Midt i hjertet av Bergen by, kun et steinkast fra Den Nasjonale Scene har billedkunstner Marie Storaas innredet en klassisk byleilighet med stor pasjon for estetikk, og liten sans for bruk av mye penger på interiør.

Inventaret, som enten er kjøpt brukt, arvet eller selvlaget, er svøpt inn en ramme av litt støvete fargetoner, som vitner om sterk fascinasjon for det levde livet, og ting med patina.

• Funkishus i betong: Folk spør fremdeles om de skal sparkle og pusse betongveggene, men det skjer ikke 

Ble okkupert av tyskerne

Bygården som ble oppført tidlig på 1900-tallet har sjelfull atmosfære.

Om disse veggene kunne snakke ville vi nok bli innviet i en skattkiste av hemmeligheter.

Bygården som har inspirasjon fra fransk arkitektur har en broket historie.

Den ble blant annet okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men i dag er det ikke spor av dårlig energi i de rause rommene.

– Jeg elsker å være her, sier Marie Storaas.

– Jeg flytter ikke herfra frivillig. Det er nesten så jeg ikke tror det er sant at jeg bor her. Jeg kjenner konstant på en følelse av å være i utlandet når jeg oppholder meg i leiligheten. Naboene er også supre. Vi deler gjerne en flaske vin når solen skinner.

• Dro fra Norge: Fant drømmehjemmet i Danmark for 1,3 millioner kroner

Tre stuer etter hverandre

Storaas kan nyte livet på to pittoreske balkonger.

En med utgang fra spisestuen, og en rett utenfor kjøkkenvinduet mot bakgården.

Her smyger hun seg ut så fort strålene viser sin ankomst i byen mellom de syv fjell. Ofte for å nyte en kopp morgenkaffe eller ta en ettermiddagspause fra arbeidet i atelieret.

I den ene enden av leiligheten ligger tre store stuer etter hverandre. Rommet som befinner seg helt i den ene enden bruker Marie som soverom, og «walk-in-garderobe».

En autentisk kakkelovn i hjørnet gir varme i rommet på kjølige dager.

Da vi er på besøk stråler solen – og slipper inn scenografisk lys i leieleiligheten.

• Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus 

Selvkomponert

Da Storaas flyttet inn valgte hun å få frem boligens opprinnelige sjel med så enkle midler som mulig.

Vegger ble malt lyse og på kjøkkenet ble gammelt plastbelegg på gulvet revet av. Under lå det fine treplanker som ble slipt og oljet.

Vegger og skap ble malt i vaniljevalør. En dør har fått mosegrønne malerstrøk.

I midten av rommet står et gammelt, spisebord med enkle pinnestoler til. Her har det sittet opp mot 20 personer på fest.

– Det er på kjøkkenet vi ofte blir værende å prate om livets små og store uløste gåter, humrer Storaas.

Overalt er det små tablåer som påkaller vår nysgjerrighet. De vitner om kunstnerens trenede blikk i å komponere.

Selv kar og potter som er i daglig bruk ser ut som en kunstnerisk installasjon.

Hvert rom er iscenesatt etter en nøye plan som likevel virker helt tilfeldig.

Kunsten å få dette til krever at man har øye for det og har en bevisst stilsikkerhet i seg. Og det har Storaas til gagns.

Det samme ser vi i hallen med selvkomponert konsollbord. På badet har hun laget sin helt spesielle dorull av et par pinner som henger i en snor ned langs veggen.

I stuen bruker hun gamle trekasser til bokhyller, og drivvedplank som hyller.

Spisebord, stoler og skap i spisestuen er arvet. Et par strøk med solsikkegul maling gjør at det gamle lintøyskapet i spisestuen blir et opplagt blikkfang.

• Skulle egentlig bare bytte en lampe:  Bygget anneks i hagen: Som et avansert telt veldig nært hjemmet

Maries ti interiørtips

1. Bruk gamle planker til hyller og skru gjerne noen kroker i dem også, slik at du får mer plass til oppbevaring.

2. En rundpinne som er festet med tau fra kroker i taket kan brukes som garderobeoppheng, rimelig og dekorativt.

3. Konsollbord kan lages av plank som står på bukker.

4. Plukk inn markblomster i den lyse årstid, det er gratis og dekorativt.

5. Dyrk urter i vinduskarmen på kjøkkenet fra frø.

6. Bevar originale detaljer i interiøret, for eksempel ved å slipe gamle tregulv, og fremheve gamle, dekorative trelister med hvit maling.

7. Velg en fargepalett som harmoner. Marie har malt noen skapdører i olivengrønn, vegger hvite, og gamle tregulv er slipt og hvitpigmentert.

8. Marie liker å blande arvede møbler med funn fra bruksmarkeder.

9. Dekorer veggene med personlige bilder og lag små stillebenarrangementer på hyller og skap.

10. Tilfør interiøret lune tekstiler i form av gulvtepper, puter og pledd, det gir en ekstra god atmosfære i interiøret.

Selvlaget «walk-in»

I atelieret dominerer et robust skrivebord i 1930-talls stil laget av tre, og store lerreter med Maries kunst.

På soverommet har hun brukt en rundpinne, som har to snorer, hengende ned fra to kroker i taket.

Vips så hun laget sin egen «walk-in-garderobe» så å si uten å bruke penger.

Gamle postkort, friske markblomster i krukker og vaser, skjell, kråkeboller og familiebilder pryder de mange stillebenarrangementene i byboligen.

Men prikken over alle prikker i leiligheten er maleriene som Storaas har malt på et dekke av betong.

Figurene får en helt særegen dybde i flaten med den freskoteknikken.

Fargene er ikke av det klokkeklare slaget, de er alle litt diffuse, for å skape et innhold som nesten er utvisket av tid, sted og rom.

Storaas er født og oppvokst i Bergen, og tilbrakte sine barndomsår i Fana. I en lengre periode bodde hun på Nordnes i et gammelt hvitmalt hus med ditto stakittgjerde.

35-åringen har fullført master i kunst fra Kunstakademiet i Bergen, og jobber som kunstner og kunstlærer på full tid. I tillegg har hun tre barn, som bor hos henne annenhver uke.

– Jeg stortrives med å bo tett på bylivet i Bergen. Jeg har kort vei til mine to atelier som jeg disponerer utenfor huset. Cafe Opera som er rett i nærheten stikker jeg innom daglig for å ta med meg en kopp kaffe på vei til atelieret, avslutter Storaas.

Les også Se hvordan de forvandlet rekkehuset fra 70-tallet

Innlegget Hjemme hos kunstneren: Hvert eneste rom er iscenesatt dukket først opp på Abito.

Fergemannen på Svinesund: – Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig

En gang i tiden ble folk og fe – og vogner med og uten motor – fraktet med ferge mellom Norge og Sverige ved Svinesund.

Posten mellom de to landene skulle også over her – med fergen over Ringdalsfjorden, som er et naturlig skille mellom Norge og Sverige.

– Dette huset var lenge et av Norges mest brukte postkontorer. I en periode på midten av 1800-tallet var det faktisk det postkontoret i Norge som hadde flest brev og andre forsendelser å ekspedere. Håndtering av så mye post var en svært lønnsom geskjeft for dem som eide dette stedet, forteller Bjørn Skjærvik, som legger til at det i lang tid også var tollbod på gården.

Bygningen han bor i, heter Gamle Svinesund.

Den kalles også Søylegården på grunn av de mange søylene som vender ut mot fjorden.

• Funkishus i betong: Folk spør fremdeles om de skal sparkle og pusse betongveggene, men det skjer ikke

Bygget i tre trinn

Det var gårdsdrift ved Gamle Svinesund i hundrevis av år, og gårdseierne hadde ansvaret for fergetrafikken på norsk side.

Fergemennene bodde på gården, og fartet mange ganger hver dag over sundet.

Det svenske fergestedet ligger rett ovenfor på den andre siden, naturlig nok.

Det er bare omkring 120 meter dit, men strømmen i fjorden er sterk når det flør og fjærer.

Fergene begynte trolig å gå på 1500-tallet, muligens tidligere.

Den siste fergen gikk i 1946, da den eldste av de to Svinesund-broene ble åpnet.

Bygningen ble fraflyttet på 1960-tallet, og har vært ubebodd i flere perioder siden da.

– Med ferge, tollbod, postkontor og forholdsvis stor gårdsdrift var dette et livlig sted med mange arbeidere og gjennomreisende. Tjenerskapet hadde sin avdeling, med egne trapper og ganger. Dette er fortsatt synlig, forteller Skjærvik om bygningen som ble fredet allerede i 1923.

Huset er formet som en L – altså bokstaven – og rommer så mye som 750 kvadratmeter. Den delen som vender ut mot kaikanten, er eldst.

– Huset som sto her før, brant ned i 1723, og et nytt et ble oppført i 1726. Det er i hvert fall det jeg har funnet ut. Etter hvert ble det bygget på i to trinn. Rundt 1830 fikk huset vestfløyen og to etasjer med et halvvalmet tak. Det var da bygningen fikk sin empirestil, forteller Skjærvik.

Den gamle østfløyen ble utvidet på 1840-tallet, og slik står huset i dag – rundt 170 år senere.

• Du trenger ikke stor plass hvis du er god til å planlegge: Sjarmerende retrobu i hagen

Elsker gamle ting

De 16 søylene er et særpreg for husets sjøfasade.

Søylene fronter en åpen svalgang, hvor man kan se for seg at folk har tatt seg en rast på 1700-tallet, 1800-tallet og 1900-tallet – med utsyn til båtlivet og Sverige.

Det går stadig båter forbi den dag i dag, enten med kurs mot Halden og Iddefjorden, eller den andre retningen – mot Hvaler, Oslofjorden og Skagerrak.

Gamle Svinesund ligger mellom de to broene over Svinesund, like ved den eldste.

Den nyeste ligger rundt én kilometer i luftlinje sørvestover. Begge broene er godt synlige fra huset, og det synes Bjørn Skjærvik er noe med det fineste med å bo her.

– Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig. I tillegg elsker jeg gamle ting, og i så måte er dette et passende hjem for meg. Det er litt upraktisk, men samtidig fantastisk å bo her. Jeg føler meg privilegert, sier haldenseren og smiler.

På tunet står et par gamle biler, den ene en Marmon fra 1920. Han har flere andre veteranbiler, og han reparerer dem selv når det trengs.

Fordi Gamle Svinesund er fredet, er det ikke så mye Skjærvik kan gjøre med bygningen.

En del nødvendig rehabilitering ble gjort da en gruppe verneivrige privatpersoner eide stedet i noen tiår før Skjærvik kjøpte det.

Han har oppgradert ett og annet siden han flyttet inn for cirka ti år siden. For det meste må det imidlertid være som det var i gamle dager.

• Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus

Hjem og museum

Noe av det første som møter besøkende når de trer inn i gangen, er et par skilt som forteller om fordums fergetakster.

Det ene er fra 1927, det andre fra en gang før 1875 – ettersom takstene er oppgitt i skilling, myntenheten vi hadde før kroner og øre.

Fra gangen går det trapp opp til andre etasje, der husets flotteste rom befinner seg – ballsalen. Den kom til i andre byggetrinn, og er med andre ord nesten 200 år gammel. Rekken med vinduer gir utsyn til fjord og naboland.

– Når jeg har selskap, er det her vi er – med langbord bortover her, sier Skjærvik og peker utover rommet med blant annet rosetapet, rokokkomøbler og lysekrone.

Uten langbord og selskap minner ballsalen mest om et museum. Det samme gjelder mange av de andre rommene.

Gamle møbler, lamper, bilder og andre antikviteter utgjør en sentral del av interiøret.

I de største rommene er det store støpejernsovner fra 1800-tallet, samtlige fra jernverket Cathrineholm ved Halden. Og på Bjørn Skjærviks hjemmekontor er det flust med gamle bildeler i bokhyllene.

– Det gamle kjøkkenet er interessant. Det er intakt slik det var her på 1700-tallet, med det gamle ildstedet og synlige laftevegger. I rommene der herskapet oppholdt seg, ble veggene kledd med treverk som ble malt eller tapetsert, noe som var ganske kostbart. I kjøkkenet, samt i de andre rommene der tjenerne holdt til, ble det tydeligvis ikke brukt penger på tapet, nei, fastslår Skjærvik.

• Hjemme hos kunstneren: Hvert eneste rom er iscenesatt

Innlegget – Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig dukket først opp på Abito.

-Hekken gror visst veldig sakte, så det er lenge til vi trenger å klippe den, sier Hanne Sivertsen (41) og ler når vi spør hva slags sort det er:
-Har´kke peiling!
Heller ikke samboeren er spesielt opptatt av hagestell.

-Den var plantet og det var lagt kunstgress i hagen før vi kjøpte huset, og det passer oss midt i blinken, sier Daniel Naglestad (29).
Samboerparet er foreldre til 2 år gamle Ola, og den lille familien hadde det fint i leiligheten på Høivold Brygge i Kristiansand. Men etter hvert merket de at det ble tungvint med heis, og upraktisk at sønnen ikke kunne leke fritt utenfor døra. Så, på en gåtur i nabolaget på Lund, oppdaget de dette splitter nye huset med til salgs-skilt.
-Vi går ofte tur og hadde lagt merke til at huset ble bygd, men vi tenkte ikke noe mer over det. Men så fikk vi ordnet en privat visning, og følte oss hjemme med en gang vi kom innenfor, fortsetter hun.

Huset ligger i Kuholmsveien, et steinkast fra parets gamle leilighet.
-Vi bestemte oss ganske fort og kunne også flytte inn raskt siden det sto tomt. Huset er stort, 225 kvm2, men tomten er på kun 500 kvm2. For oss er det en stor fordel at ikke det fulgte med en stor hage på kjøpet, forteller Daniel.

Ikke så viktig

Huset var ferdig bygget høsten 2014, men ingen hadde bodd i det før Hanne, Daniel og Ola flyttet inn i juni 2015. Siden huset var ferdig, fikk ikke paret mulighet til å påvirke romløsninger eller interiørløsninger. Men noen ganger har man flaks.
-Vi likte alt sammen og flyttet bare rett inn, så det var ganske ukomplisert, forteller Hanne og fortsetter:
-Det er mange praktiske løsninger som fungerer bra. Det, sammen med at det var god plass, var det viktigste for oss. Vi hadde ikke behov for å gjøre noen endringer i interiøret.

Paret forteller at interiør ikke er noen stor hobby for noen av dem, og de bruker ikke mye tid og energi på det. Det viktigste er at det er hjemmekoselig og lunt.
-Vi ser fort hva vi liker, men ingen av oss er opptatt av trender. For oss fungerer det bedre å innrede litt klassisk og tidløst, så slipper en å gjøre noe med det på en stund, ler hun.

• Pusset opp i tre år: Se hvordan rekkehuset fra 70-tallet ble totalforvandlet.

Men hun er opptatt av lyset og at huset skal vært nytt og fresht.
-Naturlig lys er viktig, det må ikke føles for dunkelt og mørkt. Og så må det helst lukte litt nytt, sier Hanne og forklarer hvorfor.
-Jeg vokste opp i en eldre blokkleilighet, og det føltes litt mørkt og innestengt. Jeg liker det friske og nye, og tror ikke jeg hadde trives i et gammelt hus.

• Hjemme hos familien Wolff-Bentsen: – Det var Lund eller Bergen

Plass til familien

Hanne er fra Østlandet og Daniel fra Kristiansand, men begge har familie som ikke bor på Sørlandet. Derfor var det viktig med god plass når paret først skulle flytte.
-I tillegg til soverommet vårt og Olas, har vi både gjesterom, garderoberom, kontor og treningsrom. Det er praktisk med god plass til å ta i mot gjester som kommer på besøk, og siden jeg har hjemmekontor trengte vi et eget rom til det, også, forklarer Daniel.
Huset går over tre plan, inndelt med soverom i loftsetasjen og stue og kjøkken i hovedetasjen.

Har du tips til hytter og hjem vi bør besøke? Send oss gjerne en epost

Hjemmekjær familie

Daniel jobber med utleie i eiendomsbransjen. Hanne jobber som privatpraktiserende tannlege i Vennesla. For det travle paret er det ekstra viktig med et lettstelt hus, for når de første har fri, vil de helst slippe å bruke tiden på interiør og vedlikehold.

-Det er ganske faste rutiner i hverdagen. Daniel leverer og henter i barnehagen, mens jeg har lange dager på jobb. Når jeg kommer hjem, koser vi oss sammen med middag og så blir det gjerne en treningstur. Enten løper jeg med Ola i vognen eller så er vi i treningsrommet i kjelleren.

Siden Daniel har høysesong på jobb om sommeren, har familien sjelden anledning til å reise bort da. Dermed er familien mye hjemme, året rundt. Og det er slettes ikke noe problem i disse omgivelsene.
-Nei, og det beste er egentlig beliggenheten. Da jeg bodde i Bærum, måtte jeg bytte t-bane flere ganger for å komme meg på stranda eller i skogen, mens her er alt i gåavstand. Nå, etter drøy ett år i huset, må jeg fortsatt klype meg i armen noen ganger. Vi føler oss veldig heldige som fikk denne muligheten, avslutter Hanne Sivertsen.

Fikk du med deg forrige ukes best leste sak? : Dette er takets verste fiende

Innlegget -Vi hadde ikke tenkt å flytte fra leiligheten dukket først opp på Abito.

Jeanette (31) og James Bell Ocampo (33) bodde i en treromsleilighet på Rødtvet i Oslo, men da de hadde fått to sønner på rappen, begynte leiligheten å bli litt for trang.

Hun er oppvokst på Kurland i Lørenskog og han på Løvenstad i Rælingen, og det var naturlig begynne å se seg om etter en større leilighet i hjemtraktene.

Etter litt leting, fikk de kjøpt en femroms i Blystadlia i Rælingen, Akershus. Riktignok en svært sliten femroms.

Leiligheten hadde laminatgulv og slitte, ujevne vegger med strie. Lister og dører var i brun plast.

Toalettet hadde grønt gulvbelegg og blå vegger, og det gamle kjøkkenet var slitt og stygt.

Mellom kjøkkenet og spisestuen var det en lettvegg med bueinngang. På soverommene sto det gamle, grønne garderobeskap i plast.

• – Et mekka for interiørinspirasjon 

Mye jobb

– Det var ikke gjort noe i denne leiligheten siden blokken ble bygget tidlig på 80-tallet, så vi skjønte jo at det kom til å bli mye jobb. Men at det var så mye, det visste vi heldigvis ikke, sier Jeanette og ler der hun sitter i den hvite og delikate stuen.

– Vi måtte selge leiligheten i Oslo, og hit kunne vi jo ikke flytte før vi var ferdige, så da bodde vi hos familie mens vi pusset opp her. Det var litt styr med en toåring og en baby, men alt går når man må. Vi fikk heldigvis litt barnepass slik at jeg også kunne hjelpe til med oppussingen noen timer innimellom, men det meste var det James som gjorde, med god hjelp fra familie og venner.

De rev alt, satte opp nye gipsvegger, installerte nytt kjøkken, la nye gulv og malte.

• Opptatt av trender og interiør?  Er dette årets mest populære farge?

Alle dører og lister ble byttet ut og malt i samme hvitfarge som veggene.

– Badet ventet vi litt med, det var til å leve med en stund, så det tok vi i ferien året etter. Kjøkkenet fikk vi fagfolk til å sette opp, men resten gjorde vi stort sett selv.

• Nøktern perle: Hytta ble lagt så lavt som mulig i terrenget 

Jeanettes beste tips

Velg gulv av samme type i hele huset for å få en helhet.

Ta utgangspunkt i en nøytral pargepalett. Da kan detaljene komme bedre til sin rett og skape liv.

Bland ulike materialer. Det gir en fin miks og spennende effekt.

Less is more: Ikke ha for mye stående fremme. Sett ting i grupper slik at de skaper stilleben i stedet for å være spredt overalt.

 Byttet ut alt

Noen måneders med intens jobbing ga resultater, og snart kunne familien flytte inn i sitt nye hjem.

Siden har familien blitt utvidet med enda en smårolling.

I den 108 kvadratmeter store leiligheten har de innredet tre soverom og ett kontor.

Mikael (7), Liam (5) og Adrian (2) leker mye i stuen, men på sikt blir det ett rom til hver.

Jeanette har alltid vært interessert i interiør, og nå som hun har småbarn og er mye hjemme, har interessen utviklet seg til å bli en hobby.

I leiligheten i Oslo hadde de en klassisk stil med lysekroner og mørke gulv. Totalrenoveringen i Blystadlia gjorde at Jeanette kunne tenke helt nytt.

– Vi byttet ut omtrent alt vi hadde. De som kjøpte leiligheten vår i Oslo, ville gjerne overta en god del av møblene også, så det ble heldigvis ikke et veldig stort flyttelass. Jeg var veldig klar for en hvit base, jeg har kommet frem til at det er det som er min stil. Jeg trives med hvitt, og hvis jeg vil ha litt forandring, er det enkelt å bytte ut noen puter eller sette inn noe med farger, så blir uttrykket helt annerledes. Jeg har frie tøyler, James synes det er fint uansett hva jeg gjør, jeg er heldig sånn, sier Jeanette.

• Det var ikke gjort noe siden byggeåret 1965:  Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Nordisk stil

Hun hadde et klart bilde av hvordan hun ønsket at den nye leiligheten skulle se ut.

Den skulle ha en nordisk, lys stil, og inspirasjon hentet hun på Instagram og i interiørmagasiner.

– Jeg liker å ha elementer av natur for å bryte opp i det hvite og svarte. Hvitt kan være kaldt, men hvis man bringer inn treverk og litt etnisk preg, synes jeg det blir mer varme i alt det hvite og rene. Det jeg er aller mest fornøyd med i denne leiligheten, er planløsningen i stuen med store flater som gir en åpen følelse og er et samlingspunkt for familien. Jeg liker at det er store vinduer som slipper inn masse lys, og så er jeg veldig fornøyd med gulvene.

Når Jeanette har sett for seg noe hun tror kan passe i innredningen, starter hun jakten for å finne nettopp de gjenstandene.

Impulskjøp skjer ikke så ofte.

– Jeg leter mye rundt på nettet, og det er så greit – der finner man jo alt! Det er veldig greit å slippe å dra rundt i masse butikker når man har småbarn. Jeg føler ikke at jeg kaster meg på trender, jeg kjøper aldri noe fordi det er moderne, men det er klart jeg blir påvirket, jeg også. Jeg likte jo det mørke, lune før, og nå liker jeg dette. Det kan godt hende at stilen min forandrer seg gradvis i årene fremover, og det er vel egentlig bare én ting jeg er helt sikker på: Jeg kommer aldri til å ha retro-stil. Det kan være fint hos andre, men det passer ikke for meg, jeg er ikke der.

Innlegget Den slitne leiligheten har blitt et delikat og moderne hjem dukket først opp på Abito.

– Jeg er glad i den norske naturen, og så synes jeg det er godt at ikke fjellene er så høye, smiler Daniela Filipp og titter ut av hyttevinduene mot Sirdalsfjellene.
– De er høye i Norge også, men ikke som i Østerrike. Fjellene føles tryggere her, fortsetter hun.

Kjøreturen fra Kristiansand til Sirdal tar omtrent like lang tid som til Hovden. Likevel er dette stort sett rogalendingenes ferieparadis. Om sommeren, når veien mellom Brokke og Suleskar er åpen, er man i Setesdal på et blunk. Til vanlig bor Daniela (42), ektemannen Arild Gjerde (52) og fire år gamle André i Stavanger. Men så fort de får sjansen, setter de seg i bilen og drar på hytta.
– Det er skikkelig idyllisk og trygt, og André kan leke alene på utsiden av hytta. Rett på den andre siden av fjellet er det også en liten butikk det er hyggelig å gå til.

Sirdal hele året

Mange forbinder hytte i Sirdal med vinter, og snøen blir gjerne liggende til langt utpå våren. Men også om sommeren og høsten er det flott å gå på turer i fjellene, og Daniela og familien gleder seg til å feriere her året rundt. Enn så lenge har de ikke fått anledning til det, for hytta sto ferdig for mindre enn et år siden.
– Vi rakk akkurat å feire jul her. Da kom både mine og Arilds foreldre, og siden de ikke bor i samme land, var det ekstra hyggelig å kunne samle alle til å feire jul sammen på hytta vår, sier ettbarnsmoren.

• Ny hytte med gammel sjel

Tegnet hytta selv

Daniela er utdannet interiørarkitekt og jobber som det i Stavanger. Dermed har hun hatt stålkontroll fra første strek ble satt på papiret. Kunnskapen og interessen hennes kom godt med i hyttebyggingen, og hun har tegnet mesteparten selv.
– Til vanlig jobber jeg med kontorer, så hytte var nytt for meg. Men jeg er fornøyd med resultatet, hytta er blitt slik vi håpet. Romløsningen er det jeg kanskje er mest fornøyd med, og så er det veldig praktisk at vi kan gå direkte fra garasjen og inn i hytta.

• Kjøpte hytte på impuls

Hytta er på 135 kvadratmeter og innredet i soner. I den ene delen er det soverom og bad, mens den andre delen består av et stort allrom med både sofakrok, spiseplass og kjøkken.
Spisebordet er midtpunktet og plassert mellom sofaen og kjøkkeninnredningen. Det binder sammen rommet på en hyggelig måte, samtidig som inndelingen mellom stue og kjøkken er tydelig. Ulike gulvtyper i de forskjellige sonene bidrar også til naturlig inndeling uten vegger.

• Slik får du fart på hyttesalget

Solid egeninnsats

Da Daniela begynte å planlegge interiøret, tok hun utgangspunkt i børstede, panelte vegger i fargen Skogsbrun. Våtrommene er behandlet med hardvoksolje i fargen Kongle. Denne oljen er spesielt slitesterkt og tåler vannsprut godt. Kjøkkeninnredningen er fra Ikea, og alle de innvendige dørene ble levert trehvite.
– Vi har forsøkt å holde budsjettet nede, men vi har også valgt noen halvferdige løsninger rett og slett fordi vi har glede av å gjøre ting selv. Dørene, for eksempel, beiset vi i Jotuns farge Kullsort etter at vi fikk dem, forklarer hun.

Har du tips om hytter vi bør besøke ? Send oss en epost

Spisebordet er også selvgjort.

– Bordbeina hørte til et annet bord som jeg kjøpte brukt. Så monterte jeg dem på en bordplate jeg fikk tilpasset, og beiset bordplaten i fargen Sjøsand, som er samme farge som på vinduskarmene.
Dermed har familien fått et bord ingen har maken til, og akkurat i ønsket størrelse.

Gjenbruksmaterialer

Under stuevinduene har Daniela plassert en lang benk som hun har snekret av overskuddsmaterialer etter hyttebyggingen. Her kan hun sitte på myk saueskinnspels og nyte utsikten og roen.
– Jeg ba de som bygde hytta om å la kappet ligge. Det er unødvendig å kjøpe nye materialer når man kan bruke det som finnes, mener hun.
Gjenbruk, egeninnsats og funksjonelle løsninger har vært viktig for Daniela. For henne er hyttekosen lun og tradisjonell, og en kontrast til det moderne og lyse huset de bor i til vanlig. Og så trigges hun av å skape noe med egne hender. Det hun ikke har gjort før, lærer hun seg underveis.
– Vi planla heller ikke alt på forhånd. Det er noe med å bo seg inn litt og finne ut av behovene etter hvert.

– Tv er stygt

Tv-en er et godt eksempel på det.
– Tv er og blir stygt, men samtidig vil vi jo ha den. Det mest funksjonelle var å plassere den midt på veggen, så man kan se tv både fra sofakroken og spisebordet. For å skjule den mest mulig, snekret jeg et skap som vi kan lukke igjen når vi ikke bruker den.

Selv om Daniela liker å finne kreative løsninger på ting, ville hun ikke ha noen fancy hytte. Og egentlig kunne den gjerne vært enda mindre.
– Ja, vi tenkte på det. Men så er det jo kjekt å ha plass når familien min kommer fra Salzburg og Sør-Frankrike. Nå har vi åtte sengeplasser, men når hemsen blir ferdig, får vi plass til 12 personer, forteller hun.

Om ikke alle sengene kommer til å fylles hver eneste helg, kommer i alle fall ekteparet og lille André til å være her så mye som mulig.
– Ja, jeg merker at jeg gleder meg til hver eneste helg vi kan dra opp hit. Det er en ro og fred som er helt nydelig, avslutter Daniela Filipp.

Innlegget – Jeg gleder meg til hver helg dukket først opp på Abito.

Benedicte og Trond Nessa visste ikke en gang om det var mulig å bygge hus hjemme i hagen hos hennes foreldre på Rosseland på Bryne i Rogaland.

De visste heller ikke om det var lov. Derfor tok de turen til kommunens byggesaksavdeling.

– Vi ble møtt med stor velvilje, forteller paret.

Rådet var likevel klart: Ta kontakt med en arkitekt.

– Vi gjorde det. Utgangspunktet var jo ikke så godt. Vi hadde en skrå, liten og inneklemt tomt. Og så ville vi ikke bruke for mye penger.

• Slik oppgraderte de huset fra 50-tallet: Ribbet huset og gjorde det mer klimavennlig

Mange hensyn

De var også opptatt av omgivelsene rundt. De ville ikke forringe huset til Benedictes foreldre, det var jo i denne hagen hun selv hadde boltret seg som liten.

Og de ville ikke at nybygget skulle sjenere andre naboer. Samtidig håpet de det ville bli mulig å skape en egen privat oase ute.

– Vi er utrolig fornøyd nå, sier de to nybyggerne.

Huset sto ferdig for et godt år siden.

Aftenbladet har nettopp ringt og fortalt dem at både rådmannen og en samstemt jury har innstilt deres hus til byggskikkprisen for 2016.

Tre andre hus er blant de nominerte, og det er utvalg for lokal utvikling som tirsdag endelig vedtar hvem som skal få prisen.

Nomineringen kom helt overraskende på Benedicte og Trond, og de syntes det var ekstra hyggelig at forslaget kom fra en av kommunens egne byggesaksbehandlere, Ragnvald Frøyland.

• Flere studenter kjøper egen leilighet:  Bor smart på 55 kvadrat

Fortetting

Dette skriver juryen: «Dette er et godt eksempel på fortetting i en tid hvor denne strategien er høyst aktuell på Bryne. Det er et moderne hus, men med gjenkjennelige jærske tegn og bygget i furu. Boligen er høy med sine tre etasjer, men arkitekten har klart å skape en illusjon ved bruk av materialer og linjer som gjør at den fremstår som lavere. Topologi, solforhold og omkringliggende eiendommer er i stor grad tatt hensyn til, og resultatet er imponerende på bakgrunn av et utfordrende utgangspunkt».

Med i juryen er landskapsarkitekt Siggeir Torpe, arkitekt June Ravndal, fagleder for plan og forvaltning Wibecke Natås og de to folkevalgte Ann Helen Eide og Kjell Olav Stangeland,

Erkjennelsen har lenge vært at eneboligenes tid, slik vi kjenner den, er over i en hurtigvoksende by som Bryne. Nye boliger kommer i felt og rekker, hvis man da ikke går inn i etablerte hager.

– Dette var vår mulighet for å få en tomt på Bryne. Arkitekt Mical C. Hafsahl i Studio Moll skal ha ros for at han fikk så mye ut av det, mener byggherrene.

• Rift om nyboligene i visse deler av landet: Solgt nesten 50 prosent flere nyboliger enn i fjor 

Originalt

Slik beskriver arkitekten prosjektet: Som i de fleste fortettingsprosjekter, gjelder det å skape kvaliteter innenfor begrensede rammer. Man skal også forholde seg til mer eller mindre etablerte omgivelser. Man må vise respekt, men heller ikke være underdanig. Men slike rammer gir ofte interessante resultater, man blir i stor grad tvunget til det. «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest», for å sitere Ibsen.

Løsningen på den bratte tomten ble å plassere huset helt nord-øst på eiendommen, slik at det ikke tok utsikt fra Benedictes barndomshjem seks meter lenger nede.

Det fikk også lavere tak mot nabohuset for å unngå å skygge for sola.

• Får villafølelse uten villa: 220 kvadrat er fordelt på to etasjer – og ingen går oppi hverandre

Boligen

På en 373 kvadratmeter stor tomt med et terrengfall på 2,8 meter ble det plass til et hus på rundt 200 kvadratmeter i tre etasjer, som nesten er fire på grunn av takhøyden øverst som åpner for små hemser på soverommene.

En liten hybel er allerede leid ut i kjelleren. Grunnflaten nede er under 70 kvadratmeter.

Alt ute, både tak og vegger, er ført opp i kjerneved av furu. Den skal gråne naturlig uten vedlikehold. Inne er det plater i bjørkefiner, men også malt gulv.

Til tross for at huset står tett mellom andre hus, er det mot sør vinduer fra tak til gulv og fra vegg til vegg, pluss store hjørnevindu, slik at du nesten er ute når du er inne både på kjøkken og stue.

De har ingen gardiner fordi hekk og nytt gjerde mot veien ga dem de drømte om, en stor oase uten innsyn, med terrasse, planter og utsikt mot Bryne.

Interessert i bolig og interiør? Følg oss på Instagram@abitono

Lyst til å lese mer om bolig? Sjekk ut disse sakene:

To ting du bør sjekke før du kjøper ved

Har du en rotete og uorganisert garderobe?

Innlegget – Utgangspunktet var jo ikke så godt. Vi hadde en skrå, liten og inneklemt tomt. dukket først opp på Abito.

Innerst på Hellemyr, i Breimyrveien, bor Karina og samboeren Joachim i en leilighet på 75 kvadratmeter. Leiligheten er ikke veldig stor, men innredningen er lett å like, med få og gjennomtenkte ting. Det unge samboerparet har bodd åtte måneder i sin første felleseide bolig, som har mange egenkomponerte løsninger og en ung og trendy stil.

-Jeg jobber som snekker, og gjennom jobben kom vi over dette byggeprosjektet på et ganske tidlig stadium, sier Joachim. Dermed fikk samboerparet muligheten til å påvirke alt av innvendige løsninger. Joachim fikk også gjøre det meste av byggingen av leiligheten selv, etter arbeidstid.
-Sånn sett var vi jo heldige. Vi fikk velge planløsning og valg av kjøkken, bad og gulv, forklarer Joachim.
I litt over et halvt år holdt de på hver eneste ettermiddag etter arbeidstid. Mens Joachim tok seg av all snekringen, hjalp også Lill Karina til der det var behov.
– Jeg har blant annet isolert hele leiligheten, og så har jeg ryddet mye. Så jeg har vært med der det har vært behov for meg, sier hun.

Den slitne leiligheten har blitt et delikat og moderne hjem

Det unge samboerparet har bodd i sin nye leilighet siden februar, og er godt fornøyd med både materialvalg, planløsning og ikke minst at de havnet på Hellemyr. For det var egentlig ingenting som skulle tilsi at de ville ende opp der.
– Ingen av oss har noen tilknytning her. Jeg er fra Songdalen og Joachim fra Vågsbygd, men vi har virkelig funnet oss til rette, sier Lill Karina.

– Jeg gleder meg til hver helg

Stort kjøkken

Samboerparet har forandret ganske mye på planløsning og innredning i forhold til det som var prosjektert. De har blant annet tatt bort et ekstra soverom for å få et større allrom med åpen stue-kjøkken-løsning.
-Vi er glad i å lage mat og ønsket oss et stort kjøkken. Så du kan vel egentlig si at vi har et kjøkken med en leilighet rundt. Kjøkkenet er hjertet i leiligheten, forklarer Lill Karina.

– Det var Lund eller Bergen

Hun forteller at paret stort sett har vært enige om innredningen.
-Joachim har nok vært den som har stått for det praktiske og logiske, mens jeg har hatt mest fokus på det estetiske, sier hun.

Paret har valgt en lys base på veggene, men kjørt på med mørkere kontraster på gulv og deler av kjøkkenet.
De har også vært bestemte på å holde innredningen så ren og enkel som mulig. Blant annet har de valgt å droppe å henge opp bilder på veggene.

Felles start

– For oss er dette en felles start, og ikke et sted vi skal bo resten av livet. Vi blir mest sannsynlig boende her noen få år, og da ønsket vi å innrede boligen på en smakfull måte som vi tror mange vil like, forklarer Joachim.
Før Lill Karina skyter inn:
– Dette boligprosjektet har vært viktig for oss. Vi har klart det økonomiske selv i forhold til lån og finansiering uten hjelp fra familien. Så det føles litt som å ha klippet navlestrengen til foreldrene våre nå, sier hun.
En gang i fremtiden er det et hus, og aller helst en enebolig som står øverst på ønskelista til dem begge. Hvor og hva slags hus er de derimot ikke helt enige om enda. For mens Joachim ønsker seg et moderne, nytt og praktisk hus, drømmer Lill Karina om en gammel sveitservilla med stor hage.

– Når man er samboer med en snekker er det som å banne i kirka å drømme om et gammelt hus med knirkete gulv. Så jeg må nok jobbe litt hvis jeg skal få gjennomslag for akkurat det, ler hun.
Joachim nikker oppgitt, og virker fornøyd med at det mest sannsynlig er noen år til den diskusjonen må tas opp for alvor.
-Akkurat nå er vi toppfornøyd med vårt nye hjem, og vi kan faktisk ikke komme på noe vi skulle ønske vi kunne endre på, sier han.

Opptatt av interiør

At det heter seg at man helst skal bygge et par ganger før man er helt fornøyd, mener samboerparet bare er tull.
– Det er mange som sier det, men for vår del så traff vi blink på både detaljer og løsninger på første forsøk.
Både Lill Karina og Joachim er opptatt av interiør, og liker å ha det fint rundt seg. I leiligheten på Hellemyr er dyre designskatter mikset med rimeligere varianter fra blant annet Jysk og Ikea.
– Vi faller ofte for dyre ting, men det er jo som regel ikke det vi har råd til. Derfor har vi vært nødt til å tenke alternativt når vi skulle innrede, forklarer Lill Karina.

Taklampene over spisestuen, for eksempel, er i utgangspunktet en rimelig sølvfarget variant fra Ikea. Men med sort, matt spraymaling har de fått et tøffere uttrykk.
– Jeg synes det er veldig gøy med ting vi kan fikse opp selv, og som ingen andre har maken til. Akkurat som leiligheten vår. Siden vi har gjort så mye selv, er den helt ulik de andre leilighetene i komplekset.

Innlegget – Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt dukket først opp på Abito.

Rockehotellet Brundby: – Prince fikk et rom dekket i lilla og lavendel, og han spiste som de andre

– God morgen! Det ble sent i går. Vil dere ikke ha litt mat?

I frokostsalen til Brundby Hotel er Turid Hanevold Nielsen solen selv, til tross for seks timers søvn.

Et halvt rugbrød med ost og en hel kopp kaffe senere er hun klar for en ny dag på hotellet sitt.

Brundby er Danmarks eneste «rockehotell», og toppsuiten heter selvsagt Stairway to heaven.

Foruten turister, sjekker også musikere inn hele året for rekreasjon, inspirasjon og øving, gjerne med en konsert i enden.

• Har du forberedt deg på ny årstid?:  Fem ting du bør fikse hjemme nå

Tre generasjoner

Musikken har alltid vært i livet til 66 år unge Turid Hanevold Nielsen.

Fra hun flyttet fra Asker og Norge for 45 år siden og drev hotell og restaurant med sin daværende ektemann, til hun var med å starte Skanderborgs Smuk-festival på 80-tallet og lage mat til artistene – til hun overtok det falleferdige badehotellet på øya Samsø på Jylland i 1994.

Hun restaurerte det selv hver dag i åtte måneder.

Hotellet er ikke med i en kjede, men lever godt takket vært hardt arbeid fra tre generasjoner.

Sønnen Rasmus er med i det daglige, og barnebarnet Magnus på 15 står i oppvasken.

Nielsen møter alle slags musikere. Historiene er mange, og noen av de hyggelige kan deles.

• Fergemannen på Svinesund: – Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig 

Stort å møte Ringo Starr

– Kona til James Brown fikk dilla på kakaomelk, og fikk med en kasse hjem. Prince fikk et rom dekket i lilla og lavendel, og han spiste som de andre artistene av buffeten. Det største var å møte Ringo Starr, som jeg alltid har likt best fra Beatles. En veldig vennlig mann, som ønsket å spise mye grønt og var oppriktig interessert i Danmark.

Drivkraften til å stå på døgnet rundt for musikerne, er respekten og kjærlighet til musikk og musikerne som skaper noe fra hjertet.

Hvem, hva, hvor

Turid Hanevold Nielsen, 66 år fra Asker

Bodd i Danmark i 45 år

Har eid Brundby hotell på øya Samsø på Jylland siden 1994.

Hotellet har 16 rom, 3 hageværelser og toppsuiten «Stairway to heaven», ferieleilighetene Backstage og Stalden samt 5 rom ved Det gamle bageri.

• Kuppet leiligheten for 1,35 millioner kroner over prisantydning – uten å ha sett den 

12 mål hage

Turid Hanevold Nielsen er klar for å vise oss det vi kom for.

Nemlig å se hva hun bruker den bitte lite fritiden til.

Rett bak hotellet har hun selv tegnet sitt norskinspirerte trehus og den 12 mål store hagen.

66-åringen har tegnet, spikret, hamret, sådd, spadd, klipt og luket det meste selv.

– Som hotelleier og konsertarrangør slapper jeg av når jeg kan tenke ut nye kreative ting og være i hagen. Jeg bruker å si at jeg har 4-timers ferier der, sier hun og ler godt mens vi går de få minuttene opp det som i Danmark må kalles en bakke.

Trangen til å skape noe har hun og søsteren Ingjerd Hanevold felles.

Hun er en norsk kunsthåndverker, smykkekunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og mens vi er inne på familie, ja – skiskytter Halvard Hanevold er også i slekten.

• Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Måtte ha et trehus

Vi lukker opp en liten grind, og ser rett på et mylder av en hage.

Det er krukker i alle fasonger, størrelser, farger og materialer.

Blomster, roser, potteplanter, frukttrær, mandeltre, ferskentre, store steiner bygget opp som kanter og fisk.

Smijernstoler og bord, trebenker på hagens mange nivåer. Hundrevis av koriander.

Agapanthus-liljer blomstrer blått. For 12 år siden så det ikke slik ut.

– Jeg ville ha hus øverst på bakketoppen og hage på resten. Huset måtte være i tre som i Norge, ikke mur som er vanlig i Danmark. Jeg tegnet det selv, og alt ble litt sånn på slump. Ikke helt gjennomtenkt, ville nok min søster sagt, sier Turid og ler godt.

• – Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

Lite budsjett

Huset er hun godt fornøyd med, og fra kjøkkenet ser hun det viktigste.

– Det kjekkeste var skapelsen av hagen. Jeg visste at jeg ville ha et redskapsrom, en hagestue, et planterom og mange små hyggekroker. For meg er det selve prosessen som er en glede, det å skape. Men det har tatt tid. Her var det skråninger, mye jord og ingen sjø. Jeg hadde heller ikke et stort budsjett. Alle steinene jeg har bygd kanter og rammet inn hagen med, har jeg for eksempel fått fra bøndene på øya.

På en 12 mål hage er det plass til litt av hvert, skråning eller ei.

Det var én ting som raskt kom på plass, og som var en nødvendighet for Turid.

– Jeg måtte ha en egen dam med koikarper. Jeg elsker å fiske, helt fra barndommen i Asker. Jeg har 12 karper, som har fått 500 barn. Det er fiskehegrer her, men jeg beskytter dem mot fuglene ved å grave dypt slik at hegren ikke har noen steder å sitte. Den er her, men kan bare spankulere rundt. Den typiske feilen folk flest gjør, er at de lager dammen for slakk fremfor rakt ned.

• Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus 

Målet er at alt skal spises

Urte- og grønnsakshagen ligger også hjertet nært.

Et stort område er dedikert til dette, og nylig kom også urteskiltet opp.

Selvlaget det også, med plankerester fra husbyggingen.

– Jeg er vokst opp med en stor urtehage, og vi spiste alltid daglig tre typer grønnsaker. Målet er en hage hvor alt kan spises. Jeg nyter å gå en tur i den, spise en tomat, solbær, asparges, gulrot, brønnkarse og snart også kiwi. Jeg bygger et espalier nå så de kan få klatre i vei.

Hun får ikke mye tid til å drikke vin, men det er kjekt å være sin egen vinprodusent.

– Rondo er egnet for dansk klima. I år har de jeg plantet ved husveggen vokst fint, men på selve marken blir det ikke et godt år. I fjor fikk jeg 75 kilo druer, og av det ble det 60 halvflasker med portvin. Jeg har enda noen igjen!

• Bygget anneks i hagen: Som et avansert telt veldig nært hjemmet 

Ugresset har sitt liv

Hagen er en lidenskap. Stikksagen er favorittverktøyet, og det er stadig prosjekter på gang.

– Jeg har en helhetsplan, men det er et stykke igjen før jeg er ferdig altså. Jeg elsker å bygge små hus, og jeg kaster aldri materialer.

Den største utfordringen for henne, foruten snegler, er en gjenkjennelig størrelse.

– Ugress. Når du bygger hus på en gammel bakketopp som har vært mark til en gård, kommer det frem en milliard merkelig frø.

Når tiden ikke strekker til, slik som i de travle sommermånedene, har hun uansett akseptert at ugresset lever sitt eget liv.

– Jeg stresset veldig med det før, men det går bedre nå. Jeg har lært å slappe av og må akseptere at ugresset gror fortere enn jeg klarer å ta det. Hotellet kommer i første rekke!

Har du tips til hjem vi bør besøke? Send oss gjerne en epost

Innlegget – Prince fikk et rom dekket i lilla og lavendel, og han spiste som de andre artistene av buffeten dukket først opp på Abito.

Klikk på videoen i toppen av saken for å se mer av huset til Hanne

– Det begynte bare som en spøk med en venninne. Om at vi skulle se hvor mange følgere vi klarte å få over en viss periode. Jeg hadde egentlig ikke noe tro på det selv, før det plutselig tok litt av med følgere og likes, sier Hanne Rom Havaas.

Hun ønsker oss velkommen inn i det over 450 kvadratmeter store funkishjemmet sitt i Lyngdal i Vest-Agder.

Der bor hun sammen med mannen Rune og deres tre barn, Marius, Jesper og Erle.

39-åringen innrømmer at det i starten var litt rart å tenke på at folk over hele landet visste hvordan hjemmet hennes så ut uten faktisk å ha vært på besøk. Men sånn er det ikke lenger.

– Det tenker jeg egentlig ikke på lenger. Men det er klart, det er jo litt vilt, og ganske mange som følger med, sier hun.

Hanne Rom Havaas er både et kjent navn og et kjent ansikt i Lyngdal.

Men det er ikke først og fremst fordi hun er stor på Instagram.

Den interiørfrelste 39-åringen jobber nemlig som politi i hjembyen, og er ofte ute og patruljerer i gatene.

– Jeg elsker å treffe mennesker, så det å være operativ er noe av det gøyeste med jobben min, sier hun.

Men også i Lyngdal har man fått med seg at Hanne driver en stor interiørkonto på Instagram, og det hender hun får kommentarer når hun er ute på jobb.

– De fleste tilbakemeldingene jeg får fra folk er bra, og jeg synes det er gøy at folk følger med, ler hun.

– Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

Flyttet hjem

Etter mange år i Oslo flyttet Hanne og Rune hjem til Lyngdal i 2004.

Etter å ha bodd i tomannsbolig noen år fikk de etter hvert oppfylt drømmen om å bygge sitt eget arkitekt­tegnede hus da de falt pladask for tomten på Myran Panorama.

– Nedenfra ser det nesten ut som den ligger helt ytterst på et stup. Den hadde et fall på 11-12 meter, så den måtte planeres i nivåer, forteller Hanne.

Fra tomten ble kjøpt til familien flyttet inn tok det tre år.

– Det var mye som tok tid, men det viktigste av alt var at vi tok oss god tid tll planleggingen. Vi ville ha det ordentlig når vi først skulle bygge, forklarer Hanne.

Resultatet av den tre år lange byggeprosessen er et supermoderne funkishjem på 450 kvadratmeter – mer enn god nok plass for en familie på fem.

– Ja, det er veldig deilig. Og med så god plass, og store, rene flater, er huset faktisk ganske enkelt å holde rent og ryddig, bedyrer Hanne.

Hjemme hos interiørkonsulenten: – Jeg må ha et hjem som kan brukes

Tenkt på alt

Det store huset går over tre plan, og det er tatt hensyn til at det skal være et hjem hvor Hanne og Rune kan bo også etter at barna har flyttet ut.

– Vi har innredet det med tanke på at vi skal bo her… lenge. Barna har sin egen sone med rommene sine og eget bad i andre etasje. I første etasje, som er inngangsetasjen, har vi alt vi trenger på en flate – med soverom, stue, kjøkken og vaskerom. Vi har til og med tilpasset huset til bruk av rullestol, hvis en av oss skulle trenge det en gang, forklarer hun.

Huset til Hanne og Rune er nøye planlagt hva både planløsning og innredning angår. På vaskerommet, for eksempel, har de to vaskemaskiner.

– Med tre aktive barn blir det mye klesvask. Å kunne sette på to vaskemaskiner samtidig er helt gull. Det er kanskje den beste investeringen vi har gjort, ler hun.

Det arkitekttegnede huset har et moderne utseende med både takhøyde og store vinduer, slik et skikkelig funkishus skal ha.

For å formidle til arkitekten hvordan drømmehuset skulle se ut, hadde Hanne blant annet samlet masse inspirasjonsbilder over mange år.

– Jeg har klippet ut ting jeg har likt i årevis, så en del av det ble brukt både som inspirasjon og utgangspunkt, sier hun.

Hjemme hos Preben og Berit Vildalen: Se den fantastiske eiendommen!

Treningsrom

For barnefamilien var det viktig med et funksjonelt hus.

– Og da bestemte vi oss for å gjøre det skikkelig, slik at det ble et rom vi faktisk hadde lyst til å bruke, forklarer hun. Treningsutstyr ble bestilt fra USA og kom i konteiner over Atlanteren etter noen uker.

– Rommet er komplett med det vi trenger, og blir brukt mye av hele familien.

• Den tidligere fotballspilleren åpnet hjemmet sitt til slutt 

Instagram

Hanne Rom Havaas bruker mye tid på Instagram-kontoen sin. Rett og slett fordi hun synes det er så gøy.

Instagramkontoen hennes er blitt så populær at hun har startet eget firma for å ta hånd om alle henvendelsene hun får.

For det meste setter hun av tid på kveldene til å oppdatere kontoen, svare på meldinger og legge igjen spor hos andre. For er det én ting hun synes er viktig, er det å ta seg tid til følgerne sine.

– Det er ikke alltid det skjer med en gang. Men alle får svar, alltid. Det skulle jo bare mangle. Det er så gøy å kunne inspirere, dele erfaringer og gode ideer fra huset vårt sier hun.

På Instagram får 39-åringen ofte høre at hun har drømmehjemmet. Når vi spør henne om det stemmer, er hun ikke i tvil.

– Jeg har fått det som jeg vil. Jeg har fått drømmehjemmet mitt.

NB: Se mer av hjemmet til Hanne Rom Havaas på Instagram @hanneromhavaas

Innlegget Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter dukket først opp på Abito.

Han har vært opptatt av gamle hus fra han var fem år, og det er over 13 år siden han kom over en salgsannonse for den gamle løkkebygningen i Geitmyrsveien sentralt i hovedstaden.

Da var bygningen delt inn i fire personalleiligheter for Lovisenberg sykehus, og var veldig slitt.

Løkkene var feriehus for velstående Oslo-borgere i sin tid.

De fungerte som gårder for borgernes matauk med husdyrhold og grønnsaker, og store hageanlegg til forlystelse.

I nyere tid har eiendommen i Geitmyrsveien riktignok blitt fylt av nyere bygninger som i dag omkranser det som engang var hovedhuset på løkka.

– Det er ikke så mange hus fra før 1850 med hage innenfor ring 2. Og med en litt begrenset lommebok, så tenkte jeg at dette nok var en av de få mulighetene som ville komme, før jeg var for gammel til å gidde å gå på et prosjekt, forteller Bård Langvandslien som er arkitekt og har jobbet hos Riksantikvaren i 12 år.

Prisantydningen var lav, og 140 personer var på visning.

Bygningen var varslet fredet på tidspunktet og tryglet om en gjennomgående restaurering, med fire kjøkken og bad, alle med vannlekkasjer.

• Har du gamle vinduer? Slik restaurerer du dem. 

Omfattende restaurering

I samråd med Byantikvaren satte Langvandslien i gang restaureringsprosjektet som har pågått siden.

– Jeg hadde begrenset med midler, og fikk kun gjort det jeg kunne gjøre selv i starten. Det vil si, jeg hadde råd til et og annet malingsspann, men ikke til rørlegger og snekker, forteller han.

I 2005 traff han Patrik Åslund, som snart flyttet inn i det 250 m² omfattende restaureringsprosjektet Løkkeberg.

– Jeg husker at det føltes godt at lasset ikke lenger hang på mine skuldre alene, forteller arkitekten.

Kjøkken og bad ble revet, fasaden malt. Vinduene ble skrapet og kittet opp igjen.

– Det var fullstendig kaos da jeg kom inn, og midt oppi dette bodde vi. I over et år var kjøkkenet vårt en vaskebalje i bunnen av dusjkabinettet, og en mikrobølgeovn på en stol på soverommet, minnes Patrik Åslund.

De tok ingen snarveier, og gjorde grundig alt de kunne gjøre selv. Profilerte lister ble bestilt fra et sagbruk. Håndverkere ble kun brukt på det som var mest nødvendig.

– Her er ikke vinkel og vater det første man trenger, det er mye som er skakt. Vi erfarte at det var vanskelig å finne entreprenører og håndverkere som var villige til å ta det på seg og samtidig gjøre et presist nok arbeid, forteller Bård Langvandslien.

• Fergemannen på Svinesund: – Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig 

Tips

Har du et fredet hus kan du søke fylkeskommunen din om støtte. De fordeler penger til fredede bygninger og anlegg hvert år.

Er huset ditt verneverdig men ikke fredet kan du søke Kulturminnefondet.

I tillegg finnes det en del fylkeskommuner og kommuner som har tilskuddsordninger rettet mot fredede og verneverdige kulturminner.

Lurer du på hvilken status huset ditt har og/eller om det er mulig å søke om tilskudd er det lurt å ta kontakt med fylkeskommunen eller byantikvaren i de byene som har det.

Sine rette eiere

Parets målsetning har vært å sette bygningen tilbake slik den sto etter en større ombygging i 1838, noe som passet hånd med kulturminnemyndighetenes ønske for bygningen.

– For en som kan hus fra denne perioden, så er dette huset litt snodig. Om man skulle ha beholdt alle endringene som er blitt utført oppigjennom historien hadde huset fremstått veldig fragmentert. Nesten som en gammel kåpe som er blitt sydd om og lappet på. Huset var veldig mye av alt mulig, og hverken fint eller brukbart lenger, forteller Bård Langvandslien.

Han nevner samtidig at det ville vært vanskelig å hindre en eier som hadde villet noe annet, i og med at den ombygde bygningen allerede var delt inn i fire leiligheter når det ble solgt.

Med sine nye eiere har husets kulturminneverdi økt. Huset ble bygd i 1754, og ble bygd på i 1838.

Bård og Patrik har planmessig og interiørmessig satt huset tilbake slik det var etter ombyggingen i 1838.

– I 1838 var samfunnet preget av et ønske om en friere tid og en friere tenkning, noe som gjenspeiler seg i kultur, litteratur og arkitektur på akkurat den tiden. Derfor synes jeg den perioden er mer spennende enn den på alle måter stramme empire-perioden som preget årene før, forklarer Bård.

• Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

Man skal kunne lese forandringer

Når et hus er varslet fredet eller fredet, står det klart i vedtaksdokumentene du får hvilke endringer som må rapporteres.

I restaureringen av Løkkeberg ble de aller fleste forslag om tilbakeføringer og endringer som ble lagt frem godkjent, men det var et par ting kulturminnemyndighetene ikke ville gå med på.

Blant annet sa de nei til parets ønske om et takoppbygg med vindu på badet, et svar Bård hadde regnet med siden han vet hvor smertegrensene går.

Takoppløftet ville forandret den opprinnelige takformen og bygningskroppen for mye.

Det arkitektoniske uttrykket ville bli for ulikt den opprinnelige ideen som lå bak utformingen av huset og taket.

– Jeg fikk også tak i gamle dørklinker, ganske sikkert like de som opprinnelig hadde sittet i huset. De var antikvaren skeptiske til at jeg satte inn. Når det ikke var de originale dørklinkene, var ønsket at vi heller kjøpte nye slik at man kan se at de er nye. Man skal kunne lese forandringer, og det skal ikke være vanskelig for de neste beboerne å vite om dørklinkene har sittet siden 1838 eller om de kom i 2012, forklarer Bård.

De fikk også høre at de hadde laget en ny dør som så for original ut, selv om de ikke hadde hatt noen opprinnelig dør å kopiere.

– Det er ganske logisk, at når panel, dører og profiler, listverk og farger er fra en samtid, så henger huset sammen. Begynner man å endre litt og litt så smuldrer helheten opp. Jeg liker hus som henger sammen som en helhet. Jeg ønsker ikke at det ene rommet er én opplevelse, og det andre rommet en annen, slik at man skifter sinnsstemning ved å gå fra et rom til et annet. Henger rommene sammen oppleves hele huset roligere, mer harmoniske og større, understreker Bård.

Det har vært viktig for dem at bygningen har fått tilbake en slags verdighet og en flik av den storheten det en gang har hatt som bolig for det øvre borgerskapet, ettersom huset med tiden er blitt ribbet for den nesten 10 mål store eiendommen sin.

– Vi har ønsket både å berge stemningen og litt av den sosiale settingen huset var en del av, med å ta vare på originalmateriale fra tiden. Samtidig har vi laget veldig stor vekt på det skal være funksjonelt brukbart hjem for to menn på 190 cm i 2016, konstaterer Bård Langvandslien.

• Du trenger ikke stor plass hvis du er god til å planlegge: Landskapsarkitektens frodige hage: Mye på liten plass

Løkkeberg

Fem år etter at Kong Christian IV anla Christiania under Akershus festning i 1624 gjorde han tolv gårder om til bymark. Denne skulle være felles dyrke- og beitemark for byens innbyggere, men den ble raskt todelt med en felles allmenning og en del inndelt i private løkker. Byborgerne kunne dermed få bidrag til sitt naturalhushold, med dyrking, beitemark og vedforråd.

I år 1800 viser en oppmåling at Løkkeberg var den 14. største løkken i Bvmarken. Det foregikk en stadig sammenslåing av løkker, slik at 367 løkker i 1737 var blitt til 144 løkker i år 1800. Løkkene utviklet seg på I 700-tallet fra å være produksjonssteder, som supplement til byborgerens husholdning, til å bli lystgårder.

(Kilde: Byløkker i Oslo, Finn Holden 2007)

 Lytt til huset

Om å gå på et tilsvarende prosjekt med et gammelt hus er deres beste råd å ta seg god tid, lytte til huset, og ta tidsperioden i betraktning.

– Sett deg ned og finn ut hvordan dere vil bruke huset. La huset legge premissene. Ikke alene, men ta huset på alvor uansett tidsperiode og respekter det. Ikke tving inn løsninger i huset som ikke faller seg naturlig. Skal det smake fugl må du være ganske dyktig eller ha hjelp av noen som er dyktige for å få et godt sluttresultat, råder Bård Langvandslien.

Dette er ikke et prosjekt de anbefaler en småbarnsfamilie med begrenset overskudd og stram økonomi.

– Det har vært en spennende og tidkrevende prosess. Små skritt, og mye jobb ligger bak før noe blir synlig. Vi har vært interesserte i dette og alt har vært nøye gjennomtenkt samtidig som vi synes det er gøy. Jeg er likevel sikker på at det var en fordel at vi var nyforelsket og glad i hverandre da vi gikk på. Vi er fortsatt ikke helt ferdige, men det tror jeg aldri vi blir, ler Patrik Åslund.

Innlegget Drømmehuset fra 1838: – Det var fullstendig kaos da jeg kom inn, og midt oppi dette bodde vi dukket først opp på Abito.

– Jeg synes det er gøy å vise at man kan få det fint selv om man har lite boltreplass, og heller ikke har en velfylt lommebok, sier Maren Baxter.
28-åringen fra Flekkefjord ønsker oss velkommen inn i firemannsboligen i Flekkefjord der hun bor sammen med kjæresten Erlend Holm Reg. Det er gått noen måneder siden lesere og følgere på sosiale medier i regi av interiørmagasinet Boligpluss kåret 28-åringens hjem til årets vakreste.

Liten plass

– Jeg har jo en relativt liten bolig sammenlignet med mange av de andre som var med, så kanskje de likte hvordan jeg har fått til å lage ulike soner på begrenset plass? sier hun.

• Fikk du med deg denne?: Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

Maren Baxter har alltid hatt interesse for interiør og tegning. Da hun var yngre valgte hun gjerne heller å kjøpe nytt sengetøy enn nye klær.
– Jeg har alltid vært kreativ og tegnet mye. Tegner gjør jeg fortsatt, jeg tegner ofte rommene jeg ønsker å ommøblere før jeg gjør det. Da jeg var yngre, så elsket jeg å endre på rommet mitt og ommøblerte hele tiden, sier hun.

• Hjemme hos Berit og Preben Vildalen: Se den fantastisk eiendommen

Paret kjøpte leiligheten for tre år siden. Da de gikk i gang med innredning, ble Maren inspirert av de mange interiørbildene hun fant på nett og Instagram. Det var også da hun selv opprettet sin egen konto og begynte å dele bilder fra sitt eget hjem. Nå har det som startet i det små, utviklet seg stort, og 28-åringen nærmer seg 90.000 følgere.
–Jeg er veldig overrasket over hvor mange følgere jeg har fått. Jeg husker da jeg hadde 10.000 og syntes det var mange, sier Baxter.

Inspirerer mange

28-åringen synes det er gøy at hennes hjem inspirerer så mange. Spesielt siden hun verken bruker masse penger på interiør, eller har mange kvadratmeter å boltre seg på.
–Folk som kommer inn her blir overrasket over hvordan jeg har klart å få leiligheten til å virke større. Leiligheten vår er på rundt 80 kvadrat, men mange synes den virker større, sier hun og fortsetter:
– Det virker som det er så mange med store, lekre hus der ute. Men virkeligheten er jo ikke sånn. De aller fleste har jo et vanlig hjem som de styler opp til de skal ta bilder. Jeg synes det er gøy å vise at man kan få det fint selv om man har lite plass, og heller ikke har en velfylt lommebok.

• Den tidligere fotballspilleren åpnet hjemmet sitt : – Kommer du tilbake om ti år ser det akkurat likt ut

Stilen til Maren er kontrastfylt sort-hvit med personlige og organiske detaljer. Og masse levende lys.
– Jeg har en grafisk og nøytral stil. Det er høyglans i hvitt mot matt sort, men med naturlig innspill. Kontrastfylt og enkelt, vil jeg si. Og så er jeg storforbruker av levende lys, ler hun.

• Har du tips til hjem vi bør besøke? Send oss en epost!

Hvitt ble for kjedelig

Som den kreative sjelen Maren Baxter er, har hun brukt lang tid på å komme fram til stedet hun er nå og virkelig være fornøyd. For som så mange andre startet også hun med hvite vegger. Men hun fant fort ut at det ikke var hennes greie. Det ble for kjedelig.
– Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg vil ha det. Stua og kjøkkenet har jeg malt mange ganger allerede. Nå er jeg ganske fornøyd, men det er alltid kjekt å prøve noe nytt, sier hun.

Maren er opptatt av at interiør ikke trenger å koste en formue, men at det går an å gjøre mye ut av lite. Selv handler hun sjelden på dyre interiørbutikker, og når sjansen byr seg, lager hun gjerne møblene sine selv.
–Det ene bordet mitt i stua er faktisk en blomsterpotte hvor jeg lagt et fat oppå, og det hvite solspeilet på veggen har jeg laget av mange teskjeer i plast, forklarer hun.

Nettbutikk

Men det er ikke bare interiør som opptar Maren. Så ofte hun kan setter hun seg ned for å tegne. Og tegningene hennes har faktisk slått så godt an at hun er i gang med å starte egen nettbutikk. Det er også flere butikker som har kontaktet henne for å selge tegningene hennes i butikk.
-Også dette startet i det små med at noen så en tegning på Instagram. Nå får jeg bestillinger fra hele landet, sier hun.

Nå som Maren er i besittelse av Norges vakreste hjem, skulle man kanskje tro at hun er fornøyd med interiøret. Men slik er det ikke. Hos Maren er hjemmet i stadig forandring.
– Jeg har alltid et prosjekt gående, hvis ikke blir jeg rastløs. Jeg er litt sånn «Hm, hva skal jeg gjøre nå?» med én gang jeg er ferdig med noe, forteller Maren.
Neste prosjekt ut er å fullføre uteområdet, og lage nytt spisebord.

Andre flotte hjem vi har vært på besøk i:

Bor smart på 55 kvadrat

– Jeg må ha et hjem som kan brukes

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene.

Lekent hjem i sort og hvitt

Den hemmelige takhagen på Kjøita

Innlegget Maren har Norges vakreste hjem dukket først opp på Abito.

Tre værer kommer gående mot Pieter på en øy i Hardangerfjorden. Han og dyrene er gamle kjente.

Pieter er ofte ute her for å hente gammelt treverk han kan lage noe av. Han tar opp et bredt solid stykke gran.

– Denne vil jeg ha med. Den passer fint til å lage bein til barkrakkene, utbryter han.

Han har designet en barkrakk som skal settes i produksjon. Hver krakk blir unik fordi materialene han bruker er brukt allerede.

– Mange kan se på drivveden og tenke at den er verdiløs. I stedet kjøper de nye materialer. Vi velger å gjenbruke. Det gjør vårt økologiske fotavtrykk mindre, er bra for lommeboken vår og gir oss mulighet til å bruke mer tid sammen, forklarer Pieter.

• Fransk- østerrikske Daniela Filipp har forelsket seg i den norske fjellheimen: Hytte i fjellheimen: – Jeg gleder meg til hver helg

Skulle til Nordkapp

Han skulle egentlig kjøre motorsykkel fra Belgia til Nordkapp sommeren 2014, men stoppet for å ta en kaffe i Hardanger.

Det var Katrine Helgheim som serverte kaffen på familiens kafé.

– Først glemte hun bestillingen min. Så kom hun med både kaffe og bær for å unnskylde. Jeg fikk lyst til å snakke mer med henne. Hun spurte om jeg ville være med og plukke rips, sier Pieter og smiler.

Året etter flyttet han til Katrine i Hardanger. I fjor giftet de seg og nå i høst venter de en datter.

• I nytt hus fikk begge ønskene sine oppfylt: Fant drømmehjemmet i Danmark for 1,3 millioner kroner

Hvem, hva, hvor

Pieter Van Tulder (34) og Katrine Helgheim (31)

Katrine er oppvokst i Øystese i Hardanger, mens Pieter kommer fra Antwerpen i Belgia.

Katrine er utdannet journalist og jobber som fotograf og musiker i Fjordmoods.

Pieter har bakgrunn som medeier i en belgiskbasert bedrift som leverte tjenester til internasjonal underholdningsbransje. Han turnerte verden rundt, og bygget scener for blant andre U2 og Rolling Stones. Nå jobber han som designer og håndverker i Fjordmoods.

Katrine har sønnene Isak (8) og Viljar (6). Sammen venter Katrine og Pieter ei jente i november.

Fire etasjer fra 70-tallet

På Rykkje, mellom Øystese og Fyksesund i Hardanger, leier de et hus med fire etasjer.

Her har de både et stort verksted, lagringsplass for materialer, soverom på rekke og rad, musikkrom og hemmelig hule på loftet for de to sønnene til Katrine.

Alt i huset har de laget selv, kjøpt brukt eller fått. Mye av huset står akkurat slik det var da det ble bygget på 1940-tallet.

På- og ombygging på 70-tallet viser igjen med blant annet en knallgul blomstertapet på badet og en kakofoni av ulike mønstre og farger på kjøkkenet.

Både Pieter og Katrine har arbeidsplassene sine delvis hjemme.

– Vi prøver å gjøre ting vi liker og mestrer på en måte som er snill med oss, andre mennesker og naturen, sier Katrine.

Sammen har de startet bedriften Fjordmoods AS.

Der er både Katrine sin fotografering og musikkspilling og Pieter sine produksjoner på verkstedet med.

Målet er å skape en inkluderende bedrift, som også kan hjelpe personer som faller utenfor arbeidslivet.

Et annet viktig mål er å hele tiden ta valg som er så lite skadelige som mulig for naturen.

• Fikk igjen penger for klimatiltak på huset:  Ribbet huset og gjorde det mer klimavennlig: Slik oppgraderte de huset fra 50-tallet

Maler uten maling

– For meg er det for eksempel helt utelukket å bruke maling når jeg lager møbler, fordi det er så mye kjemikalier i det. Malingen vi har brukt her i huset er malingsrester vi har fått av andre, som var på vei til å bli kastet. I stedet for maling, bruker jeg den allerede eksisterende fargen på treverket til å skape fargevariasjon, forklarer Pieter. Et eksempel på det er kassen for kildesortering som står utenfor inngangsdøren. Her er det drivved i ulike farger som skaper en stripete front.

Pieter synes også det blir feil å se på trær og treverk som ressurser man bare kan forbruke.

– Jeg synes ikke det blir riktig at jeg hugger ned et tre, når det allerede finnes så mye materialer jeg kan gjenbruke, sier Pieter.

Han viser til professor Ove Jakobsen ved Universitetet i Nordland som forsker på alternative økonomiske modeller, og håper det i fremtiden kan være mer fokus på sosial – og miljøvennlig utvikling innen arbeidslivet.

• Hagestuen er blitt hele familiens favoritt:  Sjarmerende retrobu i hagen

Å følge hjertet

– Hvilke råd har dere til andre når det gjelder gjenbruk og forbruk?

– Jeg kan ikke fortelle folk hvordan de skal leve, for det er deres valg. Men selv sover jeg ikke godt hvis jeg ødelegger naturen og setter meg selv foran et sårbart samfunn og miljø. Mitt råd er å følge hjertet og vite at man aldri kan gi en klem for mye. Spør deg selv hver gang du gjør noe, om du virkelig gjør det på den beste måten du kan, sier Pieter.

Innlegget Der andre ser søppel ser Pieter verdifulle materialer dukket først opp på Abito.

– Jeg gleder meg til å flytte inn. I dag bor jeg i et stort kollektiv, hvor rommet mitt er dobbelt så stort som hele dette huset. Det blir en omveltning, men jeg er sikker på at det blir kjekt, sier hun til BT.no.

Aurore Stephany (24) kommer opprinnelig fra Belgia, men forelsket seg helt i Bergen da hun var utvekslingsstudent ved UiB tidligere.

• Slik starter annonsen Magnus Halvorsen har lagt ut på Finn.no:  «Hei, vi ønsker å gi bort huset vårt!»

Høye boligpriser

Da hun flyttet tilbake til Norge i februar i år, reagerte hun på de skyhøye boligprisene.

Priser som gjorde det umulig for henne å investere i en bolig, særlig alene.

Samtidig så hun en trend på Facebook, hvor folk delte små hus med lure løsninger. «Tiny house movement» stammer fra USA og handler om å leve på mindre areal.

Ikke bare er det en billig løsning. Det er også lettere å ta vare på et mindre hus.

Putter du i tillegg hjul på huset ditt, blir det i noen land ansett som en campingvogn.

Det gjør at du noen steder slipper å ta hensyn til byggeloven og kan reise rundt.

24-åringen var solgt. Hun trengte ikke flere argumenter.

Hun ville bygge seg et lite hus på hjul, slik at hun kunne reise rundt i Norge og bo der hun ville.

– Jeg hadde aldri bygget noe før i hele mitt liv. Jeg hadde ingen erfaring, forteller Stephany og ler.

• – Folk som kommer inn her blir overrasket over hvordan jeg har klart å få leiligheten til å virke større: 28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Stilte spørsmål til ideen

Hun fikk tips fra ingeniør-venner og arkitekter. Flere ville hjelpe henne med å bygge huset. Andre reagerte med skepsis: «Kan du ikke bare kjøpe deg en campingvogn?», spurte de.

– Men det er jo ikke det samme. Jeg ville bygge meg et hjem, sier hun.

Nå har hun jobbet på huset i seks uker. For å lære seg byggeteknikkene har hun brukt videodelings-tjenesten Youtube. Det har likevel blitt en god del feil.

– Jeg måtte skru ned veggene, fordi jeg ikke isolerte godt nok, men nå er det blitt bra. Jeg har også skiftet noen ledninger av hensyn til brannsikkerhet, sier hun.

•  Der andre ser søppel ser Pieter verdifulle materialer

Beundrer resultatet

Stephany har fått låne et område hos Bergen Kystkultursenter for å bygge.

– Det er jo bare helt fantastisk. Se på det der. Hun har virkelig stått på. Hun kommer hit med et smil hver dag. Det er bare å beundre resultatet og alt hun har klart å lære seg, skryter Erik Klausen, ansatt ved senteret.

Nå er det bare to-tre uker igjen av byggeprosessen før boligen er innflytningsklar.

Da Stephany ikke har fått ordnet med en do-løsning ennå, vil hun i første omgang flytte inn på Lone camping.

Deretter går turen til Lofoten, hvor hun tenker å bo i naturen eller parkere på gårder som trenger hjelp.

Huset er på syv kvadratmeter og har kostet 70.000 kroner.

Selv om det ble en stor utgift på kort tid, kan hun trøste seg med at hun slipper å betale husleie fremover. Jobben som servitør har betalt for materialene og gjort at hun har kunnet jobbe på huset på dagtid.

– Jeg tror at det å leve på lite areal gjør at man er mer ute i naturen. Det har jeg alltid vært glad i. Da bruker man sannsynligvis mindre tid foran dataskjermen. Jeg liker også tanken på å eie få ting. Det er bra for miljøet, sier hun.

• Hjemme hos Berit og Preben Vildalen:  Familien har godt med boltreplass – 60 meter strandlinje, 300 kvm hus og stor hage

Har mange planer

For å få plass på de syv kvadratene, har hun planlagt interiøret i detalj.

Sengen vil være høyt oppe, slik at hun kan bruke området under til oppbevaring.

Krokene til en hengekøye er allerede festet i taket. Det gjør at hun kan ha venner på besøk.

En vedovn i miniatyr skal gi henne varme og en liten kokeplate vil sørge for at hun kan lage mat. Do vil være på utsiden, mens dusjen vil få plass inne.

– På sikt ønsker jeg å bruke regnvannet til dusj og vanning av planter. Jeg har også tenkt på vindmøller i miniatyr og solcellepanel. Sistnevnte fungerer kanskje ikke så godt i Bergen, sier hun.

• For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var:  85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

Mer fritid

Hun ser for seg at både bo- og levekostnadene vil bli relativt lave fremover.

– Det gjør også at man får mer fritid, og ikke trenger å jobbe så mye. Det blir et enkelt liv, sier hun.

Hun kommer ikke til å flytte tilbake til Belgia.

– Nei, jeg blir her i Norge. Jeg har studert biologi og er interessert i jordbruk. Drømmen er å jobbe på en gård, sier hun.

Innlegget Prisene var for høye til at Aurore kunne kjøpe egen bolig. Så fant hun løsningen. dukket først opp på Abito.

-Hmm… åtte, ni, kanskje. Jo, det er i alle fall ni forskjellige veggfarger, i tillegg til Sober sort på noen vinduskarmer, sier Katrine Pettersen og viser oss rundt i den fem år gamle eneboligen i Grimstad.
Da hun og mannen, Hugo Pettersen, kjøpte huset, var det splitter nytt. Gulvene var lyse, kjøkkeninnredningen hvit og veggene det samme. Lyst og rent og pent, men altfor kjølig og upersonlig, i følge huseieren.

-Vi bodde med det hvite en stund, men så skulle vi ha ny sofa. Vi byttet ut den grå sofaen med en blå, og det var vel da vi skjønte at det kunne være fint med litt farge sammen med sofaen.
Så begynte de. Først med en vegg og så en til, og før paret visste ordet av det hadde de malt seg gjennom hele huset. Mens folk flest velger nøytrale hvite og gråtoner, og kanskje slår til med en fondvegg i en eller annen kontrast, har altså Katrine tatt for seg omtrent hele maleskrinet. Med god hjelp av en fargekyndig venninne er resultatet blitt noe helt for seg selv.

• Fikk du med deg forrige ukes mest leste sak?: Maren har Norges vakreste hjem
• Har du sett garasjen til Benny?: Velkommen til Bennys garasje

Fra Tromsø til Grimstad

Familien bodde i Hugos hjemby Tromsø i flere år. Men etter hvert lengtet Katrine sørover, og heldigvis var verken mann eller barn vanskelige å be.
-Jeg er klimaflyktning, og til alt hell fikk vi jobb her nede begge to, forteller tobarnsmoren som jobber deltid i Nav og som bruker resten av arbeidstiden som frilansfotograf.

Grimstad er Katrines hjemby, og dermed ble det et naturlig valg.
-Det var et stort landbruksområde som ble omregulert til boligformål for fem år siden. Dermed ble det bygget mange nye boliger på samme tid, og skolen er rett over jordet her borte, peker hun.

Veggen bak sofaen er favoritten

Etter hvert som paret bodde seg inn, kom altså behovet for fargene. I stua er det tre ulike farger, to lyse grønntoner, mens veggene bak sofaen har fått en vakker rosa-nude nyanse.
-Vi prøvde noen varianter før vi ble fornøyde, men nå er det bra. Det er i grunnen den fargen jeg liker aller best.

Etter at stua var malt, gikk Katrine løs på barnerommene.
-Jeg så raskt at det ble fint med noen andre farger enn hvitt, og at det ble enda finere når ikke alle veggene fikk samme farge.
Selv om de fleste rommene har flere farger, henger det sammen som en finstemt symfoni.

• Drømme hjem i sort og hvitt: – Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

Kalde farger med kontrast

Flesteparten av fargene i hjemmet er kalde, men for å skape dybde og varme valgte Katrine å bryte noen steder.
-I andre etasje er det kun den gulmalte veggen som er varm, det var nok for å skape den rette opplevelsen.
Katrine forteller at farger inspirerer henne, og at det er viktig å gjøre det en selv føler er riktig.
-En bør kjenne etter og finne ut hva en liker. Mange maler en kontrastvegg i en sterk farge, og så følger andre etter og gjør det samme uten at det nødvendigvis føles riktig for dem. For meg var det i alle fall ikke den rette løsningen.

Takker venninnen

Katrine innrømmer at hun aldri hadde klart å finne de rette fargene på egenhånd.
-Jeg fikk uvurderlig hjelp av venninnen min, Ida Kongsli-Willumstad. Hun er fargeekspert og satte sammen hele fargepaletten for meg.
Det er nettopp kombinasjonen i fargepaletten som gjør valgene i dette hjemmet så samstemte. Men det er en stor utfordring å lage en avstemt fargepalett som fungerer godt, og det er heller ikke bare å kopiere andres valg. Både rommenes utforming, møbler, gulv, tak og det naturlige lysets påvirkning, har stor betydning for helhetsinntrykket.

-Det er kjempevanskelig. Mitt beste råd er å søke hjelp hos profesjonelle eller andre som kan det. Og så går det an å prøve seg fram også. Det er jo ikke slik at vi traff på første forsøk på alle veggene, vi heller, men det var stort sett full treff på grunn av hjelpen vi hadde fått, avslutter Katrine Pettersen.

Her er flere boligsaker vi håper du vil like:

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Pusset opp barndomshjem: – Jeg tror svigers svettet litt da vi begynte

Fire døtre på 5, 8, 10 og 11 år: Slik får familien full kontroll

– Jeg må ha et hjem som kan brukes

– Jeg synes 50/50 livet er helt topp.

Innlegget Veggene har fått ni forskjellige farger dukket først opp på Abito.

Det begynte med noen turer i nærmiljøet på Hadeland.

Der gikk Skogvold Isaksen ofte forbi et atriumhus som var fra slutten av sekstitallet.

Hun beundret både huset og eiendommen – og en dag sto det plutselig et skilt med «til salgs» utenfor.

– Vi skal på visning i morgen, sa hun til mannen sin.

Resten er, som man sier, historie.

Det vil si – det er slutten på sekstitallshusets historie som trefarget og panelkledd – og begynnelsen på et langt mer fargerik et.

– Panelhelvete, sier Siri Skogvold Isaksen.

– Jeg har aldri likt det, jeg synes det passer best på en hytte.

• Men hjemmet oppleves likevel ensartet og rolig, og veldig stilig: Fargerikt hjem: Veggene har fått ni ulike farger

Huset med panelet er tegnet av Jon Eikvar, som sammen med Svein-Erik Engebretsen også tegnet Henie Onstad Kunstsenter på Høvik.

– Han var omgangsvenner med fruen i huset her, forteller Skogvold Isaksen.

På denne tiden var det ikke mange moderne hus på Hadeland, området var stort sett befolket av bønder – og folk kom valfartende for å se huset da det sto klart i 1969.

– Huset var av veldig god kvalitet, det var godt håndverk – og panel over alt. Så det første jeg tenkte var: dette må vike.

•  Hele denne øya er nå til salgs

Ville ha profesjonell hjelp

Den første sommeren malte hun tre av de seks soverommene hvite – og så fikk de alle gummigulv, i hver sin farge.

Kjøkkenet ble også malt, og overskap fjernet. Deretter gikk årene, mens mantraet var vi tar hele huset når jeg blir 50 år.

– Men så fikk vi en vannlekkasje for to år siden, og når ting uansett måtte åpnes opp, så tenkte vi at vi like gjerne kunne sette i gang.

Skogvold Isaksen har alltid vært glad i farger, men skjønte at de behøvde hjelp for å finne en fargerik løsning til hjemmet. Så hun satte seg ned og googlet.

Ganske raskt kom hun frem til bilder av en leilighet på St. Hanshaugen i Oslo.

Den viste seg å tilhøre Heidi Pettersvold Nygård og Andreas Nygård.

– Da jeg fant ut at de jobbet i Snøhetta tenkte jeg mitt … Men jeg tenkte også at det jo ikke skadet å sende dem en e-post og høre.

Og da gikk det slik, at paret fra Snøhetta tok turen ut til Hadeland, tegnet og forklarte og sprang opp og ned trappene – og fargesatte kjøkkenet med syv ulike nyanser av grønt. Blant annet.

– Hvordan synes du det var å samarbeide med interiørarkitekter?

– Jeg ville aldri ha greid å komme opp med disse løsningene selv. Kombinasjonen aubergine, lakserosa og eik for eksempel. Det er bare helt fantastisk fint! Jeg visste fra det øyeblikket vi kjøpte huset at vi skulle ha hjelp til å pusse det opp. Det fortjener huset. Og det var morsomt å prate med folk som kan sette ord på ting – blant annet hvordan du ikke kan få frem sjel i et stort rom hvis alt er helt likt. I en sånn prosess tror jeg mannen min og jeg er ganske enkle å samarbeide med. Vi er klare på hva vi vil og ikke vil. Dessuten, da mannen min fikk beskjed om at han kunne få ha LP-plater i stua – da var han jo solgt.

• Der andre ser søppel ser Pieter verdifulle materialer

Rosa og grusom

Ekteparet er klar over at langt fra alle er like begeistret for farger som de selv er, og Skogvold Isaksen sier de prøver å unngå og legge ord i munnen på folk når de kommer på besøk første gang.

– Jeg sa til mannen min at vi jo ikke behøver å ønske folk velkommen inn med se så fantastisk vi har det!, da kan det jo bli litt vanskelig for dem som ikke er enige.

I begynnelsen var heller ikke et av barna i huset heller særlig fornøyd.

Det var noe med den stuen, som han mente var rosa og grusom. Så han ville helst ha døren inn dit lukket.

– Men nå når det er ferdig så synes alle barna at det er kjempefint! De visste vel også på forhånd at det uansett ikke ville bli snakk om noe bonderomantikk hjemme hos oss …

Andre var også litt skeptiske underveis.

Da maleren dro for å kjøpe malingen til stua, måtte han ringe mannen i huset for å dobbeltsjekke fargen – for det kunne da umulig være dèn fargen han skulle ha så mye av.

– Men han som laget kjøkkenet vårt var veldig fornøyd, han syntes det var fint å jobbe med noe annet enn alt det hvite. Mange sier de velger hvitt fordi de er redde for å bli lei av farger, men jeg tror det er omvendt – at man blir fortere lei av hvitt.

– Du var ikke redd for at det ville bli for mye av det gode?

– Nei, hva er det verste som kunne skje? At man måtte male det på nytt? Det er litt som folk som sier de ikke tør å klippe seg kort, fordi de vet ikke om de vil kle det. Men det er jo bare å prøve – hår vokser jo ut igjen.

• For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var:  85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

Ville ikke ha blått bad, men …

Fremdeles står halvparten av huset, underetasjen, nesten urørt siden de flyttet inn. Kanskje blir den pusset opp til neste år, eller året etter?

– Men det er ikke like mange muligheter der, så jeg tror det blir litt mindre å leke seg med. Vi har vel pusset opp huset for like mye som vi kjøpte det for – men det sier kanskje egentlig mer om hvor lite vi betalte for huset, sier Skogvold Isaksen.

Det var ikke nødvendigvis interiørarkitektene som økte budsjettet.

– Noe av det jeg satte stor pris på ved å jobbe med interiørarkitekter, er at de ikke nødvendigvis gir dyre råd. Da jeg spurte om hva jeg skulle gjøre med trappen, for jeg ville gjerne bytte den ut – så foreslo de at jeg bare skulle male den.

Noen ganger ga de også råd hun ikke var helt enig i – men valgte å følge likevel.

Badet er for eksempel blått, en farge hun ikke er spesielt glad i.

– Men jeg merket nå at det gir meg veldig ro. Folk tenker kanskje at vi er litt høy på det, som har fått så mye hjelp til huset, men jeg tenker at tid er penger – og jeg jobber mye og har ikke så mye tid. Og mannen min kan akkurat skru i en lyspære, men ikke så mye mer.

Innlegget Maleren måtte dobbeltsjekke: Det kunne umulig være dén fargen han skulle ha så mye av? dukket først opp på Abito.

-Hjemmet vårt er et resultat av flere generasjoners forløp, men også det vi har skapt selv i løpet av de nitten årene vi har bodd her, sier Ragnhild Tønnessen.

Samspillet mellom nåtid og fortid fascinerer 46-åringen som til daglig jobber med å lage digitale læremidler for videregående skole. Og det er nettopp denne kombinasjonen hun er mest fornøyd med i det gamle huset.

-Det gir en følelse av forbindelse mellom hjemmet vårt og hvem vi er, og også mellom oss og kulturhistorien.

• Elsker hyttelivet: – Jeg gleder meg til hver helg

Trives med det gamle

Ragnhild har tatt imot oss utenfor det sjarmerende huset ikke langt fra Lillesand sentrum. Her bor hun sammen med ektemannen og sønnene deres på 14 og 17 år. Og en katt og en hund. Nå står hun inne i den gulmalte stua og forteller hvordan hun og mannen forsiktig tok ned 16 lag med tapet, og om hvordan han jobbet med å plukke ned gammel isolasjon og skrape himlingene rene før de malte dem.

-Det har vært mye jobb, men det er noe spesielt med gamle hus. Slitasjen på dørsvillene etter føtter som har gått ut og inn mangfoldige tusen ganger. Merkene i det solide treverket i takbjelkene. Man kan se at folk har strevd og jobbet med huset, og det er skikkelig håndverk.

Familien vet ikke nøyaktig når huset ble bygd, men det var i 1860-årene. Fram til i alle fall år 1900 bodde det en kvinnelig sykepleier her. Hun jobbet for Fattigvesenet og tok seg av syke i sitt eget hjem. I perioden etterpå var huset eid av en sagbrukerfamilie. Sønnen i huset forble ugift, og bodde her til han ble gammel. Ragnhild og mannen hennes kjøpte huset mange år senere, høsten 1997.

• Sjekk Halvor Bakke sine tips: Slik dekker du et lekkert høstbord

Kjøpte hus og ekstra tomt

-Da vi kom over huset, var det allerede skilt ut en tomt i hagen, og det var bare tomten som var til salgs. Huset skulle pusses opp og selges senere, men vi fikk ordnet det slik at vi fikk kjøpe begge deler.
Den gangen var huset på drøyt 70 kvadratmeter, og familien klarte seg greit med den lille plassen i mange år. For et par år siden gjorde de en omfattende utbygging, og mer enn doblet arealet. Nå fremstår den gamle delen og den nye delen som to kontraster som samtidig lever kledelig side om side.

-Den nye delen er innredet moderne, mens vi har forsøkt å bevare mye i den gamle delen av huset. Vi følger ikke tidsepoken slavisk, men da vi skulle ha ny kjøkkeninnredning, kunne vi så vidt ane hvor det tidligere hadde stått skap. Jeg tok utgangspunkt i både det og hva jeg synes passet huset, tegnet ny innredning og fikk en møbelsnekker i Grimstad til å snekre den.

Der det tidligere sto en gammel vedkomfyr, var det akkurat plass til en gammeldags, ekstra bred komfyr. Men den kostet en halv bondegård.
-Vi tegnet i stedet en egen variant og fikk hjelp til å bygge den. Dermed har vi fått en moderne stekeovn og en ekstra bred koketopp bygd inne i en slags komfyrkommode. Vi er kjempefornøyd, og det ble billigere enn en ferdigkjøpt.

• Veggene har fått ni forskjellige farger

I gammel stil

Kjøkkenveggene og deler av kjøkkenskapene er blåmalt, som var vanlig på kjøkken før i tiden. Resten av interiøret er også stort sett holdt i en gammeldags stil. Spisebordet med løveføtter i stua er fra midten av 1800-tallet og stolene fra 1930-tallet, alt sammen er kjøpt på gjenbruksbutikken. På veggene henger det familiebilder på rekke og rad, noen venter fortsatt på rammer.
-Jeg venter med å kjøpe rammer til det dukker opp noen som passer på gjenbruken eller i en antikvitetsbutikk, de har gjerne en egen patina som jeg liker. Det med familiebilder har litt dobbelt betydning. Jeg synes det er hyggelig, men det var også veldig moderne å stille ut familieportretter på slutten av 1800-tallet, og derfor passer det bra i denne stua, forklarer hun.

Spisebordet står midt i rommet, også det var moderne i gamle dager.
-Da parafinlampene kom midt på 1800-tallet, var man ikke lenger avhengig av dagslyset, og derfor ble det populært å trekke bordet inn i rommet. Lampen hang i taket over bordet, eller de brukte en bordlampe. Å innrede på samme vis knytter rommet til historien.

Ragnhild kan mye om historie og er opptatt av bevaring, men vil ikke bo i et museumshjem. Samtidig bryr hun seg ikke om trender og forsøker å unngå unødvendige innkjøp.
-Vi kjøpte nye bokhyller da vi flyttet inn på 90-tallet, og leselampene er nye, men ellers er det meste her inne antikviteter eller bruktkjøp, smiler hun og slår ut med armene i den hyggelige stua.

• Den hemmelige takhagen på Kjøita

Trivsel foran trender

-For meg er et hjem et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake og være privat, hente meg inn og hvor familien trives.
Hun sier det er koselig når andre synes det er godt å komme hit, men hva andre måtte mene, har ikke noe å si for valgene familien har gjort.

-Ingen har noe med å dømme andres hjem, og det går begge veier. Folk må ha det som de vil, enten de trives med «trendy» eller «smakløse» hjem. Men det er trist om noen lar seg påvirke til å innrede på måter de egentlig ikke trives med, bare fordi det er trendy. Folk må kjenne etter hva de liker, og skape seg et hjem de merker det er godt å være i. Det er i alle fall viktig for meg, avslutter Ragnhild Tønnessen.

Innlegget -Ødelegger vi et gammelt hus, får vi det aldri igjen dukket først opp på Abito.

Samboerparet Per Finstad-Bye og Mari Haug Heggestad ønsket et hus med et moderne uttrykk.

– Da kom mur inn i bildet ganske raskt, sier Finstad-Bye, som liker den stramme stilen mur kan gi.

På tomten i Son fikk paret først tegnet et funkishus med flatt tak, som skulle bygges i ytong, eller såkalt porebetong, der små luftbobler dannes under fremstillingen og øker volumet på betongen.

Naboer klaget imidlertid huset inn til fylkesmannen, som avslo byggesøknaden.

Som en nær bekjent av familien fikk den nyutdannede arkitekten Petter Vogt sjansen til å komme med et forslag som var innenfor kommunens reguleringsplan.

Han formulerte en grunntanke, et konsept for huset, som ble førende for arbeidet: Teppe over stein. Treverk over mur.

– Det var en intuitiv tilnærming og dreier seg om forholdet og kontrastene mellom den hvite, tunge steinen og det lette teppet over. De to har hver sin identitet, sier han.

Nå står huset der, i hvit ytong, dekket av et «teppe» av gyllengrå, ikke impregnert malmfuru.

• Maleren måtte dobbeltsjekke: Det kunne umulig være dén fargen han skulle ha så mye av? Fargela kjøkkenet med syv ulike nyanser av grønt

Skjult takrenne

Treverket er lagt ti cm utenfor muren, som består av 36 cm tykke blokker, uten ytterligere isolering. Takrennene er skjult bak kledningen, og er dekket fra siden ved å plassere tre bord ytterst på hver side av dem.

Store vinduer gir godt med lys, og en stor trekkspilldør mellom den åpne stue-kjøkkenløsningen og plattingen utenfor opphever skillet mellom ute og inne på varme sommerdager.

– Det er utrolig deilig å kunne åpne opp slik, og at barna kan gå rett ut på plenen her. Planløsningen fungerer i det hele tatt veldig godt for oss, sier Finstad-Bye.

En terrasse på begge sider av huset sikrer både morgen- og kveldsol. Huset er ca. 200 m² i bruksareal (BRA), og fikk en pris på drøyt seks millioner uten tomt.

Deler av stuen har åpen himling, med hele syv meter mellom gulv og tak. Vannbåren varme oppe og nede, med energibrønn utenfor, gir lavere strømregning.

• Elsker campinglivet: Utenfra ser campingvognen ganske vanlig ut. Og så kommer man inn

Tegnet med gratisprogram

Arkitekt Petter Vogt medgir at han kunne gjort det lettere for seg selv med sitt første selvstendige prosjekt.

– Det er ikke et helt enkelt hus, jeg tok litt sats, sier han.

Siden han jobbet for seg selv, hadde han ingen kolleger å rådføre seg med.

– Når det var så mye penger involvert, var det en lettere stressende situasjon, innrømmer han.

Han hadde heller ikke råd til dyre arkitektprogrammer.

– Hele huset er tegnet med gratisprogrammet Sketchup, det er nok ganske unikt.

Den ferske arkitekten fulgte byggeprosessen tettere enn hva som er vanlig.

– En gang var det en vindusåpning jeg så burde gjøres annerledes. Jeg rev egenhendig av plankene, og spikret på nye selv, sier han, og skryter i samme åndedrag av snekkerne i prosjektet.

– De var veldig, veldig flinke.

• Fjernet 16 lag med tapet: -Ødelegger vi et gammelt hus, får vi det aldri igjen

Mange vinkler

Protest Entrepenør AS, som har spesialisert seg på å bygge i ytong, fikk utfordringen med å prøve å gjenskape uttrykket Vogt så for seg.

I samarbeid med arkitekten laget de nye arbeidstegninger basert på Sketchup-tegningene, og kom med innspill til konstruksjonen.

– Noen steder måtte vi forsterke veggen. Prosjektet var til tider teknisk utfordrende, sier daglig leder Thomas P. Liverød.

Ingen lister rundt vinduene. Detaljer i utføringen, som at panelveggen noen steder skulle gå litt lenger ned, eller være litt nærmere vinduet på den ene enn den andre siden, var viktig for arkitektens grunnidé om at treverket skulle falle nedover muren som et teppe. Treverket, og de mange vinklene, satte krav til utførelsen.

– Med skrå vinduer, tretak og mange linjer som følger hverandre, kreves veldig presisjon, sier Liverød.

De var også først skeptiske til om tretaket ble tett nok, men lot seg etter hvert berolige.

– Malmfuru er spesielt tett, siden det er kjernevirke. Og under treverket ligger en vanntett, diffusjonsåpen sperreduk, sier Liverød.

Finstad-Bye selv er ikke bekymret over tretaket.

– Etter å ha undersøkt en del, fant vi ut at tretak er mye brukt opp gjennom årene, sier han.

Han er glad for valget av ubehandlet furu fra norske og svenske skoger.

– I utgangspunktet ville vi ha sibirsk lerk, men dette er minst like bra, og det er kortreist materiale, sier han.

• For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var:  85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

Tretak

Nesten alt impregnert trevirke er behandlet med kobbersalt, til tross for at kobberet kan ha negative effekter hvis det kommer ut i miljøet.

– Ubehandlet trevirke er mer miljøvennlig, og derfor å foretrekke, men da er design og detaljering viktig, sier Petra Rüther, forskningsleder ved SINTEF.

Selv om hustak er mer eksponert for regn og sol, er det imidlertid ikke noe i veien for å bruke treverk på tak, så lenge taket ikke er flatt, påpeker hun.

– Hvis taket får tørke, slik at det ikke alltid er fuktig, er det ikke farlig. Men tre må ikke ligge på tre, sier hun.

Rüther anbefaler da å velge kjerneved; den innerste delen av en trestamme.

– Kjerneved tar opp mindre vann, det er mindre bevegelse i treverket, og harpiks i treet gir en slags naturlig impregnering mot råtesopp og muggsopp, sier hun.

• Hjemme hos kunstneren Frank Brunner: – Jeg synes 50/50 livet er helt topp.

Innlegget Huset var arkitektens aller første, og er tegnet med gratisprogram fra internett. dukket først opp på Abito.

Camilla Johannessen var nyutdannet og bodde i kollektiv da hun fikk eneansvar for den store hundre år gamle villaen like ved Fjellveien i Bergen.

Hun hadde vokst opp her, men det var ingen selvfølge at hun skulle arve huset.

Hennes far Robert Johannsessen hadde i flere år sett etter annen bolig og vurderte å selge det. Men så døde han brått.

– Jeg ble glad over å arve huset. Samtidig skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle klare å ta vare på det. Det var veldig mye som måtte gjøres. Jeg hadde hverken god økonomi eller var spesielt handy, sier Johannessen.

• Veggene har fått ni forskjellige farge

Amerika-kofferter

Hennes farfar Robert Johannessen kjøpte villaen fra 1912 i 1930. På loftet står amerika-koffertene til farfaren, med merkelappene fra Norwegian American Line fortsatt på.

Her er det fire meter under taket og luftig utsikt over landets nest største by.

Ikke alle trodde hun ville klare å overta og ta vare på huset. Selv skjønte hun heller ikke helt hvordan hun skulle klare det.

Hun kunne ha valgt en veldig enkel utvei.

I perioden etter at hun arvet huset, var det mange som kontaktet henne fordi de ønsket å kjøpe villaen.

Noen kom på døren og spurte om hun ville selge. Noen ringte. Det kom brev i postkassen.

– Jeg fikk tilbud om penger. Masse penger. Men jeg bare lukket igjen ørene. Jeg ville ikke høre. Huset betyr mer enn penger for meg, sier Johannessen.

• Maleren måtte dobbeltsjekke: Fargela kjøkkenet med syv ulike nyanser av grønt

Hva gjør du om du arver et hus du egentlig ikke har råd til å beholde? Vi spurte forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB:

Spar penger på oppussing
Skal du pusse opp er det mye du kan gjøre selv, men alt som går på det elektriske og vann/avløp må du overlate til fagfolk. Før du går i gang bør du lage en detaljert plan over alt som skal gjøres og sette opp et budsjett. Skal du bruke håndverkere anbefaler jeg å avtale fastpris på jobben.

Tjen penger på å leie ut
Du kan leie ut boligen din for opptil 20.000 kroner skattefritt i året. Bruker du minst halvparten av boligen til eget forbruk, beregnet etter utleieverdi, kan du leie ut skattefritt uavhengig av inntekten du får. Dersom du overskrider beløpet for skattefri inntekt har du rett på fradrag på blant annet kommunale avgifter, vedlikehold, forsikring, annonsering av bolig, eiendomsskatt, slitasje på møbler, reiser, lys og varme.

Ikke la rom stå tomme. Hvis du ikke får leid ut i perioder kan du likevel leie ut rom for en helg eller en uke til turister.

Skriv en leiekontrakt over hvem som er ansvarlig for å dekke eventuelle skader. Lag husregler!

Pass på så du unngår en skattesmell når du arver en bolig.
1. januar 2014 ble arveavgiften fjernet, og du betaler ikke lenger arveavgift når du mottar arv eller gave. Det kan være at du må skatte av gevinsten hvis du selger boligen. Hvis den du arver boligen av kunne solgt skattefritt, er det ingen gevinstbeskatning for deg heller. Reglene er at den du arver av må ha eid boligen i mer enn ett år og bodd i den i minst 12 av de siste 24 månedene før salget for at gevinsten skal være skattefri.

Når det gjelder fritidsbolig, må den ha vært eid den i mer enn fem år og brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene. Hvis ikke den du arver av har oppfylt kravene til skattefritt salg, kan du bygge videre på arvelaters allerede opparbeidede eier- og botid.

Har for eksempel foreldrene dine bodd i boligen de åtte siste månedene før du overtar den, kan du selge den skattefritt når du har bodd der i fire måneder. Arver du en utleiebolig som foreldrene dine ikke har bodd i selv, overtar du deres inngangsverdi. Selger du boligen nå må du altså betale 25 prosent skatt av verdiøkningen fra foreldrenes kjøpstidspunkt.

Laget bokollektiv

Camilla fortsatte å bo i bokollektivet i tre år, før hun var klar til å flytte permanent inn i villaen.

I mellomtiden hadde hun funnet en løsning som gjorde at hun kunne få økonomi til å sette huset i stand.

Camilla flyttet inn i huset sammen med to gode venner og laget et bokollektiv i den gamle villaen.

– På den måten fikk jeg godkjent et lån hos banken og kunne begynne å bruke penger på å gjøre nødvendige reparasjoner på huset, forklarer Johannessen.

Hun fikk også hjelp fra andre venner til å fikse og renovere. Sammen med vennene døpte hun huset Villa Camilla.

Det første hun gjorde da hun flyttet inn, var å rive opp vegg-til-vegg-tepper.

Under fant hun originale tregulv som hun malte hvite. Hun pakket også ned mange av de gamle møblene og minnene.

Hun ønsket å sette sitt eget preg på huset og gjøre det til sitt.

Nå har hun bodd i huset i seks år, men oppdager fortsatt nye gamle skatter.

Huset rommer hundre år med historie og overalt er det små minner fra familiens liv. Ved trappen i første etasje står for eksempel noen trehester og en trikk, leker som farfaren kjøpte til hennes far.

– Det gjør meg glad å tenke på at pappa har lekt med dem, sier Camilla.

• Huset er arkitektens første, og er tegnet med gratisprogram fra internett:  Da den første byggesøknaden ble avslått, måtte de tenke helt nytt

Det viktigste først

Etter at hun flyttet inn, måtte hun lære seg å gjøre strenge prioriteringer.

Nytt tak, ny kledning med isolasjon og nye vinduer måtte tas først. De store vinduene i stuen måtte skiftes ut og de måtte spesialtilpasses.

Camilla prøvde å gjøre det mest mulig likt slik det hadde vært, men noen ganger måtte hun slakke litt på kravene på grunn av økonomi.

Men helheten har hun klart å bevare. I dag fremstår huset som både ærverdig, lunt og herskapelig.

Takhøyden og den storslagne utsikten er blant det som gjør inntrykk når gjester kommer på besøk. De må bare ut på altanen og nyte synet derfra.

– Jeg blir ikke blasert av å bo her. Jeg synes stadig det er like fint hver dag å kunne ha denne utsikten, forteller Camilla.

Tilknytningen til huset er blitt enda sterkere nå enn da hun bodde her som barn.

– Huset var veldig viktig for min far. Når jeg skal minnes ham er det mer naturlig for meg å være her i huset enn å gå på graven. Jeg føler meg nærmere ham når jeg er i huset. Jeg har ikke lenger familie igjen her i byen. Da betyr huset enda mer for meg. Det er her alle minnene er samlet, sier Camilla.

-Hva tenker du om at du klarte å overta og bevare villaen?

– Jeg er både litt stolt og overrasket over å ha fått det til. Jeg klarte det sammen med gode venner. Jeg tror pappa satte sin lit til at jeg skulle finne meg en handyman. Og nå har jeg jo funnet meg det også, sier Camilla og ler.

I desember i fjor flyttet kjæresten Lars Killingberg inn. Nå bor de sammen i Villa Camilla.

Innlegget Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset dukket først opp på Abito.

Da Linn Arnesen skulle flytte tilbake til Sørlandet etter fem år i Rogaland, var det kun ett sted hun kunne tenke seg å bo- Vedderheia i Søgne, kommer det kontant fra 28-åringen. – Jeg er oppvokst her, og har bodd her nesten hele livet, så det var ikke noe alternativ å gå på boligjakt andre steder, sier hun.
Det er snart ett år siden Linn og de to barna hennes Emilie (9) og Elias (2) flyttet hjem igjen til Sørlandet og Søgne etter fem år Rogaland.
– Jeg har alltid tenkt at jeg ville flytte hjem igjen, og nå har vi virkelig funnet oss til rette, sier Linn og viser vei inn i den 120 kvadratmeter store leiligheten som ligger helt på toppen av Vedderheia i Søgne.

-Her har jeg fått det akkurat som jeg vil. Leiligheten er blitt veldig meg, sier Linn.
Men veldig henne var den ikke da hun overtok den. Mørke gulv og kirsebærfarget kjøkkeninnredning, og hvite vegger var ikke helt etter 28-åringens smak. Da var det godt å ha en pappa som er maler.

– Pappa har hjulpet meg masse. Hele kjøkkenet, for eksempel, har han malt hvitt, sier Linn.
Selv har hun også lagt ned en del arbeidstimer i leiligheten. Og til tross for at det meste ser ut til å være på stell, er hun kjapp til å poengtere at hun slett ikke er ferdig, og kanskje heller aldri kommer til å bli det.

Interiørnerd

For som selvutnevnt interiørnerd har hun alltid prosjekter på gang.
-Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller, sier hun.

– Noen bruker mye penger på klær. Jeg kjøper meg heller en interiørting enn en ny jakke.
Linn

Når man kommer inn i hjemmet til Linn, er det lite som vitner om at hun bor der sammen med to små barn. For her er alt stylet til minste detalj. Til og med på barnerommene er alt på stell.

-Det er jo ingen som har det striglet hjemme hele tiden. Det har ikke jeg heller. Selv om jeg absolutt trives best i et ryddig hjem, sier hun.
Etter Linn og barna flyttet hjem til Sørlandet, har interiørinteressen vokst i takt med hennes egen instagramkonto. som i skrivende stund teller nesten 52.000 følgere.
– Det er ganske vilt. Jeg begynte egentlig bare å legge ut noen bilder for gøy av leiligheten. Etter hvert ble bildene mine delt av noen større kontoer, og da tok det av, sier Linn.

Ekstrajobb

Det var også da hun selv ble bitt av instagram-basillen som herjer blant de interiørfrelste.
-Nå har det blitt som en ekstrajobb for meg. Jeg får masse henvendelser hver eneste dag av firmaer som ønsker å samarbeide med meg i form av promotering av produkter, forteller Linn.
Så mye henvendelser og ting får hun tilsendt at hun er på hils med de ansatte på postkontoret.

-Jeg er innom der en del ganger i uka, for å si det slik, så de kjenner meg igjen som @interiormamma87, ler Linn.
Selv om det er blitt en slags ekstrajobb, er Linn opptatt av at hun kun velger å samarbeide med dem hun kan identifisere seg med.

Shopper ikke på impuls

-Jeg takker nei til masse, og er ganske tro mot min egen stil og ting jeg liker, sier hun.
Stilen som hun vil beskrive som enkel, klassisk, med en dose glam, er gjennomgående i hele leiligheten. På barnerommene har Linn forsøkt å få fram barnas interesser og personlighet, og latt dem bestemme det meste.

– Når jeg har lyst på dyre ting, ønsker jeg meg det til jul eller bursdag. Eller sparer. Men jeg tenker meg nøye om og hører ikke til dem som impulsshopper hele tiden, sier hun og fortsetter:
– Noen bruker mye penger på klær. Jeg kjøper meg heller en interiørting enn en ny jakke. Det er fint å ha mulighet til å bytte ut det du har på bordet eller hvilke puter du har i sofaen. Siden leiligheten ikke er så stor, er det ikke så store muligheter for ommøblering. Jeg må gjøre mindre grep, sier hun.

• I dette huset får ungene lov til å sette sitt preg
• – Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu.

Les også: Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset

• Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Linn bruker mye tid på hjemmet sitt og koser seg når hun kan rydde og ordne i leiligheten. Men med to små barn i hus er det som regel på kveldene hun har best tid til å dyrke interiørinteressen sin.
– Jeg har fullt fokus på barna når de er hjemme. De får lov til å leke og rote som alle andre. Det er heldigvis ikke noen som ser bak bildene jeg tar. Jeg er ganske flink til å ordne det til slik at det ser ryddig ut, ler hun.

Når Linn har satt opp et stilleben og fotografert det, og hun kan legge det ut på Instagram, da koser hun seg. Det samme gjelder når hun kan sette seg ned med et interiørmagasin eller lese en blogg.
– Men det er mye jobb for at det skal se proft og pent ut. Jeg tar bilder for produsenter, og da må det liksom passe inn og se innbydende ut. Det har hendt at jeg har satt klokka på halv fem om morgenen for å få riktig lys for eksempel.

Innlegget Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller dukket først opp på Abito.

– Jeg har alltid vært fascinert av 50-tallet, av bilene, musikken og rockabillystilen. Etter hvert har jeg også blitt mer opptatt av interiør. Det er en livsstil, sier Stian Nybru.

Første gangen han kjørte gjennom området av 236 tilnærmet identiske atriumhus på Ammerud i Groruddalen i Oslo, var han solgt.

– Det var som å kjøre gjennom en forstad i USA på 60-tallet, med hvite lave hus, rette linjer og barn som lekte ute i gaten. Jeg føler jo at jeg bor i en amerikansk forstad i Groruddalen, sier han og referer til byen Palm Springs, kjent for sin «mid century modern»-arkitektur.

– Vi har en forkjærlighet for «mid-century modern»-stilen. Vi har innredet med teak og design fra 50- og 60-tallet helt siden vi kjøpte vår første leilighet på Grünerløkka, forteller han.

• Nabokrangler koster 30 millioner i året:  Dette krangler vi mest om

Lapp i postkassen

At de endte opp i et atriumhus på Ammerud, var likevel langt fra selvsagt.

– Vi ventet vårt første barn og drømte om rekkehus, så vi solgte leiligheten vår og begynte å lete, forteller Nybru.

Det viste seg å bli vanskeligere enn de trodde. Paret tapte den ene budrunden etter den andre, mens prisene bare gikk oppover.

– En dag glemte jeg å spesifisere søket på Finn til de områdene vi hadde sett oss ut. Da dukket et atriumhus på Ammerud opp. Vi visste lite om boligområdene i Groruddalen, men dro på visning fordi vi likte arkitekturen, forteller han.

De vant budrunden, men fikk likevel ikke mulighet til å kjøpe huset fordi et OBOS-medlem med lengre ansiennitet benyttet seg av forkjøpsretten.

– Vi vant flere budrunder, men tapte på forkjøpsrett. Til slutt kopierte jeg opp 250 lapper og puttet i hver eneste postkasse i borettslaget med spørsmål om noen ville selge til oss for å slippe utgifter til megler, forteller han.

Paret fikk til slutt napp, og i 2012 flyttet de inn i ett av de hvite husene.

– Jeg er glad vi endte opp her og ikke i rekkehus. Huset oppleves større når alt du trenger er på ett plan i stedet for å fordeles over flere små etasjer, sier Aakre.

– I tillegg er hagen mer privat. Bor du i rekkehus, er det gjerne bare en hekk mellom deg og naboen, sier hun.

• – Jeg hadde hverken god økonomi eller var spesielt handy, sier Camilla Johannessen:  Minnene etter far: Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset.

Mid-century modern

En arkitektonisk interiør- og produktstil som henter sin inspirasjon fra tidsperioden 1933–1965.

Kjent for sine rene linjer, enkelhet, organiske former og materialer som treverk, metall og plast.

Designere som kjennetegner stilen: Eero Saarinen, Charles and Ray Eames, Florence Knoll, George Nelson.

Kilde: Popsugar.com, Wikipedia

Modernistisk arkitektur

Borettslaget ble tegnet av arkitekt Håkon Mjelva, og sto ferdig på midten av 1960-tallet. I dag står de 87 kvadratmeter store husene på Byantikvarens gule liste, og danner Norges største område med atriumhus.

– Drabantbyen på Ammerud ble planlagt med en kombinasjon av blokker og småhusbebyggelse. Håkon Mjelva lanserte ideen om at man i stedet for rekkehus skulle bygge atriumhus, forteller antikvar hos Byantikvaren i Oslo, Gry Eliesen.

Atriumhuset var forholdsvis nytt i Norge, og byggeprosjektet var et stort eksperiment.

– Husene hadde ingen vinduer ut mot gaten, kun mot atriet. Dette klare skillet mellom private og offentlige uteområder representerte noe nytt, forteller hun. Mjelva var modernist, og sto for en funksjonell arkitektur med rene linjer. Fasadene på atriumhusene skulle hverken forstyrres av vinduer eller overbygg over inngangspartiet.

– Han fikk reaksjoner fra husmødre som syntes det var trist å ikke kunne se ut på livet utenfor, forteller hun.

Atriumhusene slo aldri helt an i Norge, både fordi de ikke egner seg så godt for bratt terreng, og fordi man utover på 1970-tallet ble mer opptatt av fellesskap. Den lukkede fasaden ble sett på som en ulempe.

– I dag er husene veldig populære, sier Eliesen.

• Hjemme hos Linn Arnesen: Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Atriumhus

Atriumhus er en type hus bygget rundt et indre hageområde. Det brukes også om hus i rekke bygd i L- eller U-form omkring en liten, lukket hage. Et atriumhus har gjerne større vinduer vendt inn mot atriet.

Byggestilen kommer fra den tyske Bauhausskolen på 1920-tallet, men har langt eldre aner. Navnet stammer fra det latinske ordet atrium, og viser til en gammel byggeskikk hvor et åpent parti i midten av huset ga lys, luft, regnvann og mulighet for et kokested.

På 1950- og 1960-tallet ble det bygget forholdsvis mange atriumhus i Skandinavia.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia

Totalrenovering

Stian og Gina har gjort mye med huset og hagen siden de overtok. Kjøkkenet og badet er totalrenovert, og alle overflater er pusset opp.

– Vi har forsøkt å hente frem noe av den stilen som var her opprinnelig. Blant annet har vi en vegg i finer. Og vi har forsøkt å ta vare på detaljer som for eksempel de gamle vippebryterne. Elektrikerne syntes nok jeg var litt rar, men de bryterne er jo noe av det fineste i hele huset, sier han.

Mange av møblene er arvet eller kjøpt brukt.

– Stringhyllene og lenestolen er arvegods og kommer fra en møbelfabrikk på Elverum hvor morfaren til Gina jobbet. Ellers har jeg masse autosøk på Finn, og bytter ut møbler hele tiden, sier han.

Sofaen er imidlertid av nyere dato.

– Gamle sofaer er dessverre ofte ikke så gode å ligge på. Men denne Bolia-sofaen syntes vi gled godt inn i «mid-century modern»-stilen, sier han.

Finner han ikke akkurat det møbelet han ser for seg, lager han det selv. Blant annet er stuebordet og hyllen over sofaen hans eget design.

• Huset er arkitektens første, og er tegnet med gratisprogram fra internett:  Da den første byggesøknaden ble avslått, måtte de tenke helt nytt

Fremhevet atriet

Kjøkkenbenker og -skap består av skrog fra IKEA og eikefronter laget av en møbelsnekker. Frontene har Stian beiset i teakfarge for at de skal passe inn med resten av møblementet.

Også hagen har de lagt en del jobb ned i.

– Da vi flyttet inn var det mye steinheller her, og en skummel gresk statue. Så vi har lagt plen, plantet bambus og satt opp lys som fremhever atriet. Siden alle vinduene vender mot atriet, var det viktig for oss å få mest mulig ut av det, sier han.

Nabolaget er det heller ingenting å si på.

– Vi trives veldig godt. Og det er et generasjonsskifte på gang her nå. Eldre flytter ut, og unge barnefamilier inn. Vi rekrutterer nye kjøpere fra venneflokken så godt vi kan, og har allerede noen vennepar som har flyttet inn, forteller han.

Men huset har noen baksider: Garasjen er såpass trang at det er med nød og neppe de kommer inn med sin Plymouth Savoy fra 1955.

Innlegget Lever 50-tallsdrømmen i Norges største atriumhusområde dukket først opp på Abito.