Norske, skotske og kanadiske låvebygg surret i bakhodet på arkitekt Kester Bunyan da han laget de første skissene til Inghild og Kåre Storesunds nye våningshus på Torvastad på Karmøy i Rogaland.

Huset er premiert med Karmøy kommunes byggeskikkspris.

Visste hva de ville ha

Familien hadde bodd i London og Texas de siste ti årene, i 2009 flyttet de hjem og inn i det gamle huset på gården. Det var trangt, trekkfullt og anno 1930 på alle vis.

Familien bestemte seg for å bygge nytt.

Da ekteparet Storesund dukket opp til første møtet hos arkitekten, hadde de en ganske så klar idé om hvilket hus de ville ha. Det måtte passe inn på gårdstunet, det skulle balansere med landskapet og de andre husene – og det kunne ikke bygges på dyrkbar mark.

I London hadde de bodd i et lite hus der kjøkken og inngang var i første etasje, stuen i andre etasje og soverommene i tredje. Inghild minnes det som år med løping i trapper. I Texas var det motsatt. Alt var stort, luftig og høyt under taket – løsningene kunne de godt tenke seg å kopiere.

Direkte inngang til huset via garasjen var praktisk i varmen. På Karmøy visste de at den samme løsningen ville være like praktisk på grunn stiv kuling og regn.

Familien ønsket seg også en skitteninngang, deres egen rotesone og garderobe og dusj for den som hadde vært ute og jobbet med sauene.

Hjemmekontor i første etasje, åpen kjøkkenløsning og jentenes soverom og tv-stue i andre etasje stod også på listen.

De tegner livsstilen

Kester Bunyan hos Sevland Bunyan Arkiteker AS i Haugesund fikk jobben med å tegne huset. Inghild og Kåre Storesund forelsket seg i den første skissen han lagde.

– Det er ikke hver dag at huset som bygges er nesten identisk med første utkastet, men det er utrolig gøy når det skjer, sier Bunyan.

– Å tegne et hus er teamarbeid, legger kollega Odd Vidar Sevland til.

– 1/3 bestemmes av tomten, 1/3 er arkitekten og 1/3 er huseierne. Tar jeg mer plass enn tredjedelen min, flytter de inn i mitt hus – det er ikke meningen. Dersom huseieren tar mer plass, trenger han egentlig ingen arkitekt. Det er et finstemt samspill. Vi tegner til livsstilen din, og målet er å tegne det som gjør huset til ditt. Ofte ender det med at vi kjenner kundene bedre enn egne søsken.

De vet når kundene står opp, hvordan dynamikken er i hjemmet, hva som er spesielt hos akkurat dem. Om de har de store familiesamlingen hjemme eller på hytta, og hvem som lager maten i familien.

Fikk pris for huset

Karmøy kommunes byggeskikkspris har ofte gått til restaureringsprosjekter. I år var det åtte bygg med i konkurransen.

– At vi skulle vinne, var totalt uventet og utrolig gøy, innrømmer arkitektene.

Inghild, Kåre, Ida og Dorthea har nå bodd i huset i litt over ett år.

– Vi trenger ikke hytte når vi har et hus som dette, sier Inghild.

– Her er god plass og komfort, lett å ha besøk. Vi vurderte ferdighus, men ingen hadde de store rommene vi ønsket oss. Huset har ikke flere rom enn vanlig, de er bare større og luftigere. Her har vi fått alt vi ønsket oss, ikke minst uteplasser for enhver vindretning.

– Et ærlig bygg

Kester Bunyan beskriver 32-metringen som barsk, ærlig og raffinert enkel. 2000 til 300 meter fra stuevinduet dundrer Nordsjøen inn fra nord-vest. Når de 1200 sitkagranene er felt, kommer utsikten til å bli fenomenal.

– Det blåser mye på Karmøy, derfor skal huset oppleves som tungt og solid i landskapet. Det er et ærlig bygg, uten noe mikk-makk.

Når du kommer nær innpå, ser du de forfinede detaljene. Takrennene ligger skjult bak kledningen for ikke å bryte hovedformen. Kledningen i sibirsk lerk og malmfuru skal gråne i vær og vind. Både tak og vegger er dekket med tre. Minst mulig vedlikehold var et av kravene til Inghild og Kåre Storesund.

– Et 32 meter langt bolighus, har du tegnet noe lignende før?

– Hehe, det er første gangen, kanskje eneste også, sier Bunyan.

Komiteen om prisen:

Boligen ligger i utkanten av et gårdstun som erstatning for et eldre våningshus på gården. Beliggenheten er fri i et åpent, kupert jordbrukslandskap. Her ligger trolig motiveringen for å gi bygningen form og materialkarakter som minner om tradisjonelle driftsbygninger.

Stilen er alminnelig minimalistisk, men i stedet for vanlig kubistisk form har den langstrakte dominerende delen av bygningen bratt saltak. Slik får bygningen særpreg og lokal tilknytning.

Vegger og tak er i hovedsak kledd med panel som skal bli grå av naturkreftene, men det er også benyttet fasadeplater og svartbeiset panel for å bryte opp og forsterke boligens tradisjonelle bygningskropp. Linjeføringen i bygget er storslagen og konsekvent. Det minimalistiske formprinsippet er ikke skjemt av tilfeldige detaljløsninger. Tvert imot beundrer man hvordan nedløpssystemet er integrert i arkitekturen, delvis ved at det er skjult og delvis ved at det er nyttet rent dekorativt.

Bygget er plassert slik i terrenget at eierne kan benytte den fantastiske utsikten mot havet maksimalt. I sør er en skjermet uteplass, men anlegget har fortsatt en utfordring i å modellere terrenget rundt huset mykt inn til bygningen.

September 2013: Maren Bye og Roger Flåt kjøper tomt i Trøndelag. De bor i en liten leilighet på Sagene i Oslo, men Maren har hele tiden sagt at hun skal flytte hjem til Trøndelag. Senest når det kommer småfolk. Og sørlendingen Roger har nikket og varslet at det er en grei plan.

Februar 2016: Maren bysser Jonas på tre måneder i søvn mens hun forteller om huset de har tegnet og fått bygd. Et drøyt halvår er gått siden flyttelasset kom opp fra Oslo, men Maren har allerede bodd i hjemtraktene i halvannet år. Hun flyttet opp ett år før Roger, for å følge opp byggeprosessen. Bodde hos foreldrene på Hell, pendlet til jobb i Trondheim og var oppom byggeplassen hver dag. Hun legger ikke skjul på at de ikke visste hva som ventet dem da de første gang satte seg ned med et A4-ark og begynte å tegne hus.

Har du fått med deg denne?

Les også God atmosfære er viktig for meg

– Vi hadde sett et bilde eller en illustrasjon av et hus i Dagens Næringsliv som vi ble veldig inspirert av. Da vi dro for å se på det, viste det seg at huset ikke var bygd ennå, ler Maren.

Men med utgangspunkt i dette huset og særlig dets løsning for forbindelse mellom inne- og uteareal, begynte de å tegne.

– Vi gjorde det helt enkelt. Én centimeter på papiret fikk tilsvare én meter, og så plasserte vi rom og åpninger der vi syntes det virket fornuftig. Etterpå kontaktet vi Brødrene Hofstad på Stjørdal og spurte om det var mulig å få tegningen vår omgjort til en teknisk tegning, forteller Maren.

Etter å ha sett huset fra flere vinkler i den tekniske tegningen, ble det justeringer. Ny runde. Den andre av mange. Underveis tok de med seg tegningene rundt til venner og familie og fikk innspill på det de hadde tenkt så langt. Til slutt landet de på en løsning det kunne søkes om byggetillatelse for. Et moderne hus med varierte takvinkler og vinduer i ulike størrelser og fasonger. Kledd i malmfuru og med tak uten takutspring.

– Det skiller seg litt ut her oppe. Vi er veldig fornøyd, sier Maren.

Møbellager

Egentlig hadde hun sett for seg at hun skulle kjøpe et gammelt hus når hun ble voksen og etablert. Et småbruk, kanskje. Maren er vokst opp med foreldre som tok henne med på auksjoner og loppis i Sverige og har alltid vært svak for gamle ting.

– Jeg har jo hele tiden visst at jeg en eller annen gang skulle ha et eget hus, så jeg har kjøpt inn og samlet over lang tid. Noe sto lagret hos foreldrene mine, noe sto i boden på Sagene. Og en hel del sto i et ekstra lagerlokalet jeg leide i Oslo, sier Maren med et litt beskjemmet smil.

– Den siste tiden vi bodde i Oslo fikk jeg forbud mot å gå på loppis, for jeg greier ikke å la være å kjøpe hvis jeg finner noe. Og Roger, som måtte ta seg av flyttelasset, siden jeg var høygravid, syntes det begynte å holde.

Fordelen var selvsagt at de nesten ikke trengte å kjøpe møbler til huset når det først sto ferdig. Maren hadde allerede det meste klart. Både hva og hvor ting skulle stå. De gamle møblene skaper en annen stemning enn det nye huset ville greid i seg selv.

– Det var Roger som var ivrig på at han ville bo i et moderne hus. Og jeg fant etter hvert ut at det kunne være fint, jeg også. Men med bare nye møbler ville det blitt alt for stramt etter min smak.

Kontraster

På det moderne kjøkkenet med grepsløse fronter og stramme linjer, bryter en diger lysegrønn, romantisk trehylle opp. Innkjøpt for lenge siden. Kjøkkenet er planlagt ut fra at hyllen skulle dominere den ene veggen. På badet med moderne betongvask og inngipset badekar skaper to gamle treskap kontrasten. Ett malt i svart og ett beiset gyldenbrunt.

– Jeg synes vanlig baderomsinnredning er så traust, sier Maren.

Vasken fikk hun støpt som en kopi av en hun så på Instagram. Skapene er selvsagt bruktfunn.

Trappa og returgelenderet forbinder etasjene og utgjør et svært synlig element både i første og andre etasje. Moderne, røff og tøff. Ganske så ulik det malte toalettbordet med marmorplate som står i bunnen av trappa. Tegnet av Maren og Roger, den også. Og bygd i et samarbeid mellom Stjørdal Maskin og Industri AS og Brødrene Hofstad. Jern og tre.

– Jeg er ikke så glad i vanlige tretrapper, sier Maren enkelt. – Hvorfor ikke tegne sin egen trapp og få den sveiset og snekret?

Det bygges mye på Geving for tiden. Nabolaget tettes til. Maren og Roger hadde dette i bakhodet da de tegnet huset sitt. De visste at én side av tomta ville ligge svært usjenert til, mens det ville være trafikk og naboer på andre sider. Derfor har de valgt å ha de store vinduene vendt mot skogen – og fjordutsikten, dersom en del trær blir tatt ned. Store vinduer strekker seg fra gulv til tak i begge etasjer og ender i en spiss i stua i andre etasje.

Ute inne

– Det er på en måte litt synd at den fineste delen av fasaden er den ingen ser, men for oss var det mest hensiktsmessig å ha de store vinduene vendt denne veien, sier Maren.

I første etasje, ved spisebordet på kjøkkenet, har de en foldedør i seks ledd, som gjør at hele veggen kan åpnes om sommeren. Da kan de sitte i skyggen inne og allikevel ha følelsen av å være ute.

– Det blir liksom ikke noe skille mellom ute og inne her.

Huset er tegnet for en flat tomt, og det måtte sprenges ut en hel del før bygging.

– Først var vi litt misfornøyd med det, og følte at vi kom lenger ned enn vi hadde sett for oss. Men nå som jeg har oppdaget hvor godt vinden tar her oppe, tenker jeg at det er helt topp å ha en lun gryte som er skjermet for vinden og som lett varmes opp.

– Alt er i grunnen blitt slik vi vil ha det.

Her er flere boligsaker vi tror du vil like:

Les også Sammen om den røde tråd

Les også Slik ble leiligheten stor nok

Les også Hjemme hos boligstylisten

-Vi trives veldig godt her altså, og spesielt nå som vi har fått pusset opp så mye, sier Kjersti Munkejord Lamb.

Vi besøker henne i eneboligen som hun deler med sine to sønner, Andrew (13) og Reidar (11), og kjæresten Jan-Erik Narvesen (53) på Andøya.

- Han har i tillegg hus i Randesund og bor her annenhver uke når hans datter ikke er hos ham, sier Kjersti.

Det var Kjersti som for fem år siden kjøpte huset, men etter at hun ble kjæreste med Jan-Erik for noen år siden, har det også blitt hjemmet hans. I alle fall delvis.

-  Vi kommer nok til å flytte sammen permanent etter hvert, men foreløpig, mens barna våre går på hver sine skoler, er det mest skånsomt å ha den bo-løsningen vi har nå, sier hun.

Flyttet åtte ganger

Selv om Kjersti og kjæresten stortrives i det nyoppussede huset er det langt fra sikkert at paret kommer til å bli boende her til de blir gamle. Kjersti synes nemlig det er gøy og utfordrende med nye prosjekter og elsker å pusse opp og innrede hus. Og så langt i sitt voksne liv har hun bodd i åtte ulike hus.

-  Hobbyen min er å sjekke ut boliger på finn.no, og jeg har full kontroll på boligmarkedet her i byen, for å si det sånn, sier hun og ler.

Noe av det gøyeste 40-åringen gjør er å komme opp med nye løsninger og oppussingsplaner. Og da er boligannonsene på finn.no et eldorado å boltre seg i.

-  Jeg ser veldig raskt potensial og muligheter med hus, så det er fort å la seg friste.

Og det var alle mulighetene for endringer som fristet da hun kjøpte den 170 kvadratmeter store eneboligen også. Og huset, som ifølge Kjersti var skikkelig stygt og nedslitt da hun kjøpte det, har i løpet av det siste året fått en real ansiktsløftning. Vegger er revet, kjøkken byttet ut og badet renovert.

Flyttet garasjen inn i huset

-  Og så har vi gjort om garasjen til mitt eget lille atelier, eller galleri om du vil, sier hun.

Det hadde seg nemlig slik at bilen aldri ble parkert i garasjen uansett. Den var kun et samlingssted for rot og søppel. Derfor bestemte de seg for å gjøre garasjen til en del av huset. Porten ble tettet igjen og erstattet med en inngangsdør, takvindu ble satt inn og parkettgulv lagt.

-  Og da vi pusset opp hele huset tidligere i år, flyttet vi det gamle kjøkkenet inn i atelieret. Så nå har jeg både bord, benk og massevis av skapplass her inne, forklarer hun.

For Kjersti, som har en mastergrad i interiørstrikk, er kunstner på heltid, og maler bilder som hun selger fra hjemmet sitt, og sin egen nettbutikk.

- Tegningene mine har et naivistisk preg; jeg liker å leke meg og blir inspirert av barnetegninger og spreke farger.

Elsker farger

Kjerstis trang til farger kommer ikke bare til syne i kunsten hennes, den kan man se både i skap, hyller, på veggen, og ikke minst på tekstiler. 40-åringen er nemlig spesielt glad i puter og pledd. En periode hadde hun et helt vitrineskap fullt av ulike pledd.

-  Og så må jeg ha fargerike puter. Som disse her, sier hun og viser fram noen rosa og blomstrete som har fått plass i den store sofaen.

-  Jeg elsker rosa, og blir aldri lei. Disse putene tror jeg jeg har hatt i 12 år, og jeg kommer ikke til å bytte dem ut med det første, heller.

Designeren har sans for gode kjøp, og hun kjøper gjerne billige møbler som hun maler om. For eksempel fant hun spisestuestolene sine i skatehallen hvor sønnene hennes trener. Hun hadde lett lenge etter noen passende stoler til spisebordet før hun plutselig kom over de nedslitte stolene.

Kjersti spurte om hun kunne kjøpe dem, men fikk beskjed om at hun bare kunne ta dem, hvis hun kom med noen andre stygge stoler de kunne ha i hallen.

-  Så da kjøpte jeg noen på Shalam som jeg kjørte ned til dem.

Stolene hun selv fikk med seg hjem har hun har trukket om, og noen av dem har hun malt i ulike rosatoner.

-Så nå har jeg perfekte spisestuestoler som ingen andre har maken til.

Denne reportasjen har tidligere vært publisert i FvnBolig

Har du fått med deg våre hyttereportasjer denne påsken?

På hytta hos Richard Ribe

Tjente seg rik på aksjer- kjøpte hytte på impuls

En investering i familielivet

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg noen gang skulle flytte fra huset mitt i Skippergata, men da jeg kom over denne leiligheten kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg, sier Inger Lise Syvertsen.

85-åringen møter oss i den private heisen som går rett opp i gangen hennes. Vi befinner oss i Østre Strandgate i Kvadraturen. I første etasje er det et advokatfirma som har tilholdssted, mens Inger Lise Syvertsen har kjøpt leiligheten som ligger i andre og tredje etasje.
– Jeg måtte jo pynte litt i heisen så folk skjønner at den er min, ler hun. Det er tre måneder siden Inger Lise tok med seg flyttelasset og flyttet noen kvartaler lenger ned i byen.
– Nå trives jeg kjempegodt her nede, men det tok noen uker før jeg fant meg helt til ro, og jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort for noe, ler hun.

• Har du fått med deg denne? Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

Skulle bæres ut

Det var nemlig tilfeldigheter som gjorde at hun valgte å flytte. Planen var egentlig at hun skulle bo i huset i Skippergata til hun måtte bæres ut, men sånn ble det altså ikke.
– Jeg hadde vært i denne leiligheten en gang tidligere siden jeg kjente hun som bodde her før meg. det er flere år siden, og da husker jeg at jeg sa at her kunne jeg tenke meg å bo, forklarer Inger Lise.

Før jul fikk 85-åringen tilfeldigvis høre at leiligheten skulle selges. Da var hun raskt på pletten.
-Det gikk veldig fort, og jeg fikk nesten ikke tid til å tenke meg om. Jeg kjøpte før huset ble solgt, forklarer hun. Det var ikke mange endringene som skulle til før Inger Lise følte seg hjemme i sin nye leilighet. En diger peis ble byttet ut med en peisovn i stua.

– Og også inne i galleriet mitt fikk jeg satt inn en peisovn slik at jeg ikke trenger sitter å fryse når jeg jobber, sier hun og viser vei inn i galleriet hvor hun har samlet egen og annen kunst.
– Jeg har aldri vært så glad i å ha fremme min egen kunst, men nå når jeg er blitt så gammel tenkte jeg at det ikke gjorde noe om jeg tok det frem, ler hun.

Mange jern i ilden

85-åringen som har studert kunsthistorie og selv drevet med kunst så lenge hun kan huske, er aktiv på mange plan. Hun har atelier på Odderøya, trener to ganger i uken på Aquarama, er med i lesesirkel og venninnegrupper, for å nevne noe. Hun har med andre ord ingen planer om å pensjonere seg. Snarere tvert imot.
– Det har jeg ikke tid til. Jeg har altfor mye å gjøre. Jeg har nesten ikke tid til å sove en gang, sier hun og ler.

Inger Lise er glad i å ha besøk, derfor har hun i sin nye leilighet gjort plass til et digert spisebord med grønne eames design stoler til
-Jeg har alltid vært opptatt av kunst og form, og disse stolene ønsket jeg meg da jeg var ungdom, men hadde ikke råd. Men for ti år siden trengte jeg noen nye, så da tok jeg meg råd til disse, forklarer hun.

• Bli med inn i hytta til Richard Ribe

Design og Ikea

På de 250 kvadratmeterne som er fordelt på to plan, finnes en herlig miks av nytt og gammel. Noe Ikea, en del design. Foreløpig er det bare andre etasje som er innredet, men med tid og stunder har hun planer om å få litt orden oppe i tredje etasje også.
Som kunstner har Inger Lise alltid vært glad i farger, noe hjemmet hennes også bærer preg av. Lyse vegger og enkel, stram design er satt sammen med fargerike detaljer og møbler fra flere tiår.

For Inger Lise er farger det viktigste i et hjem. Hun tror aldri hun kunne bodd i et hjem uten farger.
-  Jeg kunne nok ikke det. Men jeg skjønner at folk er skeptiske, og ikke tør. Det er bare veldig synd. For fargene gjør oss glad, sier hun.

Hun er også glad i å mikse nye og gamle møbler.
-Men jeg liker også å skille det litt. Slik som i bestestua – der har jeg bare gamle møbler som har gått i arv i familien min, og her har jeg også favorittfargen min grønn, på veggen, sier hun.

Elsker utsikten

Det er ingen tvil om at 85-åringen har teft for å se hva som passer sammen. Dessuten følger hun godt med på hva som skjer på kunst- og interiørfronten.

– Jeg liker mye forskjellig, men synes det er litt trist med alle som skal ha alt likt. Sånn grå og hvite hjem kan være fine, men ikke når alle har det samme, sier hun. Noe av det 85-åringen setter aller mest pris på ved den nye leiligheten, er utsikten hun våkner og legger seg til hver dag.
– Det er fantastisk å se soloppgangen utover havet om morgenen og solnedgangen om kveldene. Jeg passer på å stå opp tidlig nok hver dag til at jeg får med meg at sola står opp. Bedre start på dagen finnes ikke.

Vi deler masse fin inspirasjon på Instagram

Få med dere @stylizimoblog sine beste påskedekorasjonsideer på abito.no #easter#påske#decoration#inspirasjon#stylizimo#abitono

A photo posted by A B I T O (@abito.no) on Mar 25, 2016 at 6:44am PDT

Det sjarmerende huset var i dårlig stand da Ida Gustafsson, Tom Nyström, Maja (5) og Henry (2) flyttet inn i november 2010.
-Vi så potensialet med én gang vi kom inn på gårdsplassen. Huset er bygd på slutten av 1920- eller begynnelsen av 1930-tallet. At det også lå midt inne i byen, synes vi heller ikke var så dumt, sier Ida Gustafsson.

Familien har gjort mye av oppussingen i Ludvika selv. Flere originale detaljer er tatt vare på. Blant annet gulvet i hallen, taket på kjøkkenet, detaljer i barnas soverom og på gjesterommet.
-Vi hadde egentlig ingen erfaring med oppussing før vi kjøpte huset. Man kan vel si at vi fikk inspirasjonen over oss og måtte lære en del av foreldrene mine, som har pusset opp mye, sier Gustafsson.

Dårlig kvalitet

Huset var tidligere kledd med plater utvendig, men disse var i så dårlig forfatning at de ble erstattet av klassisk trepanel.
-Det beste med huset er at det har sjarm. Det verste med huset er at kvaliteten på selve bygget ikke er bra. I de rommene der vi har revet og pusset opp på nytt, ser vi at de som har bygd huset, har brukt dårlige restmaterialer til veggene, sier Ida Gustafsson.

I hallen var trappen opprinnelig dekket med et teppe, som de fikk fjernet. Men midt i arbeidet innså de at overflaten ble så flott at de lot deler av trappen være slik den var.
De gamle, originale tregulvene var veldig skjeve og utette, bortsett fra på kjøkkenet. Der var det et svart-hvitt-rutete gulvbelegg. Det passet bra med barn i huset, og står i stil med husets opprinnelse. I kjøkkenet ble overskapene tatt bort for å gi en mer romslig og tidstypisk opplevelse. Skapene ble erstattet med hyller.
-Huset er blitt omtrent slik vi tenkte oss. Man har jo et bilde av hvordan sluttresultatet skal bli før man begynner. Så klart må vi justere litt underveis, og vi har noen ganger tenkt at «vi skulle gjort sånn i stedet». Det er jo lett å være etterpåklok, sier hun.

Rev de små loftsrommene

I stuen var det en klebersteinsovn, men fordi den tok opp så mye plass, ble den erstattet av en mindre jernovn, som også har en varmefunksjon på virkelig kalde dager.
I andre etasje var det opprinnelig små loftsrom med skråtak. Her rev Tom Nyström veggene for å skape større plass. Gjesterommet ble kledd med panel for å holde den klassiske 1920-talls stilen. Det ble en god del panel igjen etter oppussingen. Disse brukte han til å snekre TV-skapet i stuen.

Lyst på mer inspirasjon? Følg oss på Instagram @abito.no

De fleste møblene er loppemarkedsfunn som Ida har satt sitt preg på med vanlig spraymaling. Klare pastellfarger synes overalt og gjør seg mot det hvite. Flere av fargene har dessuten barna valgt, og noen ganger har femåringen fått være med å male.
-Man kommer langt med spraymaling, siden det kan brukes på nesten alle typer materialer. I sommer prøvde jeg å spraye et par gamle lampeskjermer i stoff. Det var moro, og resultatet ble kjempebra! sier Ida Gustafsson.

-Vær realist!

Hun mener man bør være tro mot egen stil, og ikke innrede for å imponere andre.
-Prøv deg frem og husk at det er du som bor der, og ikke noen andre.
Familiens beste oppussingstips er imidlertid rett og slett å være realist.
-Det er lett bare å kjøre på. Men når man river og holder på med forarbeidet, så kan det hende man møter hindre som gjør at man må endre på planene sine. Ting tar tid.

Vi har vært på besøk i flere fargerike hjem:

Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

– Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

Sammen om den røde tråd

Det er ti år siden de kjøpte rekkehus i Solhøgdvegen på Byåsen i Trondheim. Ti år siden første, store oppussingsrunde. De tok en del valg den gangen som mange stusset over. «Dere må jo ha parkett», sa alle. Men Mette ville ha furugulv.

– Det var helt ut, altså. Både fordi furu var uhipt i 2006, og fordi det er mykt og får striper og hakk. Da jeg i tillegg malte gulvene svarte, trodde folk jeg var helt sprø. Men jeg liker det litt røft.

Man kommer langt med litt spraymaling
Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

– Et hjem skal brukes. Det skal ikke være et utstillingshus

Nå er det bare dørene og pianoet – malt det også som har beholdt sin svarte drakt fra den gang. Gulvene var slitte og trengte en ny runde maling. Denne gang fikk de en farge som er mindre avslørende for støv og lyse hår. Det er hvitmalte furugulv i Solhøgdveien 22 nå. Med spor etter ti års bruk.

– Et hjem skal brukes. Det skal ikke være et utstillingshus. Her kjører vi biler og flytter på møbler, sier Mette, og smiler til Sverre, som kommer slepende på en krakk. Han er snart to år og er ofte på besøk hos mormor.

Arkitektur forut for sin tid

Både Mette og Sverre synes huset har fantastisk utsikt. Mette liker å se østover, mot byen. Sverre vender heller blikket vestover, mot den gamle Remabutikken på Havstein. For der er det heisekran. Det bygges nytt og annerledes, på såkalte Bør Hill. Kjedehusene i Solhøgdvegen var også veldig spesielle da de ble bygd i 1962.

De elleve funkishusene som bindes sammen av garasjer, ble satt opp av et byggelag av Sintefansatte. Husene ble sågar nominert til en arkitektpris i 1963, men ble slått av like nyskapende Byåsen Butikksenter. Da boligene ble bygd, var det et mål å skape rekkehus med eneboligpreg, blant annet ved at hagene ble skjermet for innsyn. Mette er begeistret for hvor godt dette ble løst.

– Vi føler ikke at vi har folk tett innpå oss i noen retning her, det er nesten som å bo på landet, smiler hun. Fotballbanen som tar over der hagene tar slutt bidrar i sterk grad til avstand til naboer i den retningen.

Avga kjøkkenplass til bad

Det var først og fremst beliggenheten Mette og mannen falt for da de kjøpte huset. Men med tiden har de også blitt veldig begeistret for husets planløsning – med noen tilpasninger. Opprinnelig var det et stort, lukket kjøkken i huset. Dette har de endret på.

– Det var god flyt i huset. Men vi ønsket gjennomlys og bedre kontakt med stua. Så vi åpnet opp.

I samme slengen reduserte de størrelsen på kjøkkenet. Når spisestuebordet kunne brukes til hverdags, trengte de ikke like stort kjøkken som før. De ekstra kvadratene ble overført til badet, slik at familien kunne få en etterlengtet badeutvidelse.

– Det var absolutt verdt det å ha litt mindre for å få dette badet, sier Mette når hun viser oss et lyst, delikat og romslig bad.

Nå er det altså åpent mellom kjøkken og spisestue, som igjen har forbindelse med resten av stua. En stor, oppmurt peis skjermer de to rommene fra hverandre og skaper tydelig soneinndeling, samtidig som lyd og lys flyter fritt. Bordet som setter tonen i spisestua er kjøpt for noen hundrelapper på Finn.

– Det er helt uaktuelt å bruke 30 000 på et bord. Så jeg kjøpte dette og slipte det ned, smiler hun. Det sorte anretningsbordet, som også brukes som flyttbar kjøkkenøy hvis det kniper, fikk Mette mast seg til å kjøpe på Indiska, der det egentlig var en del av butikkinnredningen. Moralen er vel at det er lov til å tenke utenfor boksen når du skal møblere huset ditt – selv om du er såkalt voksen og etablert.

Det er helt uaktuelt å bruke 30 000 på et bord

Variasjonsmuligheter

Husets planløsning åpner for mange møbleringsmuligheter. Og det er Mette glad for, for hun elsker å ommøblere. Ikke kjøpe nytt, men flytte om. Og bytte ut med noe fra lageret i boden. Tilpasse til nye behov. Som da datteren flyttet ut, og mor og far kunne bruke et soverom som hjemmekontor. Eller da Sverre kom til verden og det ble hensiktsmessig å lage en barnebarnavdeling på soverommet til mormor og morfar. Da var det godt å ha en liten skuvseng på lager.

– De fleste av møblene våre har vi hatt siden vi var ungdommer. Noe har jeg malt i ulike farger gjennom årene, slik som det grønne skapet som nå står på stua. Det har vært med meg helt siden pikerommet. Og så har vi en del møbler som min mors mann har kjøpt opp gjennom årene. Han drev butikk på cruiseskip og reiste verden rundt. Med stor shoppingglede, forteller Mette.

På stua gjør en teakskjenk nytten som tv-bord, og et Bendt Winge-spisebord er stuens arbeidsplass eller avlastningbord, alt etter behovet.

Teakmøblene overtok Mette etter eldre generasjoner på et tidspunkt hvor alle mente at teak bare måtte kastes.

– Nå har det blitt riktig så trendy, ser jeg. Egentlig er Mette bare sånn passe fornøyd med det. For hun liker jo å ha sin egen stil. Men hun er en stayer. Trendbølger kommer og går. Så før eller siden er stilen bare hennes egen Mette-stil igjen.

Les også Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

Følg oss på Instagram for masse fin inspirasjon@abito.no

Klesbutikken fra 1883 ble lagt ned i 2012. Da overtok Burger King lokalene ut mot torget i Stavanger.

Dermed fikk Harald Hauge mer tid til å dyrke sin store hobby, å restaurere boliger. Nå er det en garasje fra 30-tallet på Storhaug som får nytt liv.

Mopeden er en Tempo Comfort fra 1957. Det er hengt opp to av dem, og begge starter og er i brukbar stand. Foto: Øyvind Ellingsen

S. Jonassen på Storhaug var verksted og bensinstasjon og drev helt frem til 80-tallet salg av bildeler. Da flyttet de til Forus. Lokalene har også huset sjåførskole og dagligvarebutikk.

Nå blir det moderne leiligheter. Det vil si, leiligheter med mopeder og iddiser på veggen. Harald Hauge liker gamle kjøretøy og alt annet fra tidligere tider.

– Å restaurere gamle hus er en lidenskap, men det å se mulighetene og skape noe er like viktig for meg, forteller han og ser seg rundt i den nyrestaurerte leiligheten.

Han prøver alltid å tilbakeføre husene til sin opprinnelig stand, og gjerne med bruk av materialer fra tidsepoken da de ble bygd.

Gjør det meste selv

– Samtidig skal de være tidsmessige etter dagens standard. Det kan være utfordrende med de krav som kommune, byantikvar og andre offentlige myndigheter krever, sier han.

Da han i 1980 restaurerte det første huset i Nedre Holmegate, var han i tett dialog med daværende byantikvar Einar Hedén. Huset hadde to intakte gruer som ble brukt til matlaging.

Harald boret ut alle kalkfugene og erstattet dem med sement – med konditorsprøyte. Mye av jobben gjorde han selv.

Nå er det garasjen i Øvre Jærgate han er gått løs på.

– Da jeg var på visning, så jeg et bilde fra 1938. Jeg så muligheten til å få eiendommen tilbakeført til sitt opprinnelige utseende, forteller den tidligere konfeksjonsselgeren.

Støpejernsvinduer

Det ble ingen enkel jobb. Bygget var i langt dårligere forfatning enn han var klar over.

Han og sønnen Per Harald måtte bruke hydraulisk sag for å komme gjennom de 45 centimeter tykke veggene for å få plass til vinduer og dører.

Støpejernsvinduene fant han i Danmark, alt for at de skulle se ut som de opprinnelige rutete vinduene.

– Det er et firma som heter HubroHansen som produserer slike vinduer, og de brukes ofte i forbindelse med restaurering av store industribygg i Europa, sier mannen som egentlig skulle nytt livet som pensjonist.

Hubro var firmaet som hadde ansvar for detaljprosjektering, produksjon og montering av fasader og glasstak i Stavanger Konserthus. De har også vært involvert i bygg som Buøy Invest, Rica Form i Stavanger, Vitenfabrikken i Sandnes og Tjuvholmen i Oslo.

Fra tinnfabrikken

Det er ikke bare de utvendige vinduene som har sin spesielle historie.

De innvendige smijernsvinduene på hemsene er fra Stavanger Tinfabrikk, fra fabrikkhallen som ble revet for to år siden for å gi plass til et boligprosjekt.

– Jeg berget vinduene før bygget ble revet, og det er nok gått med 60 timer på hvert vindu for å få de i den stand de nå er i. Glasset er av sikkerhetshensyn erstattet med pleksiglass.

Hemsene ser ut som de er laget av gamle bjelker, men de er nye fra Riska Sagbruk. De ble satt inn med jernsulfat og lagt ute i regnvær noen uker. Alt for å få den rette patina. Lampene har hengt i en gammel tekstilfabrikk i Belgia.

Alt har sin historie

– Trappene til hemsene har jeg tegnet og laget selv. Ideen er at eiketrappen ikke skal være for dominerende, men et møbel. Alle materialer jeg bruker, er grovsaget og blir bearbeidet med tykkelseshøvel og avrettet før videre bearbeiding, sier han.

Som mye annet, har også dørene sin spesielle historie. De fant Harald i et gammelt hus på Ganddal. De er 120 år gamle, men også de ble bearbeidet. Etter at de var avlutet etter fem lag maling, freste han inn spor til laminatglass på hver side. Led-lyset på kjøkken og hems er boret inn i bjelkene.

På taket er det bygd nye leiligheter, men også de har fått sitt helt spesielle preg.

– De gamle tegningene viste armeringsberegningene de brukte da bygget ble oppført, og da var det mulig å bygge på andre etasje. Job Arkitekter tok på seg oppgaven, og vi kom sammen frem til en helt spesiell løsning. Målet var å få tilbygget til å gli fint inn i det opprinnelige bygget. Vi ville beholde det industrielle preget. Jeg har et godt samarbeid med Byggmester Tjensvoll, som har brukt veggplater som er helt vedlikeholdsfrie. Vinduene i front er trukket helt opp, noe som gir en spesiell effekt.

Skal bruke garasjen

Nå ser han slutten på den store restaureringsjobben, med to leiligheter i annen etasje og én nede.

Leilighetene skal leies ut, men 150 kvadratmeter av store garasjen skal han bruke til å få plass til alle maskinene han bruker når han jobber med tre eller skrur og mekker på gamle mopeder og biler.

– Garasjedørene er tro kopi av de gamle. Jeg har laget dem selv i et trevirke som heter accoya. Skiltet er malt av Tore Bjørnsen. Han laget maler av nøyaktig samme bokstavtype og tekst som viser på et bilde fra 1938.

– Hvorfor alt dette arbeidet når du ikke skal bo her selv?

– En nabo som var og kikket, spurte hvorfor jeg gidder. Jeg hadde en idé om hvordan det skulle se ut, uten å ta snarveier. Bygget er blitt 100 prosent slik jeg hadde det på netthinnen på visningen, sier Hauge på Torget og smiler.

Lyst til å se noen andre vakre hjem? Sjekk ut disse utvalgte sakene:

Trendy tilfeldigvis

Hytte på impuls

Høyt under taket på Eiganes

-Når begynner vennegruppen i dag, mamma?

-Halv fem, Madeleine!
-Når er det jazzballett for meg, da? Det er 10 år gamle Emily som lurer.
-Du begynner kvart over fire, sier firebarnsmoren uten å nøle.

Og slik fortsetter det. Mamma Jeanette elsker oversikt og orden, og bruker sjelden tid på å lete etter skisko eller badetøy. Og ikke surrer hun med tidspunkter eller glemmer foreldremøter heller. På kjøkkenet henger listen med alle avtalene, og på vaskerommet er de gjennomsiktige plastkassene stablet i både høyden og bredden. Alle merket med navn som badetøy, 17. mai og ballettutstyr.

Letter hverdagen

-Noen vil sikkert mene at vi er litt perfeksjonister, men systemene handler først og fremst om å lette hverdagen. Jentene er med på en haug av aktiviteter og det vaskes enorme mengder med klær, så dette sparer oss for både frustrasjon og tid, forklarer Jeanette Toverød (36).
Hun og ektemannen Erik har bodd i eneboligen på Strai siden den var ny i 2001. Det var før de fikk barn, men i løpet av seks år fikk paret fire døtre. Dermed har huset endret seg etter hvert som behovene har endret seg, og med fire døtre i alderen 5-11 år er det selvsagt mange hensyn å ta.

-Da vi flyttet inn var bare første etasje ferdig, men så har vi pusset opp og bygd på etter hvert som vi har hatt anledning og behov. Det er alltid et eller annet prosjekt på gang, og familiene våre kaller det bare for «tomta».
-Tomta?
-Hehe, det er fordi det er et evig prosjekt som vi aldri blir ferdig med. Det er alltid noen nye behov som dukker opp, eller noe vi ønsker å endre på. Samtidig er det en hobby, for vi trives med å skape ting, forteller firebarnsmoren.

Og behovene endres raskt. En periode delte to av døtrene rom, men etter hvert trengte familien mer plass og flere praktiske løsninger.
-Vi fabulerte lenge over hva vi skulle gjøre, og til slutt kom vi på at vi kunne bygge sammen huset og garasjen.

Handy ektemann

Jeanettes mann, Erik, jobber i oljebransjen, men er av den handy typen. Han har gjort det meste av arbeidet selv, og i fjor sto endelig det etterlengtede mellombygget ferdig. Det gamle bortsetningsloftet over garasjen fikk hevet taket, og nå rommer det en imponerende hjemmekino-stue og hvert sitt rom til døtrene Alida (11) og Emily (10).
Men det kanskje mest geniale tilbygget, er mellom gangen og kjøkkenet.

-Tidligere hadde vi et lite vaskerom på 3-4 kvadratmeter der. Det var alltid overfylt og fungerte dårlig. Etter at vi bygde det ut, har det blitt en helt annen hverdag.

Lyst på mer inspirasjon. Følg oss på Instagram @abito.no og Facebook

Husets mest praktiske rom

Og for at det skulle fungere optimalt, ble innredningen planlagt nøye. Her er det metervis med hyller til sko og jakker, og hvert av de seks familiemedlemmene har sin egen bås. I tillegg er flere kommoder og haugevis av plastkasser fra Ikea fylt og systematisk merket. Praktisk? Ja, ingen tvil! Og det beste er at systemet både er enkelt, rimelig og veldig anvendelig.

-Barna har for eksempel hver sin skuff til luer, hver sin til fleece og ullgensere, og så har vi egne skuffer til batterier, lommelykter, solbriller og slike ting som ofte havner rundt omkring.
Og det er ikke bare på vaskerommet alle tingene er satt i system. Hyllene på barnerommene er merket, og på foreldrenes soverom er for eksempel en side av veggen viet smykker og armbånd og en annen høyhælte sko. På badet er det egne bokser til hårstrikk og spenner.

Like nøye

Heldigvis er både Jeanette og mannen hennes ordensmennesker.
-Ja, det hadde ikke nyttet hvis den ene var opptatt av systemer, mens den andre ikke så samme verdien av det.
-Og hva med alle familiers evige problem. De enslige sokkene?
-Hehe, vi har system for det også. En boks med svarte sokker, en med hvite og en med fargede sokker. Men det er ikke bare par oppi der, så vi har noen single sokker, vi også, ler firebarnsmoren.

Lyst til å se noen andre vakre hjem? Sjekk ut disse utvalgte sakene:

Fikk bygge midt i strandsonen
Boligstylistens hjem
God atmosfære er viktig for meg
Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg
Til og med sengene i dette huset er brukt før

Roy Leoni og samboeren kjøpte en leilighet i en bygård i Oslo med lysegrå vegger og klassisk stil.

– Den var fin før også, men vi måtte begynne fra skrætsj og finne ut hva som passet for oss, sier Leoni.

Han arbeider til vanlig som grafisk designer og er vant til å vurdere fargesammensetninger. Leoni gikk raskt i gang med planleggingen av interiøret.

– Det er gøy å prøve å finne farger som jobber sammen på en fin måte, sier han.

De fleste møblene ble kjøpt inn til leiligheten: En hesteskosofa i frisk blåfarge, en lenestol fra Finn som ble trukket om i akkurat den rette gulfargen, lamper i sterke farger: Gul, rød, grønn, en dekorativ lysboks som lyser rødt.

– Det er mye sterke farger her, konstaterer Leoni.

Rødt, gult, grønt og blått går igjen, også på omtrukkede Ikea-stoler. De fleste flater ble malt hvite, som en stereohylle og kjøkkenbenken – med bengalakk for ekstra holdbarhet. En gammel gruepeis ble skiftet ut med en ny, moderne og mer effektiv peis i hvit mur. Også veggene ble malt hvite, bortsett fra en tykk, frisk grønn stripe i stuen.

– Jeg føler ikke at vi trenger å male flere farger på veggene. Møbler og tingene gjør nok, sier Leoni.

Han tror en leilighet med så mange farger risikerer å bli slitsomt å bo i.

– Denne leiligheten kunne blitt overkill veldig fort. Det gjelder å finne en balanse man trives med, sier han, og legger til:

– Det er ikke riktig før det føles riktig.

Hyllest til Beach Boys

Den rød lysboksen over den blå sofaen er spesialdesignet for stuen av Leoni selv. Trykk på akryl har fått treramme og lysoppsett bak.

Egentlig består installasjonen i stuen av åtte lysbokser satt sammen. Motivene er hentet fra Beach Boys-universet: En platespiller, en folkevognbuss merket med EMI og en motorsyklist med skriften Capitol Records på ryggen (gruppens plateselskaper).

Et par fargerike Beach Boys platecover er også plassert et par steder i stuen.

– Jeg er stor Beach Boys-fan, forklarer han.

Også andre bilder og lysbokser i leiligheten er Leonis eget verk, som også driver med billedkunst. Et blått trykk på aluminium ble laget spesielt for å passe til fargevalget i leiligheten. Små syrliggrønne elementer på trykket matcher den grønne veggen, puffen under bildet og en sofapute. Bøker har fått blått bokbind.

Startet med sofaen

Leoni har registrert at fargene skal være kommet i norsk interiør, men sier at han bryr seg lite om det.

– Jeg plukker litt her og litt der og prøver å sette sammen til en egen greie, sier han.

Han anbefaler det visuelle bokmerkingsverktøyet Pinterest for å få inspirasjon, og eBay og Etsy for å finne ting ikke alle har. Selv har han blant annet fått tak i en spesiell veggklokke og en bokhylle der. Han har også kjøpt stue- og spisebord, begge lenestolene, en gulvlampe, globus, platespiller og skåler av det norske designmerket fra 50-tallet, Emalox, brukt.

Når du skal sette sammen fargeelementene i leiligheten din, råder Leoni deg til å starte med noe stort først, som slik angir hovedfargen.

– Vi startet med sofaen, så fant vi ut hva som passet til den, sier han.

Skapseng

Hele leiligheten er 65 kvadratmeter stor, og samboerparet passer på ikke å fylle den med for mange ting eller klær. I en lukket skohylle i gangen har de plass til både sko, skittentøy og litt vintertøy. Noen gode centimeters mellomrom ga plass til veden, stablet i høyden.

De har bare ett soverom, men det er til gjengjeld et multirom, med en skapseng som kan slås ned slik at det blir til en dobbeltseng. Sengen er integrert i en garderobeløsning som dekker hele veggen og gir et minimalistisk uttrykk.

Også pultene i rommet kan slås ned og opp, slik at rommet går fra å være hundre prosent soverom om natten til hundre prosent kontor om dagen. Siden Leoni jobber mye hjemmefra, er han glad for å ha en leilighet han har satt et tydelig personlig preg på.

– Det er friskt. Jeg blir glad av å være her, sier han.

Hovedfarge, aksentfarge og kontrastfarge

Hvis man går for mange og sterke farger i interiøret, gjelder det å holde tungen rett i munnen, mener fargeekspert Dagny Thurmann-Moe.

– Pass på at uttrykket ikke blir for «matchete». Det unngår du ved å velge en fargepalett som består av fem-syv farger totalt. Forskjellige nyanser av samme farge er et enkelt verktøy for å skape et mer harmonisk uttrykk, selv når man bruker sterke farger, sier hun.

Det er imidlertid ikke nødvendig å ha hvite vegger til sterke farger.

– Det er faktisk enklere med farge på veggene. Grunnen er at kontrasten er mye sterkere mot en hvit vegg enn mot fargede. Farger kler farger. Fargene vil se mildere ut, dersom veggen er for eksempel dus blå eller grønn.

Hvis du vil planlegge fargene i hjemmet, kan du ta utgangspunkt i en fargepalett som består av en til to (helst to) hovedfarger – gjerne på gulv og vegg, samt tre til fem aksentfarger som har som oppgave å fremheve hovedfargene på en harmonisk måte, og én kontrastfarge.

Slik finner du aksentfarger

– Aksentfargene er de fargene du finner på detaljer, som puter, pledd, vaser og småbord, men også kunst på veggene. Aksentfargene skal ikke skape kontrast til hovedfargen, men heller fremheve den.

Nyanselikhet og ton-i-ton er to enkle måter å finne gode aksentfarger på.

Kontrastfargens oppgave, i tillegg til å fremheve hovedfargene ved hjelp av kontrast, er å skyve harmonien litt ut av balanse.

– Det er på mange måter rebellen i rommet. Kontrastfargen er ofte en sterk og klar farge, og kan være en stol, et bord, en vase eller et bilde. Alle rom fortjener et «show piece», og det er ofte et kontrasterende element, sier Thurmann-Moe, som tilbyr fargekonsultasjon og konseptutvikling gjennom sitt eget selskap.

Over alle råd om hvordan du bør velge farger, og hvilke farger du bør gå for, understreker hun følgende:

– Velg farger du liker og trives med selv, fremfor hva som er trendy for øyeblikket. Det vil gi paletten økt varighet.

Vi håper du også vil like disse bolig- og trendartiklene:

Slik får familien full kontroll på hjemmebane

12 vasketriks du bør kunne

Trendy- tilfeldigvis

Trenger du mer inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-profil @abito.no

Fargeharmoni

Noen farger står særlig godt til hverandre. Her er fire fremgangsmåter for å finne ut hvilke.

Ton-i-ton: Samme farge med ulikt innslag av svart/hvitt og med ulike metningsgrader. Ta gjerne utgangspunkt i yndlingsfargen din i NCS-fargesirkelen. Hver fargetone i sirkelen kan knyttes til et fargetriangel, som viser variasjonsmulighetene til fargetonen. Alle fargene i ett triangel er ton-i-ton med hverandre, og vil matche hverandre, uansett hvilke du velger.

Nabofarger: Velg farger som ligger nær hverandre på fargesirkelen. Jo nærmere de er, desto roligere blir inntrykket.

Kontrastfarger: Farger som ligger mot hverandre på fargesirkelen, f.eks. grønt mot rødt, blått mot gult, oransje mot turkis, gulgrønt mot lilla. Disse fargene forsterker hverandre.

Nyanselikhet: Hvis du ønsker å bruke mange farger, kan det være lurt å tenke at de skal ha samme fargenyanse, det vil si samme innslag av svart/hvitt og samme grad av fargemetning.

– Jeg flyttet inn her i 1992. Før det hadde jeg gått i fem år og vurdert om jeg skulle klare å flytte ut hit fra det praktiske rekkehuset jeg bodde i i Fana. Men nå trives jeg veldig godt, sier Marit Strøm.

For det er ikke selvsagt å bo på et fredet lyststed fra 1797 der kostnadene til løpende vedlikehold ofte når et sekssifret beløp og der bare regningen for strøm og olje nådde 70.000 kr i 2010 (det var riktignok før det ble installert varmepumpe).

Lyststed

Lyststedene fra 1700-tallet var borgerskapets måte å flykte fra en hektisk hverdag i byen til fest og moro på landet.

Lyststedene lå på utsiktstomter og hadde store symmetriske hageanlegg. Det var viktig å ha godt med rom rundt seg.

Hvitfargen på husene var kostbar på den tiden og det var kun de rikeste som kunne male hele huset hvitt. Andre hus kunne derfor både være røde og grønne på baksiden ettersom det var billigere maling.

Bergen var på begynnelsen av 1800-tallet Norges største by. Det var mange kjøpmenn med mye penger, men mindre av kultur. Lyststedene fremmet kulturlivet gjennom dannet selskapelighet.

Å vedlikeholde et fredet lyststed i dag koster mye. Brødretomten i Bergen har fått betydelig støtte fra stat og fylkeskommune til dette.

– Ja, du må nok være spesielt interessert for å bo her, og like kultur. Dette er jo et kulturprosjekt, fastslår Anders Haaland.

Han har bodd til og fra i huset siden 1960 da hans foreldre kjøpte eiendommen for bare 90.000 kr. Nå har han og kona Marit Strøm bodd her sammen i snart 25 år.

Søsteren til Haaland bor på et like gammelt lyststed noen hundre meter nedenfor.

Langs veggene står rad på rad med bøker. Anders Haaland er historiker og seniorforsker ved Museum Vest i Bergen. Tilsammen anslår han at han har rundt 15.000 bøker. Marit Strøm er tidligere bydelsdirektør og seniorrådgiver i Bergen kommune, men lever nå pensjonisttilværelsen i den ærverdige boligen.

Historie i veggene

Å gå rundt i det over 200 år gamle huset er litt som å komme inn på et museum. Hvert rom har mye historie i veggene.

Huset ble bygget som landsted av brødrene Hendrich og Frederich Meyer, derav navnet Brødretomten. Dette var i opplysningstiden da borgerskapet ønsket å utfolde sin prakt i nær kontakt med naturen på landstedene utenfor den trangbygde byen.

Skulle man ut til tomten, måtte man ro fra Bergen, det fantes ikke kjørbar vei på den tiden. I samme område i Sandviken lå det ti andre lyststeder. I dag er det fire igjen som står på opprinnelig grunn.

– Huset ble bygget for festligheter og «ferie». Damer deltok ikke i de store selskapene, de var forbeholdt mennene. De gikk fra hus til hus og festet og sov deretter ut rusen. I 1802 skrev biskop og dikter Johan Nordahl Brun en egen dåpssang til huset.

– Det har vært mange storslåtte fester her i løpet av de to hundreårene, forteller Haaland.

• Har du fått med deg dette hagetipset?  Disse strømpene får det til å blomstre

Godt bevarte romdekorasjoner

Ekteparet har videreført tradisjonen med fest. I storstuen, som fungerer som spisestue når antall gjester er flere enn fem, kan de dekke til 34, og den ene sønnen til Haaland giftet seg i hagen med over 110 gjester til stede, sommeren for to år siden.

Brødretomten er særlig kjent for sin godt bevarte romdekorasjon over slaget på Københavns red i 1801. Brødrene Meyer fikk den kjente dekorasjons- og teatermaleren Johan Georg Müller, læremester til I.C. Dahl, til å male et helt tablå over dette i storstuen i sitt eget hus.

Malte over kvinnebryst

Huset fungerte som lyststed frem til ca. 1850. I 1866, da det var mer nøkterne tider, ble det solgt som bolig til en pensjonert prest. Han var av en annen kaliber enn sine forgjengere. Blant annet fikk han malt over et bart kvinnebryst og et litt for kort skjørt på et av bildene i storstuen, da dette forstyrret ham under måltidene.

Prestens enke solgte huset videre til fabrikkeier Alf Falck i 1904, som foretok store endringer av eiendommen rundt 1925. Blant annet føyde han til en stiltilpasset bakbygning, reiste en portnerbolig og anla park rundt husene.

– Han hadde en herskapelig husholdning med egen sjåfør/gartner og to hushjelper. Vannklosett kom først i 1925 og i 1927 ble huset fredet, sier Anders Haaland.

Som historiker kan Haaland masse om huset og strøket, og på hobbybasis holder han gjerne byvandringer, stundom med en visitt innom eget hjem

Antikkens idealer

Huset er bygget rundt en midtakse med symmetrisk planløsning. Man gjeninnførte antikkens idealer i den lokale arkitekturen. Til daglig bruker ekteparet den røde stuen til oppholdsrom, sammen med peisestuen med bibliotek.

– Da mine foreldre kjøpte stedet i 1959, var det ikke et møbel her. De var mye rundt på auksjoner for å finne tidsriktige møbler som kunne passe inn i huset, sier Haaland.

• Trenger du mer inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-profil @abito.no

Tilsammen har paret ni barnebarn.

– Huset kommer virkelig til sin rett ved store anledninger, som i julen. Det blir det i all beskjedenhet litt «Fanny og Aleksander»-stemning her, smiler Marit Strøm.

Hun trives ekstra godt når barn og barnebarn kommer, nå når hun er pensjonist. Anders Haaland har på sin side en plan om å ta doktorgrad i en alder av 72 år.

– Hvis jeg lever så lenge da, ler han.

Enn så lenge har de nok å gjøre i boligen, men Haaland understreker at man ikke kan ha støv på hjernen når man bor sånn.

– Man må kunne male vegger og skifte takstein selv. Vi er ikke perfeksjonister, vi bor og trives veldig godt her.

Her er flere vakre hjem vi har vært på besøk i:

Slik får familien full kontroll
Noe av sjarmen med hytta ble borte da utedoen forsvant
Til og med sengene i dette huset er brukt før

Den som har fulgt med på «Kakekrigen» på tv, kjenner igjen Trond. «Kakekrigen-Trond», som samboer Aleksander lett ertende mener at vi bør kalle ham. Kokken fra Ranheim bakte og bakte og hevet seg over alle de 400 deltakerne. Helt siden i høst har han holdt på hemmeligheten om at det var han som vant den avsluttende finalen.

I mars fikk også tv-seerne vite at dommer Lars Lian kåret nettopp Trond som vinner – og det er etter slikt man kan bli stoppet på gaten som «Kakekrigen-Trond».
– Det skjer ikke så ofte og er bare hyggelig, forsikrer Trond.

I rekkehuset på Vikåsen står han fortsatt med hendene godt plantet i kakedeigen. Ingen grunn til å ta av. Men et eget rom til bakestæsjet sitt, det har han fått.

– Jeg blir ikke like kreativ hvis utstyret et stuet inn i et skap. Derfor har jeg det stående framme, sier Trond, og viser oss hylle på hylle med kakefat, stativ og tallerkener av ulike slag. Skaffet på auksjoner, fra loftet hos bestemor, fra venner som vet at han samler.

Mat på alle kanter

På grunn av kakekrigen er det som baker Trond er blitt kjent. Men egentlig er han kokk, ikke konditor. Det er mulig veien vil ta en sving mot mer kaker også i yrkeslivet, men kokken Trond vil uansett fortsette å kose seg med matlaging. Og matrelatert interiør.

– Jeg vil gjerne at folk som kommer på besøk, skal føle at det er mat rundt dem hele tiden. For jeg synes det er så koselig! Mat og selskap, det er det beste jeg vet, smiler Trond.

Derfor har vedkomfyren fra bestemors hytte, som faktisk var i bruk inntil nylig, fått flytte inn i entreen. Med kaffekjel og det hele. Melkespann, gorojern, krumkakejern og kjøttkvern som pynt i salongen – hvorfor ikke? Eller hva med gigantbestikket kjøpt i København? Det fant paret i en liten kjellerbutikk. Trond syntes prisen var litt drøy for noe som bare skulle henge på veggen, så de forlot butikken tomhendt. Men ganske snart fant kokken ut at han ville angre veldig om han ikke kjøpte bestikket, så de gikk tilbake. For å finne ut at det var solgt. Ett år etter, på ny Køben-reise, gikk turen sporenstreks til samme butikk, denne gang med mer hell.

– Jeg får mye kommentarer på den veggpynten der, så det var absolutt verdt pengene, sier Trond. Ellers er han mer opptatt av smak enn av pris. Liker han et fat fra Nille, kjøper han det. Ting trenger ikke være dyre for å være fine, understreker han.

Kokkens kjøkken

Når Trond og Aleksander inviterer venner på besøk, er god mat en selvfølge. God mat og godt drikke. Arbeidsfordelingen er klar. Aleksander tar imot gjestene, er vert og serverer perfekt temperert drikke fra vinskapet, mens Trond kjører showet på kjøkkenet. Kjøkkenveggen var det første som røyk da Trond og Aleksander flyttet inn i 2012. Et lukket kjøkken med spiseplass og null benkplass ble bygd om til et åpent kjøkken med arbeidsbenk rundt hele U-en.

– Det var høyskap, vask og komfyr her. That’s it. Da er det vanskelig å lage mat.

Trond har gjort bevisste grep for å ha best mulige arbeidsforhold på kjøkkenet. Kjøleskapet er erstattet med kjøleskuffer – for å få mer benk. Kjøkkenbordet er droppet – det holdet lenge med spisebord på stua. Dermed er det blitt så mye benk at de kan prioritere 90 cm koketopp, med fire plater på rekke, i stedet for den tradisjonelle med to foran og to bak.

– Da har jeg mye bedre kontroll når det begynner å koke. Og så slipper jeg å brenne meg på dampen fra grønnsakskjelen når jeg strekker meg etter potetene på bakerste plate.

Komfyr og dampovn har fått selskap av en varmeskuff. Så når det serveres varmmat, kommer tallerkenene varme opp av skuffen. Over benken der maten skal legges på fat, har Trond to varmelamper. Dermed får gjestene varm og god mat selv om det tar litt tid å anrette mange tallerkener på en lekker måte.

Sjokoladekakesoverom

På kjøkkenet er det Trond som har fått bestemme mest. Den lyse lillafargen i trappeoppgangen er også hans valg.

– Jeg syntes det var kult å ha en litt feminin farge når vi er to gutter som bor her, sier Trond.

Lillafargen er også tatt igjen i husets mest nyinnredete rom, der Aleksanders datter nettopp har flyttet inn.

Da badet og soverommet nede skulle pusses opp, fikk Aleksander holde i rattet. Det går i hvitt, brunt, sort og gull.

– Vi er glade i lyst og luftig, men akkurat på soverommet er det deilig å stenge alt lys ute, sier Trond. Det er fristende å sammenligne rommet med en mørk sjokoladekake. Brune vegger og et tapet med gullglitter i mønsteret. Matte vegger mot listverk i svart høyglans. Og nattbord og nattbordslamper fra Kartell. Gull og svart.

– Disse lampene var utgangspunktet for utformingen av rommet. De er litt ekstreme som nattbordslamper, men vi synes de er kule. Du lever bare en gang, sier Aleksander. Paret liker at soverommet gir en hotellfølelse. Akkurat som de liker å gi sine venner en restaurantfølelse.

Kjøkkenet er storkjøkkeninspirert, med hvite fliser på veggene. Trond drømmer om å trekke flisveggen helt ut i spisestua, for å gi følelsen av «chefs table». Eller aller helst bygge ut slik at spiseplassen blir utvidet. For da kan han ha mer plass til kjøkkenshow. Aleksander gjør gjerne jobben som servitør. Og synes i likhet med Trond at det er artig å ta godt vare på gjestene. Gjerne overraske dem.

– Jeg vil ikke at folk skal vite hva som venter når de kommer hit. Av og til serverer jeg mat lagt opp på tallerkenen, en annen gang kan gryta stå på bordet. Eller jeg kan servere suppe i norgesglass. Eller mat i en takrennebit for den saks skyld. Jeg liker å være kreativ.

Egentlig likte ikke Kristine Rossavik huset da hun og mannen Bjørnar var på visning for drøyt to år siden. De ville flytte tilbake til Sandnes etter to år i Bergen og hadde reist derfra for å se på huset på Ganddal.

– Det virket fint på bildene, men jeg fikk ikke det inntrykket jeg ventet å få da vi kom inn, sier Kristine.
60-tallshuset viste seg nemlig å være uisolert og kaldt. Veggene var flere steder dekket med murpuss og ruglete tapet.

Det virket også mørkere og mer innestengt enn de hadde sett for seg, og det var flisegulv på flere av rommene. Mannen så likevel muligheter og overtalte Kristine til å kjøpe huset.

– Fra vi begynte oppussingen, likte jeg huset skikkelig godt, sier hun.

I et tilbygg ut fra kjøkkenet var det et svømmebasseng. Riktignok tomt og tildekket, men fortsatt brukbart hvis de ville beholdt det og tatt seg råd til å drifte det.

Valget falt raskt på heller å lage en ekstra stue i huset. Stuen de hadde fra før, var nemlig ganske liten.
– Vi kunne godt hatt svømmebasseng, hvis vi hadde fått stue i tillegg, sier Kristine.

Ved å ofre svømmebassenget og det tilhørende maskinrommet, fikk de to etasjer i tilbygget istedenfor én. Det har de aldri angret på.

I kjelleren er det en velbrukt hjemmekino, og over den en rolig og lys stue. Nesten i det lyseste laget om sommeren, på grunn av alle vinduene og de hvite veggene.

Fra de fire meter høye vinduene ser man til Melsheia og omkringliggende fjell.

Stuen har ikke TV og brukes gjerne når de har besøk, eller særlig i sommerhalvåret for å slappe av etter middagen

Terrassen ble stue

Den opprinnelige stuen er blitt mer brukt enn den nye, særlig i vintermånedene.

Der står TV-en, og den er dessuten ikke like liten som den var da paret overtok huset.
– Underveis i oppussingen fant vi ut at vi kunne bygge ut stuen på deler av terrassen vi ikke brukte så ofte. Vi hadde jo likevel tømmermenn inne, så de gikk over til denne stuen da de var ferdig med den i tilbygget, sier Kristine.

Dermed fikk de en større og lysere stue, etter at det ble satt inn et stort vindu istedenfor det originale husmorvinduet og terrassedøren.
På gulvet er det lagt rimelig, hvitt laminat. Med tre barn ville de ikke ha et golv de trengte å være redde for.

Fargerikt og personlig

Mens mannen fikk overtalt Kristine til huskjøp, fikk hun viljen sin når det gjaldt tapet på den ene stueveggen.

– Han ville ha noe varmt og organisk, jeg ville ha kalde farger og geometriske mønster, sier hun.
De andre veggene er malt i en matchende gråtone som tapetet, men resten av stuen er langt fra fargeløs.
Kristine har likt å innrede siden hun var liten, og både hun og mannen er kreative og liker farger.

De ville også at interiøret skulle være litt gøy, også for ungene. Derfor har de malt eikeskapet de kjøpte som nygifte, lakserosa, og de har lagt et lilla teppe under det blåmalte bordet som har tilhørt Kristines morfar.

Spisestolene er i ulike farger, og noen av dem matcher tilfeldigvis den sennepsgule salongen de fant på Finn.no til 300 kroner.
– Det var egentlig bare ment som ekstra sitteplasser til 30-årsdagen min, men så var stolene og sofaen en bedre løsning enn hjørnesofaen vi hadde. Med den ble vi mer sittende og se ut i rommet, så vi byttet den ut og er veldig fornøyde, sier Kristine

Ting fra Bangladesh

Også andre gjenbruksting har funnet veien til stuen.

En teakkommode og en minipinnestol fra et loppemarked i Bergen, for eksempel. Noen settebord som har tilhørt Kristines grandtante. Flere ting i huset har vært hennes.
– Da hun måtte på sykehjem, fikk jeg lov å gå og kikke da mamma og søsknene hadde vært der og resten av boet egentlig skulle vekk. Det var som å gå på et privat loppemarked, sier Kristine.

• Få tips til hvordan du kan forlenge følelsen av sommer på terrassen: På tide å tjuvstarte sommeren

Interiøret blir også enda mer personlig med gjenstander fra Bangladesh, hvor Kristine vokste opp.
– Jeg fant ut jeg måtte ha en bananpalme, sier hun og peker mot rommet ved siden av stuen.

Et rom for lekser, tegning, sying og kontorarbeid, som også har fått plass til skap for resirkulering, mikrobølgeovn og støvsuger. Praktisk når kjøkkenet bare er noen trappetrinn nedenfor, et halvt nivå under stuen og kontoret.

– Kjøkkenet har alltid vært et godt rom, men jeg er glad vi endelig har fått malt furutaket hvitt, sier Kristine.
Takhøyden er på det meste fire meter. De ville male taket selv og hadde hatt malingen stående lenge.

• Det var utfordrende å skape et lunt hjem i den hvitmalte leide leiligheten. Se resultatet!  Hvordan skape stil i en leid leilighet

Så lenge at Kristine begynte å lure på om den snart kunne bli for gammel. Da ringte tilfeldigvis tømmermannen de tidligere hadde brukt.
Han hadde ledig tid hvis de trengte ham til noe. Kjøkkeninnredningen er hvit, mens rommet har en blå panelvegg og svartmalte murvegger.

– Jeg hadde sikkert sett på Instagram at andre hadde brukt svart, så da gjorde jeg det også. Jeg ville ha litt mer tyngde og dybde, sier Kristine.
Med de mørke fargene står dermed rommet mer i kontrast til den lyse stuen i tilbygget, adskilt med en glassdør.

– Annerledes

Så var det dette med nivåene, da. Kjøkkenet er på samme nivå som stuen i tilbygget, men også med datteren Almas rom, som ligger noen trappetrinn ned i en annen ende av huset.

Kinorommet i kjelleren er en halv etasje lavere enn den opprinnelige kjelleren, som man attpåtil kan komme til via to ulike veier i huset.
I tillegg er det en etasje til over alle disse rommene. Til sammen fem nivåer. Kristine er enig i at huset kan føles litt som en labyrint.
– Vi hører ofte fra folk som er på besøk at huset er annerledes og at de ikke vet hva som kommer rundt neste sving.

Interessert i interiør og bolig?

Kakekrigerens kokkehjem
Trendy- tilfeldigvis
– Man kommer langt med litt spraymaling
Disse fargene bør du ikke bruke hjemme og på kontoret

-Det var tilfeldig at det ble akkurat her. Men jeg er oppvokst bare noen hundre meter unna, så vi hadde lyst til å bosette oss i området, sier Anne Lill Knutson.

Les også Noen vil sikkert mene at vi er litt perfeksjonister

Det er allerede blitt syv år siden de flyttet inn i eneboligen på Gimlekollen. Hun og mannen Anders Knutson var ute og kjørte i området da de så at huset var til salgs. Etter en kjapp telefon til megler fikk de komme inn og se.

– Da vi hadde fått sett oss rundt, fikk vi begge en følelse av at dette var at hus vi kunne tenke oss å bo i, forteller Anne Lill.
Det tok ikke lang tid fra de la inn bud til huset var deres. Da begynte jobben. En stor jobb – for hele huset måtte renoveres.
-Uteområdet var helt gjengrodd, så i tillegg til at vi har sprengt ut tomta, tipper jeg at vi har kappet ned 50-60 trær, sier hun.
I tillegg til at tomta måtte utbedres, var huset utdatert og gammelt innvendig. Heldigvis var ikke det noe problem for Anders og Anne Lill, som gikk på med godt oppussings-mot.

Les også Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

Nye løsninger

Anne Lill begynte å tegne nye løsninger, rom ble åpnet opp, gulvene byttet ut, vegger flyttet og et lekkert familie-bad ble til. Familien byttet også ut kjøkkenet, malte veggene lyse, og bygde på en ekstra del ut fra stua med utgang fra både soverom og stue til en herlig terrasse.
-Det føles veldig godt at vi nå har fått det huset vi ønsket oss og gjort det til vårt eget, sier Anne Lill.

Levende hjem

Når du kommer inn i huset til Anne Lill, Anders og døtrene Olivia (5) og Oda (2), blir du møtt av en lys og vennlig atmosfære. Stilen er avslappet og kan beskrives som både eksotisk og skandinavisk, med masse fine designelementer og masse flott kunst.
-Jeg er vokst opp i hjem hvor foreldrene mine har vært veldig opptatt av kunst. Så det er noe jeg har tatt med meg derfra. Når i tillegg mannen min også er interessert i kunst, har veggene egentlig bare blitt fylt opp, sier Anne Lill.

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon@abito.no

Lyset strømmer fritt gjennom huset med store vinduer fra gulv til tak, og det er tydelig at her spises, lekes og leves der. Det føles helt enkelt som et ekte og levende hjem,
-Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et ustillingsvindu, sier Anne Lill.

Reiseminner

Inspirasjon til innredningen i huset har hun plukket med seg fra mange ulike steder. Både hun og mannen har reist mye, noe interiøret bærer preg av. Her er suvenirer fra utenlandsreiser, spennende skulpturer og sarte tekstiler.
Anne Lill elsker kolonistilen, og det er også den hun har forsøkt å gjenskape litt av i hjemmet deres på Gimlekollen.

– Hadde jeg kunne bygge selv, og vi skulle bodd et varmere sted, hadde det vært helt fantastisk å ha både bad og kjøkken ute.
38-åringen innrømmer gjerne at hun til tider ommøblerer og forandrer i overkant mye.
-Selv om jeg akkurat nå tror jeg har funnet en løsning jeg kommer til å leve en stund med, ler hun.

Anne Lill elsker å lage mat, derfor har kjøkkenet vært viktig. Her har familien fått plass til både gassovn og dampovn. De har dessuten valgt turkis benkeplate i kjøkkeninnredningen.

Tegnet badet selv

– Det sto mellom turkis og rosa, egentlig, og da var valget enkelt. Heldigvis var mannen helt enig. Jeg er fortsatt kjempefornøyd med den, og synes den gir kjøkkenet det lille ekstra.
Det er likevel på badet at Anne Lill har lagt ned mest arbeid for at hun skulle få det akkurat som hun ønsket. Og etter ombyggingen er det ikke bare blitt dobbelt så stort, det er også blitt noe helt for seg selv.

-Jeg hadde ikke lyst på et veldig tradisjonelt bad, og heller ikke et som var veldig pent og pyntelig. Jeg ville ha det røft og rustikt med mye betong, sier 38-åringen, som har tegnet hele badet selv.
-Jeg hadde en drøm om å ha badekaret nedfelt i gulvet. Heldigvis var vi nyforelska i den perioden, så mannen min sa ja til det, uten å vite hvor mye jobb det faktisk var, ler hun.

Men resultatet er et bad ingen andre har maken til, en liten oase.
– Og så er det god plass til hele familien.

Bli med inn i flere lekre hjem vi har vært på besøk i:

Huset deres føles som en labyrint

Fikk bygge midt i strandsonen

Ingunns ladestasjon

Slik ble leiligheten stor nok

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Hilde tar imot oss i døra, som går rett inn på kjøkkenet i den 29 kvadratmeter store leiligheten på Svartlamoen. Vi er i andre etasje i Biskop Darres gate 10, der Håkon Bleken og Håkon Gullvåg i 1996 lagde veggutsmykking på den ene hussiden.

– Turistene svinser inn i bakgården på sommeren. Men det er bare koselig, bedyrer Hilde, som synes hun bor tilnærmet perfekt her.

– Det er viktig for meg å kjenne naboene mine.

Her er vi mange som deler de samme verdiene. Delingsfilosofien står sterkt, og det å være del av noe som er større enn «seg og sitt» er viktig her på Svartlamoen. Vi har mange prosjekter som skal være til det beste for fellesskapet, forteller hun – og nevner bygging av felles badstue og dyrking av grønnsakshage. De har også felles bil og fellesverksted.

– Det er unødvendig at alle i et nabolag skal sitte på hvert sitt utstyr som ikke brukes i det daglige.

Brukt-maksimalist

Hilde er opprinnelig dokumentarfilmskaper utdannet i København, men går for tiden på kokkeskole – og matengasjementet er tydelig å se. Stekepanner, kasseroller og redskaper dekker alt av veggplass i den åpne kjøkkenløsningen.

– Kjøkkenet er uten tvil yndlingsrommet mitt. Jeg får ofte høre at det er veldig lite norsk, og minner om et sydlandsk eller kinesisk kjøkken. Det har vel noe å gjøre med at det er så åpent, at alt er synlig. Bokser og krukker med ingredienser står oppå kjøleskap, på hyller under taket og på veggene. Lyset over kjøkkenbenken er det ei gammel arkitektlampe som står for.

– Jeg husker ikke hvor jeg har den fra … Eller jo! Jeg fant den på Gratisbutikken her på Svartlamoen.

Det er ikke rart om det går litt i surr over hvor tingene i leiligheten har sin opprinnelse. Det er ikke få ting hun har fått plass til på få kvadratmeter. Hilde kaller seg en maksimalist på minimalt med plass. Men så nær som alt Hilde eier er enten arvet, fått, funnet, kjøpt brukt eller på loppemarked. Hun kan telle på en hånd hva hun har kjøpt til boligen nytt fra butikk.

– Det er fem ting: en kokkekniv, vinglass, ei metallhylle, en espressobrygger, og metallstengene fra Ikea til å henge kasseroller på.

Jeg liker ikke shopping, så jeg unngår det så godt det lar seg gjøre. Hilde har arvet mye av det hun eier fra farmoren og generasjonen før henne. Spisebordet er blant tingene hun har arvet fra oldefaren i Osen.

– Jeg valgte bort sofa til fordel for spisebord, fordi jeg prioriterer det å lage mat og å kunne ha middagsgjester.

På få kvadratmeter må man ty til doble funksjoner. Senga gjør nytten som sofa på dagtid.

Benkene til å sitte på rundt spisebordet, har også lagringsplass. Puffen fungerer som ullteppe-oppbevaring. Kassen med ullgensere blir ekstra sitteplass ved behov. Enkelte sko kan hun henge på ei bokhylle.

Bad og toalett på deling

I tillegg til å male hele leiligheten, har Hilde hengt opp en del hyller etter å ha revet det gamle kjøkkeninventaret.

– Noen av dem er fra det gamle internatet på Sund folkehøyskole, der jeg jobbet en periode. De har knagger under som ble brukt til å henge opp klær. De er perfekte til å henge kjøkkenredskaper på.

Hilde plukker ned en av kasserollene fra veggen på spørsmål om hva som er favorittingen på kjøkkenet. Den er et av mange gode loppisfunn, og er produsert av Kockum – et svensk firma som produserer militærfartøy.

– Tanks og kasseroller! Du kan jo tenke deg kvaliteten, ler Hilde. Det vanligste i husene på Svartlamoen er å dele bad og toalett mellom flere leiligheter. Hilde deler fellesdusjen med fire voksne og opptil tre barn.

– Men det er sjelden kræsj. For meg er det å dele bad den naturligste ting i verden. Før jeg flyttet til Svartlamoen for to år siden, bodde jeg ti år i bygård på Nørrebro i København. Jeg delte dusj også der.

Les også – Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu.

Lever godt med mindre

For at Hilde skal trives, er det viktig at hjemmet hennes samsvarer med hvem hun er som person.

– Jeg blir i høy grad påvirket av omgivelsene mine, og jeg må omgi meg med ting jeg synes er fine. Nesten alt jeg eier har affeksjonsverdi. Det må også være rom til å være kreativ. I mitt tilfelle betyr det blant annet at jeg må ha et eget sted der jeg kan skrive.

Hildes skrivebord, som har en smart hylle på baksiden til bøker og filmer, står ved sengas fotende. Hun har soverom, stue og kontor i ett, og synes det fungerer veldig fint.

– Når alt kommer til alt er det egentlig ikke så mye man virkelig trenger. Jeg har for eksempel svært liten klesoppbevaringsplass. Men ingen trenger tre høyskap fulle av klær, mener Hilde, og synes hun lever godt med mye mindre.

– Å bo på et mindre boligareal i seg selv er veldig gunstig i et miljøperspektiv; det er mindre areal å varme opp, pluss at antall ting man skaffer seg begrenser seg helt av seg selv! Vi har jo økt boligarealet veldig per snute i den vestlige verden og klima-avtrykket vårt er stort, påpeker Hilde, som også synes forbruket som oppussing fører med seg her til lands er i overkant.

– Det er noe med hyppigheten det skjer med. Det fører jo til en stor og unødvendig belastning på kloden vår.

Jeg synes det er viktig å tenke på miljøet, så min oppfordring er: Bruk om igjen!

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin boliginspirasjon:

Det hadde vært til salgs lenge, men Elin hadde heller valgt å gå på visning andre steder selv om huset lå i nabolaget hun bodde i før.

– Det var det siste huset i prisklassen som var aktuell for meg. Jeg tenkte jeg måtte se det, for å få det ut av hodet, sier Elin.

Så kom hun inn døra til det snaut 100 kvadratmeter store huset.

– Ja, her skal jeg bo, tenkte jeg.

• Slik får familien på seks kontroll på hjemmebane: Fire døtre på 5, 8, 10 og 11 år

Malte nesten alt

Hun, de to barna, en katt og en nymfeparakitt flyttet inn rett før jul. Da hun overtok, var alt beige.

Det var samme farge i alle rom. For fargeglade Elin var det ikke slik det skulle forbli.

Nå hadde hun jo et eget hus hvor hun kunne pøse på med alle farger hun ville.

Hun gikk til fargehandelen, tok frem fargeprøver og satte seg ned på gulvet og koste seg med utvelgelsen. Det resulterte i gul entré, blå stue og mintgrønt soverom, for å nevne noe.

– Da jeg åpnet spannet og så den mørkeblå fargen til stueveggene, tenkte jeg: Hjelp! Hva har jeg gjort? Jeg trodde aldri det skulle bli bra, sier Elin.

Men det ble det, og hun er storfornøyd med å bo i det fargerike huset.

Senere har hun også funnet spor av lignende farger som har vært brukt på gamle dører og i kjelleren.

Lister og dørkarmer valgte hun å beholde i den matte trefargen de hadde, for å gi varme til rommet. Dessuten måtte hun eliminere hva hun skulle male, ellers kunne det fort blitt litt mye.

• Hilde har aldri vært i en møbelforretning:  Og hun har heller aldri hatt sitt eget bad etter hun ble voksen

Barna tegnet på veggen

En av stueveggene ble malt i hvitt, men det var bare midlertidig. Her har nemlig barna fått utfolde seg med fargestifter rett på veggen, på hver sin side av døren.

– Først tenkte jeg at jeg ville ha ungenes tegninger på veggene, med pleksiglass over, sier Elin.

Så spurte en venninne hvorfor hun ikke kunne la ungene male rett på veggen. Slik ble det.

Ungene fikk sette sitt preg på huset, og Elin forseglet tegningene med klar spraylakk. Men det er ikke det eneste som er spesielt med huset.

– Jeg hadde også bestemt meg for at jeg ett sted skulle ha gult tak, det hadde jeg sett i noen blader, sier Elin.

Dermed ble taket og takbjelkene på kjøkkenet malt med tre strøk gulmaling. Fargen fant hun på en gul vannkoker hun hadde.

– Det er jo som å komme inn i en solskinnsmorgen, sier Elin om resultatet.

– Gulfargen lyser opp når det er mørkt, sier hennes åtte år gamle datter Ella Tomine.

Med gule og røde stoler på et fargerikt gulvteppe fant hun ut at hun ikke kunne ha mer farger på kjøkkenet og valgte derfor hvite vegger der.

Veggfargene ellers i huset ble utgangspunktet for resten av interiøret, som også er fargerikt.

– Jeg har alltid vært glad i opplevelsen av farger. Jeg var en gang hjemme hos en fargerik lokalpolitiker på Fister. Han hadde et svært, gammelt hus med masse farger. Jeg ble lykkelig av å være der.

• Hjemme hos Anne Lill Knutson:  – Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu

Godt utnyttet

Hun ble også lykkelig da hun fant tømmervegger flere steder i huset, noen steder skjult bak veggplater, selv om hun måtte sparkle det hun følte var en million spikerhull.

Tømmeret vitner om at huset har stått her en stund. Det ble bygd i 1939.

– Jeg liker små, gamle hus. At det er mange rom og at det er koselig. Det skal være koselig, sier Elin.

Hun synes huset har en grei størrelse for henne og barna, og hun føler plassen er veldig godt utnyttet.

Alt er i første etasje, med unntak av en lagringskjeller og barnas soverom, som ligger i en egen, liten etasje.

Fra fire år gamle Lasse Aleksanders rom ser man sjøen, og her er det også et «hemmelig» rom som barna elsker å leke i.

Med en sovesofa fungerer Ellas rom også som gjesterom. Mellom barnas rom er det nok plass til å leke restaurant, og det er også oppbevaringsplass i flere kott.

– Det er veldig gøy med en egen etasje og at rommene våre er så nære hverandre, sier Ella.

• Skal du selge huset?:  Disse stylingtipsene selger boligen din

Liker ting med sjel

Så langt har Elin sluppet å gjøre annet enn kosmetiske ting med huset. Mye var gjort av tidligere eiere, som skifting av kledning og etterisolering.

– Men jeg merker det er golvkaldt her, sier hun.

Da hun skulle male soverommet sitt, og hadde dekket gulvet med plast, gjorde trekken nedenfra at plasten stod opp av golvet.

– Det er litt trekk, ja.

At gulvene er litt skeive bryr hun seg ikke om, det gir bare huset sjel.

– Men jeg måtte flytte et skap, fordi folk lurte på om det var noe galt med det. Det virket så rart når det stod på det ujevne golvet, ler Elin.

Mye av interiøret er arvegods eller bruktfunn. En gammel skuff fra kjøkkenet til Elins besteforeldre er blitt til et bord.

Hun har også deres gamle seng og nattbord, samt det første pianoet hun spilte på.

Hun liker å kjøpe brukt, fordi hun da kan kjøpe nytt med bedre samvittighet om hun skulle bli lei.

Tingene finner hun som oftest på kjøp og salg-grupper på Facebook.

– Går jeg på Finn, er det fordi jeg leter etter noe spesielt. Er jeg på Facebook, kikker jeg. Jeg ga opp Stavanger-gruppa, der var det så mye fint hele tiden, ler hun.

• Det var utfordrende å skape et lunt hjem i den hvitmalte leide leiligheten:  Se resultatet!

Vil ha det personlig

Det tok henne ikke lang tid å innrede huset. De flyttet inn rett før jul og brukte et par måneder på oppussingen. Nå er alt på plass.

– Sånn har jeg alltid vært. Det gikk to uker, så var alle bildene hengt opp. Det er ikke vanskelig. Jeg plasserer ting der jeg synes det er fint og anser meg som ferdig, sier hun.

Når venner har vært på besøk, har hun fått høre at hun er så modig i interiørveien.

– Jeg ville bare ha det personlig og ikke at det skulle føles som et hus man har vært i ti ganger før.

Les mer om interiør og oppussing:

Syv tips for å få skikkelig vårstemning inne
Huset deres føles som en labyrint

Like ved Auglandsbukta i Vågsbygd ligger et hvitt sørlandshus fra begynnelsen av 1990-tallet. Innenfor skjuler det seg et svart-hvitt hjem med grafiske mønstre og detaljer i gult.
– Da vi flyttet inn i huset, var det innredet med farger fra 90-tallet. Det var grønt, burgunder og okergult på veggene våre. Men det var jo fint, og ganske moderne på den tiden, sier Lene Flakk.
39-åringen er utdannet frisør, men jobber som selger i hus og hjem-avdelingen på Hennes & Mauritz. Hun bor sammen med mannen Øyvind og deres seks år gamle sønn Leander i huset de kjøpte i 1998.

Heldigvis for Lene er mannen Øyvind av den «handy» typen, så de har pusset opp hele huset, og bygget nytt uteområde.
– Vi har tatt det litt steg for steg, men hele huset er blitt oppusset. Noen av rommene har faktisk gjennomgått en forvandling opptil et par ganger, ler Lene.

Når ikke jeg finner det jeg skal ha, så er det ofte enklere å lage det selv
Lene Flakk

Fornyet kjøkkenet selv

Nå senest, i påsken, var det kjøkkenet som fikk seg et ansiktsløft. Kjøkkenfrontene fra Ikea fikk seg noen strøk med hvitmaling, og det samme gjorde flisene over kjøkkenbenken.
– Så fornyet jeg benkeplaten med betongpuss. Resultatet ble et nærmest nytt kjøkken som jeg kan leve med en god stund til, forklarer Lene.

Lene er av den kreative sorten, og er glad i både små og store huslige prosjekter. Hun har blant annet laget flere av bildene som henger på veggene i huset.
– Jeg både maler, klipper og limer. Og for tiden er jeg veldig glad i grafiske mønstre. Når ikke jeg finner det jeg skal ha, så er det ofte enklere å lage det selv, sier hun.

Fikk ikke skoleplass

I fjor vår var det like før den lille familien på tre flyttet fra Vågsbygd, tilbake til Birkeland der de begge er oppvokst. De hadde lyst på større plass, samtidig som de ønsket å komme nærmere familien på begge sider.

– Vi falt pladask for et nybyggerstrøk på Grødum, et stykke opp forbi Tveit. Det var skoleplass til Leander som stoppet oss, forklarer Lene.
For siden området de ønsket å bosette seg i var over fylkesgrensen til Birkenes, sa kommunen nei til at seksåringen kunne begynne på Ve skole i Tveit, selv om det var nærmere.
-Hvis han skulle begynt på skolen i Birkenes ville det innebære flere mils kjøring hver eneste dag. Det hadde vi ikke lyst til, forklarer Lene.

Dermed landet familien på at de heller ville bygge ut huset de hadde.
-For vi trivdes jo så godt i Vågsbygd, så det var egentlig ikke noe problem å bli boende, sier hun.

Drømte om stort vaskerom

Lene hadde to ønsker når de i fjor skulle bygge ut: Større bad, og et romslig vaskerom med egen inngang. For var det noe hun savnet med det 130 kvadratmeter store huset, så var det et vaskerom.
– Jeg visste akkurat hvordan jeg ønsket at det skulle se ut, så jeg tegnet alt selv, og fikk det på en prikk slik jeg ønsket meg, sier hun.

-Jeg elsker svart og hvitt, og er faktisk veldig glad i sorte klær også

• Hjemme hos Anne Lill: Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu

I likhet med resten av hjemmet til Lene og Øyvind er også badet og vaskerommet innredet i sort og hvitt. For selv om Øyvind tar seg av de store oppussingsprosjektene, er dekoreringen og interiørvalgene Lenes ansvar. Og i det meste av huset har hun innredet med favorittfargene sine.
-Jeg elsker svart og hvitt, og er faktisk veldig glad i sorte klær også, ler hun.

• Se det fargerike hjemmet: I dette huset får ungene sette sitt preg

Gule detaljer

39-åringen mener møblene og detaljene skal være rene og enkle, men gjerne også by på noen overraskelser. Etter å ha jobbet i flere år med interiør vet Lene hvordan man skal blande elementer fra bruktbutikken med nye møbler og gjenstander. Hun synes det er ekstra gøy hvis gjenstandene kan få et helt nytt uttrykk med noen strøk maling.

– Den gule stolen jeg har plassert i stua, fant jeg på bruktbutikken, og visste allerede da at den skulle bli gul, sier hun.
For akkurat nå er det gule detaljer som gjelder i innredningen. Selvsagt i tillegg til det hvite og svarte.

-Jeg har forsøkt med noen andre fargeinnslag innimellom, men jeg synes alt annet enn gult blir rotete, sier Lene og fortsetter:
-Men jeg må passe på at jeg ikke får for mye, for det kan bikke over og bli veldig overkill.

Selv om 39-åringen er bevisst på hva hun liker, forteller Lene at hun er glad i å hente inspirasjon gjennom Instagram.
– Ja, jeg koser meg med det, og man blir selvsagt påvirket. Men samtidig gjelder det å begrense seg, for det er jo så mye fint og man kan jo ikke kjøpe alt. Vi skal jo leve også, sier hun.

Interessert i bolig og interiør? Her er flere vakre hjem vi har besøkt:

Huset deres føles som en labyrint

Kakekrigerens kokkehjem

Trendy- tilfeldigvis

– Vi kjøpte faktisk huset usett, sier Kristi Emblem.

Hun og familien bodde i Los Angeles, og fulgte med på norske boligannonser for å finne et sted å bo når de skulle flytte hjem til Norge.

– Både jeg og mannen min falt for det gamle rare huset, og vi fikk broren min og en venninne til å se på det, før vi slo til. Vi var visstnok de eneste som la inn bud, sier Emblem.

Tips til oppussing av gamle hus:

– Det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med huset, før du begynner å bygge, sier sivilarkitekt Knut Hovland.

Han har disse rådene til den som går løs på å pusse opp et gammelt hus:

Bli kjent med huset.

Finn ut hva du ønsker å bevare.

Ikke undervurder hva det koster å bygge om.

Prøv å ha en plan for oppussingen. Ikke ta ett og ett rom. Det må ha en sammenheng.

Har huset en hage, ikke mei ned alle trærne før du har følt deg frem til hvordan solen faller og hvor de beste uteplassene er. Da vil du kanskje velge andre løsninger, enn de som virker lure ved første øyekast.

Søk råd, men vær tydelig på egne ønsker og behov.

Det hun ønsket seg var et skikkelig oppussingsprosjekt, og det var hva de fikk.

• Denne hytteidyllen kan du leie – helt gratis 

Fornye og bevare

Huset fra 1919 var fullt av originale detaljer fra epoken det ble bygd; store vakre vinduer, brede vinduskarmer og ornamenter i tre. Selve bygningskonstruksjonen var i god stand, men romløsninger og måten boligen var inndelt på, måtte gjøres noe med. Ganske mye, faktisk.

Både Kristin Emblem og mannen, som hun i dag er skilt fra – jobber i filmbransjen, hun som produsent og han som regissør. Da de fikk vite at huset hadde en fortid som et av landets første filmstudioer, føltes det som en bekreftelse på dette huset var ment for dem. Gamle tegninger viste

mørkerom, rekvisittlager, lastetramper, kostymeavdeling og andre funksjoner som hadde krevd en ganske spesiell rominndeling.

• Les historien om dette helt spesielle hjemmet:  I dette huset får ungene lov til å sette sitt preg

I samarbeid med arkitekt Knut Hovland la de en plan for hvordan det rare gamle huset skulle bli et hjem for en moderne familie, men samtidig beholde sjarmen og særpreget.

Huset hadde hele 29 rom, og hele første etasje besto av mange små rom.

Her måtte noe gjøres. Vegger ble slått ut, rom åpnet opp, nye tregulv ble lagt, inngangspartiet bygget om, og antall rom redusert til ti.

Hele første etasje, der mange rom lå på rekke og rad, ble til ett stort lyst rom med mange vinduer, et åpent kjøkken med en innebygget kjøkkenøy-nisje, spisestue, utgang til hagen, bibliotek/tv-rom og en enorm peis som dominerer hele stuen, og der det stort sett brenner og knitrer hele vinterhalvåret. Her sitter Kristin og døtrene Holly (9) og Johanna (11) ofte og prater, gjør lekser eller tar med seg maten.

Loppis, arv og bruktbutikker

Oppussingen tok et drøyt år med intensivt arbeid. Resultatet var både små og store fornøyde med. Etter å ha bodd seg inn, har Kristin og jentene funnet ut hvordan boligen fungerer og hvilke rom de trives best i.

– Kjøkkenet og plassen foran peisen er klart de rommene vi bruker mest, sier Kristin Emblem.

Kjøkken-nisjen har en bar-løsning, og det er ofte her ved benken at frokosten og de middagene som må inntas kjapt før en eller annen aktivitet, spises.

Kristin Emblem er glad i farger og liker at det ikke er for sterilt og gjennomdesignet. Nesten alle møblene i stuen er kjøpt på loppis, bruktbutikk eller arvet.

De fine gamle spisestuestolene fant Kristin i en bruktbutikk i Danmark, stappet dem i bilen og tok dem med hjem, barkrakkene på kjøkkenet fant hun i en container og spray-lakket, skinn-lenestolene i stuen arvet de av den eldre damen de kjøpte huset av, og bordet foran peisen fikk Kristin laget i L.A., med en bordplate der det er tegnet inn kart over området de bodde i.

Personlig stil

– Jeg er glad i en blanding av funksjonalitet og historie, og liker elementer av natur; tre og skinn. Men jeg tror ikke jeg kan si vi har valgt noen spesiell interiørstil, men en miks av stiler. Jeg liker at et hjem har personlighet, og at folk føler de kan slappe av – både store og små.

Oppe i 2. etasje har jentene fått en egen TV-stue, der den ene veggen er utstyrt med klatregrep, for den som trenger litt klatring som avveksling fra skjermen. I denne etasjen ligger også soverommene.

Holly og Johanna har hvert sitt rom, som begge er ganske like i størrelse. Mamma Kristins rom er stort og lyst, med utgang til balkong. Ett stort og et lite bad er det også her oppe, tillegg til en garderobe/walk-in closet/roterom.

Amerikansk inspirasjon

Arkitekten hadde lyst til å få noe ut av inngangspartiet foran huset, og foreslo en amerikansk «porch» – den typen inngangspartier man ser i mange amerikanske filmer, med en slags veranda på forsiden av huset, der man kan være ute, men samtidig under tak. Et sted der man kan se ut på livet, sitte med en bok, røyke pipe, ta seg et glass – kort sagt – der man oppholder seg mye.

Dermed laget de det. Men Norge og Bygdøy er ikke helt det samme som Amerika, og Kristin innrømmer at hun heller setter seg i hagen på baksiden av huset når hun skak slappe av.

– Men ideen er morsom, og jeg synes det ser kult ut.

Fliser og fortid

Marokkanske fliser og mørke trepanel er materialer som går igjen i flere av rommene, som i entreen. Der skjuler det seg mye nyttig skapplass bak de nesten usynlige tredørene, og gulvene er flislagt i jordfargede mønstre. Marokkanske fliser har også veggene i den innmurte kjøkken-nisjen.

På det lille toalettet i entreen henger det noen innrammede gamle tegninger. Det er byggetegningene til et hus med lasteramper, rekvisittrom og kostymelager. Tegningen er en liten bit av historien til huset som har gjennomgått en total forandring. Men fortiden sitter fortsatt i veggene.

Vi håper du har noen flere minutter til overs. Da kan vi nemlig anbefale disse boligartiklene:

Denne idyllen kan du leie gratis
Disse stylingtipsene selger boligen din

-Sønnen min kaller meg en romantisk bohembarocker med trykk på rock, ler Elen Sand (62) og ønsker velkommen inn i huset på idylliske Enrum på Grim.
Kledd i flagrende skjørt står hun klar med kaffe og nystekte boller, og forteller i samme slengen at hun alltid baker brød. At hun sannsynligvis bare har kjøpt fem brød i hele sitt liv, fordi hun synes det er så deilig å få ut aggresjon og følelser når hun elter og herjer med deigen.

-Og så elsker jeg musikk, drama, eventyr… Jeg er avhengig av det. Hver gang jeg har flyttet har jeg montert stereoanlegget før jeg har fått klærne inn i klesskapet.
Og så får selvsagt dukkene plass.
-Denne heter Tango Blaudisen, forteller dramapedagogen og steger opp på en krakk på kjøkkenet for å hente ned dukken som hun har reist land og strand rundt med, blant annet sammen med Rikskonsertene.

• Hun har 88.000 følgere på Instagram

Skuespill hele livet

Men vi spoler litt tilbake, for å få sammenhengene.
I sitt forrige liv, som Elen beskriver det som, bodde og jobbet hun i Mandal. Mens hun og eksmannens tre voksne barn var små, underviste hun i drama og drev med dukketeater og revy for ungdom i sørlandsbyen. Men hun har også spilt dukketeater på barne-tv og i radio, og stått på mang en teaterscene over hele landet.
-Jeg har jobbet med dukketeater omtrent hele livet, og reist mye og bodd mange forskjellige steder, forteller hun.

Les også Paret hadde ingen erfaring med oppussing da de kjøpte det gamle huset.

Fra Mandal til Enrum

I 2002 tok livet en ny vending. Elen og hennes nye mann lette etter det som skulle bli deres felles hjem. Elen hadde allerede latt seg sjarmere av de hvitmalte husene på Enrum, tett inn til Ravnedalen. Da hun oppdaget at ett av dem var til salgs, ble hun så ivrig at hun fikk stoppet fellesvisningen.
-Jeg ble helt forelsket, det passet perfekt!
Men paret skjønte ganske raskt at de også hadde fått en del arbeid med på kjøpet.
-Ja, det er vel nesten bare gulvene vi ikke har gjort noe med. Etter noen år byttet vi også tilbake til originale vinduer. Det var husmorvinduer med falske sprosser her, i et verneverdig område. Helt forferdelig, utbryter hun.

-Dette er min historie

Nå er endelig huset, som ble bygget i 1920, blitt som Elen ønsker. Men innimellom må hun og mannen inngå noen kompromisser.
-Jeg er nok mer glad i det svarte og røde, og det mørke og dramatiske.
Elen forteller også at hun trenger å omgi seg med sjel og historie for å kunne trives.
-Huset er fullt av gamle ting. Men det meste er arvet, for jeg liker å vite opprinnelsen til det jeg har.

Hun bryr seg ikke om dyre antikviteter, men trives når hun komme hjem og kan krype opp i sofaen med ei god bok eller med italienske gloser, omgitt av hennes egen historie.
-Alle steder jeg har bodd, har jeg dratt med meg ting fra familien min. Slik er det her også. Dette er min historie, dette er meg og det er her jeg er hjemme.

De nære ting

Vi er altså i ferd med å bli kjent med ei dame som liker å ta del i det som skjer. Som elsker å skape god stemning i hjemmet og i livet generelt, og som kanskje har det aller best når hun er sammen med det lille barnebarnet sitt på snart tre år.
-Familien min betyr mye. Når vi samles på kjøkkenet rundt bordet, som egentlig er alt for lite for alle sammen, har jeg det godt. Alle mine tre barn bor i Oslo, men vi har anneks i hagen, så det er plass til alle sammen her.

Første helga i desember har Elen invitert til rakefisk-fest, i 33 år på rad. Det er i slike situasjoner, med familie eller gode venner rundt seg at den energiske dama virkelig koser seg. Når familiens yngste er på besøk, spiller hun gjerne dukketeater for dem. Og alle gjester hos Elen er vant til å bli lest eventyr for. Også de voksne. 62-åringen trives med å flykte inn i den spennende eventyrverden.
-Det har kanskje å gjøre med at jeg liker å tro at ting alltid ender godt. Vi har jo alle perioder i livet som ikke er like bra, men for egen del har jeg alltid innstilt med på at ting vil gå bra til slutt, forklarer Elen.

Følg oss gjerne i sosiale medier for mer inspirasjon og gode ideer : Facebook og Instagram

Og det synes hun det pleier å gjøre. Selv om hun, etter eget utsagn, har gjort både gode og mindre gode vurderinger og valg i løpet av livet.
-Ja, og jeg er sikkert ikke så taktisk alltid. Men jeg sier som Edith Piaf – jeg angrer ingenting!

Her er flere fine hjem vi har vært på besøk i:

Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Falt for nøkkelferdig hus

– Det eneste jeg visste var at jeg ikke ville bo i en kjedelig boks. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke bruker gamle bygg mer, sier Elspeth Beard. At det var hun som skulle legge inn høyeste bud da det viktorianske vanntårnet utenfor Godalming i Surrey gikk under hammeren i 1988, var derfor ikke så rart.

• Har du ti tommeltotter?  Seks typiske oppussingstabber du må unngå

Måket duemøkk

Fra Munstead Watertower ble reist i 1898 og frem til 1970 fungerte det som kilde til vann for boligene i Godalming og Farncombe. I nærmere tyve år ble det stående tomt.

Da en kamerat av Beard, på en av sine motorsykkelturer, oppdaget vanntårnet var han overbevist om at venninnen måtte kjøpe det. Beard var 29 år og tok arkitektutdannelse. Hun var ikke overbevist, men nysgjerrig og tok motorsykkelen sin ut til Surrey for å finne tårnet.

– Jeg kjørte opp på hver høyde for å se etter det. Så, i skumringen, like før det ble mørkt fant jeg det. Det enorme mursteinstårnet. Jeg var fortsatt ikke overbevist, men jeg tenkte at hvis kameraten min mente jeg kunne få til noe av det, så var det vel noe i det.

To uker senere var det hennes for 121.000 pund, ut i fra dagens pris er det drøyt 1,4 millioner norske kroner. Det skulle koste enda mer å renovere det.

– Bare å få noen opp der koster 5000 pund, sier hun og peker mot taket.

• Elspeth er ikke dene eneste som bor spesielt: Ja, familien bor i dette drivhuset året rundt

Fordi tårnet bar preg av mange års neglisjering, var det en omfattende jobb å få det tett. Det tok halvannet år. I mellomtiden rengjorde Beard etter de forrige beboerne.

– Jeg måket ut rundt to meter med duemøkk, forteller hun. Siden ventet byggerestriksjoner i form av brann og bygningsvern.

Omvendt etasjer

– Du kan ikke akkurat kaste et branntau ut av en 40 meter høy bygning, sier hun, og forteller at en av forslagene lød at hun kunne bruke kun de to første etasjene til å bo i.

– Det var ikke alternativ, jeg hadde kjøpt meg et tårn også skulle jeg ikke bo i hele tårnet? Nei, ærlig talt.

• Fikk stoppet fellesvisningen: Elen forelsket seg i huset med en gang

Løsningen ble å brannsikre gulv, tak og dører. Dørene holdes åpne ved hjelp av magneter som slipper hvis det oppstår brann.

– Det kan brenne i to timer på kjøkkenet før det sprer seg, forteller hun. I tillegg måtte hun finne seg i å omorganisere etasjene.

– Det vanlige er jo at man oppholder seg i første etasje, og så går man opp for å sove. Fordi kjøkkenet er regnet for å utgjøre størst risiko for brann, måtte jeg ha det over soverommene, forteller Beard som hevder det er en mye bedre løsning.

– Du går opp til lyset for å oppholde deg, også går du ned i mørket for å sove. Det gir mye mer mening.

Fra utsiden er de smale vinduene på tårnet knapt synlige, men de i alt 64 vinduene, som alle ble byttet ut under oppussingen, porsjonerer lyset inn i tårnet perfekt.

– Jeg føler meg veldig trygg her. Forseglet i mitt lune og trygge tårn, sier hun.

• Toppblogger pusset opp kjøkkenet:   Sjekk forvandlingen

Tok syv år

Elspeth kjøpte tårnet sammen med sin daværende kjæreste. Under renoveringen ble hun gravid og fikk sønnen Tom. Da forholdet tok slutt ni måneder etter fødselen, ble hun alene om det omfattende oppussingsprosjektet.

– Tom satt i en lekegrind der borte, mens jeg malte og pusset mur, sier Beard.

Hun hevder det aldri var noe alternativ å gi opp.

– Jeg måtte bare komme i mål, sier hun og forteller at det tok mye lengre tid enn hun hadde trodd.

– Jeg hadde håpet det skulle ta fire år, det tok syv. Bare å legge dette tregulvet tok ni måneder, sier hun – og ser ned på kjøkkengulvet nærmest i forakt. Selv om hun kunne si seg ferdig med oppussingen i 1993, gjensto det fortsatt detaljer.

– Alt skjedde så gradvis, så jeg opplevde aldri noe antiklimaks. Da jeg var ferdig, måtte jeg jo skaffe møbler.

Stilen i huset reflekterer eventyreren som bor der. Blant store malerier henger bilder fra motorsykkelturene. Mc-jakker, hjelmer og ved siden av sengen står en byste med en offisersjakke som kunne tilhørt Napoleon.

På de i alt tre soverommene har Beard valgt å legge bad og toalett i en åpen løsning over sengen. Det er ingenting i dette syv etasjers tårnet som minner om et tradisjonelt hjem.

– Da Tom gikk i barnehagen, og barna fikk i oppgave å tegne huset sitt, var det ingen som trodde på ham da han tegnet et tårn. For Tom var det ikke noe ekstraordinært ved å bo i et tårn. Det var hans hjem, sier Beard.

Her er et knippe andre boligartikler vi kan anbefale:

Dette er de dummeste stedene å gjemme husnøkkelen

Dette bør du kunne før du flytter hjemmefra

Sjekk hvordan leiligheten ble stylet før visning

• Trenger du mer inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-profil @abito.no

Å få et velfungerende og funksjonelt hjem har vært viktig for familien Helleseng. Beliggenheten og størrelsen på boligen var avgjørende da Trine Lise (36), Håkon (38) og deres tre barn Leonora (10), Isak (7) og Cornelia (2) Helleseng flyttet inn i sitt nybygde hus på Lauvåsen for tre år siden.

– Vi bodde i et etablert boligstrøk på Søm og trivdes godt der, men vi var fristet til å bygge nytt. Vi trives bare bedre og bedre her ute. Det er mange familier med små barn, og vi opplever nabolaget som sosialt og godt, sier Trine Lise.

• Forelsket seg i huset med en gang hun så det: Elen fikk stoppet fellesvisningen

36-åringen jobber som interiørkonsulent hos HTH-kjøkken, og er naturlig nok veldig opptatt av interiør. Derfor har hun på de tre årene familien har bodd her allerede svingt malerkosten både en, to og tre ganger.
– Det er ingen store forandringer, altså. Det er mest små puslerier som å male en vegg eller et gulv, ler hun.

• Anne Lill Knutson på Gimlekollen: -Jeg vil det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu

Endret planløsning

Familien kjøpte huset på Lauvåsen før det var bygd. Dermed fikk de også lov til å sette sitt eget preg på det, og endre på både planløsning og materialvalg.
I forhold til de opprinnelige tegningene har Trine Lise og Håkon blant annet fått inn et ekstra bad, en tv-stue og et stort vaskerom i underetasjen.

– De første to årene hadde vi innredet underetasjen som utleiehybel, men nå har vi gjort den om til tv-stue og soverom til eldstejenta. Det er veldig praktisk å ha den ekstra plassen når barna har med seg venner hjem, sier 35-åringen.

Tro mot egen stil

Som interiørkonsulent er Trine Lise vant til at interiørtrendene er i stadig forandring. Men hjemme hos seg selv har hun vært tro mot stil og farger i mange år.
– Jeg er ikke sånn som ommøblerer hele tiden. Jeg kan fint ta opp malekosten og male om ting, men jeg er ikke så veldig til å flytte rundt på møbler, sier hun.

Tok utgangspunkt i klesskapet

Trine Lise har nemlig funnet en metode som funker for å finne en boligstil som varer. Hun tok utgangspunkt i sitt eget klesskap da hun skulle innrede familiens bolig.
– Gå gjennom klesskapet og se hvilke farger man har der, og hva man bruker som tilbehør. Da finner man gjerne litt ut av hvilken stil og hvilke farger man liker, råder Trine.
Det gjorde hun, og det resulterte i en relativt mørk fargepalett, mikset med industrielle elementer og litt glam.

– Jeg har en base i garderoben min som er mørk, klassisk og kanskje litt kontrastfylt. Når det gjelder assessoarer er jeg glad i smykker, gjerne litt store. Og paljetter, da. Og det har jeg for eksempel tatt igjen med kråkesølv på veggene og glitterfuger på badet.
Også den store lampa over sofagruppa vitner om at 35-åringen har sansen for litt glitter og glam.

Det var mange som rynket på nesa da Trine Lise blant annet valgte sort kjøkken, og et helt mørkt bad. Men selv har hun ikke angret en eneste gang på de litt spenstige valgene hun tok da huset ble bygd.
– Jeg blir bare mer og mer fornøyd. Jeg er veldig glad for at vi ikke valgte tradisjonelt og hvitt. Jeg har kanskje en litt maskulin stil, ler hun.

Handy mann

Trine Lise er glad for at mannen Håkon også er opptatt av hvordan de har det hjemme. Selv om han ikke legger seg for mye bort i innredningen, er han ikke vond å be når Trine Lise kommer opp med nye prosjekter.

Abito er på Instagram. Følg oss der for masse fin boliginspirasjon: @abito.no

– Jeg har heldigvis en mann som synes det er gøy å gå i gang med prosjekter. Han er nevenyttig, og har blant annet laget betongbordet vårt i stua, forteller Trine Lise.
35-åringen hører ikke til dem som stadig kommer hjem med nye interiørkupp.

For med det hun selv beskriver som en relativt dyr interiørsmak, må innkjøpene gjerne planlegges og spares til.
– Jeg er absolutt ingen impulshandler. Jeg kan gjerne gå innom en butikk både tre og fire ganger før jeg kjøper noe. Jeg har nok litt dyr smak, og sparer til tingene jeg ønsker meg.

PS! Har du lyst å se mer av huset til Trine Lise og Håkon kan du sjekke ut Trine Lises instagramkonto: @tlh_design

Her er flere lokale hjem vi har vært på besøk i:

Hjemme hos Inger Lise Syvertsen i Kvadraturen: – Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg
Hjemme hos Jeanette Toverød på Strai: – Noen vil sikkert mene at vi er litt perfeksjonister
Hjemme hos Lene Flakk i Vågsbygd: Har innredet hjemmet i sort og hvitt