-huset i 2009, har de blitt vant til oppmerksomheten.

Den grønne byggeklossen i bydelen Pankow i Berlin tiltrekker seg fagfolk som turister.

Fasaden som er shingler i grønne nyanser har som hensikt å matche de grønne omgivelsene.

Uunngåelig nok er det også en sterk kontrast til de tradisjonelle murblokkene det er omgitt av.

Leken stopper ikke der. På den ene veggen er vinduene plassert slik at det ligner et ansikt.

José var likevel bekymret for at huset skulle fremstå konservativt.

Arkitektens grep førte familien nærmere hverandre

– Vi var litt redde for at det kunne assosieres med noe militært, og var innom tanken på å ha det i blåtoner, som en hyllest til kysten ved Lodero i Spania der jeg kommer fra forteller han.

I stedet endte de opp med å la seg inspirere av et mer blodsrelatert opphav. Josés onkel, maleren Xosé Lodeiro.

Oppe på soverommet henger et abstrakt bilde i grønntoner signert Lodeiro.

Sammen med blant annet taket til Stefansdomen i Wien og St. Vitus-katedralen i Praha utgjør bildet, inspirasjonen til fasaden.

– Spesielt i portugisiske kirker er det vanlig med dekorative fasader i fliser, så jeg visste at fliser eller shingles i dette tilfellet ville funke like bra på en fasade som på et tak, som er mer vanlig, forteller José.

Fra husokkupant til huseier

Schuppen har en todelt mening, på tysk betyr det et skjul, men det refererer også til fisker og reptilers skjellbeskyttelse.

Shingles er byggematerialenes svar på dyrenes skjell.

For ordens skyld, på norsk brukes begrepet shingles om skjellmateriale i tre, på engelsk brukes det om alle skjellformede materialer.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

Før de flyttet inn i Schuppen i 2009, bodde Anke og Josè 15 år i en leilighet rundt hjørnet. Før det var Anke husokkupant.

– Det var på begynnelsen av 90-tallet, jeg og ti – 15 venner som var lei av å bo med foreldrene våre okkuperte et fire etasjers bygg i Potsdam, forteller Anke.

Når hun drømte om eget hjem drømte hun om en leilighet med dobbeltdører og høy takhøyde, men det viktigste kriteriet var en hage.

Grunnflaten på dette huset er bare 57 kvm: – Det er mange som stopper for å se. Vi hadde til og med en turistbuss innom her.

Grønt image

En fotball dundrer inn i stammen til kirsebærtreet. Den kraftige vibrasjonen får det til å slippe sine siste gule blader.

Med unntak av plattingen utenfor kjøkkenet er hele utearealet et eneste grønt teppe.

Da de kjøpte tomten på tilsammen 850 kvadratmeter sto det 14 garasjer her.

Stor hage hadde høy prioritet, derfor begrenset de arealet på huset til 60 kvadratmeter pr. etasje. 150 kvadratmeter tilsammen.

– Vi plasserte huset slik at hvis det blir krise, så er det plass til å skille ut en del av tomten og sette opp et hus foran her, forteller Anke.

Foreløpig er det plass til at Airas kan terpe fotballferdighetene, og Ankes jordbær, brokkoli, tomater, poteter, mangold kan vokse i fred.

Sildeskjell er en folkelig beskrivelse av shingles. Den som har vært på havet og sett sildestimen, vet jo hvor vakkert sildeskjellene reflekterer i alle retninger.

Norske hus blir gråere – hvilket bilde foretrekker du?

Flere velger shingles

Ifølge arkitektmagasinet Dezeen er bruk av shingles i bygg og boliger en økende trend.

Det opprinnelige varehuset, Yardhouse i Øst-London for eksempel, brukte shingles i pastellfarger på fasaden.

Med et budsjett på 80.000 pund (om lag 800.000 kroner) bygde de om det tomme varehuset til studioplasser for håndverkere og kunstnere.

Ifølge artikkelen i Dezeen var shinglene så enkle å legge at de ikke behøvde å leie inn fagfolk for å legge det.

I mai 2016 åpnet Tindesenteret i Åndalsnes. For å forsterke assosiasjonen til nettopp en tinde brukte arkitektene i Reiulf Ramstad arkitekter shingles i grå og hvite nyanser.

Reiulf Ramstad sammenligner shingles med sildeskjell.

– Sildeskjell er en folkelig beskrivelse av shingles. Den som har vært på havet og sett sildestimen, vet jo hvor vakkert sildeskjellene reflekterer i alle retninger.

– Hvorfor valgte dere å bruke shingles på Tindesenteret?

– Ved å bruke samme materiale på vegg og tak bidro det til å fremheve bygget som en skulpturell masse. Materialet bidro dessuten til å holde kostnadene på prosjektet nede, sier Ramstad og forklarer.

– Det kommer an på hvilket materiale du bruker, vi brukte shingles av overflatebehandlet aluminium.

Det var Ankes venn, arkitekten Ralph Brandt som tegnet Schuppen-huset, som overbeviste om å bruke keramiske shingler.

– Shingles gir et moderne preg. De er fargerike, gir god isolasjon samtidig som de matcher hagemiljøet perfekt, sier Anke.

Innlegget Huset deres er blitt en turistattraksjon: – Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter dukket først opp på Abito.

-De første månedene hadde vi kontor hjemme, men det siste året har vi fått lager og kontor i sentrum, så da kan jeg legge bort jobben litt når vi er hjemme, sier Solgunn Jacobsen (29).

Hun ønsker oss velkommen inn i leiligheten i Granlia i Vågsbygd, hvor hun bor sammen med mannen Petter Stensig (29), og hunden deres Doggi.
De 96 kvadratmeterne er mer enn nok til at hun får utløp for sine kreative prosjekter. Enten det handler om å pusse opp og skape et stemningsfullt interiør, eller å designe nye plakater til den lille bedriften hun og mannen driver.

Hobby

– Det startet som en hobby, men etter ganske kort tid ble dette fulltidsjobben min, forteller Solgunn.
Firmaet hun driver sammen med samboer Petter startet hun opp for snart to år siden. Ideen om å lage plakater med ord og uttrykk på dialekt fikk hun fordi hun var sammen en østlending som ofte måtte spørre hva de sørlandske ordene egentlig betydde.

-Nå lager vi alt fra plakater til putetrekk og kopper, sier hun. Og den lille posterbutikken har gått fra å være et hobbyprosjekt til å bli mer enn en fulltidsjobb for Solgunn.
Å drive eget firma betyr mye jobb. Så mye jobb at interessen for interiør har måtte vike litt den siste tiden. Det har ikke blitt like god til oppussing og innredning som hun skulle ønske. Men det står ikke på mangel på inspirasjon. For det får 29-åringen nok av. For med det kreative jobben hun har, er hun helt nødt til å være oppdatert på det som skjer i interiørverdenen.

-Tidligere hadde jeg mer tid til å pynte hjemme, finne inspirasjon i boligmagasiner, Instagram og Pinterest. Nå er det ikke like god tid til den slags, ler hun.

Lunt og koselig

For Solgunn og samboeren er det viktig at hjemmet er et godt sted å være. Det skal være lunt og koselig, samtidig som de også liker at stilen er gjennomgående i hele hjemmet.

-Hos oss finner du ingen hjemmesnekrede løsninger eller kule gjør-det-selv-prosjekter. Vi har rett og slett ikke tålmodighet til å gjøre noe sånn selv, så her er alt kjøpt, sier Solgunn, og ler.

Da Solgunn og Petter kjøpte leiligheten for tre år siden, var det et eldre ektepar som hadde bodd der.
-De hadde endret litt på den opprinnelige planløsningen fra da boligen ble bygget i 2003. For oss var dette en litt unaturlig løsning, så vi valgte å få alt «tilbake til det opprinnelige», og åpne litt mer opp, forteller Solgunn.

-Livet er mer enn bare jobb

Hele leiligheten var også malt i helt lyse farger
-Jeg er verken minimalist eller maksimalist og elsker fargepaletten i det skandinaviske interiøret. Da vi flyttet inn, var alt i hvitt og tre, forteller Solgunn.

Er dette Sørlandets mest ubrukelige kjøkken? -Det er flaut å ha det sånn

Lengtet etter farger

Men etter at paret hadde bodd seg inn i leiligheten noen måneder, kom lengselen etter litt farger. Siden de begge er tilhengere av den skandinaviske, rene, enkle stilen, har en rolig og dus fargepalett funnet veien inn i leiligheten deres.

Les også: -Det var en skikkelig ungkarsbule

– Jeg er blitt veldig glad i grønt, så i tillegg til at stua har blitt lysegrønn, har vi også en del grønne detaljer, forteller Solgunn.
Solgunn og Petter legger ikke skjul på at de etter hvert ønsker seg litt større plass, og kanskje også en liten hage.
– Jeg er oppvokst på landet, og savner å ha vår egen hage. Doggi må jo ha litt plass å løpe på, ler hun.

Innlegget Skapte sin egen arbeidsplass hjemme dukket først opp på Abito.

Huset ligger litt for seg selv oppe i lia i Øverbygda i Selbu sørøst for Trondheim.

Herfra deler Hildegard Haave (50) interiørbilder på Instagram-kontoen @homebygard.

Den personlige stilen blir lagt merke til, og det er tydelig at Hildegard følger hjertet når hun innreder. Her er det mye arv og gjenbruk – ting med sjel.

– Egentlig er jeg minimalist, men jeg har måttet gi opp akkurat det, jeg har for mange fine ting og da er det vanskelig å begrense seg, sier Hildegard og ler.

Stadig vekk kommer det enda flere ting inn i huset. For familie og venner vet godt at de ikke må kaste noe som helst før de har sjekket om Hildegard vil ha det.

– Her kastes det ikke noe, nei. Man vet aldri hva man kan få bruk for, så nå har de skjønt at de må spørre meg først.

49.000 unge har betalingsanmerkning: Dette sliter de mest med å betale

Interiørinteresse

Hildegard er opprinnelig fra Trondheim, men har bodd i Selbu de siste 20 årene. Her bor hun sammen med mannen Ronny Sundal og barna Jens (16) og Maja (13). Fredrik (27) og Sofie (26) har for lengst flyttet hjemmefra.

Mor i huset har alltid likt å stelle hjemme, og interiørinteressen har vært der helt fra barndommen.

85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

– Jeg pusset opp rommet mitt da jeg var 10–11 år, satte opp fin tapet og hadde hvit kurvstol, husker jeg, forteller Hildegard som var gjennom epoker med trehvitt og hvitt mens hun fortsatt bodde i Trondheim.

Da hun kom til Selbu på 90-tallet gikk det mye i farger, det var blått, grønt og okergult, for sånn skulle det være på den tiden.

– Det var kanskje greit en stund, men man forandrer jo smak gjennom livet, og det som var rett en gang, kan være helt feil i en senere epoke. Når det er sagt, så har jeg aldri fulgt trendene slavisk. Jeg ble for eksempel aldri med på shabby chic-bølgen, det var ikke min stil i det hele tatt, sier Hildegard som ler litt av at hun på ett tidspunkt kastet ut alt av gull og messing.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

– Jeg trodde jeg var ferdig med alt sånt, men det viste seg å være feil. Nå har jeg lært, så nå setter jeg ting bare unna en stund hvis jeg er litt lei, og så kan jeg hente det inn igjen senere. Og så er det så mye morsommere når man kan blande nytt og gammelt.

Godt team

Hildegard og Ronny er et godt team. Han er sveisearbeider og handy, hun er kreativ og full av ideer.

– Jeg har frie tøyler, heldigvis, han synes det blir fint uansett, han. Og han er deilig overbærende og hjelpsom. «Jeg er designer, du er fabrikken», pleier jeg å si til ham. Hvis jeg ser en lampe til ti tusen kroner og tenker at dette kan jeg da få til selv, så snakker jeg med Ronny, og så lager vi noe samme, forteller Hildegard som ikke liker å ha for mange farger rundt seg.

– Jeg synes bohemske hjem er helt herlige, men jeg tror ikke at jeg kunne hatt den stilen her, det blir for mye kaos for meg når det er for fargerikt.

Men grønne planter, det må hun ha.

– Det er som en jungel her, pleier Ronny å si. Jeg passer godt på plantene mine, jeg tok dem faktisk med meg på hytta i ferien for at de skulle overleve.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

26.000 følgere på Instagram

Da datteren Sofie gikk over fra blogg til Instagram for noen år siden, tipset hun moren om at dette kunne være noe for henne.

– Hun overtalte meg til å opprette en konto, og jeg begynte i det små og la ut ett og annet bilde fra huset. Så ballet det bare på seg. Veien er blitt til mens jeg har gått, og jeg har utviklet meg og er blitt mye flinkere. Instagram er så enkelt og greit, og det er en fantastisk kilde til inspirasjon. Jeg er også blitt kjent med mange likesinnede gjennom Instagram, sier Hildegard som så å si daglig legger ut fine bilder fra huset i Selbu og hytta i Stugudalen.

I skrivende stund nærmer hun seg 26.000 følgere som finner glede i de jevnlige dryppene fra Hildegards skattkammer.

Hildegards Instagram-favoritter

@ellinorforsblom

@mari_strenghielm

@fleamarketfab

@atlantishome

@heltenkelt

@bisque_

@vintagehouse

Hildegards instagramtips

Legg ut bilder jevnlig, men ikke for mange på en gang.

Legg ut oversiktsbilder også, ikke bare detaljer.

Bruk naturlig lys, da blir bildene finest.

Redigeringsappen Snapseed har mange fine funksjoner der du blant annet kan justere lys og farge for å få bildene enda finere.

Å svare på kommentarer er alltid hyggelig for å ta vare på følgerne.

Personlighet

Selv om Hildegard er glødende interessert i interiør og innredning, er hun ikke så opptatt av design.

– Jeg er ikke så interessert i moderne ting og Kähler-vaser, og ikke har jeg råd til det heller. Og om jeg får råd, så har ”alle” skaffet seg disse tingene, og da vil jeg i hvert fall ikke ha det, sier Hildegard og ler. For henne er det mye morsommere med stilmiks og gamle, artige ting som kan passe inn i hjemmet. Og det aller viktigste er at det er personlig.

– Jeg kunne ikke bodd i et kataloghjem, jeg trenger å ha ting rundt meg som betyr noe for meg, det er det jeg trives best med. Jeg har et hjem jeg virkelig koser meg i.

Innlegget Da Hildegard sluttet å bry seg om trendene, falt brikkene på plass dukket først opp på Abito.

Familien Aarli-Grøndalen flyttet for noen år siden inn i en splitter ny og moderne bolig, med flatt tak, store vinduer og hvite, vedlikeholdsfrie plater og kledning.

Hvitt og lyse fargenyanser ble valgt til interiøret.

– Jeg var høygravid og måtte ta beslutningen om fargesettingen raskt. Da tenkte jeg at en moderne funkisbolig ville kle et lyst interiør best, unnskylder Maria Aarli-Grøndalen seg, og fortsetter.

– Alt var beige, jeg holdt på å bli sprø. Det var ikke det minste hyggelig her. Men vi hadde allerede sprengt budsjettet da vi bygget, så dyre endringer var utelukket.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

Marmor og messing

Det hvite kjøkkenet er nå totalforvandlet.

Dekorfolie i messing- og marmorimitasjon ble limt på noen av frontene, resten ble malt mørkegrønne, i samme farge som stueveggen.

Kjøkkensonen har dessuten fått tapet som ser ut som avskallet maling.

– Jeg synes det er så tøft med avskallet mur. Vi kan nesten ikke bo i ekte murpuss som faller av, men vi kan ha noe som ligner, sier Aarli-Grøndalen.

En stor Tom Dixon-lampe i kobber, som henger over kjøkkenbordet, står i elegant kontrast til de røffe veggene.

En peis med glass på begge sider skiller kjøkkenet fra stuen i den ellers åpne løsningen.

Ekteparet ønsket betonggulv, og lot rett og slett være å legge gulv over det opprinnelige betongunderlaget som dekker rørene med vannbåren varme. Det er blitt oljet for en glattere overflate som tåler søl, og har fått litt patina med årene.

– Man må tåle litt sprekker og merker hvis man vil ha betonggulv, det er tross alt et levende materiale, konstaterer huseieren.

Tykke gulvtepper og ryer – vevd av farmor – myker imidlertid opp et ellers stramt uttrykk fra betongen.

Overalt i huset er det grønne planter, i ulike fargenyanser og fasonger. Noen ekte, de fleste kunstige.

– Jeg har ikke noe imot levende planter, men jeg får dem ikke til å holde seg fine lenge, sier hun.

Britisk påvirkning

Boligen hennes ble nylig vist på det innflytelsesrike amerikanske interiørdesign-nettstedet Apartment Therapy.

Og den britiske interiørdesigneren Abigail Ahern, selve dronningen av mørkt interiør, har vist frem Aarli-Grøndalens hjem på bloggen sin, med bilder og komplimenter.

«Skandinavisk vintage møter mørk glamour» beskrev Maria det som da.

De fleste møblene er kjøpt brukt, mange av dem fra 60- og 70-tallet, i teak eller flammebjørk.

Tre års studier i England kan ha bidratt til en viss britisk påvirkning på interiørsmaken, tror Aarli-Grøndalen.

– Britene bruker oftere mørke farger med mye pigmenter, tunge tapeter og masse tepper. De tør mer, noen ganger blir det litt i overkant, sier hun.

Aarli-Grøndalen inspireres også av tidligere nevnte Ahern, som oppfordrer til å bruke flere (mørke) farger, til å redefinere hva som er luksuriøst ved å bruke imitert skinn i veggoverflater og kunstige blomster og planter, og til å pushe grensene for hva du tillater deg interiørmessig.

– Hun er opptatt av at du skal omgi deg med farger, møbler, dufter og ting som får deg til å føle noe. I et helt lyst interiør mistrives jeg, det blir for enkelt. Men her føles det godt, som om veggene klemmer meg, sier hun og ler.

Fuglebur

Det aller første transformasjonsprosjektet i hjemmet var det tidligere lysegrå soverommet.

Maria lagde et såkalt moodboard, en collage av bilder med stemninger og farger hun ønsket å gjenskape. Deretter en plan for hele rommet.

– Det er ikke uvanlig å kjøpe ett møbel man har veldig lyst på, og så møblere rommet ut fra det. Men det blir ikke alltid så vellykket, det lønner seg både økonomisk og tidsmessig å lage en helhetlig plan, tipser hun.

Soverommet fikk grønne vegger, en tapet med tropisk mønster, vintage nattbord av flammebjørk, speil med teakramme og lyspærer.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Og i hjørnet henger et gammelt fuglebur, fullt av grønne bregner i kunstmateriale, som små fugler i friske farger er festet til.

Hun forstår godt at nordmenn ofte maler interiøret lyst, siden det er lite naturlig dagslys vinterstid i Norge.

– Men da har man jo den fine oppfinnelsen lamper, påpeker hun.

I tillegg til en og annen designlampe har hun kjøpt en rekke lamper brukt.

De fleste har hun byttet ut, eller tatt av, lampeskjermen på og satt i en dekorpære i stedet.

Så er også huset velsignet med store vinduer.

– Det gir mer skygge- og lysspill, litt mer drama. Men med riktig lyssetting går det fint an å male mørkt uten store vinduer også, mener hun.

Du vil ha en personlig interiørstil som passer deg, lenge. Hvordan finner du den?

Mer effektiv

I andre etasje er stue og hjemmekontoret til Maria, som jobber som journalist og stylist samt at hun blogger om interiør på nordicbymaag.com.

Veggene i etasjen oppe er mørkeblå, med et hyllesystem i samme farge, flere kunstige planter, noen leker til barna, bøker og andre vintage dekorelementer.

En tapet med vinterlig landskapsmotiv bringer den nordiske naturen inn.

– Noen mener man blir mer effektiv av hvite vegger og fluorescent lys på jobben. Jeg jobber raskere i omgivelser jeg trives i, helst med stemningslys, forteller hun.

En liten, rød og velbrukt skinnsofa i dansk design måtte hun simpelthen kjøpe med hjem etter å ha brukt den i en stylingjobb.

Nå har den fått broderte puter, saueskinn og fast plass på arbeidsrommet.

Innlegget Dette norske hjemmet har fått skryt av internasjonale interiørmagasiner dukket først opp på Abito.

– Det er en stemning i huset som gjør oss godt, forteller Kari mens hun forsøker å tenne fyr i peisen.

– Eeeh… mannen min tente opp før han gikk, men det har dødd ut nå. Peisen er helt ny, så jeg har rett og slett ikke gjort det før, ler hun.

Uansett er peisen mest for kosens skyld, for det er vannbåren varme i huset. Men kosen vinner, og det blir fyr til slutt.

Hjemme hos Frank Brunner: – Jeg synes 50/50 livet er helt topp.

Fant sørlandsmann

30 år gamle Kari er fra Steinkjer, men traff sørlandsmannen sin da hun studerte på UiA for å bli lærer. Kjærligheten gjorde at hun ble værende, og nå er hun og ektemannen Martin Beckmann foreldre til en jente på 2 år og en gutt på 4 år, og altså forholdsvis ferske huseiere.

– Det beste med å bo på Odderhei er nok plassen i seg selv. Huset ligger innerst i en blindvei, og skogen er rett utenfor døra. Og så er det deilig med hage rundt hele huset. Samuel på 4 år suser rundt og rundt huset på ski, selv om det nesten ikke er snø på plenen.

Klarer seg fint uten innlagt vann: Randi fant drømmehytte på 42 kvadrat

Den eneste ulempen må være at det er litt langt til jobb.

– Jeg er lærer på Hellemyr skole. Kan jeg skryte litt av skolen? Det er rett og slett en fantastisk plass, og jeg skulle nesten ønske våre barn skulle gå der, ler hun.

Abito kårer:  Hvem er Sørlandets mest inspirerende instagrammer?

Gjorde om på kjøkkenet

Men slik blir det neppe, siden huset fra 2008 ligger på den andre siden av byen. Da paret kjøpte det i 2016, var det fremdeles relativt nytt og i god stand. Men Kari og Martin ville gjøre det mer til sitt, og pusset grundig opp deler av huset.

– Vi tar litt etter hvert, og prioriterte kjøkkenet og stua og rommene i andre etasje først.

Kjøkkenet var opprinnelig hvitt. Litt flaks gjorde at de opprinnelige tegningene fortsatt fantes hos produsenten, og dermed kunne de gjøre nye tilpasninger basert på tegningene.

– Vi fikk blant annet satt inn høyskap og byttet på noen andre løsninger på overskapene. Så skiftet vi til sorte fronter, og dermed ble kjøkkenet akkurat slik vi ønsket oss, uten at vi trengte å bytte ut alt.

Kjøkkenbenken var i tre, nå er den i hvit corian.

– Vi var spente på hvordan det skulle bli, men er veldig fornøyd med kjøkkenbenken også.

Paret leide en maler til å spraymale de fleste vegger og tak, men gulvene og kontrastveggene i loftstua og på soverommene har de malt selv. Alt i en stram, minimalistisk og lekker stil.

Inspireres ikke av rot

– Jeg liker det skandinaviske og lette, og rene linjer og flater uten rot, forteller Kari, og legger til at det selvsagt ikke alltid er like ryddig med en toåring og en fireåring i hus.

Men det er likevel sjelden hun lar humla suse.

– Jeg bruker mye Instagram til å hente inspirasjon og for å legge ut bilder selv. Det hender så klart jeg dytter bort litt rot for å ta et fint bilde jeg poster, men jeg liker å ha det rent og ryddig. Jeg inspireres verken av eget eller andres rot, fastslår hun.

Og det er en ærlig sak, selv om det selvsagt koster litt energi.

– Huff, jeg stresser nok kanskje litt med å holde det ryddig og fint, men samtidig trives jeg ikke når det er rotete rundt meg. Dessuten er det mye lettere å holde det rent når en slipper å flytte på ting hele tiden.

Men alt med måte, for Kari er også opptatt av at det ikke må bli for stivt.

– Ja, er du gal! Folk må jo føle at de kan slappe av når de kommer på besøk, og jeg håper jo det er en rolig og god atmosfære her.

Selv slapper hun best av når hun kan slenge seg i sofaen med Netflix etter at barna er i seng.

– Da finner jeg skikkelig roen. Eller, det blir jo også en del interiørmagasiner og Instagram. For jeg liker å holde meg oppdatert, smiler 30-åringen.

Innlegget -Vi trivdes fra første dag dukket først opp på Abito.

-Jeg tar ikke på meg John Deere-klærne. Der går grensen! Jeg er gal nok som det er, ler Hans Tore Skaiaa og drar hånda gjennom håret mens han vurderer sveisen.
– Jeg har ei fantastisk ekskone som jeg var gift med i 25 år – det er utrolig at hun holdt ut så lenge. Jeg blir nok aldri gift igjen, så det er ikke så nøye med det håret.

Burde blitt korrigert

Vi har så vidt kommet innenfor dørene i den 70 kvadratmeter store leiligheten på Dvergsnes, og Hans Tore deler villig vekk. Kanskje litt for mye, ifølge de som kjenner ham.
– Kollegaene på MHWirth mente det var en dum idé at dere skulle komme hit, og det er det kanskje. Men det er nok av folk som tar seg høytidelig, og for min del forsøker jeg bare å ha det litt moro. Men det er klart, jeg burde sikkert blitt korrigert litt.
– Jaha?

– Nå som jeg ikke er gift lenger, er det ingen som korrigerer meg, og det faller litt uheldig ut noen ganger. Kjøleskapet i rustfritt stål kjøpte jeg nytt da jeg flyttet inn i august, men spraymalte det i kamuflasjefarger. Her inne. Det endte selvfølgelig med at jeg har tørket malingssprut fra golvet siden jeg gjorde det.

Dilla på traktorer

Leiligheten til Hans Tore er ikke som leiligheter flest. For etter at 47-åringen ble skilt i fjor, slapp han de fleste hemninger og lot det stå til. Han lot sin Johns Deere-interesse slå ut i full blomst. Kjøpte en tank med hydrolikkolje på Felleskjøpet, hengte et John Deere-flagg over senga og byttet de hvite kjøkkenfrontene med traktorgrønne. Dørmattene, barkrakkene, kaffekruset, boksene og snart motorsykkelen. Alt sammen vitner om en voksen mann med dilla på traktorer. Og neste uke skal han besøke John Deere-fabrikken i USA.
– Jeg fikk bestilt en gul sal til motorsykkelen og skal snart spraye tanken grønn. Kjøkkendørene var forresten røde til jul, og så bytter jeg til gule til påske.

– Hvorfor holder du på med dette her?
– Jeg er sær så det holder, og så er det litt for protest.
– Mot hva da?
– Jeg levde det livet selv, så det er en protest mot slik jeg også var og er. Men dette med at alt skal være så skikkelig og ordentlig. At en kjører rundt i dyre biler og har fine hus. Det ble fort kjedelig og jeg ble litt lei av det, og så fant jeg bare ut at det med traktorer var gøy.

Bare for gøy

Det begynte så smått i gamlehuset der han var familiefar i mange år. Først kom det opp et John Deere Parking Only-skilt, og så hengte han opp et John Deere Road-skilt hos naboen.
– Gamlenaboen har skiltet ennå, ha-ha!
Men så flyttet Hans Tore, og har ikke lenger noen garasje til skiltet sitt. Men han har nok av andre ting, og synes i grunnen det gulgrønne traktorinspirerte livet er ganske all right.
– Jeg er normal, altså. Normal, men leken. Og så liker jeg ikke husarbeid, derfor har jeg bare håndklær i den grønne traktorfargen, siden de kan vaskes samtidig.

På toppen av overskapene står det colaflasker på rekke og rad, det er enda en dille han har.
– Ja, jeg drikker nok et par liter om dagen. Jeg tar sjansen på at det ikke er det verste en kan drikke, men noe skal man jo uansett dø av.

Heller eie enn leie: Bor smart på 55 kvadrat

Synd i bedehusmiljøet

Hans Tore har også tatt en tatovering på sine voksne dager, og det er vel ikke nødvendig å spørre hva slags.
– Jeg vokste opp i bedehusmiljøet, og den gang var det ikke så akseptert å tatovere seg, og man fikk høre at man kom til å angre som voksen. Jeg går fortsatt på bedehuset, men nå har jeg altså tatt tatovering.
– Du er ikke redd for å angre?
– He-he, nå er jeg jo voksen. Men det blir med den ene, for det var skikkelig vond.

Byttet ut funkishuset: Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge

Bakdøra på veggen

Vi avslutter med det vi startet med. Den røde bakdøra på veggen. Historien strekker seg visstnok tilbake til en periode på 90-tallet, da Hans Tore kjørte rundt i den røde bilen noen år. Så gikk bilen i stykker og ble stående lagret i en garasje i mange år. Drømmen var å fikse den opp igjen.

LES OGSÅ: -Vi trivdes fra første dag
– Jeg innså etter hvert at jeg ikke hadde evner til å fikse den, så jeg leverte den til slutt til skroting. Men jeg tok først av bakdøra, kjøpte et autentisk skilt og fikk døra lakkert. Og nå henger den her og minner meg om en fin tid.

Men historien er ikke slutt ennå.
– Plutselig fikk jeg telefon fra en som hadde kjøpt det som var igjen av bilen. Han holder på å fikse den opp for å bruke den. Men jeg har fått førsteretten til å kjøpe bilen tilbake når han ble lei av den.
Uten bakdør?
– Nei, ha-ha. Han fikk skaffet en ny en.

Flere fine boligsaker vi håper du vil like: 

-Det blir jo som å innrede huset sitt som en grå regnværsdag

Her er Sørlandets mest inspirerende instagrammer

Dette er Sørlandets mest ubrukelige kjøkken

TV-en har heis, mobilen forteller hvem som ringer på og snart produserer huset mer energi enn det bruker

Innlegget – Jeg er sær så det holder dukket først opp på Abito.

– I utgangspunktet var jeg skeptisk til å bygge et hus i betong, men arkitekten overtalte meg. Jeg angrer ikke, sier Helen Ditlev-Simonsen.

Sammen med døtrene Nora (15) og Marthe (12) har hun fått et nytt hjem i betong og massivtre på familiens tradisjonsrike tomt på Snarøya i Bærum.

– Betongmaterialet gjør at det er behagelig temperatur her selv når solen står på om sommeren. Med barn og hund er det dessuten praktisk at man ikke ser at gulvet er møkkete, smiler hun.

Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt

Husets første etasje består av prefabrikkerte betongelementer. Andre etasje består av elementer av massivtre.

– Materialene som er brukt er varige, vedlikeholdsfrie og litt røffe, forteller Kaja Poulsen i Moseng Poulsen Arkitekter AS. Hun har tegnet huset sammen med kollega Siri Moseng.

– De ulike elementene er heist på plass på stedet som et byggesett. Det gjorde det mulig å få huset raskt på plass, sier hun.

I første etasje er det betong både inn- og utvendig. Betongveggene er iblandet små marmorsteiner, som gir et fint spill i veggene.

I andre etasje er massivtreelementene synlige innvendig, mens huset utvendig er kledd i malmfuru.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Familieeiendom

En gang sto det bare et sommerhus mellom furuene på den store strandtomten, der Ditlev-Simonsen tilbrakte mye tid i barndommen.

Nå er sommerhuset revet, og familieeiendommen har gitt rom for hele fem hus.

– De første tegningene av huset ble laget for over ti år siden, men på grunn av masse restriksjoner for tomten tok det lang tid å få byggetillatelse, forteller hun.

Fordelen med ventetiden var at broren som hadde fått tomten ved siden av, også hadde blitt klar for å bygge.

Det samme arkitektfirmaet ble engasjert, og de to husene ble bygget samtidig, noe som sparte familiene for både arbeid og penger.

– Selv om vi har brukt samme arkitekt, er det to veldig ulike hus. Jeg ønsket meg et mer naturlig preg, forteller hun.

For å få et naturlig uttrykk i første etasje, er betongelementene lunet ned med treverk i himling og på dører.

Nostalgiske elementer

I tegneprosessen har både sommerhuset og barndomshjemmet vært viktige referanser.

– Ideen til badet kommer fra sommerhuset. Der hadde vi et badekar som var senket ned i gulvet og mye naturlig lys inn. Ideen til skyvedørene mellom stue og kjøkkenet er fra barndomshjemmet, der hadde vi også skyvedører. Jeg liker å kunne lese i ro og fred på kjøkkenet mens barna ser på TV, sier Ditlev-Simonsen.

I tillegg til noen av de arkitektoniske elementene er også mange av møblene hentet fra sommerhuset.

– Spisebordet og -stolene er derfra. Det samme er mange av bildene, gyngestolen, dobbeltsengen og hagemøblene foran huset. Jeg liker å blande gammelt og nytt, alt bortsett fra sofaen er enten arvet eller kjøpt brukt, forteller hun.

I tillegg til å være involvert i tegningen av huset, har hun også engasjert seg i byggingen.

– Jeg har gjort det jeg kan: Alt fra å slipe vegger, impregnere gulv og olje treverk til å kjøre søppel. Jeg ønsket å ha et eierforhold til prosjektet, sier hun.

60-tallsleilighet ble drømmehjem: – Jeg forbandt blokkleiligheter med noe mørkt og inneklemt

Hele interiøret er gjenbruk: – Jeg får vondt i hjertet når gamle ting kastes

Utsikt gjennom huset

Huset ligger på en høy rygg med utsikt over Oslofjorden, og arkitektene brukte mye tid på hvor på tomten de skulle plassere bygget.

– Mellom huset og veien ligger det en bitte liten kolle som vi har vært opptatt av å bevare. Den skjermer mot innsyn, sier Poulsen.

– I tillegg har det selvfølgelig vært viktig å utnytte utsikten. På fremsiden av huset er det store foldedører ut til en uteplass med utsikt og formiddagssol. Utsikten er forsøkt bevart også på uteplassen på den andre siden av huset ved at store vinduer gir utsikt gjennom huset, forklarer hun.

Huseieren har vært opptatt av å bevare en del av den opprinnelige vegetasjonen. Derfor begrenser furutrærne litt av utsikten.

– Det er mange som kommenterer dem: Hvorfor hugger du ikke ned de trærne? Men jeg synes det er viktig at tomten fortsatt har litt preg av den furuskogen som en gang var her, sier hun.

Selv om brorens hus står tett ved, er det uaktuelt å bygge noen tujahekk mellom.

– Vi har funnet små busker og trær på tomten som vi har plantet på grensen mellom oss. Det kommer til å ta årevis før de skjermer mot innsyn, men vi ønsker ikke å bringe nye arter inn i vegetasjonen, sier hun.

Prisbelønnet hjem

Før familien flyttet inn i sitt nye hus bodde de i en leilighet på 75 kvadratmeter, og Ditlev-Simonsen ønsket en nøktern størrelse på huset.

– Jeg ville ha et hus hvor alle rommene er i bruk. Hele huset er på 180 kvadratmeter, og underveis i prosessen fant jeg ut at vi ikke trengte hele arealet selv, så vi fikk tegnet inn en hybel, forteller hun.

Hennes arkitekttegnede hus har fått både ros og oppmerksomhet. I fjor ble det plukket ut til arkitekturbiennalen i Venezia, og ble skrevet om i The Wall Street Journal. Det har også vunnet Bærum kommunes arkitekturpris.

Selv er Ditlev-Simonsen veldig fornøyd både med huset og med å bo med familie på alle kanter.

– Barn og hunder løper inn og ut hos hverandre. Men vi har laget noen regler: Vi voksne går ikke på besøk uten å ringe først, sier hun.

– Tre er et fantastisk materiale i interiør. Det er ingen over og ingen ved siden

Juryens uttalelse

Huset på Snarøya vant Bærum kommunes arkitekturpris for 2015. Dette var juryens begrunnelse:

«Boligen har en klar og synlig karakter med særpreget materialbruk. Den murte førsteetasjen har fine overganger mellom ute og inne. Fallende terreng og vid utsikt mot øst, og stillferdig og intimt mot vest. Første etasjes harde flater er godt balansert mot treverket i andre etasjes interiør og eksteriør. De umalte treflatene og den gjennomarbeidede detaljeringen gir et nesten tilbakeskuende preg, men først og fremst sjeldent gode bokvaliteter.»

Innlegget Familiens hus har fått internasjonal oppmerksomhet og kommunens arkitekturpris dukket først opp på Abito.

– Vi flyttet inn en uke før jul, så vi har ikke bodd her så veldig lenge, sier Olivia Angeline i det hun ønsker oss velkommen inn i familiens splitter nye funkishus.

Mange har nok allerede sett små glimt av huset til Olivia. På kort tid har nemlig Instagram-kontoen hennes @olivia_angeline_f blitt en stor hit blant interiørinteresserte over hele landet.
– Jeg har hatt kontoen min siden 2014, men det var først da vi begynte å bygge hus at jeg startet med å dele interiørbilder. Den siste tiden har det tatt litt av, og jeg nærmer meg 20.000 følgere, sier hun.

Mørk og mystisk

Og det er kanskje ikke så rar at så mange har fattet interesse for hjemmet til Olivia Angeline. For både hjemmet og Instagram-kontoen skiller seg ut med sin mystiske og mørke stil.
–  Det har jo lenge vært inn med sort og mørke farger i interiøret, men jeg vel kanskje dratt det litt lengre i hjemmet mitt, sier hun og ler.
For i hjemmet til Olivia Angeline, samboer Snorre, og de to barna Niklas og Sarah, er basen mørk.

Se også: Se den fantastiske eiendommen til Berit og Preben Vildalen

–  Jeg har som» alle» andre også hatt et hvitt hjem, men denne gangen hadde jeg lyst til å gjøre noe annerledes. Det begynte med at jeg ville ha kjøkkenet sort. Så ble det bare mer og mer.
Og det har Olivia ikke angret på.
– Absolutt ikke. Det var nok noen som hevet øyebrynene over valgene mine, forklarer Olivia.

Les også: Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Fulltidsjobb

32-åringen brukte lang tid på å planlegge huset, og har vært involvert i absolutt alt etter at tomta ble kjøpt. Hun legger ikke skjul på at det å bygge hus nærmest har vært som en fulltidsjobb i nesten halvannet år.

–  De har ledd mye av meg og ideene mine på byggmøtene jeg har vært med på. Og de har nok til tider synes jeg har vært litt krevende, men så har jeg også fått det som jeg vil
Olivia Angeline.

– Jeg har vært litt mellom jobber, og har heldigvis hatt god tid til å drive med dette. Så jeg har pirket på det meste og plukket ut alt her inne, sier hun.
Olivia Angeline har fått frie tøyler av mannen hva interiør og innredning angår. Hun har stilt opp med tegninger i byggemøter, servert lunsj til arbeidsfolkene som har jobbet på huset, og hatt en finger med i det meste.

–  De har ledd mye av meg og ideene mine på byggmøtene jeg har vært med på. Og de har nok til tider synes jeg har vært litt krevende, men så har jeg også fått det som jeg vil, sier Olivia.
Etter drøye tre måneder i det nye huset er det ingenting 32-åringen ville gjort annerledes.

Moderne funkis

– Jeg hører folk sier man må bygge seg gjennom tre hus for å bli helt fornøyd, men jeg har vært med på alt med dette hjemmet så jeg kan ikke tenke meg å forandre på noe.
Huset, som er på rundt 300 kvadrat, er bygget i moderne funkisstil. Arealet er fordelt på tre etasjer, og har også en hybeldel. Praktiske løsninger som fungerer for familien har vært viktig under byggingen.

– For eksempel har vi alle soverommene i samme etasje. Og så har vi stue og kjøkken i øverste etasje for å få mest mulig ut av utsikten vi har.
Hjemme hos familien Fiskebeck Klefstad er det dermed lite som er overlatt til tilfeldighetene. Her er alle løsninger gjennomtenkt. Til og med innredningen på soverommet er spesiallaget.
– Jeg hadde noen tanker i hodet, og fikk laget noen rør som jeg har skrudd sammenbrutt som oppheng til klærne våre.

Hotell-inspirasjon

Olivia Angeline har hentet mye inspirasjon fra Instagram, men også parets mange reiser og hotellopphold har vært med å forme huset. Blant annet har Olivia forsøkt å innrede hovedbadet som et mini-spa med badekaret nedfelt i golvet.

– Vi har vært reist mye og bodd mye på spahotell. Så både med innredning, fargevalg, og lukter har jeg forsøkt å skape en ekstra god stemning på badet, sier hun.
Kinorommet i husets første etasje er det derimot mannen som har bestilt. Og her har ikke paret spart på noe. Alt av ledninger og lydanlegg er innebygd i veggen. Rommet er også lydisolert, og som resten av huset er også dette rommet mørkt.
– Bortsett fra kjøkkenet, er dette rommet vi bruker aller mest. Det er liksom blitt stua vår. Her kan ungene dra med seg vennegjengen hjem og se på film eller fotball uten at det sjenerer noen, avslutter hun.

Mer Bolig-tv:

Hjemme hos kunstner Frank Brunner: – Jeg synes 50/50 livet er helt topp.

Hjemme hos Hanne Rom Havaas: Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

Hjemme hos Maren Baxter: Maren har Norges vakreste hjem

Innlegget Det er kanskje ikke så rart Olivias hjem har tatt av på Instagram dukket først opp på Abito.

Stolpehuset i Port Steingard på Fitjar i Hordaland er en moderne variant av de tradisjonelle nothengene. Dette var store sjøhus på høye påler, til bruk for lufting av store land- og snurpenøter, fiskeredskap.

I det første av i alt fem stolpehus har arkitektkontoret JK Arkitektur flyttet inn.

– Her skrur jeg av mail-varsleren, sier arkitekten bak prosjektet, Jo Kjetil Nielsen.

Planen er å bytte ut kontoret på Leirvik med stolpehuset to dager i uken.

– Det gjør noe med meg å komme meg vekk fra kontorhverdagen og skjermene, til naturen, lyset, havet og magiske rom. Vel, skjermene har vi tatt med, de trenger vi jo for å jobbe.

Nøktern perle: Hytta ble lagt så lavt som mulig i terrenget

Han ser for seg at hele kontoret kommer til å bruke stolpehuset. Gjerne i hektiske perioder der de jobber med konkurranser eller trenger fordypning i prosjekter. Hit ut kan de dra og være litt utilgjengelige, finne arbeidsro og fred.

Husene er regulert til næring, men er også godkjente for overnatting. Nielsen tror det kan finnes mange bedrifter som kunne tenke seg et sånn sted.

– Flere og flere har jobber som de kan utføre nesten hvor som helst. Om det er kreative bedrifter, et advokatkontor, en kunstner eller håndverker som flytter inn i de andre blir spennende å se. Vi håper det skal bli en fin miks av næringer her ute. Gjerne småskala, eller satellitter av store bedrifter, sier han.

Hjemme hos interiørkonsulenten: – Jeg må ha et hjem som kan brukes

En drømmehytte på 42 kvadrat: – Uten store midler fremstår nå hytta som koselig, intim og sjelfull

Hytteutbygging

Alt begynte for femten år siden da ekteparet Johannes Sandvik og Jorunn Hernes kjøpte 300 mål av den langstrakte halvøya Kråko på Fitjar, i alt 1400 dekar.

Planen var sammen med øvrige grunneiere å utvikle det til et området med fritidsboliger.

Hernes hadde sett bilder av noen hus som Jo Kjetil Nielsen hadde tegnet og mente han var mannen de lette etter.

Ekteparet Sandvik-Hernes hadde rammene for oppdraget klare. De var ute etter en som kunne tegne ti hytter som skulle gå under navnet Blikk.

Hyttene skulle ha en felles utforming, men alle skulle tilpasses tomtene.

Fellesnevneren skulle være det vestlandske grindabygget, men med klare paralleller til amerikansk funksjonalisme.

Ti år senere er ni av ti Blikk-hytter bygd, og på cirka 200 andre tomter på Kråko er det nå hyttefolk. Men det er enda plass til 300 til.

Omtrent midt på halvøya ligger Port Steingard, og det er der det skjer akkurat nå.

-En investering i familielivet

Doblet strandlinjen

– Denne gangen har han hatt frie tøyler, sier Johannes Sandvik.

For to år siden var det kun en liten våg og myr akkurat her. Nå går det en kanal tvers over halvøya, myra er gravd opp og blitt til en liten vik med smalt innløp.

Her er steingarder, natursteinskaier og ei lang naustrekke som ser ut som den har vært her i 70 år – og en like lang rekke med moderne «fiskestuer».

Litt lenger inne i bukten reiser det seg et stort næringsbygg der flere lokale firma skal inn.

– Først trodde jeg han tulla, sier Sandvik.

– Sosialøkonomen i meg sa «bare glem det». Men nå har vi altså gjort det, vi har laget dobbelt så lang strandlinje som det var her fra før. Vi har gjort motsatt av alle andre, fjernet byggeland og fylt det med sjø. Alle skal få sjø, sier Sandvik og smiler lurt.

Brent kledning og fantastisk utsikt – et hus som skiller seg ut

På stolper

Stolpehuset ligger i innløpet til Port Steingard. I morgenlyset og på kvelden ser det ut som en lysboks, nesten som en høy rektangulær rislampe.

– Det er ganske befriende å tegne det vi selv skal ha, gliser arkitekten.

– Her kunne vi ta det helt ut, med ubehandlet ståltrapp, stålrister i trappegangen, blå vinyl i dusjen.

Utvendig er veggene av plater i glassfiber, og inne er de dekket med kanalplast av typen som blir brukt i drivhus.

Varmekablene i gulvet gjør likevel at det går an å holde det varmt nok. Det er også blitt plass til et lite kjøkken. Egentlig kunne du fint tørket garn her inne også, siden det er store doble dører ut mot brygga.

Litt Japan

I etasjen over er det åpent møterom, lounge og kjøkkenløsning.

Kjøkkeninnredningen, veggene, gulvene og taket er av kryssfinér av furu. Benkeplaten er det som vanligvis kalles for en forskalingsplate, altså ei sånn som ligger i bilhengeren.

– Rimelig og holdbar, tåler vann og søl, mener Nielsen.

Firmaet har tegnet kjøkken- og baderomsinnredningen selv. Prislappen kom på 300.000 kroner totalt.

– Å få ting spesiallaget trenger ikke være dyrt. Vi burde vært mye flinkere til å bruke de lokale håndverkene til å lage møblene våre.

I øverste etasje er det et vanlig soverom og to japanskinspirerte «sovebokser».

De er bare litt større enn madrassene, og istedenfor at det så vidt skulle gå an å gå rundt sengen, er madrassen bygd ned i gulvet.

Badet er også enkelt og utført i rimelige materialer. Den blå vinylen på gulvet bretter seg videre opp langs veggene og opp i taket. Badet har dessuten en egen terrasse med kveldssol.

Arkitekten har tatt med seg mantraet sitt også til stolpehuset.

– Vi vil forme et sted – ikke bare tegne et hus. Målet er ikke å forme et vakkert objekt, men en sammenheng av rom som er gode å være i. Vi liker bygninger som er lavmælte og tilbaketrukket ved første møte. Som ikke viser alt på en gang.

-Noe av sjarmen med hytta ble borte da utedoen og solcellepanelet forsvant

– Vi ender opp i hyttebyer

Mange drømmer om en enslig hytte langt fra alle andre hyttefolk. Virkeligheten er at vi bygger hyttelandsbyer både i fjellet og i fjæra.

– Hva vi drømmer om og hvordan vi gjør det i praksis er to ulike ting, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

– Den nasjonalromantisk drømmen og nordmenns hang til natur slår inn når vi skal skaffe oss en hytte. Utsyn og utsikt er viktig. Men den praktiske logistikken, veier, vann og kloakk, gjør at få får tillatelse til å bygge disse enslige hyttene i skjærgården og ved tregrensen. Dette er paradokset, vi ender opp med hyttebyer der vi bor oppå hverandre.

De aller største hyttekommunene i landet finner vi i Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Bare 20 prosent av hyttene i Norge ligger ved kysten. På Vestlandet er tallene noe høyere, i Rogaland er 53 prosent av fritidseiendommene ved sjøen, i Hordaland 35 prosent og Sogn og Fjordane 40.

– Problemet oppstår når vi presser oss sammen og alle vil ha et naust eller ei hytte på samme sted. I pressområdene bør forbudet mot bygging i strandsonen håndheves strengt. I andre deler av landet gjøres det med rette unntak, og sånn må det være, mener Øye.

Hyttedrømmen er litt som småbruksdrømmen. Det nestemest søkte ordet på Finn.no er småbruk – uten at det betyr at byene tømmes og alle blir bønder. (Det mest søkte ordet er sofa…)

– Tidligere statsminister Norli skal ha sagt at om du leter lenge nok finner du en bonde i sjelen på hver eneste nordmann. Om du finner lysten til å bo ved sjøen er jeg ikke like sikker på, hvor vi kommer fra avgjør ofte om vi vil til fjellet eller sjøen, sier Øye.

Innlegget Et moderne naust på påler: – Først trodde jeg han tulla dukket først opp på Abito.

– Jeg har alltid irritert meg litt over at det ikke finnes nye kjøkkenmodeller som passer inn i leiligheter fra 50-tallet, sier Solveig Egeland fra Kvinesdal.

Som tidligere bygningsantikvar har Solveig alltid hatt en forkjærlighet for det gamle, det ekte og autentiske.

– Jeg har alltid drømt om å finne en liten leilighet hvor det meste er originalt. Så da denne flotte leiligheten plutselig dukket opp på Finn.no i fjor, måtte jeg bare slå til, forteller Egeland.

Leiligheten, som ligger i Fredrikstad, er fra 1930-tallet og hadde kun hatt en eier. Det eneste den tidligere eieren hadde gjort av oppussing på alle disse årene var tapetsering.

– Men det hadde hun til gjengjeld gjort hele åtte ganger, ler Solveig.

Dagny Thurmann-Moe:-Det blir jo som å innrede huset sitt som en grå regnværsdag

Umoderne og slitt

Da Solveig Egeland overtok leiligheten, var den med andre ord utdatert og slitt. 47-åringen måtte brette opp ermene og gå i gang med oppussing. Kjøkkenet var i utgangspunktet helt etter hennes smak, bare veldig slitt og ikke spesielt funksjonelt.

– Jeg har lenge hatt en forkjærlighet for gamle kjøkken med de velkjente skrådørene, og hadde egentlig ikke lyst til å hive ut kjøkkenet som var i leiligheten.

Men det var ikke til å lappe på, og det var da Solveig kom på ideen om å designe sitt eget.

Hun tok kontakt med Hamran snekkerverksted, og la fram ideen om å designe en moderne vri av det tradisjonelle 50-tallskjøkkenet for daglig leder Trond Hamran.

– Han tente på ideen, og jeg gikk i gang med å tilpasse restaureringen til en ny, skreddersydd løsning som jeg redesignet, forteller Solveig, som tok utgangspunkt i moderne materialer.

BOLIG-TV: Det er kanskje ikke så rart Olivias hjem har tatt av på Instagram

Moderne kjøkken med gammel vri

Resultatet ble et moderne kjøkken med skrådører i heltre eik, med et lyst og lett uttrykk, og spesielle detaljer som innfreste håndtak.

Kjøkkendrømmen er nå innlemmet i Hamrans kjøkkenutvalg, og kan også havne i andres hjem.

Men med en leilighet fra 1930-tallet var det selvsagt ikke bare kjøkkenet som trengte fornyelse. Hele leiligheten måtte pusses opp. Tapeter og tepper ble revet ut, og Solveig har ikke tall på hvor mange timer hun har brukt på oppussing.

– Det var litt av en jobb, men absolutt verd det. For etter at vi hadde revet av en del lag med tapet, kom vi ned til kalkpussede teglsteinsvegger, forteller Solveig.

Hun ønsker å beholde de rustikke teglsteinsveggene, og malte kun over med økologisk kalkmaling.

– Jeg ønsket en naturlig fargepalett, og malte derfor alle veggene mine i lyse pastellfarger. På golvet la jeg heltre eik for å få det lunt og varmt.

For Solveig er det viktig at hjemmet er et fristed, et sted hvor hun kan slappe av og finne roen, samtidig som det også skal være et sted for å hente inspirasjon.

– Som kunstner trenger jeg begge deler, å krype inn i et rede, og like mye å løfte blikket og la tankene fly, forteller hun.

Færre ting

Som kunstner skulle man kanskje tro at Solveig har hjemmet fullt av gamle ting og dyrebare skatter. Men sånn er det ikke lenger. Solveig vil heller eie færre ting. Det viktigste er at de betyr noe, og gjerne også har en historie.

– Som ung trodde jeg kanskje det var viktigere å omgi seg med ting, det gir en slags trygghet og en følelse av tilhørighet. Etter hvert som jeg har blitt eldre og mer sikker på meg selv og hvem jeg er, merker jeg at ting oppleves motsatt; det stresser meg å ha for mye, sier hun.

Solveig innrømmer at hun har vært gjennom mange stiler opp gjennom årene. Men nå føler hun at hun har landet på en stil hun selv mener er naturlig og ekte. Hun løper ikke etter de nyeste trendene, og elsker ting som forteller en historie eller bærer på en hemmelighet.

– Det gjør ingenting om tingene er slitt. Da opplever jeg dem bare som enda vakrere, sier hun.

Husk å følge oss på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no

Innlegget Ville ha gammelt kjøkken med skrådører – designet sitt eget dukket først opp på Abito.

-Jeg solgte leiligheten min i Oslo for 500.000 over takst, og tjente ganske mye på bare ett år, sier Benedicte Emeline Frediksen.

Da 26-åringen fra Kristiansand flyttet hjem igjen til Sørlandet etter noen år i hovedstaden, hadde hun med seg en god egenkapital i bagasjen. For da hun solgte leiligheten sin på 20 kvadrat på Fredensborg i Oslo, solgte hun leiligheten sin langt over takst. Og det før visning.
– Jeg fikk høre at det var ganske vilt med en kvadratmeterpris på 125.000 kroner, forteller hun.

Les også: -Livet er mer enn bare jobb

God egenkapital

Og med en så pass solid egenkapital, var det ingen problem for Emeline å skaffe seg en større bolig da hun i sommer ville gjøre sørlending av seg igjen.
-I Kristiansand får man mye mer for pengene. Det er utrolig hvor store forskjellene er.
I utgangspunktet hadde 26-åringen sett for seg enten rekkehus eller en firemannsbolig, og det var det hun var på jakt etter.
-Jeg visste at jeg ville bo på Lund, men jeg skulle i alle fall ikke bo i blokk, sier hun.

• Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene.

Men sånn gikk det ikke, og det var tilfeldigheter som gjorde at Emeline helt uten forhåpningen en sommerdag i august gikk på visning i Stjerneblokka på Lund.
-Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gikk på visningen, men jeg hadde med meg mamma. Og jeg kom ikke mer enn opp trappa før jeg skjønte at her ville jeg bo, forklarer Emeline og fortsetter:
-Det flotte lyset som sto inn i stuen en sommerkveld tok meg med en gang, og tanken på en åpen løsning mellom stue og kjøkken kom fort.

Inneklemt, mørkt og bråkete

26-åringen som hadde sett for seg en blokkleilighet som inneklemt, mørkt og bråkete, skjønte fort at det ikke var tilfelle. I leiligheten i tredje etasje i Stjerneblokka var det både ro, lys og god plass.
-Selv om leiligheten ikke var slik jeg ønsket den innredningsmessig, bare stemte det med en gang, sier hun.

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no

Leiligheten var innredet i lyse farger og med fine møbler. Emeline så for seg at det kun var litt enkel oppussing som skulle til før hun kunne flytte inn,
– Jeg bestemte meg ganske kjapt for at jeg ville åpne opp veggen mellom stue og kjøkken, og bytte ut kjøkkenet, forteller hun.
Men da hun overtok leiligheten og gikk i gang med oppussingen, ballet ting bare på seg.
– Man ser ting tydeligere da enn på visning. Selv om det ikke var nedslitt, så kunne man se at det for eksempel var lag på lag med maling, og litt sprekker i lister og vegger her og der, sier hun.

Mørkt og mystisk: Det er kanskje ikke så rart Olivias hjem har tatt av på Instagram

Pusset opp

Dermed gikk 26-åringen i gang med totaloppsussing av sin nye leilighet.
Med god hjelp av familien, med en bror som er elektriker og en bonuspappa som har vært håndverker, ble den 70 kvadratmeter store leiligheten ribbet. Stort sette alt av vegger i hele leiligheten er revet ned og bygget opp på nytt igjen.

Har du tips til hjem vi bør besøke? Send oss gjerne en epost

– Vi har gjort masse. Golvene ble slipt ned, panel fra veggene ble revet bort, dører og lister ble byttet ut. Vi åpnet opp mellom kjøkkenet og stua, og byttet kjøkkenet, fortelle Emeline. Det gamle tregolvet i leiligheten valgte hun derimot å beholde.
– Det ble slipt ned og satt inn med hvitolje før vi til slutt lakket det med en matt lakk. En skikkelig stor jobb som nesten tok en hel uke.

Etter ett par måneder med oppussing framstår leiligheten som flunkende ny. Det eneste som gjenstår er badet.
– Her var flisene lyse, så jeg byttet ut badekaret med et dusjkabinett og fikk ny innredning. Men jeg kjenner nå at så lenge alt det andre er nytt, er badet neste prosjekt, sier hun.

Ingen hvite vegger

Emeline har valgt å male hele leiligheten sin i annet enn hvitt. Grå og grønntoner er det som går igjen.
-Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville ha en eneste hvit vegg i leiligheten. Hadde det blitt hvite vegger tror jeg at man hadde følt seg blendet på solrike dager når sola står rett inn i leiligheten, derfor måtte jeg gå for en farge som ikke var for lys. Og siden alt annet fikk farge tenkte jeg at det gikk greit med hvitt kjøkken, ler hun.

Emeline har forsøkt å gjøre leiligheten så personlig som mulig. Blant annet har hun fått bonuspappaen til å lage spisebord og stuebord.
-Når jeg ikke finner akkurat det jeg liker, så er det veldig greit å ha noen som kan lage det akkurat slik jeg har sett for meg.

Innlegget -Jeg skulle i alle fall ikke bo i blokk dukket først opp på Abito.

– Jeg elsker å komme hjem til folk som har bodd i den samme boligen i mange tiår. Du kan lese nesten hele livshistorien deres ut av interiøret, sier interiørdesigner Karina Holmen.

Selv om hun driver interiørbutikken Eske på St. Hanshaugen i Oslo, er hun tilhenger av at folk ikke bare skal innrede med det siste av interiørtrender.

– Mange innreder veldig likt. Jeg håper folk kan bli litt friere og leke seg mer med interiøret. Man skal bli glad av å komme hjem, sier hun.

Selv bor hun i en leid leilighet i Bygdøy allé, fylt av møbler, bilder, kunst, lamper og arvegods.

– Leiligheten gjenspeiler det jeg liker best: Farger, tekstur, bøker, kunst og film, sier hun.

Ved siden av å drive Eske jobber hun også som interiørkonsulent for både bedrifter og privatpersoner.

Nå er hun i tillegg aktuell som dommer i TV 2-programmet «Huset», hvor fire par skal innrede hvert sitt nybygg.

– Det har vært inspirerende å se hvor mye de har fått til på kort tid. Mange tenker kanskje at de ikke har tid til å pusse opp, men her har deltagerne fått opp et helt bad på bare noen dager, sier hun.

Rimelige løsninger

Selv flyttet Holmen inn i leiligheten sin for seks år siden, og har siden da gradvis oppgradert den.

– Jeg leier, men får lov til å pusse opp som jeg vil. Da jeg flyttet inn, var alt hvitt, så jeg startet med blanke ark, forteller hun.

Kjøkkenet er leilighetens sosiale rom, og rommet hvor hun tilbringer mest tid.

– Det er veldig deilig med stort kjøkken. For noen uker siden hadde jeg faktisk over femti stykker på suppe her inne. Det ble varmt, men det var plass nok, sier hun.

Oppussingen av kjøkkenet startet med rimelige løsninger.

– Benkeplatene var i begynnelsen bare MDF-plater som jeg malte med våtromsmaling. Etter noen år begynte de å bli slitt, så jeg skiftet dem ut med marmor. Det er selvfølgelig mye dyrere, men marmor er et fantastisk materiale, strukturene i overflaten gir en fin varme i rommet, mener hun.

Kjøkkeninnredningen er fra IKEA, men har fått nye håndtak.

Spisebordet er kjøpt brukt og malt med båtmaling, noe som gir en speilblank overflate. Hyllene over kjøkkenbenken er også en IKEA-variant.

– Jeg har satt på en list foran og malt den, slik at hyllen ser ut som ett langt stykke, forklarer hun.

– Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Minnene etter far: Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset.

Blått og svart

I starten malte Holmen som så mange andre leiligheten i gråtoner.

– For noen år siden var jeg klar for noe nytt, så jeg malte kjøkken, stue og soverom blått. Selve fargen er den samme i alle rommene, men den blir litt mørkere for hvert rom. Soverommet er det mørkeste, det gir god ro når man skal sove, forteller hun.

Vinduskarmer og dører er malt svarte.

– De svarte karmene gir en fin kontrast og fremhever de buede vinduene. Det svarte skaper også sammenheng mellom rommene ved at fargen går igjen på interiørdetaljer i alle rom, forklarer hun.

I alle rommene finnes også små tablåer av lamper, kunst, bruktkjøp og arvegods.

– I store rom er det lurt å skape noen interessepunkt. Folk glemmer gjerne at for å få hyggelige rom må man ha mange lag. Det holder ikke å bare få inn farge på veggene og en lampe, man trenger gulvtepper, bilder, bøker og kunst, sier hun. Og mener en del sliter med å komme helt i mål med interiørprosjektene sine.

– De som kommer til oss for å få interiørhjelp er ofte usikre på hvordan de kan få sammenheng i interiøret, hvordan de kan sette sammen det de har med nye ting og nye farger, sier hun.

Belysning er også viktig.

– Mange kjøper bare én lampe til å lyse opp hele rommet. Flere lamper gjør det enklere å skape en god atmosfære.

Eksklusivt hjemmehotell: Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme

Stuens blikkfang

I stua har bokhyllene fått plass helt oppunder taket, både for å frigjøre gulvplass og for å gjøre rommet lunere. Bøkene er sortert etter farge for å gi et roligere uttrykk.

– Stua er forholdsvis liten, derfor har jeg valgt en sofa i samme farge som veggen. Det får rommet til å se større ut, sier Holmen.

Blikkfanget i stua er et stort fotografi av tyske Henning Bock.

Huset deres er blitt en turistattraksjon: – Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter

– Han har tatt en hel serie med bilder av dyr som er stilt ut på museum. Da jeg så det bildet første gang, bare måtte jeg ha det. Folk er gjerne litt redde for å dra på i størrelsen på bilder, men det gjør seg, mener hun.

På soverommet har hun gjemt klesskapet bak en høy sengegavl.

– Rommet er veldig smalt, så skapet er satt bak sengen for å utnytte plassen best mulig, forteller hun.

Selve gavlen er tapetsert med en tapet fra Zoffany. På soverommet har hun også fått plass til en gammel fryser kjøpt i København, som nå fungerer som sminkebord, pyntet med alt fra familiebilder til bestemorens gamle parfymeflasker.

Det er kanskje ikke så rart Olivias hjem har tatt av på Instagram

Samler på interiør

Holmen har bodd 15 år i Amsterdam og tre år i København, og reiser fremdeles gjerne utenlands.

– Mange av tingene i leiligheten er naturligvis fra butikken, men jeg prøver også å få tak i litt annerledes ting når jeg er i andre land, sier Holmen.

Mange av tingene har fulgt henne i årevis.

– Jeg har samlet på møbler og interiørgjenstander siden jeg var 12 år. Lenestolen i stua for eksempel, kjøpte jeg brukt i Amsterdam for nærmere tredve år siden. Den var opprinnelig i rød skai, og har senere blitt trukket om flere ganger, sier hun.

Hun mener folk kan bli flinkere til å plukke med seg favoritter underveis.

– Du trenger ikke å vente til du har drømmehjemmet, finner du noe du liker, så kjøp det. Ting kan gjerne brukes på nytt i nye sammenhenger, sier hun.

Seks typiske oppussingstabber du må unngå

Oppussing på TV

TV 2-programmet «Huset» hadde premiere 8. mars. Her konkurrerer fire par i å innrede hvert sitt identiske nye hus.

Husene har hverken gulv, vegger, kjøkken eller våtrom. Hver uke skal parene pusse opp et rom, og ukens beste rom kåres av interiørdesigner Karina Holmen og møbelsnekker Sander Rolfsen.

Paret med vinnerrommet får ekstra penger til sitt byggebudsjett.

Fram mot siste episode skal seerne stemme frem et vinnerpar, som får huset de har pusset opp til odel og eie.

TV 2 er ikke alene om å satse på oppussingsprogrammer: Ifølge en opptelling OBOS-bladet har gjort, ble det i fjor vist hele 39 ulike oppussingsprogrammer på norske TV-kanaler.

Innlegget Interiørdommerens favoritter: – Mange innreder veldig likt dukket først opp på Abito.

-Longerak er ei fantastisk bygd. Jeg har vokst opp her, så jeg synes det er så godt å bo her igjen, sier Beate Simonstad.
Hun ønsker oss velkommen inn i sitt forholdsvis nye hjem. Det vil si helt nytt er det ikke. En del av huset er faktisk helt fra 1700-tallet, mens den andre delen av huset er bygd mer i nåtidas stil.

Beate Simonstad er født og oppvokst på Longerak, men har bodd i Sandefjord og Oslo det meste av sitt voksne liv. Det er bare noen få år siden hun bestemte seg for å bytte ut storbyen med hjembygda.
– For meg var det helt naturlig å flytte tilbake. Jeg har bodd mange forskjellige steder og fått min dose storby, sier hun.
For noen er drømmen å bo tett. Beate drømte om fred og ro og mye natur.

– Jeg pendler mye i jobben så det å komme hjem å få ro og gjøre avstressende ting er deilig, dessuten elsker jeg å være ute i naturen. Her er alt tilgjengelig rett utenfor døra. Det er bare å ta på seg sko og pakke sekken å komme seg til fjells. Det krever lite organisering, sier hun.

Les også: – Dette er livskvalitet

Stor jobb

Da Beate hadde bestemt seg for å flytte tilbake til hjembygda fikk hun muligheten til ta vare på et gammelt hus som sto litt lenger oppe i Setesdalen. Huset skulle bort, og Beate bestemte seg for å flytte huset til sin egen tomt.
– Det har vært en stor jobb Først måtte hele huset tas ifra hverandre og fraktes til flinke tømrere som restaurerte det for så å lafte det opp på tomta. Deretter måtte vi sette sammen huset slik det opprinnelig var, forteller hun.

Etter at det gamle huset var satt opp, måtte huset stå på tomta i to år før de kunne gå videre med prosjektet.
– Gamle hus lever, så for at vi skulle kunne bygge på en ny del, måtte gamlehuset stå alene i to år for å «sette seg» forteller hun.
Som interiørarkitekt har Beate Simonstad jobbet med private og offentlige prosjekter i en årrekke. Men hun hadde aldri før vært med på noe lignende.

– Det har vært både spennende og utfordrende å jobbe så tett sammen med håndverkerne. Det har vært mange ting å ta hensyn til, og jeg laget mange modeller av huset før vi klarte å lande noe som fungerte, forteller hun.
Reaksjonene etter at Beate valgte å flytte tilbake til bygda har vært utelukkende positive. Under byggeprosessen har det stadig vært folk innom, og dugnadsånden har vært stor.

– Det er noe av det som er så fantastisk her oppe. Alle bidrar der de kan, og det skaper et fantastisk godt miljø, sier hun.
Beate har vært veldig bevisst på å bygge opp igjen det gamle huset akkurat slik det var. Hun hadde ikke lyst til verken å putte inn nytt kjøkken eller legge opp til bad i den gamle delen.

Fikk du med deg denne? :-Her finner vi den gode roen

Harmoni

– Jeg fikk meg ikke til å putte inn noen moderne greier i det gamle. Jeg har holdt den delen gammel, og den nye delen er mer moderne. En helt perfekt miks for meg, sier hun.
Beate hadde ikke så mange preferanser da den nye delen skulle bygges, annet enn at huset måtte være i harmoni i naturen. Store vindusflater ble derfor prioritert.

– Hvordan lyset kommer inn i de forskjellige rommene har vært hovedtanken når jeg har bygget. Det er fantastisk å leve så i takt med sesongen og årstidene. Jeg våkner til nye naturbilder hver eneste dag, sier hun.
Beate synes ikke overgangen fra storby til bygd har vært stor. Faktisk har det vært helt perfekt. Og selv om man kanskje skulle tro at det ikke dukker besøk opp på døra like ofte, stemmer ikke det helt i Beate sitt tilfelle.

Savner ikke tv

– Jeg får masse besøk, og føler meg ikke ensom i det hele tatt. I tillegg til at begge døtrene mine bor i Kristiansand, jobber jeg der mye selv, så jeg får en dose byliv også, ler hun.
Når døtrene til Beate kommer på besøk er det gode måltider og fine samtaler som står i sentrum. Tv har de slett ikke bruk for.
– Nei, det er det ingen av oss som har savnet. Jeg har internett og laptopen min. Det holder i massevis.

Men hun skjønner at folk kanskje rynker på nesen når de hører Longerak.
– For mange er jo det et sted folk stort sett bare kjører forbi. Men Longerak er så mye mer enn det, sier hun.
Beate synes noe av det beste med å bo på Longerak er at man kan være selvforsynt på det meste. Beate har både bær og grønnsaker rett utenfor døra.

– Jeg er veldig glad i å være ute. Jeg koser meg med å dyrke min egen økologiske mat. I tillegg jakter, fisker vi, og slakter sauer. Det er alltid noe man har lyst til å gjøre og glede seg over avslutter hun.

Innlegget – Et sted folk stort sett bare kjører forbi dukket først opp på Abito.