Det er særlig to ting som gjør huset på Flø utenfor Ulsteinvik spesielt: Systemene for fornybar energi og den universelle utformingen.

Men huset er også fullt av finesser skapt og satt sammen på en meget målbevisst måte av hun som skal bo her.

Alt fra vind til sol, miljø og bærekraft er tatt hensyn til.

Solfangere, solceller og et bevisst forhold til solinnstråling skal sørge for at huset er selvforsynt med energi.

– Jeg har gått rundt på tomten med kompass for å studere retningene. Hvor kommer vinden fra, hvor står solen? Her blåser det nesten alltid. Ved hjelp av vinkler på bygget har arkitekten skapt lune kråer. Noe jeg har lagt vekt på er at man skal se havet fra alle rom. Solinnstrålingen utnyttes maksimalt, sier Hareide.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Funkis

Vi har beveget oss fra Volda og Ørsta under havet via Eiksundtunnelen ut til Ulsteinvik på øyen Hareidlandet.

En mil forbi tettstedet ligger Flø, en bygd med cirka 200 innbyggere kjent for kunst og surfing. Og ikke minst en storslagen natur med utsikt direkte i havet.

I det vesle byggefeltet med åtte-ti hus er funkis den dominerende stilen.

Lidun er ikke den første med urban bakgrunn som søker etter freden og roen her ute.

På 40 minutter pendler hun til jobben som seniorforsker ved Møreforsking i Volda.

Faget er oversettelsesteori, sammenliknende grammatikk og korpuslingvestikk.

Bolig-tv: – Et sted folk stort sett bare kjører forbi

Doktorgraden har hun tatt ved Universitetet i Bergen. Hun bodde 15 år mellom de syv fjell.

De to voksne barna bor fremdeles i bergensområdet, de får egen besøksleilighet i underetasjen.

100 meter nedenfor huset ligger tre personer i våtdrakt og dupper i sjøen. De venter på den perfekte bølgen.

Når den kommer, smyger de seg opp på brettet og glir elegant bortover vannet.

Lidun beskriver tomten hun bygger på som verdens vakreste. Hun måtte tilpasse huset den fantastiske utsikten.

– Jeg har alltid vært tiltrukket av Flø. Da jeg var liten, syklet jeg hit. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bygge eget hus. Skulle jeg bygge, måtte det bli her. I flere år så jeg på denne tomten før den plutselig kom på markedet.

-Her finner vi den gode roen

Maling uten løsemidler

Daglig leder Jan-Arild Gjerdsbakk i firmaet Byggenheim bekrefter at detaljene som gjør huset spesielt også er fordyrende.

– Jeg tror ikke vi hadde bygd et slikt hus til samme pris en gang til. Det er en risiko vi har tatt fordi vi ønsker å være med på prosjektet. Spesielt to ting har forsinket oss, det er solfangerne og den spesielle naturmalingen.

Fra utsiden kan solfangersystemet se ut som store vinduer. Men de er ikke gjennomsiktige. Det er vindusprodusenten NorDan i samarbeid med Aventa Solar som har levert systemet.

– Bak glasset er det rør med sirkulerende vann. Sentralt i systemet er en 1400 liter stor samletank. Peisovnen er en del av opplegget som skal varme opp vannet til vannbåren varme, sier byggelederen. Han beskriver systemet som banalt enkelt.

– Det er relativt kurant å integrere i de fleste boliger, og det ser bra ut designmessig. Det er rørsystemer opp og ned med en skjult temperatursensor.

Huset er tegnet av arkitekt og surfer Børge Skeiseid.

Utgangspunktet er mest mulig utsikt til hav, bølger, vær og vind. Samtidig er det ikke innsyn for forbipasserende.

Minnene etter far: Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset.

Fakta: Lidun Hareide

Bygger bærekraftig funkisplusshus på Flø med kompetansetilskudd fra Husbanken

Barna Maria Årolilja og Henrik Ulstein er 28 og 22 år og bor på Osterøy og i Bergen

Utdannet i media og kommunikasjon fra Vancouver, master i oversettelsesteori fra Universitetet i Bergen (UiB), med språkene spansk, engelsk og norsk. Doktorgrad i oversettelsesteori fra UiB

Har journalistbakgrunn fra Vikebladet Vestposten

Jobber som seniorforsker ved Møreforsking i Volda

Bloggen lidunskapen.wordpress.com

Huset vokste ned: Kan du ikke bygge oppover, så får du bygge nedover

Steinsikre vinduer

Ikke alle dager er like gjestmilde her ute. Setter den verste vinden inn, flyr løse gjenstander gjennom luften.

Huset er derfor utstyrt med sikkerhetsglass i alle vinduer. Trefiberisolasjon er blåst inn i de 45 centimeter tykke veggene, konstruksjonen gjør at huset puster tilsvarende en Gore-Tex-membran.

Naturlig ventilasjonsanlegg kombinert med vifter med varmegjenvinning skal gi sunt inneklima.

Nå venter Lidun spent på å teste ut teknologien.

– Målet er at jeg skal være selvforsynt med fornybar energi, men foreløpig er nivået på strømproduksjonen ikke bestemt. Størrelsen på solstrømanlegget mitt vil bli bestemt av lovendringen som trer i kraft 1. januar. Loven gir rett til å levere strøm tilbake til energiselskapet, men om jeg må betale nettleie også for strøm jeg leverer til nettet, vil det være ulønnsomt.

Den universelle utformingen henger sammen med at hun selv har hatt sykdom i nær familie, og sett utfordringene det fører med seg.

– Faren min fikk hjerneblødning som 55-åring. Da så jeg hvor mange hindringer som kunne vært unngått med planlegging. Jeg ønsker at gjester i rullestol, i barnevogn eller med rullator skal føle seg like velkommen som alle andre, og at de skal kunne bevege seg både innendørs og utendørs.

Innlegget Utsikten fra dette huset kan slå pusten ut av deg. Eieren kaller det verdens vakreste tomt. dukket først opp på Abito.

Ti minutter utenfor bykjernen i Kristiansand bor Ingunn Jaabæk (26) og samboer Aleksander Ribe (27) i et splitter nytt og stilreint drømmehjem.
Et sånt hus man fort kan bli litt misunnelig på – med lekre løsninger og gjennomtenkt interiør. Ingunn falt for huset med en gang hun så tegningene, og slo til med huskjøp mens samboeren var på jobbreise.

- Vi hadde så vidt sett på prospektet på finn.no, men jeg slo til og kjøpte uten at samboeren min hadde fått gått ordentlig gjennom alt, sier Ingunn Jaabæk.
For det var nemlig slik at det ikke bare var Ingunn som kunne tenke seg å bo i det prosjekterte funkisstrøket på Søm. Det var venteliste for å kjøpe nettopp det huset. Et 130 kvadratmeter stort hus på endetomt.

Perfekt

- For oss som skulle ha hus sammen for første gang, var dette perfekt. Passelig stort, helt nytt og til en overkommelig pris, sier hun.
Ingunn og samboeren fikk et døgn på å bestemme seg om de ville kjøpe huset som fortsatt var på prosjekt-stadiet.

- Jeg tok en kjapp tur i banken, og da jeg fikk ja derfra var det egentlig bare å slå til. Aleksander fikk oversendt prospektet og var enig, ler hun.
Paret som fra før av hadde en mindre leilighet på Dvergsnes, solgte denne og flyttet inn i en 30 kvadratmeter hybel i samme område mens huset ble bygd. Da paret kunne flytte inn i desember 2015 hadde de kun to spisestuestoler og en kommode med seg på flyttelasset.
- Vi måtte på en skikkelig shoppingrunde for å si det sånn, forteller Ingunn.

Les også: Utsikten fra dette huset kan slå pusten ut av deg. Eieren kaller det verdens vakreste tomt.

Har brukt god tid

Men det er ikke sånn at 26-åringen handlet alt med en gang. Hun har brukt god tid, og innredet litt etter litt.
En splitter ny bolig kan være en utfordring å innrede, men Ingunn har definitivt knekt koden til et personlig og lunt hjem.
- Interiørinteressen min kom da vi bygde hus. Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det før, men nå synes jeg det er kjempegøy å innrede, sier hun.

– Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

Og så gøy har det blitt at 26-åringen har opprettet en egen instagramkonto hvor hun daglig legger ut små interiørglimt fra parets hjem.
- Jeg nærmere meg 20.000 følgere, og jeg synes selvsagt det er kjempestas at så mange finner inspirasjon hos meg, sier hun.
Huset til Ingunn og Aleksander er fordelt over to etasjer. Soverom, bad, vaskerom og kontor er plassert i første etasje.

Hele andre etasje er åpen, med store vinduer og ekstra god takhøyde. Her har både kjøkken, spisestue og stue fått plass.
- Spisestua og plassen der er kanskje det jeg er mest fornøyd med her inne. Den kroken satt liksom med en gang. Resten av stua har jeg brukt lengre tid på å finne ut av hvordan skal være sier hun.

Hjem for fremtiden

Ingunn jobber som sykepleier og får nok action på jobb. Hjemme ville hun derfor ha en rolig base. Hele huset hadde hvitmalte vegger i starten, men litt etter litt er 26 åringen blitt mer fascinert av det mørke. Og flere av veggene i huset har i ettertid fått en omgang med mørk maling.
-Jeg synes det luner skikkelig med de mørke veggene. Nå tenker jeg faktisk på om jeg skal male hele gangen nede, inkludert karmer og lister, i en mørkegrå nyanse, sier hun.

Ingunn og Aleksander hadde ikke så mange preferanser når de startet boligjakten, annet enn at de ønsket å flytte til et sted på østsiden av byen, og at området måtte være barnevennlig med tanke på en eventuell familieforøkelse om noen år.
– Når man sitter på terrassen her, og ser utover det fine tunet her ute, så vet jeg at vi har valgt helt riktig med tanke på familie. Her er det stort sett bare barnefamilier som bor, og det vrimler av småbarn ute på plassen. Men aller først skal vi gifte oss. Det skjer til sommeren, avslutter hun.

Vil du se mer av hjemmet til Ingunn? Sjekk ut hennes instagramkonto @norwegianhomeinspo

Innlegget Kjøpte hus på impuls dukket først opp på Abito.

-Jeg bryr meg ikke om trender på interiør eller klær, og hvis jeg har på meg klær som matcher, er det egentlig helt tilfeldig, sier Margrethe Nygård og ler.

Men selv om hun ikke er noen selverklært trendekspert, er det liten tvil om dama har sansen. Og at hun våger litt mer enn folk flest. Hjemmet hennes på Moseidmoen i Vennesla, strutter nemlig av selvtillit og personlighet.

-Da jeg kjøpte leiligheten var de fleste veggene eggehvite. Egentlig var det verken fint eller spesielt trivelig, og jeg merker at jeg synes det er hyggeligere å være hjemme nå, forteller hun.

LES OGSÅ: Kjøpte hus på impuls

Leiligheter i rekke

Leilighetskomplekset i Vennesla ble bygget i 2012, og består av 12 leiligheter med 6 leiligheter i hvert bygg. Margrethe kom tidlig inn i prosessen, og fikk velge farger selv. Foruten eggehvite vegger, valgte hun lysegrønt på kjøkkenet og mørkeblått på soverommet. De sistnevnte veggene er fortsatt urørte, men i påska fikk resten av leiligheten også kjenne på 38-åringens fargeglede.

-Det begynte med at jeg fikk et malingsspann med en rustrød farge av ei venninne, og så malte jeg den ene stueveggen. Det ble kjempekult, men da ble de andre lyse veggene enda kjedeligere, ler hun.

Så fikk Margrethe se et bilde av en spesialblandet grønnfarge som den samme venninnen hadde brukt i en stylingsjobb.

-Venninnen min jobber med interiør og driver Frk Fryd, og hun har hjulpet meg mye. Hun har gitt meg mange gode tips som jeg ikke ville tenkt på selv, slik som den tøffe grønnfargen og at det kan være fint å trekke møbler utover i rommet.

• -Jeg skulle i alle fall ikke bo i blokk

Sterke farger gjør godt

Margrethe har alltid har vært tiltrukket av sterke farger, men også av naturen – både å være i den og ta den med inn.

-Jeg har fått en del naturfargede teakmøbler av besteforeldrene mine, og de kommer virkelig til sin rett sammen med kraftige farger, synes jeg.

Garasjeloftet til besteforeldrene er visstnok rene eldoradoet av gamle, fine ting, og selv om Margrethe påstår at interiørinteressen egentlig er litt laber, kjenner hun likevel fort hva hun liker.

-Jeg har plukket med meg mange skatter fra besteforeldrene og også fått litt av min mor. Det er absolutt ikke slik at jeg har en plan med det jeg gjør, men merker jo hva jeg liker.

Og det ny-gamle interiøret gir en personlighet i hjemmet som Margrethe trives med.

-Jeg har sikkert forandret stil etter hvert som jeg har blitt eldre og endret meg selv. Men det er ingen tvil om at jeg har det best i en atmosfære omgitt av ting jeg blir glad av. Det må være litt lunt og godt, og ikke for kaldt.

• Randi fant drømmehytte på 42 kvadrat

Bor sammen med Elvis

I den drøyt 70 kvadratmeter store leiligheten på Moseidmoen, bor Margrethe sammen med hunden Elvis. En tøff krabat av rasen Staffordshire bull terrier. Når matmor kommer hjem fra jobben som byggesaksbehandler i Kristiansand kommune, har Elvis førsteprioritet.

-Da er det rett ut i skogen, og det er veldig deilig. I tillegg er jeg instruktør på Trimmeriet her i Vennesla og trener en del selv også, så jeg er ikke så mye hjemme. Men når jeg først er hjemme, er det viktig for meg å trives.

Og det gjør hun altså mer og mer.

-Jeg er oppvokst over gata og synes Moseidmoen er et flott sted. Og nå som leiligheten har blitt lunere og mer personlig, trives jeg enda bedre. Både med å ha venner på besøk, og i mitt eget selskap.

Så får tiden vise hvor lenge hun blir her.

-Jeg drømmer vel litt om et hus på landet, kanskje med noen høner og geiter… Men vi får se, jeg har i alle fall funnet mer roen etter at jeg malte. Det er egentlig utrolig hva litt maling kan gjøre, avslutter den fargeglade venndølen.

Tips oss gjerne om spennende hjem vi bør besøke! Send oss en mail

Innlegget -Det var så kjedelig her uten fargene dukket først opp på Abito.

May Britt Markussen Bjørnevaag (35) var nyskilt og småbarnsmor da hun bygget hus i Buvika for fem år siden.

Hun fant en flink arkitekt, og i samarbeid med ham tegnet hun drømmehuset sitt.

– Jeg hadde klare tanker om hva jeg ville ha, og arkitekten og jeg hadde en fin dialog. Det er ikke så mye som er forandret siden førsteutkastet, og huset er blitt akkurat slik jeg så det for meg, sier Bjørnevaag.

Høsten 2012 flyttet hun inn sammen med døtrene Martine Dorothea (nå 14) og Zarah Nicholine (nå 11). Siden den gang har hun giftet seg med Kristian Bjørnevaag (33) og fått sønnen Max Emrik (1).

Skiftet beite

35-åringen, som opprinnelig er sykepleier, skiftet beite totalt og ble butikkgründer da hun åpnet sin første Søstrene Grene-butikk i Trondheim i 2010.

Siden er det blitt seks butikker til i Trøndelag og Ålesund, og innimellom har hun altså bygget hus. Der tok hun like godt prosjektledelsen selv.

– Jeg liker å ha kontroll, og jeg hadde jo litt erfaring med å lede store prosjekter etter å ha startet noen butikker, selv om dette ble i en annen skala. I tillegg sparte jeg nok nærmere en million kroner på å lede husbyggingen selv, og dermed kunne jeg heller legge penger i andre ting.

I tillegg gjorde hun mye av arbeid selv, blant annet maling av vegger.

Funkishus med sjøutsikt var den store og urealistiske drømmen. Så skjedde det noe uventet.

Randi fant drømmehytte på 42 kvadrat

Rimelige løsninger

Det hvite huset ligger i en skråtomt i Snøfugllia boligfelt med utsikt mot Buvika og Byneset utenfor Trondheim.

Bjørnevaag ville ha utleiedel med uteplass i kjelleren og et eget uteområde på oversiden.

– Jeg ville ha litt avrundede kanter, rundt vindu, buede vegger, og jeg ville ha et vedlikeholdsfritt hus. Reisverket er i tre, men utvendig er huset kledt i en spesiell type plater med murpuss, forteller hun.

– Jeg så bilde av en kjempefin trapp i et blad, men den var altfor dyr. I stedet sjekket jeg litt rundt og fant et firma som kunne bygge en lignende trapp til en brøkdel av prisen.

Praktisk

Huset er fullt av gjennomtenkte og praktiske løsninger.

Fra garasjen er det for eksempel laget en liten «skosluse» inn mot entreen slik at sko ikke trenger å ta plass og skape rot i selve inngangspartiet.

I et skap utenfor badet i andre etasje er det bygget en klessjakt som sender skittentøyet rett ned på vaskerommet. Huset har masse oppbevaringsplass i egne rom slik at det er lett å holde et ryddig inntrykk. For ryddig vil 35-åringen helst ha det.

Åpen løsning

Store oppholdsrom var en hovedprioritering da huset ble tegnet.

– Jeg elsker rom som er store og åpne og har en luftig følelse, så det var helt bevisst å lage relativt små soverom og i stedet bruke plass på store fellesområder, sier Bjørnevaag.

I andre etasje er det gjort plass til en stor tv-stue med plassbygget sofa, og i første etasje er det en åpen og luftig stue- og kjøkkenløsning med store vinduer.

Bjørnevaag ville ha færrest mulig søyler og bjelker i det åpne rommet, og en smart løsning ble bærebjelker med innfelte hyller mellom spisestuen og kjøkkendelen.

– Vi sitter mye ved kjøkkenbenken, det er samlingsplassen vår. Her gjør ungene lekser, her spiser vi, her er det supersosialt og en deilig utsikt.

May Britts husbyggertips

• Prøv å ikke gå veldig på kompromiss med tanke på størrelse. Bygg litt større og la heller noen rom stå tomme til du får råd til å innrede dem.
• Tenk ut smarte løsninger som gjør hverdagen mer smidig. En klessjakt er tidsbesparende, og oppbevaringsplass får man aldri for mye av.
• Legg litt penger i trappen, den er husets smykke og skal vare i mange år.
• Husbygging blir alltid dyrere enn man har budsjettert med, så det er smart å legge inn en buffer.

Klassisk stil

Huset er på tilsammen 400 kvadrat inkludert garasje og utleiedel.

Kjellerleiligheten kan lett tas tilbake hvis det blir behov for det etter som barna vokser til.

– Jeg er opptatt av å leve i nuet. Samtidig må man ta høyde for at behovene endrer seg etter hvert, da er det fint å ha mulighet til å gjøre forandringer.

Bjørnevaag har alltid vært interessert i interiør, og er bevisst på at smaken kan forandre seg over tid. Derfor har hun valgt rene linjer og en enkel, klassisk stil det er lett å gjøre endringer med hvis hun skulle få behov.

– Jeg liker å blande billig og litt dyrere ting, og jeg vil vel si at stilen min er litt konservativ. Jeg trives best når det er rent og enkelt, sier hun.

– Alt må skje fort. Får jeg en idé, skulle den helst blitt utført i går, sier 35-åringen og ler.

Innlegget Art Deco i Buvika: – Sparte nærmere en million på å lede husbyggingen selv dukket først opp på Abito.

-Det er veldig fint å ha besøk av venninner her ute, for her kan vi sitte i fred uten at de voksne hører oss, smiler Kaja Skogdalen (17).

Moren, Tone Tversland Skogdalen, sier at hun ikke hadde forestilt seg at den nye hagestua skulle bli så populær. Hele familien trives her ute, året rundt.

-Vi har stor nok plass inne i huset, men siden det er en del åpne løsninger så blir det gjerne litt lytt. Her ute er man mer for seg selv, og det kan jo være godt for alle innimellom, sier Tone (42).

Les også: Kjøpte hus på impuls

Planla nøye

Huset i Vågsbygd ble bygget i 1995, og familien på to voksne og tre barn kjøpte det i 2010.

-De første årene brukte vi ikke denne delen av uteområdet så mye, for det besto av fjell og en skrå plen. Men vi oppdaget jo at det var den beste solkroken på tomta, og begynte etter hvert å planlegge hvordan vi kunne utnytte plassen på best mulig måte.

Tone og ektemannen Geir Skogdalen tenkte først på en åpen grillplass, men så kom ideen om et halvtak. Og da var plutselig ikke veien til ei skikkelig hagestue særlig lang.

-Vi fikk oppfylt det som kanskje var den egentlige drømmen vår, nemlig ei isolert og robust hagestue. Det er blitt som ei ekstra stue for oss.

Tone fikk hjelp av ei venninne som er landskapsarkitekt, og sammen tegnet de skisser på ulike løsninger.

-Vi tegnet på et bakepapir som jeg tok med meg til Arkitektkontoret Møvig Byggtjenester, og så gjorde de tegningene ferdige der.

-Livet er mer enn bare jobb

Mange valg å ta

Selv om det kun er ei frittstående hagestue, måtte Tone og Geir ta mange valg før de kunne starte byggingen. Først måtte deler av fjellet sprenges bort, og tomta måtte planeres. Etter litt frem og tilbake, endte paret opp med å støpe to og en halv vegg i betong. De utvendige og deler av de innvendige veggene er kledd med malmfuru.

-Jeg liker godt uttrykket på malmfurua, og så står det bra til huset. Og at det også er tilnærmet vedlikeholdsfritt, er en fin bonus.

Resten av materialbruken innvendig, er grove trefiberplater, såkalte osb-plater.

-Snekkeren spurte flere ganger hva vi skulle ha i taket, for han trodde ikke noen kunne tenke seg det grove uttrykket, men det er jo det som er fint, ler trebarnsmoren.

Stilene er mye røffere her ute enn inne i huset. Men Tone har forsøkt å balansere det grove materialvalget med fine møbler og detaljer.

-Det er viktig, for det må jo ikke se ut som en garasje, heller.

Droppet varmekabler

Hele hagestua er isolert og tilkoblet strøm og internett, men familien har valgt bort tv og de har heller ikke varmekabler under det flislagte gulvet.

-Det er befriende å slippe tv-en her ute, og varmekabler ville fordyret det veldig. Vi har heller fylt en kurv med tykke ullsokker, og det er et langt rimeligere alternativ som vi er godt fornøyd med.

Og så har de montert peis. Den er i flittig bruk hele året, og varmer så godt at familien kan sitte her til langt på natt.

-For meg handler et godt rom om at rommet samsvarer med bruken det er ment for. Det er ikke nok at det ser bra ut, det må fungere også. Derfor har vi valgt materialer og møbler som tåler en støyt, og som gjør at våte sko, steikende sol eller en haug av tenåringer ikke er noe problem, fortsetter Tone.

Mørkt og lekkert: – Jeg har nok litt maskulin stil

Verdt investeringen

Paret begynte planleggingen og gjorde forberedelsene høsten 2014, og hagestua sto klar til bruk for nøyaktig to år siden. Tone tipper at de totale kostnadene kom på rundt 400.000 kroner.

-Det ble en stor investering, men dette er jo så mye mer enn ei hagestue, det er nesten som et tilbygg til huset, bare at det er frittstående.

Dermed har familien fått i pose og sekk. Når foldedørene på langsiden åpnes helt opp, slippes sola inn og skillet mellom ute og inne viskes ut. Når dørene lukkes, blir det en lun ekstra stue på 20 kvadratmeter.

-Vi er litt sånn barnslig fornøyd og bruker hagestua til alt. Vi feirer bursdager og har venninnekvelder her ute, og nå i disse eksamenstider har det også blitt lesestue. Og så er vi her så klart mye som familie. Det er utrolig at ett ekstra rom kan føles så verdifullt, avslutter Tone Tversland Skogdalen.

Innlegget Hagestua ble familiens nye samlingsplass dukket først opp på Abito.

– Jeg blir overnervøs av at folk skal ha det så perfekt, for det perfekte finnes ikke.

– Bildet av Frank Zappa på dass må få være med. Det er viktig at dette ikke blir for søtt, sier Trude Semb og gliser bredt.

Svart-hvitt-bildet av Zappa som gjør sitt fornødne er plassert i vinduskarmen på kunstnerens idylliske bad – sammen med en gammel Chanel-parfyme og en blomsterbukett fra egen hage.

46-åringen bor i en leilighet i hovedhuset på Vestre Voksen gård i Sørkedalen i Oslo, i en bygning som har stått her i mer enn 300 år.

– Huset har en sterk personlighet, og vi som bor her må tilpasse det moderne livet til det gamle bygget, sier hun.

Hele gårdsanlegget har status som kulturminne, og hovedhuset er fredet. Det betyr i praksis at beboerne ikke kan endre på hverken interiør eller eksteriør.

– Hvis du begynner å se deg rundt, er det noe gærent overalt i dette huset, men det passer livet mitt, sier kunstneren og ler rått.

Hvem bor her?

• Trude Semb (46) bor i en leilighet på Vestre Voksen gård i Sørkedalen i Oslo. Gårdsanlegget er et vernet kulturminne, og hovedhuset er fredet.
• Hun bor sammen med jazzmusiker Paolo Vinaccia og har en voksen datter som har flyttet hjemmefra.
• Semb representeres av Galerie Wolfsen i Aalborg. Hun har blant annet stilt ut bildene sine på Scope Basel og Scope Miami (Sembart.no).

Da Trude var på visning og gikk opp den skjeve trappen og inn den lave inngangsdøren, tenkte hun «Nå kom jeg hjem. Her vil jeg leve til jeg til jeg blir gammel.»

Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere

­– Jeg har alltid vært en samler. Det kan være alt fra en stein på stranden til en gammel eske, så lenge gjenstanden har karakter. Tingene mine passer bedre her enn i 50-tallsleiligheten jeg bodde i tidligere.

Hjemme hos kunstneren: Hvert eneste rom er iscenesatt

Historier i og på veggene

På tomten er det gjort arkeologiske funn fra steinalderen, og gården ble nevnt i offentlige registre allerede på 1300-tallet.

Dagens hovedhus ble bygget på 1700-tallet en gang, så historien sitter tykt i veggene.

I tillegg har Trude mange fortellinger i hodet. De kommer ut på de store lerretene som er spent opp i atelieret på loftet. Hun maler først og fremst portretter.

– Naturen er så perfekt og vakker i seg selv at det ikke er noe poeng for meg å gjengi den. Vi mennesker er derimot ufullkomne, og der ligger min fascinasjon. Vi er egentlig en dårlig art som ødelegger for oss selv. Tenk så mye kunnskap og teknologi vi har, og så driver vi fortsatt og kriger og hugger hodene av hverandre.

Trude Semb er mer kjent i utlandet enn her hjemme. Hun er knyttet til Galerie Wolfsen i Aalborg i Danmark, og har egen agent i USA.

– Jeg jobber med det indre menneskelige landskapet og det vi strever med. Bildene mine er konfronterende, de krever noe av deg.

Blir nervøs av det perfekte

I hovedstuen henger et enormt, egenprodusert maleri – og klassiske malerier av britiske kong George og Elizabeth, kjøpt i en antikvitetsbutikk. En designstol i plast har selskap av et barokt skatoll i spisestuen. Over spisebordet supplerer et bibelmotiv hennes egen kullstifttegning av en gorilla.

– Selv om jeg bor i et sjelfullt hus, kan ikke alle tingene være i samme stil. For at det skal passe inn i mitt liv, må det være litt rocka.

Trude innrømmer glatt at hun får fnatt hvis et hjem blir for nytt, for striglet og for stramt.

– Jeg blir overnervøs av at folk skal ha det så perfekt, for det perfekte finnes ikke. Det er ikke noe poeng å legge nytt gulv hvis du blir redd for å bruke det. Da vil jeg heller ha et jordgulv, masse besøk og mulighet til å gå med sko inne.

Etter å ha bodd på gården i rundt 12 år kan Trude Semb konstatere at huset er upraktisk; det kan ikke uten videre moderniseres, atelieret på loftet er trekkfullt som fy, og det er minimalt med lagringsplass.

Likevel kan hun ikke tenke seg å bo noe annet sted.

– Her føler jeg at jeg hører til. Det gamle huset gir meg ro og rom til å puste og jobbe.

Listeført, vernet og fredet. Hva betyr det egentlig?

Riksantikvaren har en nasjonal kulturminnedatabase. For Oslo finnes det et digitalt kart hvor du selv kan sjekke statusen på ditt eget hus eller andre kulturminner. Kartet har fargekoder som viser vernestatusen til byens bygninger. Du finner det digitalt på kulturminnesok.no

Gult = kommunalt listeført og verneverdig. Innebærer at Byantikvaren gir en rådgivende uttalelse for byggesaker som berører eiendommen, hovedsakelig for endringer på fasade og tak. Gjelder ca. 9000 bygg i Oslo.

Oransje = vernet etter plan- og bygningsloven. Hvis eiendommen er regulert til bevaring er det vanskeligere å få gjennom endringer på tak og fasade. Gjelder rundt 4300 bygg i Oslo.

Rødt = fredet, den strengeste form for vern. Innebærer at inngrep eller endringer utover vanlig vedlikehold, også innendørs, må godkjennes av myndighetene. Gjelder i underkant av 1000 bygninger og objekter i Oslo.

Kilde: Byantikvaren i Oslo

Innlegget – Jeg blir overnervøs av at folk skal ha det så perfekt, for det perfekte finnes ikke. dukket først opp på Abito.

Tekst: Synne Søhoel/Synne Hellum Marschhäuser

Bjørn Løkken kalles «Hadelands Reodor Felgen», ifølge Hadeland.no. Det hender han blir kalt Petter Smart også, forteller Løkken selv. Han har laget flere mer eller mindre vellykkede konstruksjoner de siste årene.

Den åpne kjøkkenløsningen er en av de vellykkede. Nå har den blitt kjent over hele landet, nesten ti år etter at Løkken laget den.

Se hvordan Løkken åpner kjøkkenet med et enkelt tastetrykk i videoen over.

– En del jeg ikke har snakket med på flere år ringer. Ei jeg kjenner i Finland hadde sett kjøkkenet på finsk TV, sier Løkken.

– Jeg har aldri sett maken til hus i hele Vestfold, og aldri opplevd lignende interesse som dette før

Som en stor dør

Det originale huset brant ned i 2005 og ble bygget opp i 2006/2007. Da ble det åpne kjøkkenet tegnet inn. For det er ikke bare å skjære ut veggen og sette på hjul, om du skulle tro det.

Veggen er hengslet oppe og nede, det er støpt inn et kulelager øverst og nederst. Kjøkkenveggen fungerer omtrent som en stor dør, forklarer Løkken.

Inne i veggen er det stålkonstruksjon, og kjøkkengulvet er lagt dobbelt. Rundt karmen er det festet en kraftig tetningslist.

Hjul er festet på veggen, så den triller bortover terrassen. Drivverket har Løkken laget selv. I teorien kan veggen kjøres ut hele året når terrassen er snøfri, men det kan jo bli ganske kaldt inne på kjøkkenet.

– Men vi pleier ikke sitte ute på kjøkkenet om vinteren. Vi har sittet ute i påsken i solen.

Har du tips om andre elleville boligløsninger? Send oss en epost!

Innlegget Når de trykker på knappen, er kjøkkenet flyttet ut dukket først opp på Abito.

Den gamle sveitservillaens loft er ikke til å kjenne igjen etter at Hanna Vetvik (34) og Ole Rosander (32) har gått løs på gulv, tak og vegger.

De sto selv for rivingen, noe som blant annet innebar at de måtte baske med å få store mengder gammel, sliten isolasjon ut av tredjeetasjen i huset.

– Det var utvilsomt den verste jobben. Men det måtte gjøres for å få det slik vi ville, forteller paret som eier den øverste etasjen i villaen på Nedre Bekkelaget i Oslo.

Huset ble bygget en gang mellom 1890 og 1905 – eksakt byggeår har så langt vært umulig å finne.

Til å begynne med huset villaen én familie, i dag er den delt opp i tre horisontaldelte enheter.

Den øverste delen var tidligere tørkeloft, med to små rom hvor tjenestepikene holdt til. Nå bor Hanna Vetvik og Ole Rosander på «tørkeloftet» – sammen med Kajsa, en fire år gammel cocker spaniel.

– Jeg har aldri sett maken til hus i hele Vestfold, og aldri opplevd lignende interesse som dette før

Åpnet opp

Hele loftet ble for noen tiår siden omgjort til bolig. Forrige gang den ble oppusset, var på begynnelsen av 1990-tallet.

– Da vi overtok toppetasjen i 2014, var den labyrintpreget. Der det i dag er kjøkken og utgang til balkong, var det et stort soverom. Balkongen var stengt av, og fungerte som et lite rom innenfor soverommet, forteller paret og legger til:

– Veggen mot soverommet sperret for sollys inn til kjøkkenet og stua, der det bare var to forholdsvis små vinduer i den østvendte gavlveggen.

De mente etasjen hadde behov for en totalrehabilitering.

– Om man satt ett bestemt sted i stua, kunne man få et glimt av Oslofjorden gjennom det minste vinduet.

Skilleveggen mellom kjøkkenet og det store soverommet ble fjernet. Den sørvendte balkongen ble åpnet igjen, og fikk en stor utgangsdør fra det som i dag er kjøkkendelen.

De fikk dessuten bygget to sørvendte arker, samt en mindre balkong i den vestvendte gavlen.

I dag vender baderommet og de tre soverommene mot nord, mens resten av boligen består av en åpen kjøkken- og stueløsning – delvis uten himling.

– Balkongdørene, de to arkene og den åpne løsningen gjør nå at lyset kommer inn overalt i stua og kjøkkenet, og det er siktlinje gjennom huset, øst/vest. Fjorden ligger et par hundre meter nedenfor, mot sør, så det var jo den veien vi ville ha utsikt, fastslår paret, som ble ferdig med oppussingen for ganske nøyaktig ett år siden.

Art Deco i Buvika: – Sparte nærmere en million på å lede husbyggingen selv

– Uutnyttet potensial

Om sommeren kan det bli varmt i en loftsleilighet. Derfor var det naturlig med soverom som vender mot nord, noe som gjør at rommene er svale selv om sommernatten er het.

Dessuten var omgivelsene og utsynet mindre interessant mot nord.

– Før vi satte i gang med dette prosjektet, pusset vi opp en liten hytte som ligger på øya jeg kommer fra. Vi lærte mye av den jobben, blant annet om å slippe nok lys inn og å få det beste ut av det man har tilgjengelig, sier Hanna Vetvik.

– Denne loftsleiligheten hadde et uutnyttet potensial, som en megler ville ha sagt. Men nå føler jeg faktisk at vi har fått en aldri så liten penthouse av tørkeloftet, sier hun og ler.

«The Hamptons-stil»

De hadde ideen til planløsningen selv, og tegnet den ut sammen med en arkitekt.

Deretter fikk de et byggefirma til å gjøre jobben, der en stor del besto i å bygge de to arkene og sette inn balkongdører og nye vinduer.

Fagfolkene i firmaet la også gulvet, et heltregulv som står til interiørstilen de ville ha: En maritim «The Hamptons-stil», oppkalt etter kystområdet på Long Island utenfor New York City.

– Vi brukte pinterest til å lage en inspirasjonstavle med bilder av ting og farger vi begge likte. Sånn endte vi opp med denne maritime stilen. Vi er spesielt fornøyd med grønnfargen på veggene. Den fungerer utrolig fint, uansett årstid, sier paret om den duse og blågrønne fargen som skifter karakter etter lyset.

Gammelt og nytt

En maritim stil kan gjerne ha innslag av tre.

I tillegg til heltregulvet – samt eikemøbler i stua og eikeplater på kjøkkenet – er flere ubehandlede dragere, bjelker og stendere fremtredende i både stua og kjøkkenet.

Dragerne under taket kom til syne da himlingen ble fjernet.

– Vi liker blandingen mellom gammelt og nytt. Derfor har vi innvending valgt å beholde mange av elementene som viser at dette er en bygning med historie, sier Rosander og Vetvik.

Ett eksempel er de gamle vinduene som måtte byttes ut. De har fått nytt liv som skapdører i et delvis selvbygget vitrineskap som står på en kjøpmannsdisk.

Rett ved – over den nye kjøkkenøya med induksjonstopp – er en moderne kjøkkenvifte innfelt i den delen av himlingen som ikke ble fjernet.

Utvendig var de nødt til å forholde seg til at området er strengt regulert når det gjelder fasadeendringer. Den gamle stilen måtte beholdes, uten at paret hadde noe imot det.

– Men vi fikk heldigvis tillatelse fra Byantikvaren til å åpne opp for arker, bygge en ekstra balkong og sette inn større vinduer noen steder. Alt ble imidlertid gjort i tråd med hvordan andre og lignende hus i området har sett ut før, eller har blitt endret i ettertid, understreker de.

– Vi trives godt her under taket. Å pusse opp en loftsleilighet kan være mye jobb, men det er absolutt verdt innsatsen, legger de til.

Mener du bør vurdere eksperthjelp på loft

Å bygge ut eller pusse opp loft er ikke noe hvem som helst bør sette i gang med. I hvert fall ikke om man ikke vet nok om hvordan man isolerer, lufter og tetter den øverste etasjen og taket på riktig måte.

Sopp og råte kan få gode vilkår dersom det gjøres feil.

Fuktskader er et kjent problem i forbindelse med utbygging og innredning av loft til boligformål, advarer Anders Kirkhus, seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk.

– Det er ikke vanskelig å få tillatelse til å innrede loft, men spørsmålet er om de som skal gjøre jobben, har kunnskapen og erfaringene som trengs. Før man setter i gang, bør en bygningsingeniør vurdere loftet og gi råd om hva som bør gjøres og hvordan, sier Kirkhus.

Han påpeker at spørsmål om man trenger – eller ikke trenger – ventilasjonsanlegg og dampsperre ofte dukker opp i forbindelse med loftsinnredning.

Dette, i tillegg til riktig isolering, lufting og tetting, er det ikke alle byggmestere som kan godt nok, mener Anders Kirkhus.

– Et gammelt råloft kan bli en fantastisk leilighet, selve kremetasjen i en bygning. Forutsetningen er at de byggtekniske kravene er ivaretatt. Det viktigste er å unngå ukontrollerte luftlekkasjer, som er hovedårsaken til fuktskader i loftskonstruksjoner, opplyser han.

Innlegget Det gamle tørkeloftet var mørkt, som en labyrint og uten utsikt dukket først opp på Abito.

-Når datteren min og kjæresten hennes kommer på besøk, må de sove i kottet. Og døra må stå oppe fordi det ikke er vindu der, men det går helt fint, smiler Birte Kleppan.

53-åringen har nettopp ønsket velkommen inn i rekkehusleiligheten hvor hun bor sammen med hunden. De to voksne barna, en sønn og en datter, har for lengst flyttet hjemmefra, og da Birte skulle ha et nytt sted å bo for fire år siden, ønsket hun noe som ikke var for stort.

-Jeg flyttet fra et stort hus til noe langt mindre og ble tvunget til å rydde skikkelig opp, så nå har jeg bare spart på det jeg liker og trenger.

Og det lever hun fint med.

-Jeg merker at jeg trives på mindre plass. Det er mindre å holde i orden og enklere å gjøre det hyggelig rundt meg.

Les også: -Det er viktig at et hjem representerer de som bor der

Handywoman med sansen

Rekkehusene i Fidjeåsen i Kristiansand ble bygget i 2006, og består av to etasjer. Kjøkken og stue i øverste etasje, og to soverom og bad i underetasjen. Da Birte flyttet inn, var hun opptatt av å sette sitt eget preg på hjemmet, selv om huset fortsatt var forholdsvis nytt.

-Det er i grunnen en hobby jeg har, dette. Jeg liker å male og pusse opp litt, og kan godt finne på å snekre og sette i gang noen småprosjekter. Det er moro å ha noe å holde på med.

Og akkurat nå har hun god tid til det. For etter 10 år i oljebransjen, var hun en av mange som mistet jobben for halvannet år siden.

-Ja, det var surt å miste jobben, og jeg opplever at det er vanskelig å finne en ny. Det er mange om beinet, og jeg merker indirekte at alderen ikke er på min side. Det er frustrerende, for jeg har jo så mye erfaring og arbeidskapasitet, og det er jo ikke noe jeg heller ønsker enn å jobbe, fastslår den energiske 53-åringen.

– De fleste blir avslappet av å komme på besøk til noen som ikke har det helt prikkfritt

Malte kjøkkenet sort

Men enn så lenge koser hun seg hjemme, og det meste av leiligheten har hun pusset opp på egenhånd. Den lyse kjøkkeninnredningen fra Strai kjøkken, valgte hun å male sort.

-Jeg synes det blir lunere med mørke farger, så jeg malte kjøkkeninnredningen i dempet sort og veggene i en mørk gråfarge. Og så fikk jeg laminatbenkeplatene belagt med betong, og det er jeg veldig fornøyd med.

Det er høyt under taket og gjennomlys fra to sider. Så til tross for at det er få kvadratmeter, har Birte klart å skape hjemmet både luftig og lunt på samme tid.

-Jeg trenger absolutt ikke noe moderne hjem, men er opptatt av lys og farger.

Lekent hjem i sort og hvitt

Grønne fingre

Birte trives like godt med å slappe av med en film i stua som å dyrke og så på utsiden. Drømmen er et drivhus, men enn så lenge planter hun i krukker og plantekasser.

-Ja, jeg sår og planter en del, og i løpet av sommeren har jeg en plan om å bygge en liten utepeis. Jeg trives veldig godt her hjemme, og liker å ha det ryddig og hyggelig rundt meg.

Dessuten er det et trivelig bomiljø i Fidjeåsen.

-Ja, her bor det alle slags mennesker, og så er skogen omtrent rett utenfor inngangsdøra. Så selv om jeg verken bor stort eller veldig dyrt, er det et godt sted.

Og nettopp det tror Birte at flere kunne kjent på.

-Når dere skulle komme hit, tenkte jeg at det ikke er så mye å vise fram. Men så slo det meg at det er noe bra med det. For de fleste av oss lever jo i vanlige hjem og ikke i så lekre og fasjonable hus som man fort kan få inntrykk av. Så hvis mitt hverdagshjem kan være til inspirasjon for andre, er det faktisk veldig hyggelig, avslutter Birte Kleppan.

Innlegget Da Birte mistet jobben, fikk hun tid til å sette sitt eget preg på rekkehuset dukket først opp på Abito.

-Jeg har bodd her i 11 år nå, og kunne faktisk ikke tenke meg å bo noe annet sted, sier Ingvild Soldal (43). Og vi skjønner henne godt.

WOW! er nemlig det første du tenker når du går inn i Ingvild og Michaels rekkehus på Lund. Stilen er elegant, og fargene så gjennomførte at du straks får følelsen av at det har tatt paret mange år å skape den helhetlige stilen.

Men sannheten er at boligen så helt annerledes ut for bare få år siden. Da var kjøkkenet grønt, det var tepper på alle golv, og veggene var dekket av gammelt brystpanel.

– Jeg har jo bodd her noen år nå, så vi har vært gjennom noen runder med oppussing. Stort sett det aller meste her er i alle fall pusset opp én gang, sier Ingvild og ler.

Alt på stell

For inne i huset til Ingvild, Michael, Jonas (16), Henrik (11) og Filippa (8) er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Her er alt på stell. Til og med sengene er så pent redd opp at man skulle tro det var gjort av profesjonelle.

– Akkurat det med sengene har blitt en greie for meg. Jeg er kjempenøye på at de skal se bra ut, ler Ingvild.

43-åringen, som har bodd på Lund siden barndommen, har alltid vært interessert i å ha det pent rundt seg. Interiør har vært en interesse siden hun var liten jente og hjalp venninnene med å holde orden på rommene sine.

-Og så har jeg alltid vært veldig glad i hvitt og lyseblått. Noe også hjemmet vårt bærer preg av, forteller hun.

Brukshjem

Interiøret i huset spenner fra solid, ny design til holdbare klassikere. Hjemmet avspeiler Ingvilds begeistring for det personlige og tidløse.

-Vi har i aller høyeste grad et brukshjem. Golvene våre har kjærlighetsmerker fra bilkjøring da guttene var små. Og det synes jeg bare er sjarmerende.

De karakteristiske Møller-Stray-husene på Lund er velkjente for mange. Grunnflaten er liten, men med innredet kjeller og loft blir det fire etasjer.

-Det at vi har så mange etasjer å spre folk på, gjør at man kan være mange her uten at det føles trangt.

Hovedetasjen rommer kun stue og kjøkken i tillegg til en liten gang. Men om det skorter på kvadratmeter, tas det igjen på hygge og sjarm.

-Vi er livsnytere alle sammen, så for oss er den gode stemningen det aller viktigste. Misforstå meg rett, jeg liker å ha det fint rundt meg, men det hjelper lite å ha det striglet hvis ikke stemningen er god, sier Ingvild.

Og det er den gode atmosfæren og hjerterommet som merkes mest. For er det noe Ingvild kan, så er det å skape god stemning rundt seg. Og aller helst i ryddige omgivelser.

– Jeg er glad i å ha det pent og ryddig rundt meg. Jeg har et system på tingene våre hvor alt har en fast plass. Og det som ikke har noen plass, må ut, ler hun.

Ingvild viser vei gjennom stua og ut i hagen – et naturlig sted å slå seg ned på en solskinnsdag som dette. Det gamle huset er ikke så stort, men om sommeren åpner det seg opp en verden av nye muligheter når utearealene tas i bruk.

43-åringen har dekket hagebordet og serverer hjemmelaget pizza fra pizzaovnen ute i hagen. Etter at de oppgraderte uteområdet både foran og bak huset, har hagen nærmest blitt samlingsplass nummer én for familien på fem.

Sommerparadis

-Vi er veldig glad i å være ute, og vi har jo ikke så stor stue, så hagen blir på en måte en forlengelse av stua, sier Ingvild.

Uteområdet ble nøye planlagt da det skulle oppgraderes, og noe av det som sto øverst på ønskelista var ei brei trapp.

-Du skjønner, vi elsker egentlig å sitte i trapp. Så denne laget vi med ekstra breie trinn, slik at vi både kan sitte og ligge i den.

Les også: Kjøpte hus på impuls

Heller ikke i hagen til Ingvild er noe overlatt til tilfeldighetene. Som resten av hjemmet er også uterommet innredet i duse farger i beige og lyseblått. Sofaen er hjemmesnekret av mannen i huset, og putene som kan stå ute i all slags vær og vind, har de sydd selv.

Ingvild har jobbet med HR og bemanning i 15 år, men da kreativiteten tok overhånd rundt juletider i fjor, sa hun like så godt opp jobben for å satse på egen design, Miah Design.

Da Birte mistet jobben, fikk hun tid til å sette sitt eget preg på rekkehuset

-Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe kreativt, og ideen til skreddersydde uteputer som kan ligge ute i all slags vær, kom etter at vi fikk så mange tilbakemeldinger på putene vi hadde laget til vår egen sofa, forteller hun og fortsetter:

-Jeg hadde nok ikke turt å starte for meg selv hvis ikke det var for mannen min. Han jobber som seilmaker og har lang erfaring og kunnskap om værbestandige tekstiler. Han hadde også alt nødvendig utstyr som industrisymaskiner, og ikke minst et lokale jeg kunne flytte rett inn i.

For Ingvild og Michael er stemningen det aller viktigste i hjemmet. At alle som bor her føler at dette er «hjemme». Det skal være lunt og koselig, og venner og familie skal alltid føle seg velkomne.

– Vi er veldig glade i å være sammen både som familie og med masse venner på besøk. Når etasjene er såpass små som de er, er det godt at stua nærmest fortsetter ut på terrassen nå når det er sommer, sier hun.

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon: @abito.no

Innlegget Wow, er det første du tenker når du besøker dette rekkehuset dukket først opp på Abito.

-Jeg kunne aldri fått til dette hadde det ikke vært for all hjelpen jeg har fått av pappa, sier Nina Marie.
Nina Marie Haugland (26) var egentlig ganske fersk i oppussingsgamet da hun og pappa Finn Haugland gikk i gang med totalrenovering av leiligheten på Lund.

– Det har gått med noen måneder til oppussing, men jeg er så fornøyd at jeg slett ikke er fremmed for å gjøre det igjen en gang, sier hun.

Sammen med pappa Finn brettet hun opp ermene, og gikk i gang med oppussing.
– Det skulle være oppussing, men det ble vel mer totalrenovering, ler Nina Marie. For sånn som det ofte gjør når man pusser opp, så ballet det også på seg når Nina Marie og faren satte i gang.

-Vi ribbet stort sett hele leiligheten til bare skallet sto igjen.
– Men jeg må innrømme at jeg var litt lei da vi holdt på med all rivingen. Jeg trodde aldri det skulle ta slutt, og jeg hadde heller aldri sett for meg at det skulle bli som dette, sier hun.

Fra upraktisk til funksjonell

Etter måneder med oppussing har det som på visning var en trang og upraktisk leilighet, blitt forvandlet til et åpent og funksjonelt hjem med mange egenkomponerte løsninger.

Midt i stua har Nina for eksempel satt inn en stor glassvegg inn mot soverommet. Noe som gjør at leiligheten virker mye større enn de 70 kvadratmeterne den faktisk er.
-Glassveggen var det pappa som kom på. Det var noe han hadde sett andre steder, og mente ville passer fint hos meg, sier Nina.
Selv om det kanskje kan virke upraktisk med en stor glass vegg inn mot soverommet, har 26-åringen selvsagt tenkt på det.
-Jeg har lystette gardiner inne på soverommet som jeg lukker hver kveld når jeg skal legge meg, sier hun.

Les også: Nå lager de strømmen selv

Designet eget kjøkken

Kjøkkenet i leiligheten er også utenom det vanlige. I en litt ubestemmelig grågrønn fargenyanse har Ninas pappa designet og spesialtilpasset kjøkkenet slik at hun har fått et praktisk og moderne kjøkken ingen har make til.
-Jeg visste at jeg ikke ville ha hvitt kjøkken. Så jeg endte til slutt på en kombinasjon av den grågrønnefargen og eik. Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd, forklarer Nina Marie.

Sjekk dette gjennomførte hjemmet:   Lekent hjem i sort og hvitt

Og når Nina heller ikke fant noen benkeplate hun hadde lyst på, måtte pappa trå til igjen.
-Den har han laget av finérplater og mikrosement.
For å få mest mulig helhet i leiligheten ble også dører og karmer laget på mål, og i samme eikefarge som kjøkkenet.
Det samme gjelder tv-hylla som fungerer som både romdeler og hylle.

Hvordan skape stil i en leid leilighet?

Selv om Nina naturlig nok har fått mye hjelp av sin far, har hun også gjort en helt del av oppussingen på egen hånd. Blant annet er det hun som har sparklet og malt alle veggene, og lagt golvet i hele leiligheten. Det tok ganske mange timer.

Fortsatt venner

– Det var litt av en jobb. Det er en og en stav som skal legges, så det gikk med en del timer på det golvet. men det er gøy nå i etterkant å vite at jeg har gjort det selv, sier hun.
Med så mye egeninnsats antar Nina at hun har halvert oppussingskostnadene.
-Jeg er jo veldig heldig som har en pappa som driver med dette. Hvis jeg skulle leid inn folk til all den jobben, hadde jeg aldri hatt råd, ler Nina Marie som slett ikke er lei av sin far etter at de nærmest har gått oppå hverandre i flere måneder. Det har nemlig gått over all forventning.
-Hehe … vi er venner enda! Det har vært veldig gøy å gjøre dette sammen. Pappa er også fornøyd med resultatet, og det er jo ekstra stas når han har lagt så mye arbeid inn i det.

Innlegget Litt utenom det vanlige dukket først opp på Abito.

– Jeg trives best i hagen. Jeg kan bruke timevis på å stelle her. Det er en form for terapi, forteller Torunn Tjore (68).

Vi er på besøk i den vakre hagen til Torunn og Jarleif Tjore på Lund. Torunn har selv vokst opp i huset, og i 1995 tok ekteparet over huset etter hennes mor.

– Da vi tok over var det bare plen her og noen få blomster. Min mor var ikke spesielt hageinteressert, så vi startet egentlig med blanke ark. Jeg vet ikke helt hvor hageinteressen min kommer fra, men jeg liker å gå rundt her å rote, sier hun.

– Ikke spør meg om hva de heter alle sammen. Jeg kan ikke så mye om blomster, men jeg gjør så godt jeg kan og jeg blir jo så glad når det blomstrer.

Planen til hvordan hagen skulle se ut startet egentlig med et par gamle gardiner hun hadde liggende.

– Jeg tok og sydde trekk til utemøblene av de gamle gardinene og valgte blomster ut i fra fargene på stoffet, smiler hun.

Torunn og Jarleif Torje er pensjonister begge to. I tillegg til å holde på i hagen synger Torunn i «Sølvstrupene» på Kilden og er medlem av malerklubben på Kongens senter.

– Jeg kan verken male eller synge, men jeg synes det er kjempegøy. Vi har akkurat hatt en utstilling på biblioteket og det er noe vi gleder oss like mye til hvert år, forteller hun.

Ekteparet er ikke så ofte ute og reiser siden begge trives godt hjemme, og så krever det litt å holde en slik hage i stand.

– Mitt hjem er på Lund svarte min mor hvis folk lurte på om hun ikke skulle ut å reise. Jeg har nok arvet det fra henne. Jeg trives veldig godt i mitt eget hjem og jeg har ikke så stort behov for å ut å reise, sier Torunn Tjore.

Torunn har også noen blomster som hun tar inn for vinteren, som georginer og geranium.

– Jeg tar dem inn om høsten og setter dem i kjelleren. Geranium-blomstene tar jeg gjerne opp og setter i spisestua rundt februar måned – der får de stå ganske svalt. Georginene setter jeg rett ut i hagen i mai, forteller hun.

I 2006 satt Jarleif opp en hagestue som mange vil misunne. Den er innredet med alt tenkelig og med skyvedører ut til hagen. Den er plassert slik at de får best utbytte av sola og resten av hagen.

– Den bruker jeg ofte, gjerne hvis jeg har besøk av venninner eller hvis jeg vil ta meg en middagslur eller bare lese en god bok. Det er som å ha en liten hytte i hagen.

– Begge barna våre er voksne nå og har flyttet til utlandet for å jobbe – og foreløpig har vi ingen barnebarn. Det gjør at vi har tid til å holde på her og vi koser oss masse med det, sier Torunn Torje.

Det er Torunn som holder mest på i hagen, mens Jarleif hjelper til med å klippe plenen, for å slippe til i bedene til Torunn gjør han ikke.

– Han får ikke lov til å luke, for man vet aldri hva han drar opp, ler hun.

– Vi har også satt opp et lite drivhus. Det er ikke så stort og rommer ikke så mange planter, men jeg synes det er koselig å holde på her.

– Vi har ikke så mange forskjellige grønnsaker, bare noen agurk- og tomatplanter, men vi har jordbærplanter. I tillegg har vi noen rips- og bringebærbusker og noen rabarbraplanter. Det er mest for moro, sier hun.

Torunn varmkomposterer også all matavfall. Dette putter hun i to dunker som hun åpner om våren. Da spar hun jorden ut i bedet for å gjøre seg ferdig.

– Kompostjorden blander jeg med annet jord og er veldig fin å bruke i bedene. Det kan jeg anbefale på det sterkeste, sier hun.

– Nå gleder jeg meg til vi går sommeren ordentlig i møte og til å se de ulike blomstene mine blomstre. Jeg er så glad for at sommeren akkurat har begynt, avslutter hun.

Innlegget Det blomstrer i alle slags farger på Lund dukket først opp på Abito.

– Vi trenger ikke hytte når vi bor slik som dette, sier Elise Røyrås. Da 35-åringen og mannen Tommy flyttet inn i sitt nybygde hus for snart to år siden, var de begge enige om at de aldri kom til å trenge noe eget feriested. For da familien på fem gikk i gang med boligdrømmen kjøpte de tomt helt i vannkanten.

– Vi kjøpte faktisk en annen tomt i samme boligfelt først, men den solgte vi siden det var så mange restriksjoner på hvordan husene måtte se ut, sier Elise. Men da byggerestriksjonen ble opphevet en stund seinere, bestemte Tommy og Elise seg for å slå til igjen.
– Det ble i samme boligfelt, men vi fikk en enda finere tomt, synes nå vi.

Les også: Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge

For borte fra hovedveien, helt i vannkanten, har familien Røyrås bygd drømmehuset på 300 kvadratmeter. En hjørnetomt, med sjøen som nærmeste nabo, kunne ikke boligen på Båly i Spangereid hatt en vakrere ramme.

• Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

Se den fantastiske eiendommen til Berit og Preben Vildalen

Ferien har så vidt begynt. Men hos familien Røyrås har ikke det så mye å si, her får de nemlig fortsatt være i ferieparadiset sitt når arbeidsdagene starter opp igjen i august
-Vi har ingen ferieplaner i sommer for å si det sånn. Da skal vi nyte sørlandssommeren på egen brygge, sier hun.

Flytter ikke fra bygda

Familien flyttet inn i sitt nybygde hus våren 2015. Siden de begge er fra området, Elise er fra Vigeland og Tommy fra Spangereid, var det aldri noe alternativ å flytte fra bygda. Det måtte bli Spangereid.
-Det er veldig koselig her, alle kjenner alle, det er trygt og godt og vi har egentlig ting ganske nær. Selv om mange nok sikkert synes det er langt unna byen, så opplever ikke vi det sånn, sier Elise. Selv fikk hun sin dose storby da hun studerte i Trondheim.

Huset som opprinnelig er et Konsmo-hus har familien tilpasset litt selv med egenkomponerte løsninger. Det er mannen Tommy som har stått for det meste av byggingen.

– Huset ble reist og tettet igjen. Resten av det innvendige arbeidet er det Tommy som har gjort, forteller Elise.
For med en jobb i Nordsjøen, som innebærer to uker på jobb og fire uker hjemme, ble husbyggingen nærmest en fulltidsstilling for Tommy de ukene han var hjemme.
– Vi startet opp i november 2015, og flyttet inn i mars 2016. Så det var noen måneder med jobb dag og natt, forteller Elise.

Fantastisk utsikt

Verken Tommy eller Elise kan komme på noen store ting de kunne tenke seg å endre på med hjemmet deres. Planløsningen er arealeffektiv og praktisk, og de store vindusflatene sørger for nok lys og en fantastisk utsikt over Spangereid-kanalen.
For når du kommer inn i hjemmet til familien Røyrås, blir du møtt av en lys og vennlig atmosfære. Huset er delikat og avslappet innredet. Den interiørmessige hånden på rattet er det stort sett Elise som har hatt.

- Selv om jeg ofte tar meg av det estetiske, så er Tommy veldig flink til å se løsninger, hva som er fint og hvordan vi kan ha det. Han har stort sett alltid en mening, og det er jeg glad for, forklarer hun.
Nærheten til vannet var utslagsgivende for hvordan huset ble.
-Siden vi bor så nær vannet, trengte vi ikke komme opp i andre etasje for å få utsikt. Derfor la vi oppholdsrommet nede og det private, mer lukkede arealet oppe, forteller Elise.

Gjennom store glassflater, som utgjør en av veggene i første etasje på huset, ser familien rett ned på kanalen. Og nå om sommeren åpner de opp hele vindusveggen på kjøkkenet, rusler ned til vannkanten og hopper uti – stort sett hver dag.

Sosialt

– I alle fall guttene våre. De bader hver dag, ler Elise.
Noe av det beste med boligfeltet på Båly er det sosiale. Mange barnefamilier er samlet på en plass, og nabolaget er blitt en sosial samlingsplass.
-Om sommeren er vi nesten ikke inne.

Både Elise og mannen er selvsagt glad i sjø og båtliv, og både for trimmens og nytelsens skyld har Elise og en del av de andre damene i nabolaget investert i hver sin kajakk.

– Så når det er helt stille på sjøen, tar vi oss gjerne en tur utover i kanalen, sier hun.
Selv om familien har bodd i huset i litt over ett år har de fortsatt en del ting igjen før de er helt ferdig. Badet i første etasje, for eksempel, har de ikke begynt på enda.
– I tillegg har vi litt planer ute. Vi skal sette opp et gjerde rundt huset, rigge uteområdet helt ferdig og sette opp garasje – men vi har ikke noe hast. Nå skal vi ta bare kose oss, og ta oss tid til å nyte sommeren.

Innlegget Et huseventyr i vannkanten dukket først opp på Abito.

Hvor mange er dere som kommer? Jeg vil gjerne servere dere litt kortreist mat».
Vidar Ertzeid smiler bredt når han, iført hvit kokkejakke, tar oss imot en times tid etter at sms-en tikket inn.
-Når man leser at selv de norske jordbærene er sprøytet fulle av fanteri, synes vi det er tryggest å dyrke vår egen mat. I fjor fikk vi 80 kilo poteter her ute i hagen, og gulrøttene våre får du smake i fiskesuppa, smiler Søgne-mannen mens han åpner den hvitmalte stakittporten til det 160 år gamle hjemmet på Høllesanden.

Bak ham dukker Unni Brenna Ertzeid opp. Dama fra Eidsvoll som han tilfeldigvis møtte på en golfklubb i Spania, og som han nå har vært gift meg i noen og tretti år.
-Min mor hadde hørt om Søgne på grunn av Rockefeller-bryllupet, men jeg hadde aldri vært lenger sør enn Risør da jeg traff Vidar. Første gang jeg kom hit var en sen høstkveld, det regnet og var mørkt, og så viste Vidar meg dette her. Et gammelt hus fra 1860 som ikke engang hadde innlagt vann, ler Unni.

Les også: Nå lager de strømmen selv

Tilpasset huset til familien

Ved første øyekast ser det ut som et lite dukkehus, men så er ikke det opprinnelige huset mer enn 49 kvadratmeter. 7 x 7 meter utvendig, men bygd av solide tømmerstokker og derfor enda mindre innvendig. Tre av ytterveggene er forøvrig originale. I gamle dager bodde det en familie med fem barn her, så det må ha vært trangt om plassen.
-Jeg var egentlig ikke interessert i huset, men så overtalte min far meg til å kjøpe det av noen slektninger i 1982. På den tiden var jeg singel, så det var jo flaks at hun som skulle bli min kone også ble glad i stedet etter hvert, smiler han.

• Da Birte mistet jobben, fikk hun tid til å sette sitt eget preg på rekkehuset

Vidar eide huset et par år før han og den da høygravide Unni flyttet inn i 1984. Først bygget de på en kjøkkendel på 20 kvadratmeter i bakgården, og et tidligere uthus ble erstattet med ytterligere et tilbygg på 75 kvadratmeter, som rommer stue og et par soverom.
-Det er en livsstil å bo slik som dette, og da barna var små, sov de med lue og votter på de kaldeste vinternettene, minnes Unni.
-Ja, men det er et sunt hus, og barna var aldri syke, parerer ektemannen.

Hagestua ble familiens nye samlingsplass

Bruker møblene til de er utslitt

Det er krevende å ta vare på et gammelt hus, spesielt siden det ligger i et spesialantikvarisk område.
-Man kan ikke gjøre som man vil, og selv små endringer må søkes om til fylkeskonservatoren, sier Vidar.

Men han er opptatt av bevaring, og har erfart at det lønner seg å gjøre vedlikehold i forkant i stedet for å vente til det er tvingende nødvendig.
-Man må lære huset sitt å kjenne, og ta tak der det trengs. Vi byttet nylig takrenner, men de måtte spesialbestilles. Nå venter vi på ny dobbeltdør ut til hagen. Heller ikke det er standard, den må lages for hånd og koster 44.000 kroner, forteller han.

Men livskvaliteten kan sjelden måles i penger. Og selv om det er kostbart, kniper de igjen på andre ting.
-Vi regnet ut at vi bare har brukt 11.000 kroner på møbler i løpet av 30 år, så du kan si det slik – vi bruker møblene til de er utslitt og det er sjelden vi skifter gardiner, smiler Unni.
Så er heller ikke interiør den store interessen for noen av dem, for Vidar er det derimot båtliv, fisking og seiling som trekker. Og ikke minst hagelivet.

-Vi er selvforsynte på omtrent alt av grønnsaker og bær, fisk og kjøtt. Det er moro å holde på med, og føles veldig riktig. Den industrielle kjøttproduksjonen forurenser mer på verdensbasis enn all biltrafikk til sammen, og de enorme mengdene med gift som brukes i landbruket bekymrer meg.
Vidar mener at de store miljøproblemene må angripes internasjonalt, men at folk flest også bør ta egne grep.
-Dette er i alle fall vårt miljøbidrag i så måte, forklarer han.

Bugnende hage

Og på Høllesanden bugner det av poteter, ertepeiser, rødbeter, purre, tomater, gulrøtter og hvitløk, for å nevne noe. Alt sådd og drevet fram i kompostjord omdannet fra eget matavfall. Og maten brukes rå, syltes, tørkes, forvelles eller fryses, alt etter som.

-Det har blitt en lidenskap å følge det som vokser og gror. Dessuten liker jeg å lage mat av det, forteller Vidar og serverer rykende varm fiskesuppe kokt på kraft fra berggylt.
En god kraft er all matlagings mor, og det blir ikke nok smak i kraften fra bare hvit fisk, mener han.
-Det er Vidar som tar seg av mesteparten av vedlikeholdet, for jeg har ikke en gang bæretillatelse for malerkost. Og det er også han som lager maten her hjemme – men jeg baker brød, altså, ler Unni.

Men selv om ekteparet er ulike på flere områder, er det en ting som opptar dem like mye, barnebarna Marius (5) og Fredrik (3).
-Sist de var her kom Fredrik inn tidlig om morgenen og ville ut for å sjekke om potetene kunne høstes. Jeg tror det er verdifullt at de neste generasjonene får oppleve sånt, slik at de lærer hvor ting kommer fra og ser verdien i å skape noe og ta vare på det man har, avslutter Vidar Ertzeid.

Innlegget Slik lever ekteparet i sitt 160 år gamle hjem dukket først opp på Abito.

Støvsugeren durer oppe i stua, så det tar litt tid før Marthe Mine (29) åpner døren, men plutselig står hun der og smiler bredt.
-Hei, jeg er snart ferdig, jeg må bare få opp noen av smulene under bordet. Vil du ha kaffe?

Les også: Wow, er det første du tenker når du besøker dette rekkehuset

En rolig sjel

Trebarnsmoren med tvillinger på 5 år og en liten jente på 2 år snakker på inn og utpust og har mange baller i luften, men hun har likevel en umiskjennelig ro over seg. Og vi skjønner hva bestevenninnen ut i hagen mener.

Hus og hytte i ett:  Et huseventyr i vannkanten

-Marthe Mine kan plutselig hamre inn noen spiker og henge opp bilder i stua og omtrent samtidig suse avgårde for å hente noe hun har bestilt på nett, selv om det er sent på kvelden. Mens vi andre blir svette bare av tanken, er Marthe Mine sånn som alltid får ting unna. Og det mest imponerende er at hun er like rolig, samme hvor mange baller hun har i luften, sier venninnen Jeanett Vereide.
-Åj, det var fint sagt av Jeanett. Jeg er nok litt impulsiv, og hvis jeg får en idé i hodet så kan jeg godt hive meg i bilen og kjøre ut på Ikea fem minutter før stengetid. Men det er bare fordi jeg synes det er gøy, og jeg stresser aldri med det, forklarer hun.

Sjarmerende retrobu i hagen

Leier leiligheten

Marthe Mine, samboeren Martin Alexander Sommer-Ekelund og tvillingene Markus og Mina (5) og Malie (2) har bodd i rekkehusleiligheten de leier på Eg siden august i fjor. Det eneste de gjorde da de flyttet inn, var å male en vegg på Markus rom. Likevel er hjemmet blitt både personlig og hyggelig.

Slik lever ekteparet i sitt 160 år gamle hjem

-Jeg synes det er viktig å få fram at man kan skape et koselig hjem selv om man leier og uten at man kjøper så mye nytt. Det første jeg gjør når jeg flytter inn en ny plass, er å sette fram blomster og tenne stearinlys, og så fyller jeg på etter hvert.
Hun er fra Grimstad og samboeren fra Froland. Tidligere bodde de i Vågsbygd, hvor også Marthe Mine jobber og barna går i barnehage. Dermed var ikke Eg førstevalget da paret skulle finne et nytt hjem.
-Det blir jo en del kjøring og det er litt dumt, men nå har vi funnet oss til rette her. Det er et hyggelig nabolag, barnevennlig og så er det supert at det bare er noen minutter til badeplassen i Baneheia og gåavstand til byen, smiler hun.

Får skryt av vennene

Siden det er så sentralt, er det også lettvint for venner å stikke innom. Denne formiddagen er barna i barnehage og Marthe Mine har venninnebesøk i hagen. Og de skryter uhemmet av måten den travle moren klarer å sjonglere familielivet med tre barnehagebarn, jobbene i matbutikk og i Posten og samtidig ha overskudd til å skape et stemningsfullt hjem med små midler.

-Det er hyggelig at venninnene mine liker hjemmet vårt, men jeg innreder bare med det jeg synes er fint. Hadde vi eid huset, hadde jeg kanskje laget det enda mer rustikt og industrielt, men jeg liker også natur og det som er litt bohemaktig. Retrostilen er ikke noe for meg, ler hun.

Men gjenbruk er likevel et viktig stikkord.
-Jeg er en racer på Finn.no og elsker å gjøre kupp på salg. Selv om jeg er opptatt av interiør og liker å forandre, er det viktig å få fram at god smak ikke handler om å ha mye penger.

Så når Marthe Mine får en ny idé hun vil gjennomføre, starten den aldri i dyre interiørbutikker.
-Det gir meg en bedre følelse når jeg klarer å skape en hjemmekoselig stemning med gjenbruk, enn om jeg skulle kjøpt alt dyrt og nytt, sier den kreative 29-åringen.

Innlegget -Jeg er en racer på Finn.no dukket først opp på Abito.

Om vinteren går de i dvale. Men i rundt fem måneder – fra midten av mai til midten av oktober – trives 33 karper i hagedammen Espen Skarphagen gravde ut for hånd.

Rundt dammen – og noen steder i dammen – vokser en mengde med varierte planter, noen av dem svært så eksotiske.

Karpedammen ble til for ti år siden. Den gang var det sommerens store prosjekt.

– Det er en del jobb med å ha fisk i hagen, men det er langt mer strevsomt å anlegge hagedam enn å vedlikeholde den, fastslår Skarphagen mens han kaster noen pellets med fôr til de matlystne fiskene.

– Man kan skape et koselig hjem selv om man leier og uten å kjøpe så mye nytt

Må ha ly for kattene

Koi – som rett og slett er fargerike karper – ble oppdrettet for fargens skyld i Japan, der de første karpedammene ble etablert for rundt 200 år siden.

I dag finnes det mange ulike varianter av koi, både med tanke på farger og det øvrige utseendet, som skjell og finner.

Fysiske egenskaper, som hva de tåler av temperatursvingninger, er også et moment i oppdrettssammenheng. Det samme gjelder fiskens gemytt. Koi-typen chagoi blir eksempelvis raskere tam enn mange andre, og regnes som rolig og vennlig.

Fra Japan spredte trenden med karpedam seg ut i verden, blant annet til Espen Skarphagens hage i Oslo.

Med hakke og spade lagde han en stor grop. Den er 1,7 meter på det dypeste, og der kan fiskene søke ly på kalde dager, eller dersom en katt skulle hoppe over gjerdet og fatte interesse for dem.

For noen år siden klarte faktisk en nabokatt å fange et par av Skarphagens små koier.

Slik forvandlet TV-kjendisen småbruket til et drømmested

Karper

• Gullfisker, som er en art i karpefamilien, ble for over 1000 år siden gjort til «husdyr» i Kina. Siden da har det blitt alet opp en rekke ulike gullfiskvarianter, først i Kina, senere også mange andre steder i verden.
• Koi, som er det japanske ordet for karpe, er den fargerike oppdrettsvarianten av vanlig karpe. Vanlig karpe ble introdusert til Japan fra Kina. I Kina ble karper domestisert for matens skyld.
• Fra begynnelsen av 1800-tallet ble det i Niigata i Japan oppdrettet ulike typer koi for fargens skyld. I Japan er det koi-utstillinger der det stadig vekk dukker opp nye og enda mer spektakulære varianter av koi.
• Noen typer koi selges for svimlende summer i Japan, i enkelte tilfeller millioner av kroner for én fisk.
• På japansk betyr «koi» også «kjærlighet» og «affeksjon», og koi (eksempelvis som fisk eller tatovering) symboliserer derfor kjærlighet og vennskap. I Japan forbindes det med lykke å ha karpedam eller en bestemt koi-variant, og det samme gjør en tatovering av en koi.
• Koiene kan bli gamle. En koi ved navn Hanako var 226 år da den døde i Japan i 1977, ifølge en undersøkelse av vekstringer på ett av fiskens skjell. Det er imidlertid sjelden at koiene blir særlig eldre enn 40–50 år.

– Kombinasjonen av dype og grunne partier er viktig når man anlegger karpedam, slik at det gir variasjon i koienes leveområde. Dype partier fungerer som ly og skjulested, mens fiskene beiter på insekter og insektslarver på de grunne partiene, forteller blomsterdekoratøren og hageinspiratoren som driver hagebloggen Skarpihagen.no.

– De grunne partiene er også viktige for plantenes trivsel. I dammen vokser blant annet vannlilje, sverdlilje og bukkeblad, mens rundt dammen har jeg plantet arter som trenger eller tåler mye fuktighet.

Mangler du grønne fingre? Det skal godt gjøres å drepe disse plantene.

Gir mer liv i hagen

Om sommeren fremstår Skarphagens hage som en hemmelig oase. Det bugner av ulike planter. Bladverk, blomster, busker og trær er en fryd for dem som liker at hagen er fargerik, struttende og velfylt.

Skarphagen har laget flere avdelinger rundt om i hagen, men karpedammen fungerer som «hovedscene».

– Fiskene gir ekstra liv i hagen, og det samme gjør lyden av den sildrende fossen. En karpedam gir både glede og ro, i tillegg er den som en magnet på annet fugle- og dyreliv, konkluderer 46-åringen.

Han var fast bestemt på at han ville ha en karpedam på tomta. Valget falt på det høyeste stedet.

– Tomta er så kupert at det er umulig å få inn en gravemaskin, så det var bare å begynne å grave for hånd. Det var et slit, men absolutt verdt det, fastslår han.

Vannrør, damduk og pumpe er noe av det man må ha når man anskaffer fiskedam i hagen.

– Damduken av gummi har en estimert levetid på godt over 30 år, og den var enkel å legge i bunnen av dammen. Pumpen har kapasitet til å sirkulere 25.000 liter med vann i timen. Vannet blir renset i pumpefilteret, og i tillegg går det gjennom et UV-filter som fjerner parasitter og svevealger, forteller Skarphagen.

Overvintrer i garasjen

Koi tåler vanntemperatur ned mot to grader, og de kan derfor overvintre i bunnen av en karpedam som er tilstrekkelig dyp, dersom vinteren ikke blir altfor kald.

De første årene lot Espen Skarphagen karpene være i dammen om vinteren. Men fordi det er en del utfordringer forbundet med å ha dem ute, både med tanke på is og vannkvalitet, bygget han for noen år siden en overvintringstank i garasjen.

– Det fungerer veldig bra. I tanken har jeg kontroll på temperaturen, og jeg kan sørge for god vannkvalitet og sirkulasjon, sier han.

Bonusen er å kunne følge med på om alt går bra.

– I tillegg er tanken et bra sted å venne fiskene gradvis til høyere temperaturer før de skal ut om våren. Og nå om sommeren har tanken dessuten funksjon som «sykehus» for en av koiene mine, som har fått noen sår på ryggen. Sårene gror bedre når jeg lar fisken være i tanken med enn høyere temperatur enn det er ute i dammen, forteller han.

Når fiskene er i bunnen av dammen, ser man dem nesten ikke. På dager med kraftig regn trekker de ned dit.

På varme dager, når temperaturen i dammen stiger, blir det derimot et yrende liv blant koiene. Etter vinterdvale vil en rask temperaturøkning mot 21-22 grader på forsommeren sette i gang formeringstrangen og dermed lek.

– Det er et merkelig skue, ofte om morgenen eller formiddagen på en fin sommerdag. Fiskene blir så ivrige at de svømmer over vannplantene og oppetter sidene av dammen for å legge egg. Det er en av de tingene som gjør det morsomt å ha karpedam.

– Koiene har dessuten ulike væremåter, og man får god kontakt med dem når man fôrer dem. De er mye mer enn bare til pynt. Etter mange år blir de «familiemedlemmer», konkluderer Espen Skarphagen.

Et huseventyr i vannkanten: – Vi trenger ikke hytte når vi bor som dette

Fra null til «tusen» på 40 år

Lars Uddå, nestleder i Norsk Hagedamforening, forteller at den første karpedammen ble anlagt i Norge på 1970-tallet.

Det er ingen som vet sikkert hvor mange karpedammer det er i Norge nå, men Uddå tipper det er snakk om hundrevis, kanskje noen tusen, om man tar med stort og smått.

– Bare her på Nesodden, hvor jeg bor, er det rundt 50 karpedammer. Og det er karpedammer over hele landet, også i Finnmark. Interessen for hagedam og koi synes å være økende, i hvert fall om man skal bruke spørsmål på Facebook og Hagedamforeningens forum som målestokk, sier Uddå.

Han forteller at det er en del som skal til for å få en fin karpedam. Det viktigste er imidlertid vannet.

– Vannkvalitet er alfa omega. Først når man har kontroll med vannkvaliteten, bør man anskaffe seg koi, som i de fleste tilfeller koster fra 50 kroner til noen tusenlapper per stykk. Jo større og finere fisken er, desto mer koster den gjerne, opplyser Uddå, som selv har vært på koi-utstilling i Japan og kjøpt fisker.

Hagedamforeningens nestleder har for øvrig glede av sine koi året rundt. Om sommeren er de ute i dammen, om vinteren inne i en stor glasstank i kjelleren. Begge steder har fiskene 20.000 liter vann (20 kubikkmeter) å boltre seg i.

– Jeg startet i det små, med en liten karpedam i hagen. Men i 2012 ble jeg virkelig bitt av basillen, forteller han.

Hagestua ble familiens nye samlingsplass

Tenk over dette før du får deg en hagedam

• Frem til 1997 var det brønnloven som sa noe om sikring av brønner, dammer og bassenger. I dag er det plan- og bygningslovens paragraf 83 som gjelder. Der heter det at bassenget, brønnen eller dammen «skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem». I praksis betyr det som regel at en hage med karpedam har gjerder som er så høye at små barn ikke klarer å klatre over.
• En god damduk hindrer lekkasjer. Dammen bør tømmes og renses én gang i året, og damduken sjekkes. Kjetil Skjellerud, som driver hagedambutikken Tropex.no, anbefaler gummiduk, som er mer slitesterk enn andre dukløsninger. Lekkasjer fra en hagedam er for øvrig svært sjelden et problem for andre enn eieren selv.
• Hvor mange karper man bør ha i en karpedam, avhenger både av størrelsen på dammen og størrelsen på fiskene. Det kan være hundrevis av fisker i en stor karpedam, men man må da huske på at jo flere fisker det er, og jo større de er, desto større blir utfordringen med filtrering for å opprettholde god vannkvalitet, opplyser Kjetil Skjellerud.
• Det er vanlig med en dybde på mellom 1,5 og 2 meter i karpedammer, men karpene kan være i dammer som er ned til rundt en halv meter dyp. Karpene skal ha mulighet til å gjemme seg for katter og rovfugler, og fiskene søker også til bunnen dersom været er kaldt eller det pøsregner. Anbefalt dybde ved overvintring er minimum 1,5 meter, nesten uansett hvor man bor i Norge. Noen steder i landet er riktignok vinteren så kald og så lang at det ikke er mulig for koi å overvintre ute.
• Størrelsen på en karpedam varierer fra cirka 500 liter (0,5 kubikk) og oppover.
• Om man selv gjør jobben med å grave ut og anlegge karpedammen, er utstyr som vannrør, pumpe og filter det som koster, i tillegg til fiskene. Skal man ha gullfisk, som er mer hardføre enn koi, kan man anlegge en hagedam fra 5000–6000 kroner, ifølge Kjetil Skjellerud. Skal man ha koi, blir prisen minst 5000 kroner mer, fordi det kreves bedre pumpe samt filterløsninger.

Innlegget Espen har karpedam i hagen: – De er mye mer enn bare til pynt. Etter mange år blir de «familiemedlemmer». dukket først opp på Abito.

Da Gry Valand og Audun Valand Haugen kjøpte rekkehus i Haugesund, overtok de et museum fra 1980.

Ingenting hadde vært gjort siden huset ble bygd. På gulvene var det linoleum og på veggene strietapet. Som et typisk rekkehus fra denne tiden, hadde også dette en smal tarm av et kjøkken.

Det første de gjorde var å rive veggen inn til stua og lage åpen løsning. Spisebordet er blitt husets sentrum.

Sløydbenken fra Haraldsvang skole gjør nytten som kjøkkenøy.

Fargevalgene i huset har de et bevisst forhold til.

– Grønn og blåfarger har en beroligende effekt, det samme med rosa. Den gule fargen stimulerer til kreativitet og fungerer supert som små energibomber her og der. Fargesammensetningen skaper en lun atmosfære og gjør at det er godt å komme hjem og stresse ned etter en lang dag, sier Valand.

Norske hus blir gråere – hvilket bilde foretrekker du?

Fristedet

Mange anbefaler å samle utklipp av ting en liker og legge en nøye plan før en går løs på å pusse opp et helt hus. Valand er grafisk designer, så akkurat denne biten er faget hennes.

På hjemmebane derimot, er ikke regler så viktig.

– Rekkehuset er mitt fristed. Vi har ikke hatt noen plan. Det har vært deilig å tillate oss å la tilfeldighetene styre. Uten skissene har jeg sluppet meg helt løs, sier designeren.

Ekteparet startet med en svart-hvitt base, men fant fort ut at de trengte farger. Et par kanarigule lamper over spisebordet var startskuddet på det som skulle bli en gul, rosa, mintgrønn og turkis miks.

– Så mye gråvær som vi har i Norge så kan vi trenge flere farger rundt oss. Farger påvirker oss jo faktisk – én farge kan virke beroligende mens en annen gir oss energi, sier hun og legger til:

– Egentlig er jeg veldig glad i svart, så på mange måter kunne jeg tenkt meg å male hele huset mørkt. Men når vinteren kommer kjennes det som om vi trenger alt det lyset vi kan få. Faktisk er det nok det som holder igjen.

-Ikke kopier andre, men finn ditt eget preg på interiøret

Her bor

Gry Valand, Audun Valand Haugen, Isa (6) og Sam (3)

Hvor: Rekkehus i Haugesund

På nettet: gryvaland.com Instagram: @gryvaland

Mest fornøyd med: Spiseplassen. Den fungerer til måltider, jobb og tegning – alt vi trenger den til.

Hjemmelaget kaffe

«Men først kaffe» står det på lysboksen på gulvet. Lampen er 10–12 gammel nå, og laget av Gry Valands far, lenge før det ble en in-ting hos interiørbutikkene.

Den er laget av kryssfinér og pleksiglass og har lysrør inni. Teksten er noe så enkelt som utklipt papir. Trillebordet ved sofaen er også hjemmelaget. Alt du trenger er en finérplate, litt maling og hjul fra for eksempel Jula.

Omtrent alle bildene på veggene og mange av putene er eget design.

Ser du hvorfor dette er en fargetabbe?

– Society6 er et bra sted å være når du jobber med foto, grafikk, maling og tegning – og ikke har lyst å satse penger på å trykke opp arbeidene dine selv. Hadde jeg kun startet min egen nettbutikk, hadde jeg heller ikke klart å nå så mange som jeg gjør nå, sier hun.

Valand er en av mange tusen fra hele verden som har lastet opp bildene sine hos det amerikanske nettstedet Society6. Her er grafikken tilgjengelige for trykk på både puter, klokker, mobildeksel og i tradisjonell glass og ramme – og selvfølgelig kan du også filtrere etter farger.

Fargepyser?

Personlig, kreativt, mørkt og vakkert. Det skal være retrogrønt, rustikk terrakotta og denimblått. Malingsprodusentene tror på farger igjen.

Jotun holder en knapp på rødbrunt, blått og grønt. Nordsjö satser på blåfarger, og profilerer et samarbeid med den svenske bloggeren Kristin Lagerfeldt.

– Hører vi på malingsprodusentene, eller trives vi altfor godt med eggehvitt og chi?

– Nei, nå er vi klare for farger, sier Kine Angelo, universitetslektor i byggekunst, form og farge på NTNU.

Hun forsker og underviser i fargebruk på både interiør og eksteriør.

– Det er ikke naturlig for oss å bare være i gråhvite omgivelser, vi blir slitne av det. Øynene trenger variasjon. Det føles som jeg har vært snøblind i 20 år, sier hun og ler.

Forskeren hadde ikke trodd den gråhvite trenden skulle vare så lenge som den har gjort. En av årsakene til at vi har holdt oss unna fargene så lenge, tror hun er at vi gjør malejobben selv.

Mens malerne har farger som fag, stiller de fleste av oss med bokstavelig talt blanke ark.

– Det har vært lite fokus på fargelære på skolen, og naturlig nok tenker mange at farger er vanskelig. Malingsprodusentene har vært smarte og tatt høyde for dette og lansert de hvite og grå nyansene som tidløse, elegante og nøytrale. Klart det appellerer, det høres jo til og med økonomisk ut å male i farger som ikke går av moten.

Bunader og rosemaling

Men alt har en ende, nye stilarter dukker opp og gamle kan til og med få et nytt innhold.

– Internasjonalt er det tre store trender som preger bildet nå. Den skandinaviske stilen er egentlig er en moderne tolkning av den danske. Vi har også en japansk og en italiensk bølge gående. Materialfargerne er viktige i alle tre, og alle er moderne variasjoner av de gamle stilartene. Husk også at norsk, svensk og dansk stil har vært ganske så ulike. Mens danskene holdt seg til de lyse gråfargene og pastellene, hadde svenskene falurødt og gustaviansk blått – vi derimot, tok vi det helt ut med rosemaling og bunader, forklarer universitetslektor Kine Angelo.

Kanskje er vi på vei tilbake? De snøblinde interiørene tror hun i alle fall vi er ferdige med. For en stund.

Innlegget – Så mye gråvær som vi har i Norge, kan vi trenge flere farger rundt oss dukket først opp på Abito.

-Vi var helt knust. Rett og slett knust. Men så bestemte vi oss for å se fremover og aldri tilbake, og gjøre det som måtte til, sier Bernadeta Mruk.

44-åringen smiler mens hun serverer kaffe og forteller at det er enklere å snakke om den store restaureringsjobben nå som den er kommet litt på avstand. Men hun legger ikke skjul på at det var et sant mareritt da overraskelsene bokstavelig talt ramlet i hue på dem. Og dersom hun og ektemannen Arek Mruk hadde hatt den minste peiling på hva som ventet dem, hadde de styrt unna.

-I dag kan vi være glade for at vi ikke visste hva som ventet, for da hadde vi gitt opp før vi hadde begynt. Men når man står midt oppi det, har man jo ikke noe valg.

 Fikk du med deg denne? Slik lever ekteparet i sitt 160 år gamle hjem

Fra Polen til Norge

Ekteparet er fra Polen, men etter å ha jobbet tre sesonger på rad som jordbærplukkere i Norge, ble de så glade i landet at de ønsket å bruke mer tid her. Bernadeta fikk jobb i et fergeselskap og jobbet to uker til sjøs og var to uker hjemme i Polen. Mannen hennes fikk også jobb i Norge, og etter beste evne forsøkte de å kombinere jobbene i Norge med familielivet i Polen.

-Vi holdt på sånn noen år, og barna bodde hos besteforeldrene sine i de periodene verken mannen min eller jeg var hjemme i Polen. Men det var ikke ideelt, og for åtte år siden valgte vi å flytte til Norge.

Den tidligere fotballspilleren åpnet hjemmet sitt til slutt

Etter noen år på leiemarkedet, fikk familien for tre år siden anledning til å kjøpe en 100 år gammel sveitservilla i Tveit. Den var preget av dårlig vedlikehold, men familien gjøv løs med pågangsmot og iver. For at barna, som nå er 12, 18 og 19 år, skulle få sine private tilholdssteder mens resten av huset sto på oppussingshodet, ble deres rom pusset opp først. Så startet problemene.

Akkurat da disse rommene var ferdig oppusset og resten av huset sto for tur, kom det et skikkelig regnværsskyll. Vannet fosset gjennom taket og rett ned i barnerommene.

-Da gråt jeg. Det var et mareritt og vi var helt knust. Takstmannen ba oss stoppe oppussingen og vi måtte dekke hele taket med presenning. Så kom vinteren og oppussingen måtte stå på vent til neste vår, og det eneste oppholdsrommet vi hadde var i det gamle kjøkkenet, minnes trebarnsmoren.

Lite å bevare

I dag ser villaen ut som en forfrisket utgave av det originale, for paret var fast bestemt på å renovere i tidsriktig stil. Men samtidig gjorde vannlekkasjer, skader og råte at det omtrent bare var furugulvet i kjøkkenet og spisestua som kunne bevares.

-Vi måtte rive omtrent alle vegger og bygge opp på ny. Veggene var dekket med mdf-plater og lag på lag med tapet. De originale furugulvene var dekket med flere lag tepper og hadde store hullemerker, men heldigvis fikk vi reddet deler av gulvet. Det originale er jo alltid finest.

Vinduene er spesialbestilt for å kle den gamle sveitservillaen, og på veggene er det satt opp ny panel i gammel stil. Taket er også panelt på ny, akkurat som den utvendige kledningen. 44-åringen rister på hodet når hun minnes hvordan hele familien brettet opp ermene for å gjøre huset om til et godt hjem.

-Eldste sønnen vår og min mann har gjort en enorm jobb, og min onkel og fetter kom fra Polen og var her i tre omganger for å hjelpe.

Paret har også gjort om på romløsningen, og byttet plass på stue og kjøkken, for å få kjøkkenet inn i den lyseste delen av huset. Og de har kun leid inn faghjelp der det har vært påkrevd eller helt nødvendig.

-Alt ble selvsagt mye dyrere enn vi hadde planlagt, så vi måtte gjøre så mye som mulig selv.

Og det de ikke kunne fra før, har de lært seg.

-Jeg vet ikke om det ligger i genene våre, men vi er vant til å jobbe hardt og mye, og hvis det er noe vi ikke kan, er det som regel raskt å søke det opp på YouTube, ler hun.

Lyst interiør

Veggene er stort sett lysmalte og foruten de originale furugulvene, som er lysbeisede, har de valgt laminatgulv i rustikk stil i andre rom. Kjøkkenet er en rimelig Ikea-modell, men det er piffet opp med kraftige benkeplater i eik og krystallhåndtak kjøpt i Polen.

-Jeg har alltid vært opptatt av interiør og ser raskt for meg potensialet og vet hva jeg liker. Jeg er ikke så glad i å bruke sterke farger og liker rolige farger og naturmaterialer, men det er samtidig fint med noe ekstra, som for eksempel detaljer i krystall.

Les også:  Vi har egen – Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

På badet har familien valgt en løsning som Bernadeta sier er mer vanlig i Polen enn i Norge, nemlig nedsenket badekar.

-Det er kjeller under huset, så dermed hadde vi muligheten til å senke badekaret ned. Her er det deilig å slappe av innimellom, smiler hun.

Etter tre strevsomme år, begynner familien å se en ende på oppussingsprosjektet. Utvendig venter riktignok noen terrasser og andre småting som ikke er ferdig, men det er likevel tid for å senke skuldrene litt.

-Det er nesten uvirkelig at vi har klart å komme så langt, og hele familien stortrives. Dessuten er Tveit en fantastisk plass å bo, og naboene og folk i området er veldig hyggelige og sier at de setter pris på det vi har gjort med huset. Det som startet trått, har heldigvis fått en lykkelig slutt, avslutter Bernadeta Mruk.

Har du tips til hytter eller hjem vi bør besøke? Send oss gjerne en mail

Innlegget -Det var et sant mareritt, men nå elsker vi det dukket først opp på Abito.

– Helt ærlig? Hadde du spurt meg i fjor så hadde du fått et annet svar. Jeg ante ingenting om gårdsdrift og fikk nærmest sjokk, men nå har det gått seg til, svarer Ann Therese Kile (30) på spørsmålet om hvordan det er å bo på og drive gård

Kuene rauter og sauene breker på hver side av tunet på gården i Iveland i Aust-Agder. To ender vandrer likeglade rundt i herligheten sammen med kattene Pinky og Sunniva. De ni hønene gjør familien selvforsynte med egg, og midt oppi dyrelevenet står Amalie (5) i boblejakke og tyllskjørt og smiler. Lillesøster Mathilde (2) er mest opptatt av å vise sauebæsj.

– Dette er hverdagen for meg siden jeg er vokst opp på gården, og jentene har allerede blitt herdet, men det var en stor overgang for Ann Therese, forteller John Atle Omdal (33).

Gravid gardskjerring

– Jeg var gravid og kvalm og Amalie var snaut 3 år. Sauene breket fra klokka fire om morgenene og det var umulig å sove. Da lurte jeg virkelig på hva vi hadde begitt oss ut på, ler hun.

Men etter et par år med tilvenning har det blitt gøy på landet for hele familien.

– Når jeg ser hvordan jentene koser seg så kjenner jeg at vi gjorde det riktige, sier tobarnsmoren.

Men det er en krevende livsstil. John Atle står opp i fem-tiden for å rekke noen timer i fjøset før han kjører til jobb på XXL på Sørlandssenteret. Så blir det en ny runde med dyrestell om kvelden. Ann Therese jobber på Pernille kafé på Evje, og Mathilde går i barnehage mens Amalie er fersk førsteklassing. Selv om familien akkurat nå har 24 kyr og et innlånt kveg, som forhåpentligvis skal sørge for at det blir kalver til våren, og 28 sauer, er ikke inntektene av gårdsdriften nok til å leve av.

Bor smart på 55 kvadrat.

– Det en hobby som gir litt inntekt og som holder jordene nede, men vi måtte minst doblet dyreholdet hvis det skulle være mulig å leve av det. De aller fleste bønder i Norge jobber fullt ved siden av, forklarer John Atle.

Raserte kjøkkenhagen

Dyrene ales opp og går til slakt. Kuene kalver om våren og om høsten kommer slaktebilen fra Nortura. Sauene blir hentet når de oppnår idealvekt, og ender som smakfullt pinnekjøtt til jul eller saftig lammelår til påske. Mens John Atle har hovedansvar for dyreholdet, tar Ann Therese seg stort seg av husarbeid og barn, og har fått god dreis på kjøkkenhage.
Jeg er en racer på Finn.no

– Vi forsøker å bli litt selvforsynte med grønt, men i sommer gikk det skikkelig dårlig. Vi var på ferie da naboen ringte og sa at sauene hadde kommet seg ut av inngjerdingen og forsynt seg av kjøkkenhagen. Da var det like før jeg ringte Nortura og ba dem hente hele saueflokken, innrømmer Ann Therese.

Trivsel på hjemmebane

Men John Atle tok jobben med å montere strømgjerde og sikre det bedre, og dermed lever sauene lykkelig videre uvitende om at skjebnen var nær.

Interiørkontoene du bør følge på Instagram

Åttende generasjon

John Atle er åttende generasjon på gården i Iveland. Det opprinnelige huset brant ned, men ble bygd opp igjen på begynnelsen av 1900-tallet. I nyere tid bygde John Atles foreldre ut huset, så nå består det av en gammel og en nyere del.

– I gamle dager så bodde det visstnok 11 personer i den opprinnelige stua, så det må ha vært trangt om plassen, sier John Atle.

Til tross for at hans foreldre har stelt godt med gården alle årene de bodde her, var det viktig for det unge samboerparet å sette sitt eget preg på eiendommen da de overtok. De har blant annet malt de fleste veggene i huset, og kjøkkeninnredningen som var i furu er hvitmalt.

– Den er en balansegang når man bor slik som dette. Mine svigerforeldre har virkelig stått og vi ønsker å bevare mye av det slik det har vært, men samtidig så ønsker vi jo å gjøre det til vårt, sier Ann Therese.

Nå er hovedetasjen ferdig oppusset, mens det fremdeles gjenstår en del i andre etasje.

– Vi tar ting litt etter hvert, men nå begynner jeg i alle fall å føle meg ordentlig hjemme og vi ser for oss at dette blir vårt livs prosjekt. Selv om overgangen var stor og det er mye jobb, er det samtidig en livsstil som er veldig verdifull for oss alle fire, avslutter Ann Therese.

Innlegget -Jeg ante ingenting om gårdsdrift og fikk nærmest sjokk da vi flyttet hit dukket først opp på Abito.