Gården Gamle Helset ligger høyt i landskapet. Nedenfor breier Stadsbygd i Sør-Trøndelag seg ut.

Grønne jorder, velstelte hus og gårder og ikke minst: den bølgende blå fjorden.

Vi sitter i en låve hvor hundrevis av husdyr har hatt tilhold opp gjennom tidene. Nå er den omskapt til en bolig.

Grove bjelker strekker seg fra tregulvet opp mot taket.

Lyset flyter inn gjennom vinduene. Berører solide tremøbler.

Leker med gjenstandene i rommet: Bøker, kunsthåndverk og en og annen pyntegjenstand. En stor glassdør vender ut mot en nybygd veranda.

Utenfor, nede på fjorden, passerer Hurtigruten.

– Vi kom til Norge i 1976, på slutten av hippietiden. Den første tiden bodde vi i bilen, sier Ingrid Becker og henter frem et bilde fra bokhyllen.

To langhårede unge smiler mot kamera. Det er de samme smilene, om enn noen tiår eldre, som møtte oss da vi en liten time tidligere ankom Gamle Helset.

•   Lever 50-tallsdrømmen i Norges største atriumhusområde

Fra leie til eie

Axel forteller at de begge var utdannet kunsthåndverkere fra Tyskland og at de i noen år leide bolig i Trøndelag.

– Vi startet ganske snart opp med verksted. Da jeg begynte med stofftrykk trengte jeg mer plass. Tilfeldighetene ville ha det til at vi endte opp med å leie verkstedplass på låven på gården som vi nå eier, sier Becker.

Etter flere år som leietagere fikk de i 1983 lov til å kjøpe hovedhuset som lenge hadde stått tomt.

Det ble begynnelsen på en enorm jobb for å få gårdsbygningene opp på fote igjen.

– I Tyskland er det ikke vanlig å eie boligen man bor i, men etter noen år i Norge så vi at venner og kolleger bygde hus. Da vokste tanken frem hos oss. Vi hadde blitt glad i atmosfæren på gården, men det var en rønne vi kjøpte, poengterer de to.

Axel hadde jobbet som frivillig i Fortidsminneforeningen, og fått sansen for hus med historie i veggene. Men at prosjektet skulle bli så omfattende visste de ikke da de gikk i gang.

– Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv. Til og med fylkesantikvaren rådet oss til å tenke oss om mange ganger før vi gikk i gang med et så stort prosjekt. Han poengterte at vi ikke var håndverkere, sier Axel og tilføyer: – Men vi er to praktikere!

•  Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset

Gamle Helset gård

Hvem: Ingrid og Axel Becker

Hvor: Stadsbygd i Sør-Trøndelag

Hvorfor: Kunsthåndverkerne Becker har restaurert en gård som sto til nedfalls. De ønsker liv og puls på gården og inviterer stadig folk inn til kurs, konserter og arrangementer.

Byggeår: Hovedhuset er fra 1799

Deler med flere

Det slitne og forfalne har forlengst måttet vike.

Gården har fortsatt den spesielle atmosfæren et sted som har levd i flere hundre år kan ha, men nå er det velstelte hus og en fantastisk hage som dominerer.

Tunet på Gamle Helset består av hovedhus, låve, mastu (matstue til grovere matlaging, red.anm.), stabbur og et steinhus.

Hovedhuset stammer fra 1799 og låven er bygd på i flere omganger.

Steg for steg fikk de kjøpe flere hus, til de på 90-tallet satt med alle bygningene samt ti mål tomt.

Her har de jobbet, bodd og oppdratt tre barn. Nå har de begynt neste fase:

– Vi kjente ganske tidlig på at vi ville dele stedet med flere. Da vi bestemte oss for å lage bolig i låven solgte vi en av leilighetene i hovedhuset til noen gode venner av oss, en cellist og en kunstner. Så solgte vi stabburet til broren min som bor i Berlin, og mastua leier vi ut i perioder, sier Ingrid.

På den måten har de finansiert ombyggingen av låven og samtidig skapt mer liv på gården.

De har hele veien hatt lite penger å bruke på bygningene, men desto mer egeninnsats og kreativitet.

– Dette stedet har en offentlighetsverdi. Derfor inviterer vi til workshops, konserter og kunstfestival gjennom året. Blant annet har vi de siste to årene inviterer ti kunstnere og musikere til å bo og skape verker på gården i en uke. Uken etter åpnes gården opp, alle som vil kan komme og se både gården og det de kreative gjestene har skapt, sier Axel og tilføyer:

MYLDER: Det myldrer av gjenstander og inspirasjonsmuligheter over kjøkkenbenken i et av verkstedene.

LENA KNUTLI

– I tillegg arrangerer vi yoga- og qigongkurs og jeg tar imot klienter for kinesiologi-behandling.

– Nå som jentene har flyttet hjemmefra er det godt med ny puls på gården. Den største gleden er å dele det vi har skapt med andre, supplerer Ingrid.

•   Prisene var for høye til at Aurore kunne kjøpe egen bolig. Så fant hun løsningen.

Å dele en gård med andre mennesker:

Det beriker livet på stedet faglig, sosialt og økonomisk, og gir en større utnyttelse av den ressursen bygninger er. Å dele med flere kan være positivt både på det mellommenneskelige og det faglige planet.

Flere ressurspersoner = flere muligheter, aktiviteter og tilbud på stedet.

Vær nøye og bruk tid til å finne de rette menneskene!

Harmoni

Hun er tekstilutdannet men jobber nå mest med fletting.

Vakre flettekurver er bruksgjenstander i hjemmet deres, mens andre av hennes pilflettinger er integrert i interiøret.

Axels grafiske indigotrykk er sentralt plassert på flere vegger. Det hviler en ro over boligen deres. Farger og ting harmonerer.

– Vi begynte med blanke ark, men det er utrolig hvor mye man kan lære seg, kommenterer Axel og fortsetter: – Vi tok utgangspunkt i det som var her, og restaurerte uten å gjøre store arkitektoniske grep. Men vi jobber jo begge med form og har et bevisst forhold til det.

At gårdsanlegget og hagen er styrt av noen med sterk formsans er åpenbart. Atmosfæren og roen sniker seg inn under huden. Det er nesten som vi ikke vil forlate stedet.

– Dere kan aldri selge denne gården! utbryter vi.

– Vi har ingen planer om å selge, men samtidig skal ikke husene binde oss fra å tenke nye tanker. Det er bare materielle ting, avslutter Ingrid innsiktsfullt.

Innlegget Fra rønne til praktgård dukket først opp på Abito.

– Jeg vet vi er heldige som bor som vi gjør. Det er fælt å si det, men det blir ikke så ofte man bare setter seg ned og nyter utsikten, sier Hanne Grødum, og viser vei inn i sin flunkende nye leilighet på Lahelle brygge. Fra toppleiligheten i sjette etasje har hun og mannen Per utsikt utover sjøen og byen.

-Jeg burde klype meg i armen noen ganger, og bare nyte det, sier hun og ser utover byen.
Hanne og Per har kun bodd i leiligheten noen måneder, men trives allerede så godt at de ser for seg at dette er et sted de kommer til å bli boende lenge.
– Vi bor veldig usjenert til tross for at vi bor så nær byen Leiligheten ligger såpass høyt og fritt at ingen kan se inn til oss. Det er heller ingen trafikkstøy her. Og så er det godt å slippe så mye vedlikehold.

Flyttet flere ganger

Det er ikke første gang Hanne og mannen flytter. Opp gjennom årene har det blitt noen flyttelass. De siste årene har de holdt seg på Lund.
– Og denne gangen var det jo ikke akkurat langt vi flyttet, sier Hanne og peker ut av vinduet på kjøkkenet. Rett oppi heia bak dem ligger nemlig funkishuset de flyttet fra. Og det var ikke fordi de ikke trivdes. Men rett og slett fordi de hadde lyst på leilighet med alt på en flate.
– Siden barna våre er flyttet ut, og det bare var oss to, hadde vi lyst til å ha det mer praktisk. Dessuten var vi litt ferdig med den moderne stilen. Jeg ønsket noe lunere og mindre minimalistisk, forklarer Hanne.

Ekteparet hadde lyst til å innrede den nye leiligheten med nytt interiør, og solgte derfor huset sitt på Hamreheia fullt møblert.
– Vi tenkte det var gøy å begynne med alt nytt her, sier Hanne. Men det viste seg å være en mye større jobb enn Hanne og Per hadde sett for seg. Derfor bestemte de seg for å hente inn eksperthjelp til å innrede leiligheten. Det er noe av de smarteste de har gjort.

– Vi har jobbet tett sammen med interiørkonsulenten under hele prosessen. Jeg har kommet med ideer til hvordan jeg vil ha det, og interiørkonsulent Connie Krossen har jobbet videre, og iverksatt de av ideene mine som har kunnet brukes, forteller Hanne.

• Hjemme hos Joachim og Karina: – Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

Fikk interiørhjelp

Leiligheten som er bygget i 2005 var velhold, men litt udatert med tanke på materialvalg og farger. Derfor valgte paret å totalrenovere leiligheten før de flyttet inn. Men selv om alt var nytt synes Hanne det var vanskelig å møblere leiligheten. Da var det godt og overlate jobben til noen andre.

– De ser gjerne løsninger vi ikke ser. Jeg er kjempefornøyd med hvordan det er blitt. Fordelen nå er at når møblene først har funnet sin plass, blir de stående der.
I tillegg til å få innredningshjelp til både fargevalg, møbler og detaljer i hjemmet, har de også brukt interiørkonsulenten til å tegne spesiallagede løsninger til leiligheten. Blant annet er kjøkkenet og et walk-in-closet spesiallaget av en møbelsnekker.

– Og så har vi fått vinskap i stua, smiler Hanne. Og legger til at det var mannens ønske.
Hanne har nemlig hatt stort sett frie tøyler når leiligheten skulle innredes.

• Elsker pasteller: – Jeg er litt allergisk mot fargen eggehvit

Helhet

-De eneste vilkårene min mann satte var at han ville ha et vinskap, og tv i de fleste rom. Det har han fått.
Da Hanne og Per kjøpte leiligheten fremstod den som litt mørk og utdatert, med lukkede rom uten forbindelse med hverandre. Det første de gjorde var å åpne opp der de kunne. Tak, vegger og lister er malt, gulv og kjøkken er byttet ut. Interiøret preges av eksklusive materialer og rolige farger som er gjennomgående i hele leiligheten.

-Det var det jeg synes var vanskeligst. Å få en helhet i leiligheten slik at alt henger sammen, forklarer Hanne.
Selv om Hanne er fornøyd med hele leiligheten, og ikke kan tenke seg å endre på noe, er det likevel kjøkkenet hun trekker fram når hun skal fortelle hva hun liker aller best med hjemmet sitt.
-Det er her på kjøkkenet vi sitter aller mest. Kjøkkenet fungerer bra for mange, men også når vi bare er to.
For det hender ofte at Hanne og Per får besøk av både barn og barnebarn.
– Da er det ofte her barnebarna sitter og tegner eller leker. Hvis ikke de løper rundt da, ler hun.

Flere fine boligsaker:

Dette er Torridals første blokk

Den slitne leiligheten har blitt et delikat og moderne hjem

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Innlegget Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge dukket først opp på Abito.

– Her er listen jeg fikk, sier arkitekt i Aspekt Arkitekter AS, Eldrid Forsland Lorentzen, og viser frem et ark med punkter som «Vinduer fra tak til gulv, gjerne delt opp i flere felt», «Materiale eksternt: En miks av betong/mur/glass og tre» og «Pusset betongvegg i stue med innebygget peis».

Da barna flyttet hjemmefra satt Per og Trine Haaheim i likhet med mange andre igjen med et hus som var upraktisk for bare to.

– Huset vi bodde i, var et gammelt funkishus fra 1954 som stadig måtte flikkes på. Vi ønsket oss et sted som var skreddersydd for to personer, og som ikke krevde stadig vedlikehold, sier Trine.

De to vurderte å flytte fra villastrøket på Billingstad i Asker til leilighet i Oslo, men endte opp med å skille ut en tomt fra den nesten to mål store hagen.

– Vi brukte mye tid på å se på andre hus og finne frem til arkitekter som hadde laget hus vi likte. Vi hadde fem arkitekter innom, og med Eldrid fant vi tonen umiddelbart, sier hun.

• Har utsikt over sjøen og hele byen fra toppleiligheten:  Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

God tomteutnyttelse

Per og Trine satte seg ned og skrev 20 ønsker hver for det nye huset. De 40 ønskene ble til slutt redusert til ti, som ble overlevert arkitekten.

– Hun traff spikeren på hodet allerede med det første utkastet til huset, og har klart å oppfylle alle ønskene på listen, forteller Per.

Arkitekten hadde ingenting imot en klar bestillingsliste.

– De ønsket seg samme atmosfære i huset som jeg liker. Og så likte jeg jo godt det siste punktet: «Åpen for kreative løsninger utenom det vanlige og det opplagte», sier hun.

Noen av løsningene hun kom opp med, hadde ikke huseierne tenkt på, slik som at innkjørselen til garasjen er på siden av huset i stedet for rett inn fra gaten.

– Eldrid har vært flink til å få mye ut av en liten tomt uten at huset oppleves som en mur ut mot veien, sier Per.

– Som arkitekt må jeg se huset opp mot omgivelsene: nabohusene, veien og terrenget. Her skjermer for eksempel peismuren i stua mot utsynet rett inn i naboens husvegg, mens bygningsvolumene er med på å skape gode uteplasser. Velger du et typehus, blir det sjelden optimalt opp mot tomtesituasjon, adkomst, uteplasser, utsikt og solforhold. Dette huset er skreddersydd til tomten samtidig som det oppfyller ønsker og behov for dem som skal leve livet sitt der, sier hun.

Huset har fått livsløpsstandard slik at eierne i utgangspunktet kan bo der livet ut.

– Heissjakten står klar til den dagen vi ikke klarer trappen selv, smiler Per.

• Nå er gården en perle:  Fra rønne til praktgård: – Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv

Søker arkitekthjelp

Ikke alle vet hvor de skal begynne når behovet for arkitekthjelp melder seg.

– Mange vet ikke helt hva en arkitekt er og hva vi kan tilby, sier leder for Arkitektenes Rådgivningstjeneste, Petter K. Tandstad.

Rådgivningstjenesten tilbyr en halvtimes gratis rådgivning på Arkitektenes Hus en gang i uken.

– En arkitekt kan lovverk, forskrifter og prosesser og kan veilede deg gjennom hele byggeprosessen. Folk kommer til oss med alle slags spørsmål, fra innredningsspørsmål til planer om nybygg, forteller han.

Er du på leting etter arkitekt, finner du mange av arkitektkontorene som tar oppdrag for privatpersoner i Småhusregisteret på hjemmesiden til Norske arkitekters landsforbund.

– De fleste eneboliger i Norge er tegnet av arkitekt, også ferdighus, sier administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Egil Skavang.

Velger du et ferdighus, er imidlertid muligheten til medbestemmelse begrenset.

– Ønsker du en enebolig tegnet av arkitekt, vil arkitekten søke å møte dine spesifikke behov og ta utgangspunkt i naturen, stedet og omgivelsene. Det har blant annet mye å si for hvor energieffektivt et bygg er, noe som er viktig i våre dager, sier han.

Arkitektbedriftene har gjort en undersøkelse av hvilke kvaliteter ved en bolig fagfolk anser som viktigst.

– Tilgang på dagslys kom på topp. Og for å utnytte dagslyset mest mulig, må bygget tilpasses omgivelsene, påpeker han.

• Maleren måtte dobbeltsjekke:  Det kunne umulig være dén fargen han skulle ha så mye av?

Byggefeil underveis

I utgangspunktet skulle Per og Trine Haaheim avslutte samarbeidet med arkitekten så fort tegningene var ferdige.

– Men vi dro henne stadig med videre. Det var veldig fint å ha henne med på laget på byggemøter og oppfølging underveis, sier Trine.

– Det er viktig at de som bygger har forstått tegningene riktig, og det er også ulike detaljer som må løses underveis, sier Eldrid.

– Å følge opp et byggeprosjekt krever at man kjenner prosessen og vet hva som er viktig å sjekke på de ulike stadiene – for eksempel når det skal støpes, forklarer hun.

Et par feil ble likevel gjort underveis. Blant annet glemte håndtverkerne å lage utsparing i betongdekket til trappeløpet.

– Jeg og Trine sto og så på da de støpte, og sa til oss selv: Skal det ikke være hull til trappen? Men tenkte at de sikkert hadde planer om å lage åpningen i etterkant, forteller Per.

Entreprenøren oppdaget selv feilen, og åpning ble saget ut etter beste evne.

– Det er umulig å sage hull i betong uten at det blir en skjøt. Men nå synes vi skjøten og merkene etter pussemaskinen på veggen bare er fine – så det gikk jo bra til slutt, sier han.

• Fikk overraskelse på kjøpet: Fanget 47 mus i huset

Egne interiørvalg

Interiørvalgene har Per og Trine stått for selv, og de har brukt mye tid på å finne farger og materialer som harmonerer og skaper en helhet gjennom huset.

Fargen på peisen er hentet fra muren utenfor da den var våt – paret syntes fargen var så fin at de ba maleren bruke samme farge. Fargen på alt av metall i huset er hentet fra et hus på Nesøya.

– Vi snek oss inn i hagen for å finne fargekoden. Huseier lurte fælt på hva vi holdt på med, sier Per.

Gulvet er inspirert av gulv de har sett i barer, restauranter og kirker, og består av polert betong med en matt hinne over.

– Når man sliper betongen, kommer steinene i massen bedre frem. Det gir et fint spill i gulvoverflaten, sier Trine.

Huset er fritt for lister og dørterskler, delvis av praktiske årsaker, men også for å bevare de rene linjene. Utvendig skaper de ulike bygningsvolumene rom for to store terrasser, og skyvedører gir mulighet til å oppheve skillet mellom inne og ute.

De originale løsningene har skapt mye interesse.

– Det er mange som ringer på døren og vil inn for å se. Vi har vel hatt rundt 150 personer innom her siden vi flyttet inn, sier han.

– De fleste husene i området er ganske tradisjonelle, så det blir lagt merke til når noen bygger noe nytt, sier hun.

Den eneste som har slitt med overgangen til nytt hus, er hunden.

– Selv et år etter at vi hadde flyttet løp han rett opp mot det gamle huset når vi kom hjem fra tur, sier han.

Innlegget Bygde et drømmehus skreddersydd for to: – Det er mange som ringer på døren og vil inn for å se. dukket først opp på Abito.

-I et godt hjem må jeg kunne lage de små oasene hvor jeg bare kan være Sol.
Sol Nodeland har drevet gallerier og hatt atelier i Kristiansand i mange år. Hun lever av å skape og visualisere, og er ei dame med tak i. Men den profilerte fotografen har også behov for å trekke seg tilbake i sin egen hule iblant. Eller ladestasjon, om du vil. Gjennom hele sønnens barndom hadde Sol sin ladestasjon sammen med ham, i en enebolig på Søm. Men i fjor sto hun ved et veiskille.

-Da skjedde alt på en gang. Sønnen min flyttet hjemmefra og katta døde, så da var den epoken over. Jeg hadde behov for forandring og valgte å selge huset mitt, men så ble jeg syk før jeg hadde funnet en ny plass å bo.
I en periode var hun praktisk talt husløs og syk, og bodde til og med på hotell.
-Ha-ha, det høres kanskje glamorøst ut med hotell, men det var ingen god kombinasjon.

På vei til et hjem

Men når en dør lukkes, åpnes som regel en ny. Nå er Sol i gang med et nytt kapittel i livet, for etter noen måneder med nomadeliv, dukket dette huset på Dvergsnes opp. Da hun var på første visning i januar, var det bare skallet som var ferdig.
-Jeg falt ikke akkurat for utgangspunktet, men 50 prosent av tomta vender mot friareal og skog, og sjøen er rett nedenfor her. Siden jeg kom så tidlig inn i prosessen, kunne jeg gjøre en del tilpasninger som var viktige for meg.

I første etasje er det allrom og bad, mens det er kontor, soverom og bad i andre etasje, og en aldri så liten tårnsuite med sjøutsikt i toppetasjen.
-Jeg er ikke så opptatt av å kjøpe dyre møbler, men det er desto viktigere med lys og luft. Og så er jeg ganske bestemt når det kommer til både materialbruk og rominndeling.
Det resulterte i at hun fikk gjort om på mye av det som var utgangspunktet.
-I stedet for gipsvegger valgte jeg for eksempel å dekke veggene med microfuge-plater i 100 prosent naturmateriale. De er limt sammen med harpiks i stedet for lim, og er så miljøvennlige at de strengt tatt kan spises, ler hun.

Elsker å ligge på gulvet

Sol valgte bort varmepumpe fordi hun synes de bråker, men har varmekabler under de fleste gulv. I allrommet i første etasje er gulvet laget av flytsparkel med epoxy oppå.
-Jeg elsker å ligge på gulvet, og jeg gjør yoga og feng shui på gulvet hver eneste morgen.

• Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Hun forteller at badet snart skal få badekar og infrarød sauna. Der skal hun sitte med vinglasset og nyte naturen utenfor vinduet. Hun finner også roen når hun slapper av i det store vinduet på kontoret i andre etasje. Det måtte spesialtilpasset og kostet både penger for Sol og tid for håndverkerne, men det var verdt det.
-Håndverkene mente det ville bli vanskelig å flytte ut vinduet så jeg kunne få en vinduskarm som var bred nok til å sitte i, men de klarte det jo. Hvis noe først er viktig for meg, skal det mye til for at jeg firer på det, smiler hun.

• Maleren måtte dobbeltsjekke: Det kunne umulig være dén fargen han skulle ha så mye av?

• Bygde et drømmehus skreddersydd for to: – Det er mange som ringer på døren og vil inn for å se.
• Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge

-Jeg er glad i gamle hus hvor det spraker i peisen og knirker i veggene, og synes nye hus fort kan bli kalde og upersonlige. Så for å gjøre dette huset mest mulig «meg», ville jeg blant annet ha panel i taket og lister rundt dører og vegger.
Hun valgte også en lun kjøkkeninnredning i lys eik med heltre benkeplate i bjørk, og sandfargede vegger.

Stemningen må inn

For den travle dama er det nye hjemmet i ferd med å bli det hun håpte på.
-For et par uker siden hadde jeg innflytningsfest med levende musikk, for jeg måtte få litt liv og stemning inn her. Hver morgen tenner jeg stearinlys og setter på musikk, stemningen er viktig for meg.
Selve huset er ikke større enn 125 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer. Akkurat passe for Sol som bor alene, men som stadig har kjæreste på besøk og som også elsker å fylle hjemmet med gode venner og familie.

-Det har vært noen humper i veien, og utbygger har fortsatt ikke fikset alle feil og mangler, men jeg tror dette skal bli et godt hjem å trekke meg tilbake i.
Sol har alltid mange prosjekter på gang, og nettopp derfor er den trygge basen viktig for henne. Og behovet blir neppe mindre i fremtiden, når mer og mer av hverdagen kommer til å tilbringes i Oslo.
-Vet du hva? Jeg har akkurat åpnet Galleri Sol i Oslo. Jeg har alltid drømt om det, og nå har jeg leid et supert lokale med utsikt til Slottsparken. Det blir mye pendling fremover, og jeg gleder meg veldig til å komme skikkelig i gang. Samtidig blir det nok ekstra godt med den nye ladestasjonen min på Dvergsnes, avslutter Sol Nodeland.

Innlegget Solgte huset før hun hadde kjøpt nytt og ble husløs – så fant hun sitt nye hjem dukket først opp på Abito.

– For en flaks at vi kan leve et sånt liv! Det gjør meg ærbødig, sier Kjetil Nernes.

Helt tilfeldig er det ikke at rockeren fra Haugesund havnet nettopp her, i en nedlagt kirke i Djura i Sverige.

Musikerkona Karin Park har nemlig vokst opp i den idylliske bygda som i dag teller 369 innbyggere.

Kirken som ble bygget av Svenska Missionsförbundet i 1878, har vært en viktig del av livet til Karins familie. Hit kom de til gudstjeneste, kirkekaffe, søndagsskole og speidermøter.

Selv debuterte hun som sanger i en gudstjeneste da hun var rundt tre.

– Det var her jeg ble skolert som musiker, og det er få som kan opptre for et så stort, men ukritisk publikum, sier Karin og ler.

Hun husker godt at det var kjedelig å sitte stille i kirken, og at hun helst ville synge salmene iført badedrakt. Det siste sa moren blankt nei til.

– Jeg visste tidlig at jeg ville bli artist, men det var ingen andre i Djura som hadde sånne ideer. Så fort jeg ble gammel nok, reiste jeg til Stockholm, og jeg trodde aldri at jeg ville flytte tilbake igjen.

• Pusset opp den gamle gården:  Fra rønne til praktgård: – Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv

Fra 50 til 475 kvadratmeter

Etterhvert etablerte Karin seg i Bergen, der hun møtte rockeren Kjetil fra Haugesund. Sammen flyttet de til Oslo, og på hver sin kant jobbet de med konserter, turneer og plateinnspillinger.

En liten toroms på Rodeløkka var felles base, men de 50 kvadratmeterne ble fort trange for to musikere med masse utstyr.

Så fikk de nyss i at Djura Missionshus sto tomt – med så å si ubegrenset plass og lavt prisnivå. Paret bestemte seg for å gi bygdelivet i Dalarna en sjanse.

– Når du hører at noen bor i en kirke langt inn i de svenske skogene får du jo visse bilder i hodet, men jeg så fort at dette var et ypperlig sted for oss. Å flytte hit ga oss muligheten til virkelig å satse på musikken. Her har vi øvingslokale, studio og konsertscene, sier Kjetil.

Det opprinnelige forsamlingsrommet fungerer som stue, og pastorens kontor er innredet som soverom.

I den gamle vaktmesterleiligheten har de bygd lydisolert studio, og kirkerommet rommer slagverk, gitarer og flere pianoer, pluss et par sofaer og et spisebord.

På galleriet står et klesstativ fylt med Karins kule sceneantrekk – i tillegg til det 150 år gamle kirkeorgelet.

De 475 kvadratmeterne krever litt av eierne sine. Kjetil karakteriserer seg som håpløst «unhandy», men hyller konas evne til å skaffe nevenyttig hjelp.

– Vi gjorde en avtale med noen rockere om at vi skulle spille inn en demo med dem i her studioet mot at de malte kirken. Det var en god løsning for alle, sier Karin.

•   Renoverte låven for å gifte seg

Høyt under taket

I selve kirkerommet henger et svart-hvitt-foto datert 1894. Det viser mange av datidens innbyggere utenfor kirken.

Karin peker ut både tippoldemoren og oldemoren, som sitter rakrygget i søndagstøyet.

– Vi er ikke kristne, men har veldig respekt for bygget som et kultursted, og for husets historie. Om Gud finnes, er jeg sikker på at han synes det er helt konge at huset hans er fylt med folk som har det festlig, fremfor at kirken står tom, sier Karin.

Hvert år inviterer paret alle innbyggerne til midtsommerfeiring. Da finner de frem serviset og bestikket som fulgte med kirken, nok til 100 personer.

Så lager de mat, dekker langbord og rigger til konsert og DJ i selve kirkerommet.

– Det er ganske lytt her, og når vi kjører på med litt røykeffekter i tillegg, ser og høres det ganske heftig fra gaten, sier Kjetil.

I fjor ble det ekstra tydelig at det er høyt under taket i Karin og Kjetils kirke.

Under flyktningkrisen tok de kontakt med Refugees Welcome to Sweden og ga beskjed om at de hadde plass dersom noen trengte husly.

– Jeg kunne ikke bare sitte å se på det som skjedde. Manhal ble hos oss en måned, til han fikk egen bolig og jobbkurs. Til gjengjeld hjalp han oss med alt mulig i kirken, så det var virkelig en vinn-vinn situasjon.

• Midt mellom blokker og rekkehus:  Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus

Hvem, hva, hvor?

Karin Park (37) er fra i Djura i Sverige, men har bodd 15 år i Bergen og Oslo. Har gitt ut fem album og en rekke singler siden debuten i 2003. Hun skrev Norges bidrag i den internasjonale Grand Prix-finalen i 2013, I feed you my love.

Kjetil Nernes (36) er fra Haugesund. Frontfigur i støyrockbandet Årabrot. Har gitt ut syv album, det siste i februar i år, The Gospel. Bandet fikk Spellemannspris i 2011.

Paret bor i en 138 år gammel kirke i Djura i Sverige.

Det beste av to verdener

I 2014 bråstoppet livet for dem begge da Kjetil fikk strupekreft. I dag er han friskmeldt, men et langt arr på siden av halsen hans er et grelt minne om sykdommen som nesten tok livet av ham.

– Vi har skjønt at livet ikke er evig, og har sluttet å vente på at ting skal skje – vi bare gjør det, sier han.

– Tidligere jobbet vi hver for oss. Nå er Kjetil alltid med som sjåfør på mine turneer, mens jeg korer og spiller i hans band. Det er fint å dele opplevelsene, sier hun.

Foreldrene hennes bor et par hus bortenfor kirken.

De var først redde for at Karin og Kjetil ville synes det var for dødt og stille her. Nå er det gått fem år, og paret slår fast at de er kommet for å bli en god stund.

– Togstasjonen er like her borte, og på noen timer er vi på Arlanda, sier Kjetil.

Duoen er sjelden mer enn fjorten dager sammenhengende i Djura, og jobber mye både i London og Los Angeles.

– Der er det lite plass og en strøm av folk, så de første fem minuttene er vi i sjokk. Det er alltid spennende å reise, men herlig å komme hjem til stort hus og naturen rett utenfor døren. Vi får det beste av to verdener, sier Karin.

• Byttet ut funkishuset:  Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge

Kirker selges sjelden i Norge

Offentlige kirker i Oslo som ikke er i bruk, blir leid ut.

– Så langt har det ikke vært aktuelt å selge kirker som er tatt ut av ordinær bruk, sier Finn Folke Thorp, kommunikasjonsrådgiver i kirkelig fellesråd i Oslo.

Alle kommuner har et kirkelig fellesråd som forvalter de offentlige kirkene.

– Kristne migrantmenigheter har stort behov for et sted å være, så kommunen og biskopen har vært opptatt av at vi skal prioritere å leie ut til disse, sier Thorp.

I Oslo gjelder dette Bredtvet kirke som leies ut til Den katolske kirke, og Markus kirke som leies ut til en pinsemenighet.

Mange av kirkene er så gamle at de er verneverdige, og da må man søke dersom man vil endre bygget.

– Fordi vi leier ut til andre menigheter, har ikke det vært en problemstilling for oss, sier Finn Folke Thorp.

Kirker som eies av private menigheter kan legges ut for salg på det åpne markedet, men analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler 1 sier at det skjer ytterst sjelden.

– Derimot selger vi med jevne mellomrom menighets- og bedehus. Disse er ofte store og sentralt plassert, men regulert som næringseiendom. Kjøper må derfor søke omregulering til bolig, sier Valstad.

Innlegget Rocka kirkeliv – flyttet fra 50 kvadratmeter i byen til 475 kvadratmeter på landet dukket først opp på Abito.

Merete Gustavson ønsket seg mer plass i boligen på Tasta i Stavanger, men kommunen sa nei til å heve taket.

Dermed ble løsningen den motsatte. Ved å sprenge seg ned i det skrånende terrenget, fikk hun utvidelsen hun ville ha.

Det har gitt henne en ny underetasje. I tillegg er faktisk utsikten bedre enn før, selv uten et høyere hus. Tilbygget ga nemlig mulighet til en vinterhage-aktig forlengelse av stua i øverste etasje.

I dag ser hun både vidt og bredt, med utsikt over 11 kommuner.

– Det var i hvert fall en som mente det var så mange. På fine dager kan jeg se flammen på Kårstø, forteller Merete.

• Fredriks idè: En sammenleggbar, oval bordplate som gir rom til 16 sitteplasser

Mye å gjøre

Huset er bygd i 1962. Hun overtok det i 2001, og utbyggingen ble foretatt i 2008.

– De forrige eierne hadde hatt huset siden det var nytt. Det var godt vedlikeholdt, men hadde ikke dagens standard, sier hun.

Teppegulvet i stua ble fjernet. Det brune panelet også.

Den ene inngangen til kjøkkenet ble erstattet med et vindu, og den andre inngangen ble åpnet opp mot stuen. Stuevinduet ble utvidet.

Rekkverket i trappen beholdt hun. Det forteller om når huset stammer fra. Det samme gjør glasset i inngangen.

De gamle taklistene i stue og kjøkken ble også værende. Merete hadde tenkt å skifte dem, men etter hvert begynte hun å sette pris på 60-tallspreget deres. Nå heller hun mot at de blir værende.

• Nå er det en perle:  Fra rønne til praktgård: – Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv

Mye på én gang

Da hun til slutt var ferdig med utvidelsen av huset, hadde hun fått store barnerom, et utvidet bad og et bad til, ekstra stue i underetasjen, større stue oppe og åpent kjøkken.

– Jeg følte at jeg hadde fått et palass av et hus. Det hadde jeg jo ikke, men det kjentes slik.

Hun er fortsatt godt fornøyd. Huset har vokst, noe som gjør at guttene Torjus (8) og Fredrik (4) har fått god plass å boltre seg på.

Ikke minst er stuen blitt mye mer lys og luftig. Det skyldes både glasstilbygget, at det er åpnet opp mot kjøkken og gang og at vinduene er utvidet ned til gulvet.

• – Det var som å kjøre gjennom en forstad i USA på 60-tallet, med hvite lave hus, rette linjer og barn som lekte ute i gaten: Lever 50-tallsdrømmen i Norges største atriumhusområde

Cruiseskip

Hun har til og med fått plass til en diger sofa der, innkjøpt før utbyggingen startet. I den kan Merete sitte og se cruiseskip store som høyhus gli majestetisk inn Byfjorden for å ankre opp i Stavanger havn.

Dessuten vil hun ha plass på første rad når nyttårsfyrverkeriet om en drøy måned eksploderer over byen. Og når mørket og stillheten så senker seg, kan hun snu hodet den andre veien.

– Jeg utvidet pipa for å kunne sitte i sofaen og se flammene fra peisen, sier Merete.

Den er helst for kosen. En varmepumpe sørger for å holde temperaturen oppe.

• Campingliv hele året:  Utenfra ser campingvognen ganske vanlig ut. Og så kommer man inn

Beliggenhet

Fra stuen kan Merete også se at Buøy vokser for hvert lass med sprengningsmasse fra Ryfast i Rogaland.

Like bak ligger hennes barndoms Hundvåg i Stavanger, der hun vokste opp i Kobbungveien på Skeie.

Der hadde hun også sjøen rett ut, og det var beliggenheten som fikk henne til å velge huset på Tasta. Som eiendomsmegler vet hun svært godt hva det betyr. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, som det heter i den bransjen.

I dag er hun fagansvarlig hos Eiendomsmegler 1 i Stavanger sentrum.

• – Det var veldig mye som måtte gjøres. Jeg hadde hverken god økonomi eller var spesielt handy:  Minnene etter far: Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset.

Sosialt nabolag

Det er for øvrig et generasjonsskifte på gang i nabolaget og dermed lekekamerater å finne. Sosialt er det også.

– Det er gatefest om sommeren og juleverksted i nabolaget, forteller Merete.

Hagene er åpne slik at ungene kan springe mellom dem, og broren hennes har også flyttet inn i et hus like ved.

• Det ble mer og mer finer ettersom han pusset opp: Finere med finer: Sengen, pulten, tv-benken, skapene og høyttalerboksene – alt er i finer

Nytt prosjekt

Graving ble løsningen på utbyggingsproblemet, og nå er hun i gang med å grave seg ned igjen. Ikke på utsiktssiden denne gang, men på den andre siden av huset, mot veien.

Der er det en balkong ut fra spisestuen. Den skal fjernes, og det skal isteden lages en nedsenket uteplass, godt skjermet mot vind og innsyn.

Det kan sies mye godt om å bygge i høyden, men Merete Gustavson har lært at det finnes andre veier å gå.

Innlegget Huset vokste ned: Kan du ikke bygge oppover, så får du bygge nedover dukket først opp på Abito.

-Når jeg virkelig skal slappe av så tuller jeg meg inn i et teppe, og liker å tro at jeg sitter i ro og fred og leser ei bok. Sannheten er nok at jeg sitter med Mac-en, mens guttene ser på noe håpløst bråkete på tv.

Siri Urdal ler og serverer kaffe i kunsthåndverkskrusene hun har kjøpt på Designerens Julemarked, et marked som hun i år arrangerer for tiende gang. I tillegg satser designeren og gründeren av Morild mot nye høyder for bedriften som produserer luer og skjerf med innsydd refleks.
-Det har vært noen lærerike og krevende år siden vi startet bedriften i 2011, men nå omsetter vi for fem millioner i året og har rett over 100 forhandlere i Norge. Og vi sikter enda høyere, fastslår hun.

For mens andre setter på bremsene og safer med trygge jobber med minimal risiko, elsker Siri å sette seg nye mål.
-Jeg liker å ha noe å strekke meg etter.

• Byttet ut funkishuset: Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge
• Kontrastfylt hjem: Når Thea skal slappe av, tar hun jobben med hjem

Glad i Lund

Siri, ektemannen Kent Bakke og de to sønnene har bodd i eneboligen på Lund i åtte år. Det siste året har huset fra 1972 vært gjennom en real oppgraderingsrunde.
-Vi har fått det enda mer åpent og luftig enn før, og det er vi kjempefornøyde med. Men beliggenheten er jo det jeg kanskje setter mest pris. Jeg elsker rett og slett å bo på Lund.

Siri trekker fram det varierte bomiljøet.
-Jeg tror det er bra for barn å vokse opp i miljøer med ulike mennesker fra forskjellige samfunnslag, og her på Lund bor det alle slags folk. Det er viktig med mangfold, for det er jo det som barna møter i det virkelige livet etter hvert.

• Grafiske mønstre i sort og hvitt: Lekent hjem i sort og hvitt

Utfolde seg kreativt

Dermed trives Siri både i nabolaget og innenfor husets fire vegger. I løpet av det siste året har paret utvidet kjøkkenet ved å flytte vaskerommet ned i kjelleren. Den ene langveggen i stua var uten vinduer, så der satte paret inne en stor skyvedør for å slippe inn mer lys. Alle veggene er gipset på ny, og deler av kjøkkeninnredningen er malt sort, med tavlemaling.
-Barna skriver og tegner på kjøkkeninnredningen hele tiden. På den måten kan de utfolde seg kreativt, og for meg er både humor og kreativitet viktig.

Livet er rett og slett for kort til å ha det kjedelig.
Dermed er det fritt fram for barnas kreative skriblerier på de tavlemalte kjøkkenfrontene og sidene.
-Den hvite kjøkkeninnredningen funker fortsatt fint, men sidene og noen fronter var i valnøtt, og det er de jeg har malt.
Men veggene er fortsatt hvite.
-Ja, vi får se hvor lenge det varer. Jeg er fristet til å male dem grønne, men enn så lenge har jeg fått inn litt mer farge ved å henge opp grønne gardiner.

Omgir seg med kunst

Siri er utdannet grafisk designeren og liker å omgi seg med kunsthåndverk og god design. Hun forteller at hun er fullstendig klar over at ting bare er ting, men at kunsthåndverk og design har dypere betydning enn masseproduserte trendvarer. Dermed er de også verdt å vente på innimellom.
-Den gule ballongen på veggen er laget av keramiker Kristin Antonsen. Jeg ønsket meg den i flere år, og hadde allerede gjort klar en plass på veggen da vi endelig kjøpte den. Dette er kunst som betyr noe helt annet for meg enn om jeg skulle kjøpt en vilkårlig pynteting.

På spisebordet står en lekker telys-lykt av en annen lokal kunstner og på salongbordet tenner hun lys i kraftige sementstaker fra atter en annen kunstner. Og på ytterveggen henger en fuglekasse laget av innsatte i fengslet.
-Det er en salig blanding, men jeg liker at jeg vet hvor tingene kommer fra. Og hvis ikke, bør det være noe som setter meg i godt humør. Som for eksempel ananaslampen i trappa.

Og det er nettopp det som kjennetegner et godt hjem for Siri. Hun vil ha god plass til tull og tøys for hele familien, i lekne omgivelser som er fylt med kunsthåndverk og god design. Det er nemlig godt for både øyet og samvittigheten hennes.
-Det koster selvsagt mer å kjøpe håndlagde ting, men man sparer miljøet ved å investere i mindre men skikkelig. Dessuten går aldri god design og kunst ut på dato, mener Siri Urdal

Innlegget Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy dukket først opp på Abito.

– Kikker du på ferdighus i katalogene, vil du aldri finne dette huset, sier Tone Bekkestad.

Utgangspunktet for boligen på bakketoppen på Billingstad i Asker var like fullt et ferdighus fra Nordhus. Men paret ønsket vedlikeholdsfri kledning, trefiberisolasjon fremfor Glava/steinull, større vinduer med bedre isolasjonsverdi, bergvarmepumpe og smarte teknologiske løsninger.

Eierne brukte lang tid på å finne informasjon om hvordan de kunne få en mer miljøvennlig profil på huset.

– Det var mye googling, og en del messer, forteller de.

Synes bygningsreglene er for slappe

Samboerparet syntes ikke byggteknisk forskrift TEK 10 – som var utgangspunktet for ferdighuset de bestilte – gikk langt nok i å foreskrive miljøvennlighet.

– Ta vinduene, for eksempel. Ifølge TEK 10 trenger man bare en u-verdi på 1,2, det er altfor dårlig, mener Bekkestad, og fortsetter.

– Disse har en u-verdi på 0,5. Det merkes når man har så store vindusflater, det blir ikke kaldt.

Nesten hele veggen som vender mot sjøen består av vinduer, som går fra gulv til tak. Ekteparet fikk satt inn større vinduer enn det ferdighuset hadde i utgangspunktet.

Forskningsleder ved SINTEF Byggforsk, Birgit Risholt, sier det ikke finnes noe eksakt svar på når store vinduer blir mindre miljøvennlige enn små.

– I norsk klima vil det nesten alltid være et større varmetap fra vinduene enn veggen. Men du får inn mer dagslys gjennom store vinduer, og vil trolig bruke mindre elektrisitet til belysning, som også kan regnes med, sier hun. Trefiberisolasjonen ble blåst inn i vegger, gulv og tak, og jobben var gjort på en og en halv dag.

Sparer penger

Bekkestad er utdannet meteorolog og jobbet i Svensk TV4 i 12 år. I Sverige ble hun rikskjendis og deltok blant annet på talkshow, Skal vi danse og Fangene på fortet. Nå bruker hun utdanningen og kjendisstatusen til å holde foredrag om miljøvennlig omlegging i bedrifter, fortrinnsvis i Sverige. Derfor ble miljøvennlighet ekstra viktig.

– Jeg må jo prøve å leve som jeg lærer, sier hun.

Hun mener det er fullt mulig å ta miljøvennlige valg som også er økonomisk gunstige. Som eksempel trekker hun frem at de i det lange løp sparer penger på å velge vedlikeholdsfri fasade fordi de slipper å male eller beise, og at strømforbruket er lavere på grunn av god isolering.

– At vi har smarthusløsninger som slukker lyset der det ikke er bevegelse, hjelper litt – om ikke mye – på strømforbruket. At vi har boret etter bergvarme, øker verdien på huset, mener hun.

Det økonomiske argumentet veide også tungt i valget av husleverandør.

– 16.000-17-000 kroner pr. kvadratmeter skilte tilbudene fra ulike ferdighusleverandører. Vi skulle uansett ikke bruke standardløsningene, så vi valgte noen med lav utgangspris, forteller de.

Kjøkkenbenk med returpapir

Kjøkkenbenken er også valgt ut med omhu – den består av resirkulert papir og ikke-petroleumsbasert harpiks (resin).

De har gjort flere endringer på utgangspunktet: byttet ut standardtrappen med en helt annen type, flyttet peisen, valgt andre fliser og endret rominndelingen.

Etasjen på toppen er plassert på siden, så det ble et langt hus heller enn høyt. Garasjen har de fått bygget som en del av huset, i den står elbilen.

Paret mener at entreprenører av vanlige ferdighus burde få økt kompetanse på miljøvennlige løsninger.

– De fleste entreprenører vil helst bruke det de tradisjonelt har vært vant til. Men de som produserer mange hus, har stor påvirkning på markedet, mener Vikøren som likevel understreker at de totalt sett er fornøyd med samarbeidet med entreprenøren.

– Det går an å bestille ferdighus når man kan få det så tilpasset som vi har fått det, sier de.

Innlegget De bygde et miljøvennlig ferdighus dukket først opp på Abito.

– Jeg er veldig glad i jula, og synes det er ekstra viktig å kose seg i denne førjulstida, sier Ingunn Vik Launes (50). Hun ønsker oss velkommen inn i den 250 kvadratmeter store leiligheten i Kvadraturen. Det blir hennes første jul her.

For bare får måneder siden bodde 50-åringen på Voie- gård i Gamle Andøyvei. Overgangen fra hus til leilighet synes hun har gått overraskende bra.
-Nå har jeg ikke bodd her så lenge, men jeg er overbevist om at jeg kommer til å trives her. Jeg kjenner allerede nå at det skal bli godt med mindre vedlikehold, sier hun.
Og vi skjønner godt at hun trives. Når man kommer inn i leiligheten til Ingunn er det som å komme inni en eksklusiv interiørbutikk. Her er alt av møbler og interiør nøye gjennomtenkt. Fargene er satt sammen i en harmonisk og varm fargepalett. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

• Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Familiebedrift

-Det er jo dette jeg driver med, så det er klart at jeg nok legger litt ekstra i interiør enn gjennomsnittet, ler hun.
At Ingunn er opptatt av møbler og interiør er kanskje ikke så rart. Hun hører til tredjegenerasjon som driver Grindberg trevarefabrikk i Fyresdal, og har sammen med sin bror og fetter og eldste sønn Alexsander, også egen møbelforretning på Hovden, og på Tangen i Kristiansand.

• Innreder hjemmet etter klesskapet: – Jeg har nok litt maskulin stil
• Hjemme hos Sol Nodeland Solgte huset før hun hadde kjøpt nytt og ble husløs

– Jeg er jo vokst opp med dette, så det var helt naturlig for meg å ta over bedriften da sjansen bød seg, sier hun. Selv har hun trasket rundt på fabrikken siden hun var en liten jente, og har hatt sommerjobb der så lenge hun kan huske.
– Da jeg var 8–10 år gammel sorterte vi skruer, og etter hvert som vi ble eldre fikk vi større oppgaver, minnes hun.

De siste sju årene har hun imidlertid bodd i Kristiansand, og pendlet mellom Fyresdal-Hovden og Kristiansand.
– Jeg trives utrolig godt på Sørlandet, og føler meg veldig hjemme her, sier Ingunn.

Tradisjoner

I år gleder hun seg til en god, lang førjulstid i sin nye leilighet.
– Jula er tradisjoner for meg, og jeg har mange gode tradisjoner med meg fra Telemark. Så i år har jeg tenkt å nyte førjulstida skikkelig, og er tidlig ute med både julepynt og pynting av juletre, sier Ingunn.
Men det har vært mye jobbing før Ingunn kom i mål og kunne flytte inni leiligheten sin i september. Fire lag med tapet ble revet bort i de fleste rom. vegger ble sparklet og malt på nytt, mens de gamle dørene og vinduene ble pusset opp.

-Jeg har forsøkt å beholde det gamle som kunne beholdes, for å bevare sjelen i leiligheten, sier Ingunn.
Naturlig nok har hun også fått en del spesialtilpassede løsninger i leiligheten fra egen fabrikk. Slik som kjøkkenet og garderoben.
– Det var et lite kjøkken her tidligere, men jeg følte det forsvant veldig i dette store rommet med tre meter takhøyde, så jeg måtte få inn mer volum, forklarer hun, og tenker spesielt på den store kjøkkenøya som ruver godt i allrommet.

-Mange ville nok tenkte at det ble for voldsomt, men jeg synes den både er praktisk og dekorativ, sier hun.
Løsningene på garderoberommet er likevel det hun selv er mest fornøyd med. Her går garderobeskapene fra golv til tak, og er malt i samme farge som veggen.
– Nå har jeg fått skikkelig orden på klærne mine, og fått satt alt i system. Og til det som henger høyt opp under taket, bruker jeg denne krakken, ler Ingunn som ruver rundt 160 centimeter på sokkelesten.

Levende lys

I adventstida pynter Ingunn litt overalt med hyggelige små stilleben av kongler, kvister, kuler, blomster – samt masse levende lys og gode dufter.
– Jeg har også selvsagt noen favoritter som må fram hvert år, sier hun. Med til tradisjonene hører også hyggelige førjulskvelder med venninnegjengen hvor de baker og lager god mat. Og så har vi gjort det til en årlig tradisjon at vi lager vår egen julelikør.

• Lekent hjem i sort og hvitt

Leilighetens hovedrom er allrommet med kjøkken og spisestue. Det er her Ingunn liker seg aller best. Gjerne når hun kan kokkelerer til venner eller hennes to sønner og familie.
– Det er så hyggelig å forberede til selskap, pynte, dekke bord, og lage mat – og selvfølgelig sitte rundt bordet og la julefreden senke seg.

Innlegget Jul i vente dukket først opp på Abito.

– Tenk å kunne spole tilbake og vært flue på veggen, sier Magnar Edland.

På 1920-tallet var det tilsammen fem skipsredere og velstående Haugesundere som kjøpte seg landsted i denne lille bygda i Tysvær.

Alle skaffet seg store eiendommer med både skog og fiskevann, hit dro de for å jakte og fiske, men sikkert også diskutere shipping, røyke sigar og drikke dyr konjakk.

– Hva pratet de om, hva serverte de til middag, hva var de opptatt av? Jeg ser for meg at det kanskje var litt sånn Downton Abby-light. Mennene hadde nok sin egen sigarsalong, og kanskje kvinnene satt ute ved steinbordet i hagen og drakk te. Og svigermor, ja hvor var hun?

Historien forteller nemlig at tidligere eiere bygde om uthuset i hagen til svigermor.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Men der ville hun slettes ikke bo, så en snekker kom og saget hull i veggen og så ble huset til garasje.

Garasje var det helt frem til nye eiere overtok huset tidlig på 2000-tallet, deretter ble det gjort om til utleiehus. Hovedhuset var mer og mindre brukt som feriebolig helt frem til 1987.

Magnar Edland og Erling Nesse kjøpte stedet i 2011, og døpte de to husene om til Litlahuset og Storahuset.

Åtte spørsmål interiørarkitekten alltid stiller seg før visning

Beholdt det rosa marmorgulvet

Ekteparet sitter nå på en tomt på 14 mål, de har 200 meter strandlinje mot Storavatnet.

Storahuset har et bruttoareal på 267 kvadratmeter, her er tre etasjer som er innredet, i tillegg har de en råkjeller.

Litlahuset er en god del mindre, men har både stue, kjøkken, bad og tre soverom.

Og lurer du på prisen? 3,9 millioner kroner.

– Bare litt mer enn jeg solgte leiligheten i Stavanger for, sier Magnar og ler.

– Det viser i alle fall hva du kan få for pengene om du flytter ut av de største byene.

Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge

Det var mange på visning, men ingen andre som la inn bud. Prospektet har de gjemt på for å huske hva de startet med. I stua var det ferskenfargede vegger, lyseblått tak, mørkerosa lister og rosa marmorgulv. Huset var en pastellbombe av de sjeldne. Magnar og Erling overtok 1. oktober og flyttet inn 21. november – da hadde de rukket å male og tapetsere alle rom. Mye god hjelp fra familie og venner gjorde det mulig å gjøre alt på så kort tid.

– Tro det eller ei, men det rosa marmorgulvet har vi beholdt. Det ble et helt annet når veggene og taket skifte farge, forteller Erling.

– Et hus som dette er utrolig takknemlig å innrede. Skulle vi ha bygd nytt ville det nok blitt funkis, men jeg ser jo at det er mye mer spennende du kan gjøre med interiøret i et gammelt hus. Terskelen for å gjøre ting selv er også mye lavere, det er lettere å våge mer.

Fra rønne til praktgård: – Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv

Pluss og minus ved å bo i et gammelt hus

– Det er mye mer avslappende å bo i et gammelt hus. I flunkende nye hus er merker i gipsveggen og hakk i parketten krise, her betyr det ingen ting, mener Magnar Edland.

– Huset har levd i mange år og skal ha spor etter levd liv. Terskelen for å male om er lav, det samme gjelder møbleringen. Vi endrer alt hele tiden, gamle hus tåler å bli lekt med. De er takknemlige å jobbe i. Minuset er at vi også kjenner på et ansvar for å ta vare på historien. Det sitter langt inne å rive ting, til og med ting som ikke fungerer, sier Edland.

Fra jugend til funkis

Det var i 1920 at reder og kullhandler Aksel Sandvig kjøpte seg 14 mål i Tysvær og hyret inn den selvlærte arkitekten Ola Halseide (1881-1961).

Karmsund folkemuseum forteller at Halseide fikk sin første opplæring i håndverkerfaget da han som barn var med faren og arbeidet med takkonstruksjonene i Vår Frelsers Kirke i Haugesund. Som faren ble han selv byggmester, men som 21 åring fikk han seg jobb på et arkitektkontor. På tampen av 1. verdenskrig etablerte han egen praksis. Mest kjent er han for bolighus i romantisk stil, et eksempel er Kirkegata 108 som han tegnet til seg selv.

I løpet av karrièren tegnet han også mange skoler, første byggetrinnet på Olalihytta var hans, det samme er musikkpaviljongen i Kopervik. De første årene var han inspirert av jugendstilen, og utover 20-tallet var det nyklassisisme og romantisk stil som preget husene hans. Fra 30-tallet og utover gikk han i retning funkis.

Renoverte låven for å gifte seg

Svak for soveromspuffer og krakker

Erling Nesse har rasket med seg mange soveromspuffer og skaitrukne krakker hjem fra loppemarkeder og bruktbutikker. Så langt har han heller aldri opplevd at folk står i kø for å få tak i disse to litt sære møblene. Men han pusser vekk alle lag med gammel lakk og maling og trekker om, ofte i ullstoff og gjerne mikset med gamle åklær eller klokkestrenger.

I hallen hos Erling og Magnar kan du fortsatt se sporene av dragestil, jugend og nyklassisisme.

Her er til og med fastbygde benker langs veggen, nesten som i et kirkerom. I sommer fjernet de benkene under vinduene i karnappen.

– Det satt langt inne å ta vekk noe som var plassbygd, men de var så dårlige å sitte på. Vi erstattet benkene med to gode stoler, og har i stedet fått en stue som vi bruker mye, forteller Erling.

Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Midt i en skog

Da de kom hit på visningen sto høye trær og gned seg inntil husveggene. Huset sto rett og slett midt i en skog. Det var kanskje en av grunnene til at det aldri ble noen budkrig.

Hver eneste vinter de siste fem årene har Erling og Magnar tatt ned tre for tre, mål etter mål og har nå fått panoramautsikt. De har ryddet frem hagen, planter og dyrker.

De har anlagt en stor kjøkkenhage og gravd frem en naturlig dam. I det gamle dueslaget skal det etter hvert flytte inn høns.

Med ti nevøer og nieser som ofte kommer på besøk er boltreplass ute og inne en stor fordel.

– Vi liker å ha et hus som har plass til folk. Vi hadde bryllupsmiddagen vår her i stua, og søsteren mi har to ganger hatt barnedåp her. Så ja, trekkfullt og dårlig isolert, men totalt sett, et kjempekjøp, sier Erling.

Innlegget Da Magnar og Erling kjøpte drømmehuset var det rimelig og rosa dukket først opp på Abito.

Hvis gjenstandene ikke er svenske, bør de helst være franske. Og hvis de ikke er fra 1700-tallet, bør de ikke være nyere enn fra 1800-tallet. Både hjemmet og kafeen til Hanne Gran fører deg minst 200 år tilbake i tid.

– Jeg liker aller best den gustavianske stilen. Derfor er det mange svenske antikviteter fra 1700-tallet her, men det er også mye fransk fra 1800-tallet, sier Gran og ser seg om i kjøkkenet, som gir en følelse av landlig stil av god, gammel årgang.

Det er riktignok ikke landlig utenfor vinduene. Hjemmet er plassert midt i sentrum av Halden.

I første etasje ligger kafeen – Pollys Tearoom. Den driver Hanne sammen med lillesøsteren Rikke.

Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Gammel bygård

Hanne og mannen Lars Gran kjøpte for tre år siden en del av en bygård i Storgata i Halden. Gården ble oppført i 1850, da Halden het Fredrikshald.

Takhøyden er mer enn tre meter, og under himlingene er det rosetter og store taklister i gips.

Paret bor i bygården sammen med sønnene Rasmus (16) og Teodor (11).

De fire har tilsammen 600 kvadratmeter til rådighet – fordelt over fire etasjer.

I kjelleren er det lagerplass, toaletter for kafégjestene og en «mannegrotte» med kjøkken og langbord, hjørnesofa og storskjerm. I første etasje har familien utgang til en liten bakgård, og i resten av etasjen er det kafé.

Da Magnar og Erling kjøpte drømmehuset var det rimelig og rosa

Det er først og fremst annenetasje som er bolig. Her er det et stort kjøkken og en stue som minner om en gammeldags finstue. I likhet med kafeen vender kjøkkenet og stua ut mot byparken, Busterudparken, som blant annet har en staselig musikkpaviljong fra 1879.

– Vi trives godt her i sentrum. Hvis det er én ting vi savner, er det en egen hage. Parken har på sett og vis fungert som hage for oss, selv om vi naturligvis ikke har den for oss selv, smiler Hanne.

Oppussingspause

Annenetasjen består ellers av to soverom og to bad. I tredje etasje er det ett gjesterom, ett soverom og et stort råloft.

Hanne har fundert på å omgjøre den ledige loftsplassen til fire-fem «hotellrom», slik at Pollys Tearoom kan bli en komplett bed and breakfast-virksomhet. Men det blir det ikke noe av, sier hun.

– Lars er veldig handy og fikser nesten alt mulig når vi pusser opp, men nå er vi rett og slett lei av oppussing. Vi har holdt på i årevis, medregnet de andre stedene vi har bodd før. Derfor har vi oppussingspause. Det er godt, fastslår Hanne.

Bygården huset tidligere kontorer og en frisørsalong, og i kafeen var det garnbutikk.

Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Det aller meste måtte pusses opp. Men de fleste veggene i bygården er tykke og bærende, og det er ikke så enkelt å gjøre store endringer.

– Størrelsen på stua og kjøkkenet er som da det var kontorer her. De største endringene er gjort der det nå er bad og soverom. Før vi startet, laget vi en tegning over hvordan vi ville ha det. Etter hvert i prosessen oppdaget vi i kommunens arkiver en helt maken tegning fra 1936, da noen ønsket å gjøre lokalene om til leiligheter. Det ble det for øvrig ikke noe av da, men det var merkverdig å se den gamle tegningen som var helt lik den vi hadde laget, sier hun.

Gustaviansk stil

Gustaviansk stil startet som en svensk variant av den franske louis-seize-stilen. Den første stilen er oppkalt etter svenskekongen Gustav III, den andre etter franskekongen Ludvig XVI. Begge regjerte på slutten av 1700-tallet.

I svensk arkitektur, interiør og håndverk er gustaviansk stil delt inn i to perioder, en eldre fra 1772 til 1785 med rokokkoelementer, og en yngre fra 1785 til 1810 som ses på som den svenske varianten av nyklassisisme. Eldre og yngre gustaviansk stil er nær beslektet med hverandre. Den gustavianske stilen kjennetegnes av stramme former og dekorasjoner inspirert av antikken.

Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Originale farger

Etter noen måneder med oppussing og innredning har familiens hjem blitt noe helt annet enn det var da de overtok bygården. Stilen er imidlertid eldre enn selve bygningen.

Sofaer, stoler, bord, skap, dører, disker, gulvur, lysestaker, fruktfat, krukker, malerier, serviser, dekor- og bruksgjenstander – og mye annet i boligen og kafeen – ble laget for mellom 200 og 250 år siden.

Det meste har originale farger, og noen av møblene er falmet og nedslitt av tidens tann. Det skal være sånn.

– Jeg liker når gjenstandene er skikkelig gamle, og de skal ha god kvalitet. Mange av møblene er blitt brukt i flere generasjoner, men de bare varer og varer. Bortsett fra nødvendige reparasjoner synes jeg ikke det skal gjøres så mye med antikviteter. De skal ha den opprinnelige fargen, og det gjør ikke noe at de er litt slitt. Det er en del av stilen jeg vil ha, sier Hanne.

Sofaer og stoler med polstrede seter skal ikke polstres om, understreker hun.

– De skal være som de var. De to gamle sofaene i stua er ikke spesielt gode å sitte i, men det skal ikke gjøres noe med setene. Guttene i familien vil ha noe som er bedre å sitte på, så nødløsningen er blitt en IKEA-sofa med lange, hvite trekk og puter sydd av stoff som stammer fra gammelt, svensk militærutstyr, forteller Hanne.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

Metallrosetter

Den gamle og landlige stilen går igjen i hele bygningen. Badene har fliser, servanter, toaletter, skap og speil som hentet fra et fransk hjem rundt år 1900. «Rosettene» i taket på det ene badet passer riktignok ikke helt inn i den rammen.

De er amerikanske kuriositeter – laget av metallplater og stanset ut slik at de ser ut som gipsrosetter.

Hanne har lignende rosettplater på veggen bak kjøkkenkomfyren. Komfyren er for øvrig én av få synlige ting i kjøkkenet som har anstrøk av moderne preg, blant annet sammen med to Gorenje-kjøleskap i retrostil.

Ellers i kjøkkenet er gjenstandene adskillig eldre. Ett eksempel er et høyskap med glassmontertopp.

Det er fra 1800-tallet, og sto tidligere i et fransk konditori der det fungerte som utstillingsplass for kaker og andre søte bakverk.

På den ene kjøkkenveggen henger en minst like gammel tallerkenhylle.

Den er svensk, og rommer for det meste gammelt porselensservise fra Gustavsberg.

Mange av sofaene og stolene er i gustaviansk stil, og er blant de eldste tingene hun har.

Av andre gamle gjenstander er høye, slanke og norskproduserte støpejernsovner og gulvur, også kalt bestefars- og bestemorsklokker, fra Mora i Sverige. Ovnene fungerer godt, men klokkene tikker ikke.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Minimalistisk

Ingen av rommene har mer enn det som trengs.

Hovedsoverommet har seng, nattbord, langspeil og lysekrone – ikke noe mer. Også badene er fri for annet enn det mest nødvendige.

På kjøkkenet og i stua er det noen få pyntegjenstander, blant annet to malerier, noen lysestaker, noen store blomsterkrukker og noen billedrammer.

Fargene på vegger og møbler er gjennomgående lyse. Symmetri og stramme linjer er et annet gjennomgangstema. Stilen er en slags vintage minimalisme, ifølge Hanne.

– Jeg liker ikke når et rom blir overlesset med ting. Møblene og de få pyntegjenstandene skal komme frem slik de er. Men jeg flytter mye rundt på ting og bytter ut. Jeg liker endring, og vil ikke ha det likt for lenge av gangen. Om et par måneder ser det nok annerledes ut her, ler hun.

Kafeen har også den samme minimalistiske antikvitetsstilen.

De fleste stolene og bordene er franske og fra 1800-tallet.

Hanne har fått mye oppmerksomhet både i og utenfor Halden etter at hun åpnet Pollys Tearoom, som omtales som en interiørkafé.

Hanne og søsteren Rikke er datter av skuespilleren Kjell Stormoen og hans engelske kone Polly.

Kafénavnet stammer fra et tekstilbilde moren hadde hengende på kjøkkenet. På bildet er teksten «The Polly Tearooms» brodert inn, sammen med «Polly put the kettle on and all have tea».

– Jeg aner ikke hvor gammelt det er, men det hang i kjøkkenet vårt da vi var små. Navnet på kafeen måtte jo bare bli Pollys Tearoom, forteller Hanne Gran.

Innlegget Det meste i dette huset ble laget for 200-250 år siden dukket først opp på Abito.

Helt i starten av desember er juletreet på plass i leiligheten til Kristina Andersen. For julehøytida skal nytes lengst mulig.
–  Jeg sa til broren min at jeg ville ha det største treet han kunne finne. Han tok meg på ordet, og jeg tror nesten ikke det går an å få inn noe større her, ler Kristina.
Nå gleder hun seg til å kose seg med juleforberedelser, og forhåpentligvis også skape nye juletradisjoner i sitt nye hjem.
–  Jeg har mange fine tradisjoner med meg hjemmefra. Blant annet er jeg allerede godt i gang med bakingen. Har dere lyst til å smake på kransekakestengene jeg bakte her om dagen?

Blogget i ti år

26-åringen, som er født og oppvokst i Vennesla, startet å blogge for ti år siden. Siden den gang har bloggen vokst, og hun er i dag en av Norges største bloggere med 20-30.000 visninger hver dag.
Kristina var 16 år gammel da hun valgte å satse på bloggingen. I ti år har hun levd av å dele litt av seg selv med andre.
–  Det var mange som var skeptiske da jeg begynte, for på det tidspunktet var blogging en bransje som ikke eksisterte, Nå får jeg kun heiarop og positive tilbakemeldinger, sier hun.

Det er også bloggingen som har gjort at hun kunne ta steget ut i boligmarkedet. Kristina var bare 23 år gammel da hun kjøpte sin første leilighet.

–  Jeg er utrolig stolt over at jeg har klart å bygge min egen arbeidsplass. Jeg legger ned mye tid og arbeid i det jeg driver med, og det er selvfølgelig gøy at så mange vil følge meg, sier hun.
Kristina er vant til å dele mye av seg selv. Hva hun spiser, hvilke klær hun shopper, hvem hun henger sammen med, eller hva som befinner seg i kjøleskapet.

Viser fram hjemmet

Etter at hun i sommer flyttet inn i sin nye, store leilighet midt i sentrum av Kristiansand, har 26-åringen også begynt å vise fram hjemmet sitt på bloggen.
–  Interiør er en stor interesse. Etter at jeg flyttet og har fått større plass, har jeg om mulig blitt enda mer interessert.

Foreløpig har hun vist små glimt av sin nye leilighet på bloggen, og responsen fra leserne er at de ønsker å se mer.
–  Det er jo litt gøyere å blogge om hjemmet sitt når man har litt ulike rom å vise fram. Tidligere bodde jeg i en mye mindre leilighet hvor det var vanskelig å vise variasjon i interiørbildene, forklarer hun.
Som blogger kjenner Kristina til tider på presset om forandring. Hun skal helst ha stor variasjon i innleggene sine, og ikke blogge om så mye av det samme. Også når det gjelder interiør.
Men det betyr ikke at hun til stadighet kjøper masse nytt. Et slikt jag orker hun ikke være med på.

–  For min del går det mer på at jeg kan ommøblere og flytte litt rundt på ting. Jeg synes sånt er gøy, sier hun.
Kristina er ikke redd for å innrømme at hun trengte litt hjelp da hun overtok leiligheten. Den var dobbelt så stor som hennes forrige leilighet, og ikke så enkel å møblere.
–  Favorittbutikken min når det gjelder interiør ligger i kvadraturen, og jeg har fått masse hjelp fra jentene som jobber der.

Måtte flytte hjem

Beliggenhet, uteplass og planløsning var stikkord Kristina gikk etter da hun skulle kjøpe seg leilighet. Hun ønsket å bo sentralt, samtidig som det ikke skulle være for trafikkert eller bråkete.
–  Jeg solgte den andre leiligheten min før jeg fant denne. så jeg bodde faktisk en periode hjemme på jenterommet mitt i Vennesla, ler hun.

At hun skulle ende opp med den over hundre kvadratmeter store leiligheten midt i sentrum hadde hun heller ikke noe særlig tro på da hun kom på visning.
– Det var meg og flere godt voksne par, så jeg var egentlig ganske sur da jeg gikk fra visningen, sier Kristina. Men Kristina vant budrunden og kunne i sommer flytte inn i sin nye leilighet.
–  Den var helt nyoppusset, så jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å flytte inn møbler og tingene mine, ler hun.
Kristina er glad i det nordiske, enkle, og til dels kontrastfylte interiøret. Basen er holdt i hvitt, med detaljer i sort og konjakkfarget skinn.
– Jeg er ikke så veldig glad i farger. Jeg liker det på blomster, men ellers er jeg mest tiltrukket av et rolig interiør, sier hun.

Noe av det hun er mest fornøyd med i leiligheten er at hun nå har fått seg et eget lite kontor. Om ikke på et eget rom, så har hun i alle fall fått et sted hvor hun kan sitte og jobbe.
–  Kontorplassen har allerede blitt en favoritt. Jeg har brukt litt tid på å få den slik at jeg faktisk har lyst til å sitte og jobbe der, smiler hun.
Selv om det er jul, ser ikke Kristina for seg at hun kommer til å gjøre leiligheten rød, og dekorere den med nisser.

–  Men lys, juleblomster og litt annen julepynt synes jeg er gøy. Så fram mot julaften kommer det nok til å bli enda mer jul hos meg enn det er nå.
Kristina kjøpte nye møbler da hun overtok leiligheten. Spisebord og stoler kommer fra det danske merket Hay.

Innlegget Her er bloggkjendisens nye hjem dukket først opp på Abito.

Når man går inn døren til Bergheim gård, får man bekreftet det man allerede følte da man kom kjørende oppover grusveien til huset.

Her bor det to som legger hele sitt hjerte i at huset skal få sin sjel og stolthet tilbake. Man kjenner på den gode følelsen av å se resultater etter mange timer med hard jobb.

– Man må jo inngå kompromisser hele tiden når man går i gang med et slikt prosjekt, sier Rønning og ser bort på mannen.

– Ja, jeg er kanskje litt mer realistisk, mens Heidi har ønsket å bevare alt det opprinnelige, nikker han.

Da paret tok over det en gang så ærverdige huset i 2012, var det så falleferdig at det nesten raste sammen.

Det var store vannskader og en bærevegg var fjernet. Vedlikehold var det ikke utført der på mange år.

– Det var kanskje et snev av galskap å kjøpe noe så tidkrevende, men vi fikk begge en stor trang til å redde dette huset, sier Heidi.

– Vi så med engang hvor flott dette huset hadde vært i sin tid og vi startet med å gå en runde hos naboene for å samle inn gamle bilder. Dette ga oss en god rettledning i jobben videre, smiler de.

Toppbloggeren åpnet hjemmet sitt: Her er bloggkjendisens nye hjem

Lange røtter

Storgården, som man kan se fra kjøkkenvinduet på Bergheim har visstnok røtter helt tilbake til vikingtiden.

I 1912 skilte bonden på gården ut en tomt til sin bror, som bygde Bergheim.

Han hadde ingen barn, så det ble bondens datter som senere tok over huset og bodde der frem til 70-tallet.

I de senere år har det vært flere eiere innom og det har bekymret naboene at huset ikke er blitt tatt vare på.

– Da vi tok over måtte vi først gå grundig gjennom hele huset for å sjekke hvor mye skader det var og hva vi kunne beholde, sier Edvardsen.

– Det var en stor jobb å rive seg inn til skjelettet på huset og sommeren 2013 flyttet vi inn for å være her mest mulig.

Bygde hytta over sprekken i landskapet: På en bratt og ulendt tomt på svabergene knytter hytta de ulike nivåene sammen via en klatrende Z-form

Parets tips til andre som skal renovere et gammelt hus

• Vær realistisk.
• Ha pågangsmot og interesse.
• Bruk tid, utforsk muligheter og ikke konkludere for raskt.
• Tenk over drøft flere løsninger.
• Vær tro mot husets sjel.
• Ha tålmodighet.
• Ta bilder og dokumenter.
• Ta pauser.

Man kan bare glemme å ha noe fritid ved siden av et så stort prosjekt, forklarer paret. Det må være den store drømmen til begge, ellers blir det lett problemer, kan de bekrefte.

Paret har gått mange runder for å bli enige om hvordan de skal gjøre ting.

Hva man drømmer om og hva som fungerer i praksis er ikke alltid forenlig.

Det dukker alltid opp noe uforutsett som gjør at man må hive seg rundt og finne på noe lurt.

Å finne riktig isolasjon til huset skulle by på en stor utfordring. Moderne isolasjon ville ødelegge den originale tømmerkassen og de måtte bruke noe som heter Hunton Flex som er et trefiberprodukt.

Det var ikke så enkelt å få tak i og det er ikke alle håndverkere som sitter inne med all kunnskapen som skal til for å bevare gamle trehus.

– Vi har lest mange bøker og snakket med naboer for å få dette mest mulig riktig, sier paret.

– Skulle vi ta på oss dette, så skulle vi gjøre det grundig og riktig også. Enkle løsninger får man ofte svi for i etterkant, ler Edvardsen.

For å kunne bo der måtte de få opp en provisorisk do inne, og en midlertidig dusj ute på låven.

I og med at en bærevegg var blitt fjernet hadde huset seget flere cm, og måtte jekkes opp igjen. De støpte ny krone på muren og satt opp nye bærevegger.

Bad og kjøkken er blitt flyttet og krevde fullstendig omlegging av rørsystemer.

Så det var nok av grovarbeid før de kunne sette i gang med den mer morsomme delen av oppussingen.

– Det som nok har vært mest gøy var å finne de flotte, uhøvlede tømmerveggene innerst og den originale panelet, smiler Rønning.

– Vi ble helt overivrige da vi fant den første tømmerveggen og rev litt rundt i alle rom for å se hva som var under. Sånne øyeblikk er som julaften i en tung prosess og ga oss ny giv til å fortsette og holde motet opp, kan de begge bekrefte.

Bygde hytta over sprekken i landskapet: På en bratt og ulendt tomt på svabergene knytter hytta de ulike nivåene sammen via en klatrende Z-form

Husets signatur

De rustikke, mørke tømmerveggene er blitt husets signatur og er blitt beholdt flere steder i huset. Sammen med mer lette materialer og farger gir de en fin kontrast og varme til rommene.

På kjøkkenet har tømmerveggene blitt malt i en nydelig blåfarge på den ene veggen og fått beholde sitt naturlige preg ved spiseplassen.

I stua er de malt hvite og harmonerer godt med tapet i gammel stil på en annen vegg.

Også på badet gir det liggende tømmeret personlighet til rommet, sammen med en hvit gammel kommode som de har felt ned vasken i.

– Badet kan jo ofte by på utfordringer i gamle hus. Man vil beholde den gamle stilen, samtidig som det skal være funksjonelt og etter dagens standarder, sier Rønning og legger til:

– Selv om jeg gjerne vil at alt skal være slik det var før i tiden, må jeg si det er deilig med et stort dusjrom. Det var ikke like stas å dusje ute på låven i lengden.

Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt: Hytta er en av over 100 norske prosjekter som skal vises frem

En evig samler

Helt fra hun var liten jente har Heidi hatt stor interesse for gamle møbler og pynt.

Hun har samlet på det som andre har kastet og hadde til slutt et lite lager under sengen sin på jenterommet.

Så at hun en dag skulle få fylle et gammelt hus med disse skattene lå jo i kortene.

– Vi kjører langt når vi finner noe vi liker. Der er vi like. Vi elsker antikviteter og vet akkurat hva vi skal ha for at det skal passe til huset. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det kan jo lett bli litt museumspreg om man omgir seg med for mye gammelt, men vi synes at vi har fått til en fin balanse.

Når man kommer inn på Bergheim i dag føles det som tiden har stoppet opp her på gården og at alt står slik det sto i 1912.

Lite aner man om alt blodslitet som er lagt ned her, når man får en kaffe servert ved kjøkkenbordet og bare føler roen sige inn. Katten Sofia smyger seg rundt bena våre i håp om å få seg en godbit. Vi setter oss godt tilbake, nyter stillheten og kan kjenne et takknemlighetens sukk suse i veggene. Bergheim gård har fått sin stolthet tilbake.

Romjulssuppe

Etter mye fet mat i julen, kan det være godt med med en suppe med mye grønnsaker. Du kan putte oppi det du har av rester i kjøleskapet.

Til 4 personer:

2 gulrøtter 1 lite blomkålhode 75 g. rotselleri 2 purrer 12 dl vann 2 grønnsaksbuljongterninger 100 g sukkererter 4 ss hvetemel 4 dl melk 1 ts salt 1 krm pepper 1 dl hakket persille til servering.

Skrell og skjær alle grønnsakene, utenom sukkerertene, i små biter. Kok dem i vannet sammen med buljongterningene under lokk til grønnsakene er knapt møre. Bland inn sukkerertene. Visp hvetemelet sammen med 2 dl av melken og rør det inn i suppen. La suppen koke et par min. Hell i resten av melken og smak til med salt og pepper. Strø persille over og server med godt brød til.

Innlegget Da de overtok var huset så falleferdig at det nesten raste sammen dukket først opp på Abito.

-Kjenn på denne sofaen! Den er kjempetung og massiv, og kommer sikkert aldri til å bli ødelagt.
Kine Halland (34) har tatt oss i mot i leiligheten hun leier i Kristiansand sentrum. Med utsikt over Wergelandsparken og til domkirken er det nesten ikke mulig å bo mer sentralt. Hun drømmer riktignok om å eie sin egen leilighet, men enn så lenge trives hun godt midt i byen blant arvede møbler og det andre har kastet.

-Jeg husker da jeg så den røde lenestolen på søpla. Jeg kjente bare at jeg måtte han den, jeg klarer rett og slett ikke å gå fra ting som er i orden.
-Hvorfor ikke?
-Jeg får vondt i hjertet og synes det er forferdelig når noen kaster gamle møbler som er i orden, i alle fall uten å prøve og gi dem et nytt liv hos andre.

Gammelt trumfer nytt

Kine er utdannet grafiske designer, og i disse dager er hun aktuell med Sørlandsk Pegebog hvor hun har laget illustrasjonene til typiske sørlandsord. De lekne tegningene har hun jobbet fram hjemme i leiligheten blant tippoldemors gamle kommode, en strømpelampe fra Danmark og en steingammel sofa med både hverdagsside og søndagsside. Den fikk hun for øvrig gratis etter å ha sett en annonse på Finn.no.

• Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

-Jeg flyttet hjem til Kristiansand i 2013 etter åtte år i Bergen og lengre utenlandsopphold i både Brasil og Australia, og bodde et par måneder hos mamma før jeg fant denne leiligheten. Så oppdaget jeg at denne sofaen skulle gis bort, og det var et helt styr å få den med seg. Den veier jo et tonn!
-Dette er ting som ikke lages lenger. Nye møbler produseres verken i samme materialer, design eller kvalitet som før. Og hvis ikke vi tar vare på det gamle så forsvinner det, vi får det aldri tilbake.

Sitt eget preg

Siden Kine leier leiligheten, kan hun verken male den eller lage hullemerker i veggene. Men med gamle møbler med sjel og historie, har hun likevel klart å gjøre leiligheten både hyggelig og hjemmekoselig. Og møblene forteller oss at her bor ei som er glad i både historie, vintage og retro.

• Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

-Det begynte jo med at jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe så mye nytt, men så ble jeg vel litt hekta på disse gamle tingene. Jeg synes retromøbler er flott, og er veldig glad i teak. Samtidig er jeg veldig miljøbevisst og kommer aldri til å kjøpe nye teakmøbler, men derfor er det fantastisk at det er så mye fint brukt.

• Synes du soverommet er for lite? Prøv disse triksene

Gjenbruk i retrostil

Sminkebordet i gangen er i bjørk, sybordet i palisander og kjøkkenbordet respatex, så Kine har også møbler av andre materialer, men felles for alt er at det er gammelt og stort sett gjenbruk eller arvet.
-Jeg synes det er morsomt å tenke på hvordan møblene kan ha blitt brukt før.

Sofaen har kanskje stått i en penstue i et velmøblert hjem, eller kanskje en helt annen plass. Hvem vet? Men den er i alle fall en robust sak som sikkert kommer til å overleve noen generasjoner til.
-Nå er søndagssiden opp. Putene har fine blomster og er omtrent ikke slitt, men på hverdagssiden er putene godt brukt, det er litt fint å tenke på.

Skjenken som er fylt med gamle brettspill, har Kine arvet av sin bestemor.
-Hun hadde den helt til hun døde i fjor, og det betyr mye for meg å ha disse tingene rundt meg.

Kjedelig når alt er likt

Kine forteller at hun er opptatt av god design, og kunne gjerne innredet med nyere designmøbler i kombinasjon med det gamle. Men hun hadde ikke følt seg hjemme i en leilighet hvor alt var nytt.
-Mange er opptatt av trendfarger og kjøper vaser og møbler som er veldig inn akkurat nå. Det resulterer i at mange hjem ser veldig like ut, og det synes jeg er litt trist.

Et godt hjem for Kine er en plass hvor hun kan omgi seg med møbler som betyr noe, og hvor hun kan slappe av med venner. Som frilansillustratør jobber hun hjemmefra, derfor må hjemmet også fungere som arbeidsplass. Samtidig forteller 34-åringen at mye er tilfeldig sammensatt.

-Ja, absolutt. Kjøkkenbordet skulle onkel og tante kaste, og så spurte de om jeg ville ha det. Jeg trengte et bord, og da ble det slik. Det er ikke sånn at jeg er på jakt etter helt spesielle ting, men hvis jeg trenger noe prøver jeg alltid å finne det brukt. Det skylder vi kloden vår, avslutter Kine Halland.

Innlegget -Jeg får vondt i hjertet når gamle ting kastes dukket først opp på Abito.

– Noe av det beste med jula er at alle har bedre tid til hverandre, sier Henriette Lie. Det lyser varmt og innbydende fra leiligheten på Tangen Ytterst. Leiligheten har vært julepyntet siden midten av desember, og Henriette og samboer Ruben kan ikke tenke seg en mer fredfylt og familievennlig tid.

Henriette elsker jula, og har noen enkle knep for å få fram julestemningen. Julemusikk og masse levende lys er ett av dem.
-Julestemningen kommer med fin julemusikk i hus, sier hun.

Juleplate

Henriette er utdannet lærer, mens samboeren Ruben jobber i familiebedriften BRG. Det er likevel musikk som opptar henne aller mest om dagen, og for henne har musikken en sentral rolle i julehøytida.
Så glad er Henriette i julemusikk at hun i år også har spilt inn sin egen juleplate med kjente juleklassikere.
– Jeg har alltid drevet med sang og piano, så når jeg fikk muligheten til å gi ut en plate var det helt naturlig at det ble en juleplate, sier hun.

Les også: – Det kan ikke bli for mye jul

26-åringen er oppvokst på Karmøy, men har bodd i Kristiansand det siste halvannet året. Det var kjærligheten og kjæresten Ruben som førte henne til Sørlandet, så i år blir det julefeiring litt her og der.

Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

– De første dagene tilbringes med Rubens familie på Hovden, før vi tar turen opp til min familie på Karmøy, forteller Henriette.
Det er et halvt år siden Henriette og Ruben flyttet inn i drømmeleiligheten på Tangen. De kjøpte leiligheten på prosjektstadiet, og fikk derfor være med å sette sitt eget preg på innredningen.
Blant annet har de endret litt på kjøkkenløsningen, materialvalg og belysning.

Ingen hvite vegger

26-åringen hadde ett ønske da hun skulle innrede leiligheten. Hun ville at den skulle oppleves som lun. Derfor ble hvite vegger valgt bort til fordel for ulike nyanser av grått.
– Selv om mye sikkert ser likt ut har vi valgt forskjellige toner i alle rommene, foreller hun.

Når det gjelder interiør er førjulstida helt klart en favoritt på året.
– Jeg koser meg skikkelig når jeg kan pynte til jul, sier Henriette.
Henriette overdriver ikke julepynten, men er opptatt av å ha et pent julehjem. Generelt dekorerer hun med gull, hvitt og grønne vekster.
– Men jeg kan også bruke litt kongler, furugreiner, og selvsagt masse levende lys.

Selskaper

Tradisjoner er også viktig for Henriette. Noen gamle har hun tatt med seg fra Vestlandet, og noen nye er kommet til.
– Og så gleder jeg meg masse til å skape våre egne, som vi kan ta med oss videre.

Mens mange kanskje kan tenke at julas selskapeligheter kan bli i overkant mye, er Henriette av en helt annen oppfatning. Både hun og samboeren setter ekstra stor pris på alle sammenkomster med familie og venner, og synes det er ekstra hyggelig å kunne samle mange rundt spisebordet med god mat og drikke.
-Man har det så travelt på alle kanter ellers i året, men i jula synes jeg det viker som om alle har litt bedre tid. Så for oss er det en herlig tid til å være ekstra sosiale med dem vi bryr oss om.

Ny hytte med gammel sjel

– Jeg har nok litt maskulin stil

Lekent hjem i sort og hvitt

Innlegget – Det beste med jula er at alle har bedre tid til hverandre dukket først opp på Abito.

#Februar/mars
Hvordan skape stil i en leid leilighet?

Lene Bjørkhaug synes det var utfordrende å skape et lunt og hyggelig hjem i den hvitmalte, leide leiligheten på Justneshalvøya. Se resultatet!

#April
Lekent hjem i sort og hvitt

Lene Flakk sin forkjærlighet for svart og hvitt gir seg utslag i både interiør- og klesstilen hennes.

#Mai
Kongelige og adelige frekventerte Boen Gård- nå er den forvandlet

Konger, adelsmenn og andre betydelige borgere har ferdes her siden 1600-tallet. Boen Gård er fremdeles fintfolk verdig, men nå er den også tilgjengelig for vanlige folk.

#Juni
-Jeg blir fort veldig lei av farger

Camilla Haugen (27) har klart kunststykket å gjøre et svart/hvitt hjem både personlig, varmt og stilrent.

#Juli
Den hemmelige takhagen på Kjøita

Den skjulte perlen, ikke synlig fra gaten, har allerede fått kallenavnet Top Secret Garden.

#August
Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene

-Jeg tror nok noen kjenner på interiørskammen, sier Kirsten Falch og inviterer inn i det hun beskriver som et helt vanlig hjem.

#September
Utenfra ser campingvognen ganske vanlig ut. Og så kommer man inn

Nå fremstår vognen til Nancy Paulsen som en fresh utgave av ei hytte på hjul.

#Oktober
– Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

-Når man er samboer med en snekker, er det som å banne i kirka å drømme om en sveitservilla med knirkete gulv. Derfor ble det nybygd funkisleilighet på oss i stedet, sier Lill Karina Bøhn.

#November
Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Siri Urdal kjøper kunst som berører hjertet og som hun håper sønnene en dag vil arve. Og mener livet er for kort til å ta alt på alvor hele tiden.

# Desember

Hjemme hos Henriette Lie og Ruben Reme

Henriette Lie (26) og Ruben Reme (29) hører til dem som synes at julas selskapeligheter er noe av det beste med høytida.

Innlegget Abitos mest leste hjemme-hos reportasjer dukket først opp på Abito.

Det er moro å skape noe, og gjerne det som er litt utradisjonelt. Det er nok ikke så statisk her inne, smiler Øystein Saunes.
I 30 år var 68-åringen bankmann, men da han kom hjem fra arbeid fant han stadig fram verktøykassen eller malingsspannet. Nå jobber pensjonisten hos Bymisjonen som frivillig et par dager i uka, og har enda mer tid til å få utløp for sine kreative krumspring. Den nye hverdagen passer ham bra.

-Det er givende å jobbe i Bymisjonen og godt å kunne være en ressurs for andre. Samtidig gleder jeg meg alltid til å komme hjem, og da fyrer jeg gjerne i peisen og setter meg ned med ei god bok eller hører på musikk. Det er viktig å føle at hjemmet er et fast holdepunkt i livet.

• Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

En av fire

Firemannsboligen på Grim er bygd i 1936, og Øystein flyttet inn i 1995. Etter hvert åpnet han opp til kjelleren og har fått en stor og romslig leilighet med god plass.
-Jeg har både barn og barnebarn, og til og med et oldebarn på ett år, så det er godt å ha plass når familien kommer.

En julaften trengte han litt ekstra plass rundt bordet, og da bare forlenget han det. Litt sånn typisk Øystein, skjønner vi.
-Ja, he-he, jeg bare bygde på litt i lengden, sier han og forklarer at spisebordet er gjenbruksplanker fra veggen som opprinnelige delte kjøkkenet og stua.
-Jeg slo ned veggen, men bærebjelkene står fortsatt igjen og så snekret jeg bordet rundt dem. Materialene han brukte, er de som han rev ned.

Skaperglede hele livet

Øystein tror gleden ved å skape har fulgt ham hele livet. Faren var møbelsnekker på Vestlandet og på morssiden var det flere kunstnere.
-Lampen borti hjørnet laget min far i sin ungdom. Han brukte en liten løvsag og skar ut stykker fra gamle banankasser, så det er klart det er hyggelig å ha den her.

Flere av bildene på veggene er sydd av Øysteins tante, og selv har han en tendens til både å lage og fikse på ting før det får plass innenfor husets fire vegger.
-Det store skapet sto i kjelleren, og har hatt haugevis av farger i løpet av årene. Kjøkkenet er grått, men så malte jeg dørhåndtakene i en gøy farge. Og så har jeg blant annet laget en lampe. Det er kjempekjekt å holde på slike ting.

• Bor mindre, deler mer

Gulvet er slipt ned og satt inn med grønnsåpe, men heller ikke det fikk stå urørt så lenge. -Jeg synes det var litt kjedelig, så jeg har malt noen striper her og der.
-Hvilke farger har du brukt?
-Nei, altså… jeg har kanskje noe stående og så kjøper jeg litt ny maling og blander selv til fine farger, forteller han.

• – Jeg har nok litt maskulin stil

Lyset strømmer inn

Fra stua ser man inn på det som var det opprinnelige soverommet. Her har han byttet ut en dør med en glassvegg for å slippe inn mer lys. Og muren bak peisovnen har heller ikke fått stå i fred.
-Jeg fjernet en del av mursteinene, så det ble en hyggelig åpning mellom rommene.

Hele leiligheten utstråler varme og kreativitet, og det er tydelig at her bor det noen som er opptatt av gode rammer og et godt miljø.
-Hva gir det deg å holde på slik?
-Hmm, det har jeg ikke tenkt over, men det er vel det som gjør meg til den jeg er, mener vestlendingen som har bodd på Sørlandet i mangfoldige år.

• -Jeg blir fort veldig lei av farger

At han har bodd på Grim de 20 siste årene, er ikke tilfeldig.
-Jeg tror jeg passer her. Det er trivelige folk i huset, og vi har nøkkel til hverandre så vi kan låne et par skjeer med mel om det kniper. Det er rett og slett et godt sted å bo, avslutter Øystein Saunes.

Våre mest leste hjemme-hos reportasjer: Her er de 10 mest populære boligene fra året som har gått

Innlegget -Det er kanskje ikke så statisk her hjemme dukket først opp på Abito.

I juli i fjor flyttet Camilla Wiermyhr og familien inn i den nybygde tomannsboligen i Bærum.

De har innredet med dype sofaseter i mørkeblått og grått, svarte bord, masse store puter, pledd, tykke silkegardiner, store lykter og blomsterpotter i gull og kobber.

Det er mellomgrå vegger i alle tre etasjene, med ulike fargenyanser på soverommene. Store speil og vatterte sengetepper fullender stilen.
– Jeg ville skape litt hotellfølelse. Og med et så moderne og minimalistisk bygg ønsket vi en varm og lun innredning, sier Wiermyhr.

Familien solgte absolutt alle møblene fra det forrige huset sitt, unntatt spisestuebordet. Det ble sendt til møbelsnekker for å slipes ned og beiset svart.

Vinduene går fra gulv til tak, og glass-skyvedører er installert i alle soverommene som går ut til terreng. En gasspeis varmer opp stua.

– Det blir mye søl og støv med vanlig peis. Denne varmer mer enn godt nok, og er vakker å se på, forteller hun.

Gull, kobber, messing

De har valgt svarte flater på kjøkkenet, Corian benkeplate, eikegulv, glassrekkverk i trappen og ute.

– Det var viktig for oss å velge materialer med veldig god kvalitet på de store tingene, som vinduer, parkett og fliser, sier Wiermyhr.

Møblene er fra eksklusive møbelforretninger som blant annet Slettvoll og Italian House.

Et par svarte stoler med messinginnslag, fra Eichholtz, peker seg ut.

– Alle som er innom, kommenterer dem. Det er jo morsomt å ha noe som ikke er helt A4, sier hun.

Gull- og kobberfarger på puter og lysholdere bidrar også til et glamorøst uttrykk.

– Jeg er blitt mer og mer glad i gull og kobber. For noen år siden syntes jeg det var altfor glam, sier hun.

Et stort, luftig baderom som går under navnet «sparommet», er det også blitt plass til. Der er det gyllenbrune fliser i dobbeltdusjen, og et badekar er plassert nesten midt i rommet.

Wiermyhr har selv stått for innredningen, og innrømmer en over middels interiørinteresse.

– Det har vært mange turer til interiørbutikker, og mye nettsøk. Det har tatt mye tid. Til slutt ga mannen min opp, og sa: Du ordner dette.

Hun er da også blitt svært fornøyd med resultatet.

– Særlig med at det går en rød tråd gjennom hele huset. Vi har vært tro mot stilen og fargevalget, som gir et helhetlig inntrykk, sier hun.

Fra stua kan de gå ut på den romslige terrassen og skue utover Bærum.

– Det var utsikten vi falt for, sier hun.

Dreieskive i garasjen

At de ikke hadde garasje der de bodde før, var hovedårsaken til at de ville flytte.

Nå deler de en 110 m² stor garasje med naboen. I midten av den er det montert en rund dreieskive.

Bilen kjører ned en kort, bratt bakke, kommer inn i garasjen og opp på dreieskiven, så kan Wiermyhr trykke på en fjernkontroll i bilen, og dreieskiven snurrer bilen rundt til riktig posisjon.

Så er det bare å rygge den på plass.

– Vi visste ikke at det fantes, men det er utrolig praktisk, sier Wiermyhr.

Dreieskiven kom opp som en mulighet fordi garasjen ikke tilfredsstilte kravet om fire biloppstillingsplasser ved siden av hverandre.

Sensorer sørger for at den stopper automatisk hvis det er fare for at bilen skraper borti veggen eller hvis det skulle komme barn løpende.

Med dreieskiven på plass ble det plutselig plass til et garasjeverksted også, der mannen i huset kan boltre seg med verktøy og prosjekter.

Tømmerbolig til Kautokeino

I juli flyttet familien inn i den ene delen av tomannsboligen.

Der skal de etter planen bo ett år før de selger og flytter inn i den nesten identiske naboboligen, og slik slipper skatt på fortjeneste av salget av den første delen.

Opprinnelig sto det et tømmerhus på tomten. Det ble demontert, solgt og fraktet til Kautokeino.

En polsk arkitekt tegnet en H-formet tomannsbolig, som så ble videreutviklet og tilpasset av en norsk arkitekt med kjennskap til norske byggeregler.

Detaljprosjekteringen ble imidlertid overtatt av utbyggeren Provest, som ekteparet valgte fordi de bygger i Ytong, en type porebetong der det dannes millioner av luftporer under produksjonen.

• Pusset opp barndomshjem: – Jeg tror svigers svettet litt da vi begynte

– Når vi hadde bestemt oss for at vi ville ha et murhus, virket det som et godt og miljøvennlig materiale, sier Wiermyhr.

Ytongen fordrer heller ikke isolasjon i veggene eller vedlikehold utvendig, der den er pusset med gjennomfarget, grå sluttpuss.

Huset er formet så det skulle gå inn i terrenget. Men på grunn av den bratte skråningen måtte entreprenøren støpe en tre meter tykk støttemur under huset.

Først sa imidlertid kommunen nei til den H-formede tomannsboligen med 300 m² til rådighet i hver enhet.

– Da våknet advokaten i meg, da måtte vi bare vise muskler, sier Wiermyhr, og råder folk til å tørre å ta diskusjoner med saksbehandlerne.

– Man skal ikke være så redd for å si imot kommunen, så lenge man har relevante og saklige argumenter, sier hun.

• Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Slik kan du få hotellstilen hjemme

Ifølge Bjørg Owren, administrerende direktør i Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI), har hotellstilen en varme og lunhet mange nå lengter etter. Hun betegner stilen som estetisk og sanselig behagelig.

– Den er ikke prangende, men har en tydelig signatur av kvalitet og det litt eksklusive, sier hun.

Stikkord er elegant, lunt og hyggelig – og tidløst, men samtidig moderne.

– Møbler, tekstiler og farger har tyngde, volum og mykhet. Atmosfæren er lun. Varme farger balanseres godt med kjølige aksenter, for å beholde elegansen. Det må ikke bli så lunt at det gror sammen og kjennes klamt. Klangen i rommet er dempet, takket være mye tekstiler, i møbler, gardiner og tepper.

• Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Stilen kan ha mange navn:

– Kontinental, fasjonabel, tidløs elegant eller klassisk moderne. Navnet er ikke så viktig, det er stemningen som er viktig, sier hun.

Hvis du ønsker hotellstil hjemme, er det bare å kvitte seg med forkjærligheten for det hvite, lette og glatte med en gang.

– Her er det farge på veggene, gjerne dype svartaktige nyanser. Tapet med taktil overflate som gir veggen en dybdevirkning passer fint. Polstrede møbler. Lange, forede gardiner. Myke tepper og store puter. Vekk med smånips, de tingene du liker samles i stilleben – men ikke på hvert eneste bord og hylle. Puter i taktile materialer, de glatte og flate innslagene er kontrast til det myke og taktile. Velur er den store slageren på tekstiler for tiden og passer perfekt her. Kan brukes både i møbler og gardiner, tipser Owren.

Innlegget Eksklusivt hjemmehotell: Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme dukket først opp på Abito.

– Vi har alltid benyttet oss av Londons mange kulturtilbud, men det å faktisk bo i et kultursenter er veldig spennende for oss, sier Bianca Wessel (39).

Med et rikt og variert tilbud rett utenfor dørterskelen kan hun kan praktisk talt gå på kino, konsert og utstillinger i tøfler.

Som medlem av The Barbican Centre får familien rabatter på det meste, pluss invitasjoner til vernissasjer og generalprøver.

Familien har alltid vært glad i benytte seg av byens kulturtilbud.

Men med mulighetene de har nå, rett på utsiden, går de på konsert og kino uten å planlegge det i forveien.

– Vi kan sitte ved middagsbordet og så få en sms med tilbud om gratis billetter til en konsert samme kveld. Når konserthallen er fem minutter unna sofaen er det ikke så vanskelig å komme seg ut, og kulturopplevelser midt i en hektisk hverdag er fin måte å slappe av på, sier hun begeistret.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Nytt nabolag, samme skole

Sammen med mannen Børre (39) og døtrene Beatrice (15) og Amélie (11) flyttet hun inn i en leilighet som ligger i 28-ende etasje i en av Barbicans tre høyblokker sist sommer.

Tidligere bodde familien i en hageleilighet i Hampstead nordvest for Regents Park.

– Beatrice hadde allerede gått på skolen som ligger her i Barbican i tre år, så vi var godt kjent med stedet. Likevel er det stor forandring å bo i en av Londons landsbyaktige områder til et urbant betong-kompleks midt i City.

Nå går begge jentene på den samme skolen som ligger fem minutters gange unna.

Ironisk nok er det her de for første gang har opplevd en helt bilfri skolevei.

Børre kan også gå til jobben sin på fem minutter. Bianca driver bloggen Little Scandinavian og jobber hovedsakelig hjemmefra.

Som mange andre frilansere i området tar hun med seg laptopen og setter seg på biblioteket, eller ved et av de mange arbeidsstasjonene som er plassert rundt i senteret når hun trenger miljøforandring.

– Å være midt i London passer meg perfekt i og med at jeg har møter og eventer over hele byen. Det er litt morsomt at en blogg om skandinavisk natur, design og livsstil blir skrevet fra kanskje den mest urbane delen av London, ler hun.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

Hjemmekjær i London

Familien flyttet fra Norge for snart ti år siden og har ingen planer om å flytte tilbake med det første.

– Vi flyttet for å få mer mangfold, og synes fremdeles at London er et spennende sted å leve så vi blir nok her en stund til. Men vi besøker Norge ofte for å treffe slekt og venner og for å nyte den norske naturen.

De store vinduene lar rikelig med dagslys strømme inn i leiligheten.

Utsikten fungerer som et levende kunstverk i konstant forandring.

– Denne leiligheten er som skapt for skandinavisk design, sier Bianca.

Familiens minimalistiske møbler kler leilighetens rette linjer og funksjonelle løsninger. Interiøret er forholdsvis beskjedent og gir god plass til å leve.

– På mange måter føler vi at vårt lille «fuglerede» i 28 etasje i Barbican er en liten skandinavisk oase som vi kan trekke oss tilbake til, fra et ellers hektisk byliv, sier Bianca.

Vakker betongjungel

Barbicans arkitektur og design er inspirert av den franske arkitekten og kunstneren Le Corbusier som engang sa «a house is a machine for living in».

For Bianca var førsteinntrykket både skummelt og lite inviterende. Med tiden har hun fått sans for den brutalistiske arkitekturen.

– Solen som delvis skinner gjennom bygningene og formene på vinduer og altaner er veldige vakre, sier hun.

Selv om Barbican blir omtalt som et av Londons ikoniske bygningskomplekser, og har vunnet mange priser for sin arkitektur har det også blitt kåret til Storbritannias styggeste bygning opptil flere ganger.

– Barbican er både høyt elsket og sterkt hatet. For oss har det vært et lett sted å føle seg hjemme siden det bor og arbeider så mange hyggelige mennesker her. I lobbyen er det alltid en porter på vakt med et smil om munnen og en hyggelig kommentar. På mange måter er det litt som å bo på hotell. Her er flere restauranter og barer, butikk, frisør, bibliotek, kino, hager, tennisbane, en av Londons største drivhus, innsjøer og fossefall. Barbican er et slags utopia som tilbyr et godt og trygt bomiljø midt i «tykkeste» London.

Fikk du med deg denne?: -Det er kanskje ikke så statisk her hjemme

Innlegget Norske Bianca bor i 28. etasje i «Storbritannias styggeste bygg». dukket først opp på Abito.

-Yess, nå solgte jeg en leilighet, smiler Dag Thomassen (61) mens han kommer inn i stua med mobilen i hånda.
-Bra! Og jeg fikk nettopp inn et bud, forteller kona Mariann Thomassen (54).

Begge har tatt en liten pause fra jobben hos Sørmegleren for å ta oss i mot hjemme i leiligheten på Presteheia, men jobben kaller likevel. Slik er livet som eiendomsmeglere.
-Det blir mye jobbing, også om kveldene. Men det fine med å ha samme yrke, er at vi forstår hverandre og skjønner at en stadig må prioritere budrunder og visninger, sier Mariann.
-Jo da, men det er viktig å få fram at livet er mye mer enn bare jobb. Vi reiser alltid bort i juni og i september, da tar vi noen uker helt fri, parerer ektemannen.

Sjekk ut dette hjemmet: Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

-Se det for deg

Mariann og Dag har vært gift i 16 år, og har jobbet sammen like lenge. De 12 siste årene har de bodd i toppleiligheten på Presteheia. Mariann serverer kaffe rundt kjøkkenøya i allrommet. Lyset flommer inn fra alle kanter selv om det pøsregner utenfor vinduene. Det er panoramautsikt over Jegersberg, Lund og innseilingen til byen.
Mariann forteller at det var en nyttig erfaring å kjøpe leiligheten mens den fortsatt var på tegnebrettet, både for dem som privatpersoner og som eiendomsmeglere.
-Jeg jobber mye med nybygg, og i den sammenheng er det nyttig at en selv har kjent på følelsen av å kjøpe noe som ikke er ferdig. Det er enklere å kjøpe brukt, for da ser man konkret hva man får.

Det er en egen øvelse å kunne visualisere hvordan ting blir, og samtidig evne å justere på utgangspunktet hvis en ønsker det.
-Når en kjøper nytt, skal en forvente at det blir perfekt. Men det er lurt å bruke god tid på å se for seg hvordan det nye hjemmet blir og gjøre eventuelle justeringer. For vår del bestilte vi en time med arkitekten før byggestart, da gikk vi grundig gjennom leiligheten og fikk gjort flere endringer som passet bedre for oss, forteller hun.

Hjemme hos Morild-gründeren: –Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Takterrassen på 240 kvadratmeter

Mariann og Dag åpnet blant annet opp mellom kjøkken og stue, som ikke var så vanlig for 13 år siden. Og de fikk tilpasset en egen sone med både soverom, bad og garderobe og utgang til terrassen.
-Utgangspunktet var en mye mindre terrasse, men så fikk vi mulighet til å utvide terrassen over taket til leiligheten under. Nå er den på 240 kvadratmeter, og det var vel verdt den ekstra investeringen, forteller Dag.

Fikk du med deg denne?: -Jeg får vondt i hjertet når gamle ting kastes

Boligkjøperes tabber

Som eiendomsmeglere vet de hele tiden hva som rører seg i markedet, og hvilke nye bygg som er planlagt. Mariann innrømmer at de lar seg friste innimellom, men at de alltid lander på at de egentlig ikke kan tenke seg noe annet.
-For meg er et godt hjem et sted med god atmosfære og som er lyst og trivelig, og slik har vi det her, sier Mariann.

Les også: Den hemmelige takhagen på Kjøita

Dag er enig i at atmosfæren er viktig for god trivsel, og sier at en del boligkjøpere med fordel kunne brukt magefølelsen enda mer.
-Det er to feil som går igjen. Enten at man trekker seg ut av budrunden for tidlig eller kjøper over evne. Magefølelsen forteller en ofte om en bolig er et godt valg eller ikke, og det kan være lurt å lytte til den i større grad, sier Dag.
-Man må selvsagt også bruke fornuften, men hvis det er en bolig en kjenner er veldig riktig, er det på sikt kanskje bedre å strekke seg litt prismessig. Men, si aldri i fra til megleren hva som er maksprisen du kan by, det er smart å holde det for seg selv. Megleren skal tross alt styre en budrunde og derfor ivareta alle parter, sier Mariann.

Et hjem å leve i

For Mariann og Dag handler trivsel om å følge magefølelsen og omgi seg med venner og familie, kanskje aller helst barnebarnet på tre år.
-Familien er viktig for oss begge, men når det kommer til interiør overlater jeg det til Mariann. Vi har alle våre sterke og svake sider, og den fordelingen er rimelig klar her i huset, ler Dag.

I løpet av de 12 årene paret har bodd her, har de gjort noen oppgraderinger innimellom. Gulvet er byttet fra tradisjonelt trestavs til et robust eikegulv med brede staver. Kjøkkeninnredningen er den samme og fungerer utmerket den dag i dag. Veggene, derimot, har vært gjennom noen fargebytter.

-Vi har hatt det hvitt, men det ble altfor kaldt. Nå har vi en varm rød sofa og en varm gråbrun nyanse på veggene, det føles mye koseligere. Jeg liker å gjøre det lunt og hyggelig rundt meg. Men et hjem skal leves i. Vi er ikke redd for noen ting her inne, og slik må det være, avslutter Mariann Thomassen.

Innlegget -Livet er mer enn bare jobb dukket først opp på Abito.