– Det er annerledes for barna å bo i en leilighet istedenfor i et hus. Vi ble overrasket over å oppdage hvor mye mer tid vi faktisk tilbringer sammen hele familien nå som vi bor på ett plan, sier Ivar J. Andersen.

 – Da vi bodde i Washington, måtte jeg hele tiden rope på barna, de var spredt rundt i hele huset, legger Atsuko Horiguchi til.

Klassisk bygård

Det norsk-japanske ekteparet flyttet til Norge med sine to barn Nicolas (11) og Sophie (13) i juli i fjor. De bor til vanlig i et hus i Northwest DC, men skal tilbringe ett år i Norge på grunn av jobb.

• Heftig prislapp på landsted i Blindleia:  Eiendomsinvestor selger prakteiendom

Det sammenfalt med et uforutsett Londonopphold for det norsk-brasilianske ekteparet Tom Melbye Eide og Clarissa Querasian, som på sin side nettopp hadde blitt ferdig med oppussingen av en leilighet i Oscars gate på Frogner i Oslo, som de ikke kunne flytte inn i.

– Da vi ble engasjert av Tom og Clarissa, hadde de kjøpt en klassisk Frognerleilighet med tre stuer etter hverandre. Den hadde blitt pusset opp på 1980-90-tallet og var utdatert både stilmessig og teknisk, forteller interiørarkitekt MNIL Kaja Kosonen Geiran fra Cadi interiørarkitekter, som ble engasjert til å innrede leiligheten.

• Se før- og etter-bildene!  Det tidligere filmstudioet besto av 29 rom

• Sjekk hvordan toppbloggeren forandret kjøkkenet sitt:  Kjøkken før og etter

Påkostet bygg fra 1897

Oscars gate 73 er en hjørnegård fra 1897. Ifølge skribent Geir Tandberg Steigan på arkitekturhistorie.no var det den 20-årige byggmesteren Christian Kirkaas som fikk oppført bygningen etter tegningene til den like unge arkitekten Ludvig Endresen fra Egersund.

Fasaden består av både pusset og ubehandlet tegl og representerer en blanding av nyrenessanse og nygotikk. Bruken av tårnkarnapper og de rikt ornamenterte vindusbrystningene røper at dette var et påkostet bygg.

• Her er et annet stilig hjem!  Har innredet hjemmet i sort og hvitt

Den herskapelige følelsen fra fasaden fortsetter i trappeoppgangen der man ledes gjennom en portal av marmorsøyler og opp et rikt dekorert trappeløp før man når opp på en uforholdsmessig romslig avsats.

– De ville ha et lyst og moderne interiør. Det enkleste ville jo vært å male alt hvitt, men vi jobbet med materialitet i overflatene og benyttet tapeter med ulike teksturer. Målet var å holde en helhet i det lyse uten å få det helt glatt og hvitt, forklarer Kaja Kosonen Geiran.

Veggene går i en lys varmgrå fargetone. Mye av den originale stukkaturen var intakt, men måtte flere steder rehabiliteres av en gipsmaker.

• Hvor gjemmer du nøklene? Dette er de dummeste stedene å gjemme husnøkkelen

Sosial leilighet

– Tom og Clarissa er familiekjære og ønsket at familien skulle være mye sammen uten at man var oppå hverandre, forteller arkitekten.

De gamle Frognerleilighetene var opprinnelig tilrettelagt for den øvre middelklasse som gjerne hadde egen husholderske som tok seg av matlagingen. Kjøkkenet ble derfor ofte plassert innerst i disse leilighetene nær utgangen til bakgården.

I dag utgjør kjøkkenet ofte boligens sosiale kjerne der man lager mat, gjør lekser og henger.

For å få til den sosiale fellesskapsfølelsen Melbye Eide og Querasian ønsket seg, foreslo interiørarkitekten av kjøkkenet måtte flyttes til en mer sentral plass i leiligheten.

– Det kan være komplisert å flytte kjøkkenet i denne typen leiligheter. Det er utfordrende og kostbart å tilpasse nytt røropplegg til rom med stukkatur, listverk og andre arkitektoniske detaljer. Vi kunne gjøre det her fordi vi skulle skifte alle gulvene, forklarer Kosonen Geiran.

La rørene under gulvet

Alle rør ble lagt under gulvet, noe som også åpnet for at de kunne skifte ut alle de gamle radiatorene med vannbåren varme.

De tre stuene fikk en gjennomgående fiskebensparkett i eik som henspiller på fordums prakt.

Kjøkkenet plasserte de i den midterste stuen der det fungerer som hjertet i leiligheten. På den ene siden ble det innredet en familiestue med plass til lek og tv, på den andre en stue med peis og sittemøbler for roligere aktiviteter.

– På den måten kan familien være sammen samtidig som den enkelte finner plass til sin aktivitet, sier Kosonen Geiran.

Hun forteller at Clarissa Querasian visste akkurat hvordan drømmekjøkkenet skulle se ut og samarbeidet tett med den tyske kjøkkenleverandøren Bulthaup for å få alle detaljer på plass. Hele den ene veggen er flankert av høyskap med en benkeplate i midten. En gedigen kjøkkenøy utgjør arbeidsbenken med vask og strømuttak på siden.

• Innredet huset etter hva hun hadde i klesskapet:  Jeg har nok litt maskulin stil

Ingen tilfeldigheter

Oppdragsgiver ønsket seg et bad i tilknytning til hovedsoverommet som i tillegg skulle ha innslag av naturlig belysning. Interiørarkitektene løste dette ved å lage en gang fra stuen inn til soverommet på den siden som vender ut mot Oscars gate.

Det ble satt inn et glassfelt i veggen ut mot gangen med frostet glass som slipper inn dagslyset fra gaten uten å gi innsyn.

– Badet ble veldig grundig planlagt og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. For å skape ro og harmoni er det viktig at du får flisformatene til å gå opp med veggen når du bruker så store formater som her, 60 ganger 120 centimeter. Alle flisformatene er tegnet inn i rommet sånn at alle linjer går opp, forklarer arkitekten.

Den norsk-japanske familien som bor her på lånt tid, har fullstendig forelsket seg i leiligheten og den friheten det gir å bo i Norge.

– I Washington må vi kjøre barna over alt, det er mye mindre vanlig for dem å ferdes alene. Her tar de bussen selv, går rundt i gatene og de elsker det. I kveld skal Sophie ha fire jenter på overnatting. De har med seg soveposer og skal boltre seg i den store stuen, sier Atsuko Horiguchi.

Har du litt tid ekstra? Fortsett gjerne med disse artiklene:

Her får ungene sette sitt preg

-Jeg kunne ikke la sjansen gå fra m

Følg oss på Instagram da vel! Vår konto er full av inspirasjon fra hjemmene vi besøker, så sjekk gjerne ut Abito.no

Det første året etter at Morten Warholm kjøpte leiligheten på Lademoen, var den møblert med en madrass.

– Kanskje litt bohemsk, ler han.

– Men det var ingen miserabel tilværelse. Jeg koste meg med tankene og drømmene om hvordan leiligheten skulle bli.

Morten la planer for hvordan han kunne få plass til de tingene han ønsket seg. Tok seg god tid. Det første som kom på plass var kanskje det aller viktigste. Noen å dele leiligheten med. Fra 2014 var de to som tok avgjørelser sammen, og møbleringen av leiligheten falt på plass.

– Vi har begge sterke meninger om interiør. Det er jeg glad for. Det er ikke noe artig å innrede et felles hjem hvis man ikke gjør det sammen, sier Christina Tviberg Pettersen.

I likhet med Morten har hun sansen for å vente til man er sikker. Dedikere seg til et møbel før man kjøper noe, som de sier. Sammen har de bygd noe, kjøpt litt og fått mye.

• Trine Lise har innredet hjemmet med utgangspunkt i klesskapet: Jeg har nok litt maskulin stil

– Det er bare å ta med nok folk på besøk som synes det er litt stusslig med en tom leilighet, så blir du invitert med for å plukke fra loft og kjeller, ler Morten.

Sofa, kråskap, stoler og salongbord har kommet inn i leiligheten på den måten.

Innendørs urtehage

Paret er lidenskapelig opptatt av mat. Derfor ønsker de å bruke en relativt stor andel av sine tilmålte kvadratmeter på kjøkken og spiseplass. Et etter forholdene stort spisebord med plass til mange venner rundt sto svært høyt på ønskelisten. Bordet er det dyreste de har kjøpt seg. Sammen med pendellampen over spiseplassen utgjør det et klart midtpunkt i leiligheten. Her spiser de, prater de, og her fotograferer de til matbloggen sin Cookedatsixtythree.com. Mye matglede på lite plass?

– Ja. Men vi pynter heller med hermetikkbokser, olje og krydder enn med nips. Det frigjør en del plass. Og det vi bruker ofte får stå framme, så det trenger ikke skapplass.

Det er bare én arbeidsbenk på kjøkkenet, men et avlastningsbord med hyller under rommer mye utstyr og gir litt ekstra benkeplass. Over dette bordet henger en romslig hylle med tørrvarer og hermetikk. Og i ansiktshøyde, selve juvelen på kjøkkenet: en liten urtehage.

De liker å ha det grønt rundt seg. Og aller helst skulle de hatt en ordentlig hage med urter og trær. Men samtidig elsker de å bo på Lademoen, og da må man nøye seg med parken som hage.

– For å kompensere har vi urtehage på kjøkkenet. I butikken Hydrohagen har vi fått hjelp med tips og råd om hvordan det er mulig å få urter til å trives på et kjøkken uten vindu, forteller Morten.

Kott under senga

Urtehage der det egentlig ikke egner seg. Lagringsplass der det egentlig ikke finnes. Det er slike ting Morten og Christina driver med. Leilighetens største oppbevaringsrom har de under senga. Vi snakker over fire kubikk. De har tegnet og bygd senga selv.

– Det er vi veldig stolte av, ler de.

Det var mye mer arbeid enn de hadde tenkt. Og mye mer kostbart. Men artig. Og akkurat det de trengte. Rammemadrassen ligger på et rammeverk som er om lag 120 cm høyt. Under hver liggeplass er det en uttrekksskuff i full lengde. Fronten på skuffen er altså fotenden på senga. Skuffene rommer mye. Veldig mye.

– Dette møbelet er vel i grunnen et bilde på hvordan jeg ryddet som barn. Stuet alt under senga, sier Morten, og er fornøyd med å kunne bruke samme strategi nå, i voksen utgave.

Det andre store selvbyggerprosjektet i leiligheten har vært å forlenge yttergangen, få mer skapplass og lage en vegg til å henge tv-en på – alt i ett trekk. Løsningen ble å sette et Ikea-skap som skillevegg mellom inngangssone og stue og å gi dette en ny og sterkere bakvegg som ble sparklet opp og malt.

– Før kom du rett inn på stua når du åpnet ytterdøra. Skapet skaper en følelse av yttergang.

Men det tar også plass fra stua og gjør at det ikke er plass til noen tv-benk. Dette løste de ved å henge tv-en rett på veggen og samtidig skjule kabler, ruter og tilhørende stæsj inne i skapet. Løsningen gjør leiligheten langt mer funksjonell. Og den skaffet Morten en ekstra vegg på stua, slik at han også fikk et sted å ha pianoet sitt.

Personlig

Snekkere er de ikke, Morten og Christina. Og de innrømmer at de hjemmebygde løsningene neppe er særlig billige når det kommer til stykket – særlig ikke hvis man tar tidsbruken med i regnestykket. Men de synes det er artig å bygge selv. Liker å pønske ut løsninger og sette dem ut i livet.

– Vi har lært mye underveis. Blant annet at det er mye tid å spare på å gjøre ordentlige forberedelser i stedet for å bare sette i gang, sier Christina.

Om de ikke er proffe håndverkere, har de i hvert fall proffe fotografier på veggene, tatt av mannen i huset.

– Jeg jobber med reklamefoto og tar ikke masse kunstfoto. Ingen av disse bildene ble tatt med tanke på å henge på veggen, men da vi gikk gjennom harddisken, fant vi noen bilder vi kunne tenke oss å bruke, forklarer Morten.

Han var veldig i tvil om det ville fungere å gå og se på sitt eget arbeid, men har landet på at det er fint å få kombinasjonen av noe som er estetisk vakkert og samtidig har minner knyttet til seg. Det kan gjerne være bilder av folk de er glade i, men ikke konkrete portrettbilder.

• Familien flyttet fra stort hus i USA til leilighet i Oslo

Den største veggen på stua er bildefri. Og den skal forbli slik. Helt ren og grå. Perfekt fotobakgrunn og aldeles nipsfri.

Les også Her skal ikke beboerne betale strømregning på fem år

Barndomshjemmet til Elisabeth Halbjørhus er i ferd med å gjennomgå en grundig forvandling. 27-åringen vil gjøre det hjemmekoselig på sin egen måte – det vil si med en industriell stil preget av mørke flater, metallmøbler, store taklamper, moodboards og morsomme og uvanlige interiørdetaljer.

– De fleste vil jo ikke ha det sånn som foreldrene har det. Mine foreldre kjenner seg knapt igjen her nå. Det var behov for en del oppussing, og i tillegg ønsker jeg enkle endringer som gjør at jeg og mannen min får det sånn som vi vil ha det, sier Halbjørhus.

• Heftig prislapp:   Sørlending kjøpte Blindleia-luksus

Hun har hatt bloggen PureInterior i to og et halvt år og var blant de fem finalistene i kategorien «Årets interiørblogger» i forbindelse med Vixen Awards 2014.

Siden da har hun flyttet et par kilometer, og nå pågår oppussingen i huset der hun selv vokste opp i Skien.

Hun deler boligen med mannen Sindre og deres datter Celine på to og et halvt år.

Store kontraster

Mørke farger går igjen mange steder i huset, blant annet på dørlister, hyller, lamper, stoler og dekor. Andre vegger – samt parkettgulvet – er malt hvite.

• Restaureringen er ferdig:  Sjekk forvandlingen av Boen Gård

– Jeg liker store kontraster og rene linjer, både på møbler og interiørdetaljer. Å male er forresten en superenkel måte å skape betydelige endringer på. Denne veggen malte jeg først i en varm grønnfarge, men den organiske stilen har i det siste veket plass for det maskuline og røffe, som jeg synes er veldig tiltrekkende. Samtidig er det lett å få til et lekent og hjemmekoselig hjem med en industriell stil, sier 27-åringen.

Fra taket i «hovedstuen» henger fire store taklamper av metall, som hentet fra en industriarbeidsplass. Stuens «gym locker»-aktige metallskap stammer faktisk fra en fabrikk i Porsgrunn, og fungerte tidligere som garderobeskap for industriarbeidere.

– Jeg er veldig svak for kvalitetsmaterialer som metall, skinn, ull og teglstein, som alle er gjengangere i den industrielle stilen. Dessuten liker jeg at ting er robuste og holdbare. I metall, som muligens er mitt favorittmateriale, elsker jeg den lekne, røffe og grafiske looken. Hvis det er ett møbel som beskriver følelsen min overfor interiør godt, så er det den svarte aluminiumstolen «Chair_One» fra Magis. Det er min hjemmekontorstol, sier Halbjørhus, som jobber som prosjektleder i et reklamebyrå.

Elisabeths 5 tips

1. Planlegg hvordan du vil ha det hjemme, gjerne med moodboards eller andre former for collager med utklipp og bilder av ting du synes er fint. Sånn finner du lettere ut hva du selv liker best, og hva som passer inn der du bor.

2. Det er enkelt å gjøre store forandringer på kort tid ved å endre farger på en fondvegg. Maling er det beste og rimeligste tipset for å forandre et rom – eller en hel stil om du vil. I tillegg ser du resultater med én gang, og for kreative utålmodige sjeler er det alltid en fordel.

3. Gjør det personlig med ting du liker. Det er utrolig mye som kan brukes i interiøret. Med gjennomgående bruk av ett eller noen materialer, dine favorittfarger og gjenstander skaper du et personlig preg.

4. Gammelt og nytt kan gjerne blandes om du liker den industrielle stilen. Lag ting selv, kjøp brukt og finn dine favoritter.

5. Ikke vær redd for å teste ut gjenstander, materialer og farger som gir kontraster.

Gammelt og nytt

Selv om den moderne og industrielle stilen er gjennomgående, har hun mikset inn mye personlighet i interiøret. En trendy leddhånd av tre holder en arbeidslampe, en annen leddhånd pynter opp på spisebordet. Moodboardene, blant annet ett av pleksiglass, fungerer som rammer for private bilder, utklipp og kunstfotografier.

Og på garderobeskapet av metall henger et par svarte boksehansker fra Russland.

– Et hjem bør bestå av en del personlige eiendeler, og ikke være helt strippet for pynt eller humor. Det var forresten ikke lett å finne boksehansker i svart skinn. Jeg hadde lett lenge da jeg til slutt fant disse på eBay, forteller hun.

En god del av møblene og dekorgjenstandene er kjøpt på bruktmarkeder og på Finn.no, for eksempel to norskdesignede retrostoler fra 1960-tallet og to skinnsofaer av nyere dato.

Ellers er Elisabeth Halbjørhus glad i gjør det selv-prosjekter. Spisebordet er laget av en tykk benkeplate plassert på to beinbukker. Benkeplaten er hvitmalt med marmorfilm på toppen. Bordet mellom sofaene er laget av samme type benkeplate, men denne hviler på to små høyttalere.

– Jeg liker å blande gammelt og nytt, billige DIY-gjenstander og noe dyrere design jeg sparer for å få råd til. Men uansett hva jeg lager eller kjøper, skal møbelet eller gjenstanden ha et eller annet formål – om enn som en humoristisk detalj i interiøret. Jeg tenker alltid gjennom hva det skal brukes til før jeg kjøper eller setter i gang med et DIY-prosjekt, fastslår hun.

Fra «shabby chic» til industri

Industristilen har sprunget ut fra «shabby chic»-stilen, forteller Solveig Grøvle, redaktør i Norske interiørblogger (NIB).

– Den industrielle stilen feirer de ydmyke materialene man kan finne i alt fra garasjen til fabrikken. Ofte brukes slitte metaller og store fabrikklamper i miljøer som er strippet ned for både farge og arkitektur. Her hører hvite flater, teglstein, synlige takbjelker og betonggulv til. Tekstilene er naturlige, gjerne i bomull eller lin.

– Innen industristilen kan du gå på skattejakt på loppemarked, handle i vintagebutikken eller i de store varekjedene som Home and Cottage og Skeidar. Det viktigste er å finne tingene som er passe og riktig slitt, i riktige materialer, sier Grøvle.

Hun sier industristilen dukket opp for en del år siden i Nederland og Frankrike, og at den derfra har fått mange tilhengere over store deler av Europa, blant annet i Sverige og Norge.

– Industristilen er en langsgående trend innen interiør, nesten som en livsstil. Det er derfor egne trender innenfor denne stilen, sier NIB-redaktøren.

En kaldere og mer minimalistisk form for industristil omtales gjerne som fabrikkstil.

•   I dette huset får ungene lov til å sette sitt preg

Mindre industri, mer varme

Den industrielle stilen har vært i vinden en god stund, men trendbildet fremover tyder på at det blir mer personlighet og varme enn industrielle ting, mener kommunikasjonsrådgiver Siv Elizabeth Egger Westin i Ikea.

– Men det er jo alltid en forskjell på hva som er i vinden i trendverdenen og hva som er i vinden med tanke på hva folk faktisk kjøper. Vi ser at vi selger mye av de typiske elementene som passer inn i den industrielle stilen, for eksempel Hektar-lamper, Fabrikör-skap, råskog-trillebord og andre lamper og møbler av metall. I tillegg har vi fått nye kjøkkenfronter i ask, Torhamn, som er shaker-inspirert, men som også kan passe inn i en industriell stil, sier Westin.

Norske designstoler er blant Elisabeths bruktkupp. Stolmodellen heter «Pirate», og ble tegnet av ekteparet Elsa og Nordal Solheim på 1960-tallet. Foto:Lise Åserud, NTB scanpix

• Vi drister oss til å anbefale disse tre artiklene i tillegg:

Her får ikke beboerne strømregning på fem år

Arkitektens grep førte familien nærmere hverandre

Derfor bør du sjekke taket

Bolig i det ene huset. Jobb i fjøset. Hobby i stallen. Hybelleilighet til en voksen sønn på stabburet. Monica og Sten-Rune Strømberg har alt samlet på Hell.

Det er fem år siden de flyttet fra Lade til Stjørdal. Fra rekkehus til gård. Fra støy til ro. Men roen på landet handler ikke om å sitte i ro, bare så det er sagt. Dette er folk med hundre baller i lufta.

– Jeg har alltid drømt om å skape min egen arbeidsplass hjemme. Å bare kunne rusle bort til jobben har vært et mål i mange år, forteller Monica.

Nå er hun her. Etter at de kjøpte gården Øvre Geving på Hell og begynte å bygge opp næringsvirksomhet knyttet til den, har hun jobb og hjem på samme sted.

Høvelbenk og løveføtter

«Dreams do come true» leser vi på veggen i vindfanget. Teksten på veggen kjøpte Monica for snart ti år siden. Moren spurte henne hvor i alle dager hun skulle ha det der. «Det skal jeg ha over døra mi når jeg kjøper meg småbruk!» varslet Monica. Nå henger det her. Vi åpner døra og går inn for å se hvilke drømmer som er blitt virkelighet.

Og vi ser. Romantiske tapeter. Hvitmalte tømmervegger. Badekar med løveføtter. Men også røffe møbler som høvelbenken på stua. Armeringsjern på veggen. Kaffebord av gamle kofferter og en hylle laget av seletøy og gammelplank. Stua er Monicas favorittrom. Delvis fordi den er tv-fri og delvis på grunn av at den har vinduer på tre vegger.

– Når det kommer lys inn fra tre himmelretninger, forandrer rommet seg gjennom dagen. Og tømmervegger trenger mye lys, selv når de er hvitmalte. Derfor er jeg veldig glad for disse vinduene, sier hun.

Selskap og spa på låven

Våningshuset har kjøkken, bad, stue og soverom – de vanlige rommene. Men gården byr på betydelig utvidet plass til å leve på. Kevin er 20 år og var klar for å bo for seg selv. Perfekt da, at mor og far har isolert  opp stabburet og bygd en liten leilighet i det.

Kårboligen leies ut. «Gårdens desidert koseligste hus», sier Monica og Sten-Rune når vi passerer den på vei bort til låven. Her ligger den moderne gårdsdriften. Med lokaler for selskap, kurs, pilates og yoga får paret brukt noen av de mange strengene de har å spille på. I snart ett år har de drevet selskapsvirksomhet. I kombinasjon med noe kurs og foredrag, samt diverse speaker- og sceneoppdrag, har de skapt seg arbeidsplasser på gården, akkurat som Monica drømte om.

«Fantasigården» kaller de stedet sitt. Du må kanskje ha litt fantasi for å bygge et nytt skall utenpå den gamle låven. Bygge opp et spa bak selskapslokalene. Med boblebad, badstuer og fotbad med gyngestoler. Til glede for seg selv og for stedets gjester.

Av og til har det vært dager hvor de har spurt seg selv om de er riktig vel bevarte. Om de har tatt seg vann over hodet, tross alt. Men så har de hatt så lyst til å forfølge denne drømmen om å kunne leve på og av gården sin. Så de har krummet nakken og kjørt på, i troen på at dette er én måte å bevare levende bygder med godt vedlikeholdte driftsbygninger på.

• Nipsfritt selvbyggerhjem

Hesjestaur

– Det er ikke noe for alle, dette, sier de.

Det passer nok best for folk som ikke greier å sitte stille i sofaen særlig lenge av gangen. For folk som får ideer og bare må prøve å sette dem ut i livet med det samme. Enten det gjelder interiør eller forretning. Interiørmessig kommer mange av ideene fra Monica. Som returgelenderet på loftet på stabburet. Laget av hesjestaur. Akkurat som den buktende veggen til saunaen i fjøset – den er også kledd med staur. Med strømgjerdeknotter som knagger.

• Restaureringen er ferdig: Sjekk forvandlingen av Boen Gård

De har brukt arkitekt August Schmidt til å tegne mye av ombygningen på låven, deriblant saunaen. Mye av innredningen er laget av en møbelsnekker litt lenger oppe i dalen, Ekholm interiør, som tok i bruk de gamle gulvbordene fra låven – ferdig patinert av år med hestesko- og traktordekkslitasje. Nå er gulvplankene blitt både baderomsinnredning, disk og benk.

– Men vi har vært opptatt av at det ikke skal bli «Egon-stil» og har motstått fristelsen til å fylle på med gammelt ting og tang, forteller Monica.

Store vindusflater sørger for lys inn og signal om

en annen stil. Det samme gjør folierte dører. En artig detalj er det gamle vinduet som fortsatt står på plassen sin der gammelveggen for øvrig er revet for å slippe til lyset fra panoramavinduet i «skallet» som er bygd utenpå låven.

• Visste du at ugress også kan spises? : De glemte skattene i hagen din

1235 trebiter

Vi rusler videre. Til barnebursdagsrommet der Sten-Rune har limt skiver fra gammelt materiale på veggen.

– Tolvhundreogtrettifem stykker, sier han.

I selskap med små humoristiske ting  og tang som er plassert på veggen. Bakenfor der igjen er kontoret. Til venstre bor hestene, hønene og kaninene. Ja, for livet på landet innbefatter altså dyr, sånn for hyggen sin del. For hele familien er dyrevenner.

– Da vi bodde på Lade, ga Morgan oss to valg. Enten måtte han få seg minigris eller så måtte vi flytte på landet. Det ble aldri noen minigris, gliser Monica og Sten-Rune.

Vi står på tunet og ser på hønene som tripper omkring. Spiser litt stemorsblomst og koser seg i grusen der matfar er i ferd med å steinlegge uteplassen.

– Det er arbeid hvor du enn ser, 360 grader rundt, når du bor og lever slik vi gjør. Hvis du vil overleve, må du lære deg å av og til se forbi alt det som skulle vært gjort – helst i går, sier paret.

– Ellers blir du sprø.

Lyst på mer boliginspirasjon? Følg oss på Instagram@abito.no

-Det var egentlig veldig tilfeldig at det ble akkurat her jeg skulle ende opp. Jeg visste bare at jeg ville bo nærme byen, og hadde egentlig sett for meg Lund, sier Nina Barkenes (38). Hun og en venninne var ute og spiste, og siden Nina nettopp hadde begynt å kikke etter et nytt sted å bo, begynte de å sjekke finn.no over kveldens visninger.

-Da vi fant ut at det var visning på denne leiligheten noen timer senere, bestemte jeg meg for å gå på visningen, sier Nina.
Og 38-åringen skulle ikke mer enn å titte innom før hun kjente på følelsen av at dette var et sted hun kunne tenke seg å bo.

Falt for uteplassen

Vi befinner oss på Grim. I en femmannsbolig helt innerst i Artillerivollen har Nina funnet sitt drømmested. Det var ikke helt planlagt, det kjøpet hun gjorde en novemberdag i fjor, men det var basert på en god magefølelse. Ikke minst oppfyller det alle behovene hennes, og mer til.
– Jeg falt for hagen og uteplassen med en gang jeg kom inn her. Jeg hadde ikke trodd jeg kunne få en så fin uteplass når jeg ville kjøpe leilighet så nær byen, sier Nina.

Da hun overtok leiligheten i begynnelsen av februar, var det første hun gjorde å gå til innkjøp av maling og maleutstyr. Leiligheten var nemlig ikke malt i favorittfargen.
– Jeg er litt allergisk mot fargen eggehvit. Jeg synes den er litt for gul og kjedelig. Så det måtte jeg gjøre noe med, sier Nina. Hun så fort potensial til å friske opp leiligheten med litt andre farger.

-Jeg er veldig glad i lyse, duse farger, så jeg fant en fargepalett som gjør at alle rommene henger mer sammen, sier hun. Den lyse mintgrønne fargen i stua hadde hun blitt så glad i der hun bodde før, mens den rosa og den gråblå fargen hun har malt de to soverommene i, er nye favoritter.
– Det var faktisk ikke sånn at jeg måtte prøve meg fram heller. Jeg fant riktige farger på første forsøk, ler Nina.

• Hjemme hos Kjersti Munkejord Lamb: Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

Pusset opp selv

38-åringen sto selv for all oppussingen av leiligheten før hun flyttet inn. Selv om hun koste seg med å pusse opp, hendte det noen ganger i bilen på vei hjem til Søgne at hun funderte på hva i alle dager hun hadde gjort da hun valgte å kjøpe en gammel leilighet i et gammelt hus fra 30-tallet.
– Jeg fikk litt sånn «hjelp-hva-har -jeg-gjort-følelse». Jeg bodde jo tross alt i en tomannsbolig som var bygd for bare få år siden, sier hun.

Men oppussingen viste seg etter hvert å være ganske gøy. Og hun ble mer og mer glad i sin nye leilighet.
-Jeg jobber med musikk, noe som kan føles litt abstrakt innimellom. Den daglige øvingen gir ikke nødvendigvis synlige, eller helst hørbare, resultater med en gang, og da er det ekstra fint å se den umiddelbare forvandlingen et strøk maling kan gjøre.

38-åringen som er oppvokst på Rælingen like utenfor Lillestrøm, flyttet til Kristiansand for ti år siden nettopp på grunn av musikken. Etter seks år på musikkhøyskolen i Oslo fikk hun seg fast jobb i Kristiansand Symfoniorkester (KSO), der hun spiller fløyte.
– Og nå er det jo rene luksusen når jeg kan gå eller sykle til jobben i Kilden.

Gleder seg til hagearbeid

I KSO er det stort sett øvelser på dagtid, men med Sound of Music på programmet blir det for det meste kveldsjobbing til midten av juni. Det betyr at Nina har god tid til å stelle i stand hagen og uteplassen.
Hun har nemlig klødd i fingrene etter å komme i gang med hagen helt siden hun flyttet inn. Og planene er klare.
-Jeg leser hagemagasiner for harde livet om dagen, og er klar til å gå i gang nå, sier hun.

• Det er fullt mulig med en fresh leilighet selv om man leier: Hvordan skape stil i en leid leilighet

Det første 38-åringen har planer om å gjøre, er å så ny gressplen.
– Det sto ei sandkasse på plenen tidligere som har satt sine spor, så det vil jeg prøve å få litt orden på igjen. Jeg har alltid drømt om en liten grønn gressflekk, og nå har jeg det!

• Hos Lene Flakk går det meste i grafiske mønstre, sort og hvitt: Lekent hjem i sort og hvitt

Vært innom flere stiler

Bolig, interiør og hage har interessert Nina siden tidlig i 20-årene. I likhet med veldig mange andre har også Ninas stil forandret seg med årene.
-Jeg har vært borti det meste, og hadde sikkelig «hang up» på shabby chic en periode, sier hun og ler. Men så ble hun lei av alt det hvite, og begynte å prøve seg fram med mer farger.
At den lyse, skandinaviske stilen hun har i dag kommer til å følge henne i mange år fremover, har hun mer tro på.
– Jeg elsker å flytte rundt på ting i leiligheten, og jeg blir ofte inspirert av fine bilder og boligmagasiner hvor jeg blar meg fra den ene reportasjen til den andre. Det har blitt noen utskiftninger i årenes løp, og derfor har jeg nå forsøkt å innrede slik at det ikke er behov for de store utskeielsene.

• Trine Lise innredet huset etter klesskapet sitt: – Jeg har nok litt maskulin stil

Det er ikke vanskelig å skjønne at Nina føler seg vel tilpass i sin nye leilighet på Grim. Den oser nemlig av hygge. De stramme møblene, og det duse, men fargerike interiøret tilfører leiligheten en god lunhet.
– Med årene har jeg funnet ut at hvis man velger noen gode basismøbler, så kan du lett skifte ut tilbehøret og få et helt annet uttrykk. Så da jeg kjøpte leiligheten, flyttet jeg med meg stort sett alle møblene mine fra boligen jeg flyttet fra.

Her har vi funnet frem til flere boligsaker vi tror du vil like: 
Bruk trendfargene -uten å male hele stua rosa
Alt på ett brett
Nipsfritt selvbyggerhjem

Det var mens hun var hjemme med minstemann for to år siden, at Lisa fant tilbake til det hun alltid har elsket. Å tegne.

Familien på fire bodde da i Edinburgh på grunn av mannens jobb. Hun startet nettbutikk for å selge bildene hun laget.

• Det første Nina gjorde var å kjøpe maling og kost  -Jeg er litt allergisk mot fargen eggehvit

Kunstnerdrøm

Før de dro, hadde Lisa sagt opp en stilling som administrativ assistent. Da de flyttet tilbake til Lura i Sandnes, var jobbmarkedet på bunn.

For å ha noe å bedrive dagene med mens hun lette etter ny jobb, satset hun videre på nettbutikken.

– Jeg ble motivert av at folk likte og kjøpte det jeg laget, så jeg fortsatte, sier Lisa.

Lisa er glad i svart og hvitt.

Hun er utdannet grafisk designer, og mannen drev med reklametegning før han begynte i it-bransjen.

Heller ikke han har klart å gi slipp på den kreative siden. Nå hender det rett som det er, at de sitter ved hver sin kontorpult i stua om kveldene for å lage nye kunstverk.

– Begges drøm er vel å kunne leve av å være kunstnere, men det er ikke bare-bare, sier Lisa.

Veggene i huset er utelukkende dekorert med deres egne bilder, og Lisa flytter gjerne om på dem eller bytter dem ut med nye verk.

• Leiligheten på Lund ble ikke solgt:  Sjekk hva megleren anbefalte

Maler overalt

Som bildene hennes, er interiøret også i en enkel, minimalistisk stil.

Hun liker best svarte og hvite toner og har malt veggene i disse fargene og i gråtoner.

Døra i stua er blitt svart. Så varierer hun heller fargene på putene i sofaen.

– Jeg har fått dilla på å male, jeg maler overalt. På Instagram er jeg blitt inspirert til å male veggene i ulike farger for å skape flere soner i rommet, sier hun.

Hun hadde også tenkt å male gulvet hvitt, men var redd for at skitt ville vise for godt igjen. Dermed blandet hun to lyse gråfarger for å få nyansen hun ønsket.

– Mannen min var i utgangspunktet veldig i mot å male golvet, men ble fornøyd da det var gjort. Rommet føltes mye lysere etterpå, sier Lisa.

De har også valgt lyse møbler, mye er fra Ikea.

• Restaureringen er ferdig:  Kongelige og adelige frekventerte Boen Gård- nå er den forvandlet

Savnet å ha eget

I Edinburgh leide de bolig, og det var et savn ikke å ha noe eget.

– Jeg holdt på å bli sprø. Det var stygge møbler og teppe på badet. Det er herlig å eie sitt eget hus igjen, men jeg savner byen hver dag, sier Lisa.

På en svart vegg på kjøkkenet har hun derfor skrevet Edinburgh med hjerte bak.

De leide ut huset mens de var borte. Før bodde de i Stavanger sentrum, men med to barn ville de ha noe roligere og mer barnevennlig.

Den perfekte beliggenheten føler de at de har fått på Lura, i huset de kjøpte i 2010.

Like ved huset er det både fotballbane og lekeplass, og barna har venner i nabolaget.

– Da vi kom tilbake fra Edinburgh, syntes vi det var så stille her. Det var jo ingen lyder.

I hagen er det sol fra morgen til kveld, og hvis det ikke er så fint vær, har de likevel fått et sted de kan være ute. Mannen til Lisa har bygd vegger og tak over deler av terrassen, slik at de har en krok som er beskyttet mot vær og vind. Her er det nå benk med madrass på, lys og bord.

– Vi er veldig fornøyde med både hagen og terrassen, sier Lisa.

• Heftig prislapp  Sørlending kjøpte Blindleia-luksus

Har forandret huset

Huset fra 1983 har tre etasjer. Før var det åpent i trappegangen fra første etasje og til kjelleren, men det kom såpass mye kulde fra den nederste etasjen at de valgte å bygge vegg rundt.

Kjelleren vil de på sikt legge parkettgolv i. Foreløpig rommer den mannens bilder, som et slags galleri.

Barna har egne tegnepulter på de mer fargerike rommene sine i tredje etasje, hvor de også har eget bad og en liten tv-krok.

Lisa er fornøyd med hva de har fått ut av huset, som før så ganske annerledes ut. Noen av veggene var for eksempel knallblå.

– Mange ble nok skremt fra å kjøpe huset, fordi innredningen var ganske gammeldags, sier hun.

Lisa er fra Sandnes, mens mannen er fra Randaberg.

– Her er vi midt mellom Stavanger og Sandnes. Og ved Ikea. Det er litt farlig og, sier hun og ler.

Hvis du vil følge Lisa på instagram, er navnet hennes lisakathdesign.

Interessert i interiør? Les mer her:
Derfor henger kongefamilien på utedoen
Norsk hytte vekker internasjonal oppmerksomhet
– Jeg har nok litt maskulin stil
Boligen er hele 32 meter lang

Du ser ingen tegn til gull og glitter i trappeoppgangen. Ikke så mye som et blankt navneskilt avslører hva som venter innenfor døra. Det er først når 37 år gamle Ole lukker opp at herligheten åpenbarer seg. Det er gyllent og mørkt treverk i skjønn forening med gull, glitter, prismer, glass og speil. Den utflyttede selbyggen har til og med en aldri så liten speilsal i sin 50 kvadrat store leilighet.

Les også Slik bygger du hagestue

Billig-billig og superdyrt

Ole flyttet på hybel da han var 16 år. Lysten på formgivningsfag trumfet frykten for den store byen Trondheim. Løpet som startet på Brundalen videregående endte med utdanning som interiørdesigner og en karriere i interiørbransjen. Ole har vært innom hele spekteret av interiørbutikker. Han har jobbet med det dyreste av det dyre og med det helt billige. På Rom for alle, der han jobbet i ni år, solgte han senger som kostet en halv million. På Søstrene Grene kommer du langt med en hundrelapp. Ole har sansen for begge deler. Og hjemmet hans bærer preg av det. Da han falt for «gullklokka» som hang på Blomsterbua i Selbu, kjøpte han den, selv om den var laget av plast. Da han fikk lyst på speilkonsoller fra Rom for alle for å lage et konsollbord på stua, slo han til, selv om de kostet flesk. Han har sin egen stil og ser etter ting som kan passe inn i den. Det er ikke prisen, merket eller butikken som er avgjørende.

– Jeg har alltid likt den litt glamorøse stilen, men det har nok utviklet seg med mer dusker og frynser etter hvert, sier Ole og viser til portieren i yttergangen, kappene ved sengen og gardinene i alle vinduer. (Takk til mor som håndsyr meter på meter med frynser.)

Og dusker der det bare er mulig. Vi er milevis unna den rådende trend med gardinløse hjem med overflater og møbler i betonglook.

– Det er greit med Instagram altså, men det blir jo mye det samme, sier Ole.

Han skulle gjerne sett at flere våget å finne og følge sin egen vei, slik at det ble større mangfold.

Messer og mystisk miks

Ole er fornøyd med å ha møbler som få andre har. Delvis skyldes det ivrig netthandel, men også de mulighetene yrkeslivet hans har gitt.

– Jeg har reist verden rundt på messer for å handle inn til butikk. Og da har det jo også blitt kjøpt med noe til meg selv.

Les også De lager kunsten på veggene selv

Som det store skapet fra Indonesia, som står som et smykke i stua og gjemmer tv-en. Det inngår i en spennende miks med oldeforeldrenes biedermeiersofa (som Ole begynte å ønske seg da han så den på loftet hos besteforeldrene som trettenåring), spisestue fra Fretex i empirestil, to stoler kjøpt som vrak og pusset opp hos en møbelsnekker i Selbu med sebrastoff fra Rom for alle-puter, et vitrineskap med Versace Rosenthal-tallerkener og glass designet av Jade Jagger (med den ikke ukjente faren Mick.) Ole viser begeistret fram innholdet i vitrineskapet, lekkert oppstilt ved hjelp av butikkutstillingsutstyr.

– Glassene har jeg ikke råd til å bruke. Tenk om de går i stykker! De er nemlig ikke å få tak i lenger, forteller han.

Det er et fascinerende spenn i Oles eiendeler. Når vi forlater stua med servise til mange tusen kroner og går mot soverommet, passerer vi et lite gangmøbel.

– Det er billig-billig fra Jysk. Jeg beiset det i nøttetrefarge og synes det fungerer godt her. Og Mona Lisa som henger over kjøpte jeg for 200 kr på TGR, ler Ole.

• Følg Abito på Instagram for masse fin boliginspirasjon @abito.no

Snobbete er han i hvert fall ikke blitt etter mange år i interiørbransjen. Men han er mer inderlig begeistret for gangskapet som ble håndlaget i Tsjekkia på 50-tallet enn møblene fra Jysk og Jula, det skal sies.

Pimpet soverom

På soverommet har Ole virkelig latt pimp-it-lysten få fritt spillerom. Sengegavlen er skapt ved hjelp av chesterfieldtapet med swarovski-krystaller limt på i alle «kryssene». Sengetøy og puter i gull og svart har selskap av kapper og gardiner. Garderobeskapet har også fått en omgang med chesterfieldtapet, kantet med glittertape. Tilsett nye «krystallknotter» og Ikea-skapene er helt ugjenkjennelige.

– Det er klart, stilen min hadde passet godt i en leilighet med stor takhøyde og gipsstukkatur, smiler Ole.

Men for det første vil han bo i murhus med tanke på brannsikkerhet så lenge han bor i sentrum, og for det andre synes han kontrasten mellom leilighetens ramme og innhold er et artig poeng.

– Jeg kunne gjerne tenke meg å ta med dette inventaret og flytte inn i et funkishus, sier han.

Ikke så rart kanskje, når du ikke ser mørkt på å lage speilsal i blokkleilighet. Veggen bak sofaen i stua er dekket med speil.

– Planen var å ha tre store speil som dekket veggen fra gulv til tak, men da budsjettet sprakk, måtte jeg finne en annen løsning. Dette er speilfliser fra Ikea, forteller Ole, som selv har kappet, montert og malt alt listverket som rammer inn speilkreasjonen.

Bak portieren i gangen finner vi samme patent. Det handler både om Oles forkjærlighet for speil og for behovet for å utvide romfølelsen. Prosjektet var sabla tidkrevende, men Ole er av den sta typen. Har han funnet ut hvordan han vil ha det, holder han på til det blir som planlagt. Slik har det seg vel også at leiligheten etter tre år er komplett i hans egen stil. Han har bare én innvending mot sin egen innredning. Et lite hjertesukk.

– Jeg blir drita lei av å tørke støv. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var buddhist og bare eide sju ting.

Har du tips til hjem vi bør besøke? send oss gjerne en epost

-Jeg synes delingsprinsippet vi har i leilighetskomplekset her nede er midt i blinken for meg, sier Anders Reinertsen.
34-åringen ønsker oss velkommen inn i sin 50 kvadratmeter store leilighet i Kongens gate, i det verneverdige bygget som tidligere har huset St. Joseph sykehus og sykehjem.
Her har han bodd siden februar, og stortrives allerede.

• Ole bor i en nøktern murblokk fra 50-tallet:  Glitter og gull bak grå fasade

Mange fasiliteter

-For meg er dette helt perfekt. Midt i byen, med masse fasiliteter, og store fellesområder, sier han.
Leilighetskomplekset St. Joseph skiller seg nemlig ut fra en del andre nybygg. For de 53 leilighetene i komplekset er ikke bare beregnet for den tradisjonelle A4-familien som har alt. Her skal man kunne bo alene og likevel ha tilgang til en god del goder man gjerne har i en større bolig.

Slik som kjellerstue, vaskerom og stort kjøkken. Beboerne i St. Joseph har nemlig tilgang på en del fellesarealer og fellesgoder som alle beboerne kan benytte seg av.
Her finnes både vaskeri, kjellerstue med storskjerm, shuffleboard og biljard. Eget treningsrom, sykkelverksted, storkjøkken, og en bilpool bestående av to biler som beboerne disponerer.

•  Det første Nina gjorde var å kjøpe maling:  – Jeg er litt allergisk mot fargen eggehvit

-Vår visjon har vært å lage en helt ny boform, sier Kirsten Vik i HSH som har vært utbyggerne av prosjektet.
-Her har man alt man trenger i egen leilighet, og i tillegg en del fellesgoder man kanskje normalt ikke har muligheten til å finansiere alene.

•  Tenk å få bo slik:  Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Intranett

Beboerne benytter seg av en intranettløsning for å booke tid i de ulike rommene dersom de ønsker å disponere dem alene. Er de ikke booket, er de åpne for fri benyttelse av alle.
-Bilene i bilpoolen bookes enkelt via en app og administreres av Hertz bilpool, forklarer Vik.
Utgangspunktet for utbyggerne da de startet med utbyggingen av St. Josephs, var at det skulle være ungt, hipt og urbant, og basere seg på boligkjøpere mellom 20 og 40 år. Etter at 46 av de 53 leilighetene er solgt, opplever Kirsten Vik at det også har appellert til den eldre garde.

• Husk å følge Abito på Instagram @abito.no

-Her har vi folk i alle aldre fra noen og 20 og opp til 60-årene. Det er gøy å se at boformen vår har slått an hos så mange, sier hun.
Det var den helt spesielle deleordningen Anders Reinertsen falt for da han sjekket finn.no for nytt krypinn.
– Jeg jobber på sjøen, og er tre uker på jobb og tre uker hjemme. For meg som i perioder har så mye fri, er det helt perfekt at man kan stikke opp på takterrassen for eksempel og være sosial hvis man ønsker det, eller invitere en hel gjeng til en sosial kveld i kjellerstua. At man får noe sosialt med på kjøpet, sier han.

34-åringen legger ikke skjul på at mindre vedlikehold også var et stort pluss da han valgte å flytte til byen fra Bråvann i Vågsbygd.
-Noe av det beste her er jo at det kun er en liten korridorvask i ny og ne. For når man i perioder er mye borte på jobb, og jeg i tillegg reiser litt de ukene jeg har fri, kommer den dårlige samvittigheten for alt som skulle vært gjort av vedlikehold av egen uteplass, sier han.

Små endringer

Anders kjøpte leiligheten såpass tidlig i byggeprosessen at han fikk gjøre noen endringer. Både kjøkken og gulv har han fått som han selv ønsket.
– Siden leiligheten ikke er så stor, ville jeg gjøre noe for å få samlet kjøkken og spisestue, derfor fikk jeg laget en kjøkkenøy som er blitt en naturlig samlingsplass, sier han. I tillegg byttet han ut trestavsparkett med en røffere eikeplank.
Anders har bevisst valgt en lys base i leiligheten, med både vegger og kjøkken i hvitt.  Da kan man enklere leke med forskjellige fargekombinasjoner på interiøret, sier han.

34-åringen er opptatt av trender og interiør, og hadde innredet hele leiligheten i hodet før han flyttet inn, men de planene måtte han brått gjøre endringer på da innflyttingsdagen kom.

-Jeg hadde bare vært her før veggene var oppe, så jeg hadde sett for meg at leiligheten var større enn den faktisk var, sier han og ler.
Der og da lurte han på om han hadde kjøpt katta i sekken.
-Men det tok ikke lang tid før jeg fikk en ny idé om hvordan leiligheten skulle innredes, og nå er er jeg kjempefornøyd, og synes jeg har mer enn god nok plass, sier han.
Etter tre, snart fire måneder i sin nye leilighet, synes Anders delingsordningen fungerer så bra at han allerede har bestemt seg for å selge sin egen bil.
-Den trenger jeg ikke lenger. Den har stått parkert hos familie på Flekkerøy siden jeg flyttet hit, så den er det bare å få solgt.

Her er flere fine boligsaker vi håper du vil like:
Nipsfritt selvbyggerhjem
Elen forelsket seg i huset på et blunk, men fikk kjapt mye å gjøre
– Man blir ikke noe lykkeligere av et digert hus

Etter at Anne Hilde og Fredrik Hestholm giftet seg, flyttet hun inn til ham.

Fredrik bodde i underetasjen til foreldrene sine, og det var egentlig meningen at de bare skulle bo der en kort stund.

– Men så var det ganske nice. Og det er kjekt å bo med svigers, sier Anne Hilde, som nettopp har fått servert middag i overetasjen.

Nå har de bodd i leiligheten nær Sandnes sentrum i fire år. For ett år siden ble flere av rommene pusset opp.

– Badet var ganske gammelt. Om vi skulle bo her lenger, måtte det gjøres, sier Anne Hilde.

– I et par måneder var det kaos. Vi måtte sove i stuen, og det var helt åpent ut fordi vi ikke hadde gardiner. Heldigvis var det vinter, så det ble ikke så lyst, sier Fredrik.

• Bruker du boden som oppbevaringsplass for gammelt skrot?  Ti ting i boden du bør kaste

Opptatt av lys

På tiden de har bodd her, har de skapt seg et fullverdig hjem på de 75 kvadratmeterne. De fleste av møblene er bruktfunn, arvegods eller fått av venner.

– Og noe Ikea, selvfølgelig, sier Anne Hilde.

Paret vil gjerne ha det hjemmekoselig. Noe de har tenkt mye på for å skape stemningen de ønsker, er lys.

De har også vært pent nødt til å være opptatt av lyssettingen, fordi det ikke er lagt opp til at de kan ha lamper i taket.

Dessuten er det litt vanskelig å få nok lys ned i sokkelleiligheten om vinteren. Derfor er det mange lamper rundt omkring, og stillbart led-lys langs veggen.

– Det tar litt tid å få av og på alt lyset, sier Fredrik.

– Lys er veldig viktig for oss. Vi liker godt varmt og koselig lys, sier Anne Hilde.

• Det er gøy med planter! Slik lykkes du i kjøkkenhagen

Personlig miks

Nå studerer hun vernepleie, men gikk på formgiving på videregående.

Det estetiske blikket har hun fått god bruk for når hun har innredet i kjelleren, med tendenser av 50-60-tallsstil.

Her er det en miks av ting de er glad i, små pyntefigurer, bøker og bilder av familie og venner.

– Jeg er sjelden på jakt etter noe spesifikt, men kjøper ting hvis de fenger meg. når jeg tenker at wow, den vil jeg ha. Så tar jeg problemet med hvor det skal stå når jeg kommer hjem, sier hun.

Når hun skal sette sammen figurer og ting, pleier hun gjerne sørge for at det også er en plante og litt lys i nærheten.

To av bildene på veggen har hun malt selv, et utslag av kreativiteten hennes.

– I starten var det jo mest mine ting her, så flyttet hun inn én og én ting. Da gikk mine ting først ut på gangen, så inn i kottet, så på Finn, sier Fredrik og ler.

Noen av tingene hans har fått bli igjen. Som verdenskartet morfaren hadde på kontoret sitt og dokkene som skal forestille Putin og Obama. Fredrik studerer nemlig historie, og er blant annet opptatt av statsoverhoder.

Grønnsaksdyrkingen i vinduskarmen er også hans prosjekt.

Bordet og jærstolene tilhører foreldrene hans. De ble kjøpt for en slikk og ingenting hos en kunstforening.

– Så har det stått her siden. Jeg håper at de glemmer at det er deres. Det kommer til å bli en kamp om dem når vi flytter, ler Anne Hilde.

Kvalitetsmøbler

Både hun og mannen er glade i møbler av god kvalitet. Den røde sofaen er arv fra Anne Hildes oldemor.

Selv om den knirker, vil de ikke kaste den før den er helt slitt ut.

 

Den turkise sofaen i stuen er fra Fretex og har også holdt i mange år. Etter planen skal den holde i mange år til.

Paret har tenkt her og nå når de har kjøpt møbler, men vil ta med seg inventaret når de en gang flytter.

– Kanskje får vi råd til tilsvarende størrelse som nå. Hvis ikke, og det er krise, får vi sette møblene på et lager inntil vi får noe like stort. Ellers måtte noen ha tvangssolgt dem for oss. Møblene er viktige, sier Anne Hilde.

• Lyst til å prøve?  DIY: Lag kommode selv

Samtidig er de ikke så viktige at de ikke skal kunne brukes. Paret liker å ha mye besøk.

– Vi leder en klubb for barn i kirken og hadde nylig 25 unger fra 4. til 7. klasse her. Da kan man ikke være for redd for møblene, sier Fredrik.

De har lenge tenkt at de skal se seg om etter en annen plass å bo. Enten på leiemarkedet, eller kjøpe noe eget når de får økonomi til det.

– Men uansett må vi først finne en plass vi liker like godt som her, sier Fredrik.

Lyst på med boliginspirasjon? Her får du flere kule saker:

Hvordan bor nordmenn, egentlig?

Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt

Nipsfritt selvbyggerhjem

Hilde har aldri hatt sitt eget bad etter at hun ble voksen.

-Jeg kan gå rundt i bikini fra jeg står opp til jeg legger meg, uten at noen har sett meg. Og jeg kan dusje i utedusjen i fred, akkurat det er faktisk veldig deilig, smiler Kristin Østebø.
For her på en av Venneslas topper, i Dalevegen, med utsikt over Vikeland, er det sannsynligvis flere dyr enn mennesker i nærheten, og selv om familien ikke akkurat bor på gård, er det sannelig ikke langt unna.

-Jeg kjøpte ei nydelig smaragd-and på et marked i fjor. Den var så herlig og diltet etter meg hele dagen. Vi lukket den inn om natta, men en morgen var den borte. Noen hadde brutt seg inn i andehuset, og vi er rimelig sikre på at det var reven, forteller tobarnsmoren.

– Det handler om å senke skuldrene og ikke stresse med at alt må gjøres med en gang

Maren Baxter fra Flekkefjord: Har Maren Norges vakreste hjem?

-Det er så herlig fritt her oppe

Siden familien flyttet inn i 2005, har de også hatt både hest, moskusender og geiter. Av firbente er det akkurat nå bare en katt, en hund og noen kaniner som bor her, men neste år er planen å utvide dyreholdet med noen høns.
-Det har vi aldri hatt før, og det må jo være greit å være selvforsynt med egg, mener 37-åringen.

Anders har fått akkurat den boligen han drømte om: Bor mindre, deler mer

Familiehjem med godplass

Kristin og ektemannen Torbjørn Østebø kjøpte huset fra 1938 i 2005. Selve huset er på rundt 130 kvadratmeter, men med syv mål tomt er det nok av plass. Døtrene Thilla (10) og Ithilie (8) setter også pris på å ha god tumleplass utenfor.

-På denne årstiden er vi mer ute enn inne, og vi har laget en del sittegrupper flere steder rundt huset. Ved inngangspartiet er det alltid lunt, mens det er mer luftig på den andre siden. Sånn blir det jo når en bor så høyt, sier Kristin.

Blir aldri ferdig

Innvendig har huset gjennomgått en forholdsvis omfattende oppussing de siste årene. Kjøkkenet fikk ny innredning da de flyttet inn og veggene er malt opptil flere ganger. Likevel er det mye som gjenstår.
-Ja, når dere drar står mannen min klar til å rive badet, for nå skal det pusses opp, ler hun.
Kristin har alltid vært interessert i interiør, og jobber med å selge klær og interiør på Annas Rom på Langenes. Mannen jobber på Huntonit og er også brannmann, og på hjemmebane er han en kløpper med verktøy.

– Jeg er litt allergisk mot fargen eggehvit

Selvgjort er gøy

-Vi gjør det meste selv, derfor tar det også lang tid. Vi pusser opp på egenhånd og lager også gjerne hagemøbler og andre ting selv. Den ene grunnen er selvsagt økonomi, men samtidig er det utrolig moro å fikse ting på egenhånd, sier Kristin.

Eksemplene er mange. På soverommet har paret nettopp hengt opp to hjemmelagde nattbord.
-Jeg så noen som lignet i en butikk i Oslo, men de var fryktelig dyre, så vi laget noen selv.

Kjøkkenbordet har ben fra et gammelt bord og bordplate av pallkarmer. Og foran inngangspartiet står det en hjemmelaget sittegruppe med understell av kantsteiner og plankebord av lerk oppå.
-Det står ute hele året og blir bare finere og finere, og så er det jo moro at ingen har maken, sier hun.

Kristin har vært gjennom mange stilarter, men forteller at hun har mest sans for rolige farger. Og gjerne det som er litt annerledes og sydlandsk. På terrassen har hun innredet flere soner med bambusmøbler og grønne vekster som siv, bambus og gress.

Klør i fingrene

Når Kristin virkelig skal slappe av, slenger hun seg gjerne på sofaen inne eller ute, men hun har det aller best når hun kan holde på med små og store prosjekter, aller helst ute.
-Jeg er et hobbymenneske og har alltid likt å skape ting med hendene. Siden tomta er stor, er det heldigvis lettvint å holde på med slike ting her.
Men stor tomt betyr også mye arbeid.

-Jeg føler jeg klipper plenen hele tida. Men det handler om å senke skuldrene og ikke stresse med at alt må gjøres med en gang. Det er jo ikke så nøye om ting tar tid, sier hun.
I tillegg til at slegga straks skal i sving på badet, er det også ting på planen ute. Noe blir i år, og andre ting senere. Selve planleggingsprosessene er kanskje det aller gøyeste, synes hun.
-Ja, det å tegne og planlegge og etter hvert se om man får det til, er veldig moro. Nå skal vi for eksempel gjøre ferdig annekset av gjenbruksmaterialer, så svigerforeldrene mine har en plass når de kommer på besøk. Og så må vi jo gjøre andeburet om til hønsehus, avslutter den energiske 37-åringen.

Les også Slik unngår du at malingen begynner å flasse

Husk å følge oss på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no

Huset blinker sølvaktig i solen. Noen steder er panelet lyst, nesten hvitt. Andre steder kullsvart. Som om man hadde kastet plankene på bålet, for siden å ha angret seg og pøst på med vann.

Karbonisering er en tradisjonell, japansk metode som gjør kledningen vedlikeholdsfri. Stadig flere benytter fremgangsmåten i Norge, både i private og offentlige prosjekter.

– Er shou-sugi-ban den nye sushien?

– Det hadde jo vært morsomt. Det er litt trend akkurat nå. Den kan være forbigående, men kledningen har såpass mange fordeler at den like gjerne kan bli en del av den norske byggeskikken. Ikke bare er den vedlikeholdsfri, den er brannhemmende og sopphemmende også. Vi brukte metoden første gang på et hus i Holmestrand, og fikk laget en brennemaskin til akkurat det prosjektet siden det ikke fantes leverandører i Norge. Maskinen ble kjøpt opp, og nå produseres det kledning i større skala, sier Stian Schjelderup.

Huset i Voksenkollåsen er kledd med saktevoksende, norsk gran. Flere firma er i gang med teknikken, blant annet Rennebu Sag & trekultur og Svenneby Sag og Høvleri.

– I Japan blir det tradisjonelt benyttet sedertre, og uttrykket blir litt annerledes når man bruker norske materialer som furu og gran. Kvisten og harpiksen i treverket gjør det mer spraglete, påpeker arkitekten.

Detaljerte føringer

Reguleringsplanen som satte føringer for hvordan husene skulle se ut her oppe, var usedvanlig detaljert.

Blant annet måtte husene ha saltak, være rektangulære og kles i brun eller svart panel.

– Overdefinert, mener arkitekten. – Akkurat som om man hadde angst for at husene skulle skille seg for mye fra hverandre. Klart, det må finnes føringer, for eksempel om fargebruk, men når disse blir for spesifikke blir det vanskelig å gjøre spennende og litt rare ting.

– Hvorfor bør et bolighus være spennende og litt rart?

– Det handler om ikke bare å være en del av saueflokken. Uttrykket kan gjerne være nøkternt, og det er ikke slik at et hus skal stå og skrike. Men det bør ha en sterk tilstedeværelse. I dette tilfellet har vi forsøkt å finne ytterpunktene av hva som var mulig å få til innenfor de gitte rammene.

– Hvordan ville huset sett ut uten disse rammene?

– Friere i formen. Vi ville nok tillatt oss å hente inn enda flere kvaliteter, mer utsikt og mer lys, for virkelig å underbygge følelsen av å bo på toppen der.

• Med et drømmehus på 50 kvadrat, måtte familien tenke nytt:  Gammelt hus, nytt tilbygg

Boligen

Huset ligger i Voksenkollåsen i Oslo, og er tegnet av Stian Schjelderup, Øystein Trondahl og Katrine Skavlan ved Schjelderup & Trondahl Arkitekter.

Grunnflaten er på 91 kvm og boarealet fordeler seg over tre plan: Hybel, kjellerstue og teknisk rom nederst, soverom og bad i midten og stue og kjøkken øverst.

Bryter med klassiske proporsjoner

Huset er ganske riktig rektangulært, mørkebrunt og med saltak. Ingen brudd på retningslinjene å spore.

Samtidig skiller huset seg fra sine naboer. Og ikke bare på grunn av kledningen.

Vinduene er ikke plassert etter et lettoppfattelig mønster slik klassisk byggeskikk foreskriver.

Noen er små og kvadratiske med gule rammer, andre er store, rektangulære og med skjulte karmer.

Er denne fasadekomposisjonen en slags protest?

– Nei, vi mener jo at den tilsynelatende tilfeldige vindusplasseringen oppleves harmonisk, selv om du ikke finner disse proporsjonene i klassisk arkitektur. Men først og fremst er fasadens uttrykk en konsekvens av behovene innenfor og ønsket om å utnytte kvalitetene som finnes her. Huset er tegnet innenfra og ut. Utsikten er best på toppen, så derfor er de store vinduene plassert der. Og på grunn av nivåforskjell og ulik sittehøyde i stue og på kjøkken, er også vinduene plassert i ulik høyde.

Vi må inn for å forstå dette bedre.

Egentlig hadde Linda og Harald Linnebo tenkt å legge stue og kjøkken til den midtre etasjen, på samme nivå som inngangspartiet. Arkitektene insisterte på at oppholdsrommene måtte øverst.

• Derfor bør du med jevne mellomrom få ny verdivurdering på boligen din

– Andre i nabolaget har gått i fella ved å legge leverommene der det er timeters utsikt, og ikke der den er uendelig. Og det er jo fryktelig trist å se, sier Schjelderup.

– Utsikten er nok husets fremste kvalitet, ja, sier Harald Linnebo.

Fra sofakroken dras blikket utover, forbi hustakene nedenfor, mot byen langt der nede og åsene bakenfor.

Inne på kjøkkenet; samme utsyn, men her er vinduet større og trukket lenger ned, nettopp fordi man bruker rommet annerledes – dels stående og dels sittende på kjøkkenstoler.

Til tross for store, gardinløse vindusflater, føler ikke beboerne at de bor på utstilling.

– Den lille beskyttelsen vi trenger her oppe, får vi fra potteplantene i vinduskarmen. Vi har dessuten plantet noen japanske kirsebærtrær i hagen. De kommer til å skjerme ytterligere når de blir større.

Når snøen smelter og det tar til å spire og gro igjen, åpenbarer det seg nok et fenomen som får huset til å stå ut fra mengden.

Opp fra marken skyter små fargeklatter opp, det går i blått, gult, rødt og hvitt.

For der andre har plantet krypfuru og kjørt på med bark, har Linnebofamilien plantet blomstereng.

– I skråningen måtte det være litt vilt rundt huset, gjerne helt inntil kledningen. Vi ville ikke at hagen skulle være uniform, den heller.

Flere saker om oppussing og bolig:

Her er Norges høyeste kvadratmeterpriser akkurat nå

– Ikke skift ut de gamle vinduene

Drømmer du om mer plass?

Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper

Slik unngår du at malingen begynner å flasse

Vi har avtalt å komme til Trude Fosseide etter at hun har fått sine fire sønner av gårde til barnehage og skole. «Har vi funnet rett hus», lurer vi på når vi passerer Volvoen og trampolinen og ikke ser så mye som en blomsterkrukke eller tent lykt i inngangspartiet til det rustrøde tyrolerhuset. Men joda, vi har det.

– Hei! Kom inn, denne delen av huset har vi ikke rukket å gjøre noe med ennå, sier Trude muntert når hun åpner døra.

Vi setter fra oss skoene på terrakottaflisgulv og henger kåpa på en knagg på furuveggen. Det er altså sånn for folk som figurerer i glansede boligmagasin også; de får ikke alt ferdig med et smekk med tryllestaven, men må ta rom for rom. Trude ber oss lukke øynene litt for denne delen av huset og tar oss med opp i hovedetasjen. Til rommene som gjorde at hun sendte inn bilder til konkurransen som kalles «Norges vakreste hjem».

Maren Baxter fra Flekkefjord er med i samme konkurranse: Har Maren Norges vakreste hjem?

Underveis

– De spurte bare etter bilder fra hovedrommene, smiler hun avvæpnende.

Da er det ikke så farlig om guttenes soverom og badene ikke er pusset opp ennå. At planene for loftsetasjen foreløpig er i det blå. For Trude har altså en stue-/kjøkkenløsning som gjorde at hun ble plukket ut som én av seks finalister i konkurransen til interiørmagasinet Bolig Pluss.

Det er et drøyt år siden familien kom på plass i huset i Klæbu som ligger ca 20 kilometer sør for Trondheim. De er underveis. Med fire gutter i alderen fire til ti år, en samboer som reiser mye og vissheten om det fryktelige faktum at furupanelet trenger fem strøk maling for å bli pent, måtte Trude ha en liten pause etter at første etasje var ferdigstilt.

– Lufta gikk litt ut av ballongen, smiler hun unnskyldende.

Nå samler de krefter og lyst før de går løs på neste etasje. For når de først starter, skal de i mål.

– Jeg liker ikke at ting er halvferdig, fastslår Trude.

Hun liker heller ikke å starte på noe hvis hun ikke har en helt klar plan og vet hvordan prosjektet skal gjennomføres. Utfordringer må løses i hodet først, i praksis etterpå.

• Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper.

Gleden og skrekken ved å vise fram

Hun har gruet seg litt til vi skulle komme. Synes det er skumlere å få besøk av regionavisa enn av interiørjournalister og stylister fra Oslo.

– Én ting er et blad som bare leses av andre interiørinteresserte folk. Når Adressa kommer, da blir det mye mer personlig. Da kommer naboer og kjente til å lese det, sier hun, og ler litt av seg selv.

For det er jo artig å vise fram også. Når man har lagt tanke og tid i det. Kanskje kan andre bli inspirert. Men la oss bare få sagt det med det samme: Den versjonen av hjemmet vi viser fram her er ryddet for framvisning. Det ser ikke slik ut til daglig, i fall noen skulle lure på det. For det bor jo fire unger her. Derfor flyter det ofte på kjøkkenøya, av leksebøker og prosjekter. Oppe er det kaos, og nede er det uferdig. Men noe er klart, og det er blitt så bra at det er verdt å vise fram.

• Folk blir overrasket når de kommer inn: Glitter og gull bak grå fasade

Den viktigste hyllen

Huset fra 80-tallet var innredet i furuens tegn da de kjøpte det. Nå er det hvitt og svart på stue og kjøkken, med sortmalte vinduer uten listverk rundt.

– I andre land er det mer vanlig med mørke sprosser, gjerne i blått eller grønt, eller sort som her. Det er bare i Norge vi tenker at det må være hvitt, sier Trude.

– Stilen min er utypisk norsk. Noe av begrunnelsen for at jeg gikk til finalen i denne konkurransen er også at vi har et internasjonalt, annerledes hjem.

Med en samboer som reiser mye i jobben blir de fleste kvelder tilbragt på hjemmebane for Trudes del. Hun tror det er litt av forklaringen på den store interiørinteressen. Det er hyggelig å ha det fint på et sted du er nesten hele tiden, og det er en hobby som lett kan utøves hjemmefra. En av hennes gode hjelpere og inspirasjonskilder er bildedelingstjenesten Pinterest. Det var også her hun fant bildet som inspirerte henne til kjøkkenløsningen hun har valgt: To små vinduer over en lang kjøkkenbenk. Og en hylle over benken som integrert del av veggen bak.

– Her var jeg urokkelig. Jeg hater at det står ting på benken som jeg må flytte unna når jeg skal bake og lage mat. Samtidig vil jeg jo ha en del miljøskapende ting framme. Hyllen bak benken gjør at salt, oljer, krydderplanter og slikt noe kan stå på et eget pyntenivå, mens selve benken er ren og klar til å jobbes på.

Sort, lyst og luftig

Bildet med de to vinduene og denne hylleløsningen, det var ikke tatt i hvilket som helst hjem. Men Trudes versjon er tøffere. Svarte vinduer. Svart kjøkkeninnredning. Allikevel er rommet lyst og luftig. Det handler både om fraværet av overskap, fri lysflyt på grunn av den åpne løsningen og store, rene flater uten nips og pynt på alle kanter.

– Folk pynter ofte med altfor mange ting. Etter min mening. Da jeg jobbet i interiørbutikk, pleide jeg ofte å foreslå for folk at de kanskje bare manglet en plante? Dårlig selger selvsagt, men jeg mener det. Når noe mangler i et nesten ferdig interiør, er det ofte bare en plante som trengs for å få det komplett, sier Trude.

Firebarnsmoren er utdannet dekoratør og bruker et triks fra jobb når hun skal gjøre om hjemme.

– Ta bort alt! Start med blanke ark, for det er først da får du «nullet ut» slik at du kan se nye løsninger og kombinasjoner. Da kan du bruke tingene dine på nye, vakre måter.

Interessert i bolig? Da kan vi anbefale disse sakene:

• Brent kledning og fantastisk utsikt – et hus som skiller seg ut
• Her er Norges høyeste kvadratmeterpriser akkurat nå
• Derfor bør du med jevne mellomrom få ny verdivurdering på boligen din
• Åtte spørsmål interiørarkitekten alltid stiller seg før visning

Camilla Haugen er ikke den eneste som innreder hjemmet sitt i sort og hvitt om dagen. Men det er ikke alle som klarer å innrede like personlig og varmt som det Camilla og samboeren har fått til. I den 40 kvadratmeter store leiligheten midt i Kvadraturen i Kristiansand har 27-åringen klart å gjøre leiligheten både helhetlig og spennende. Og det nesten helt uten farger.

-Vi har bodd her i ett år og en måned nå. Ting har falt på plass, og vi trives skikkelig bra, sier Camilla.
I tillegg til de 40 kvadratene som er leilighetens bruksareal, har Camilla og Ali en 36 kvadratmeter stor kjeller.
-Den er jo ikke inkludert i arealet, og er egentlig bare en stor bonus for oss. Den gjør at leiligheten ikke oppleves så liten, sier hun.

-Vi har bodd her i ett år og en måned nå. Ting har falt på plass, og vi trives skikkelig bra
Camilla

Mange visninger

Da Camilla og samboeren var på leilighetsjakt for ett år siden, måtte de innom mange visninger før de fikk napp. Kom de over noe de hadde lyst til å legge inn bud på, var det alltid mange om beinet, prisen var feil eller leilighetene gikk over takst.
– Når man er førstegangskjøper og studenter, er det jo litt begrenset hva man kan få tak i. De fleste leilighetene som var innenfor vår prisklasse, gikk veldig mye over takst, forteller Camilla.

Ved en tilfeldighet kom de over leiligheten i Kristian IVs gate. Den ble annonsert som en ungdomsbolig, noe som betyr at boligsalget går gjennom kommunen.
Det er også visse kriterier som skal oppfylles for at man kan få kjøpe leiligheten. Det holder ikke bare at man vinner budrunden. Man må ha hatt bostedsadresse i Kristiansand de siste fem årene, være førstegangskjøper, og mellom 18 og 35 år.
– Det kalles » første bo», og er noe kommunen gjør for å hjelpe unge boligkjøpere inn på boligmarkedet, sier Camilla.

• Maren Baxter fra Flekkefjord: Har Maren Norges vakreste hjem?

-Når man er førstegangskjøper og studenter, er det jo litt begrenset hva man kan få tak i.
Camilla

Så muligheter

Da hun og Alij var på visning i leiligheten, var den full av ting og møbler. Og ikke minst: fargevalget sto ikke helt i stil med Camillas kjærlighet for sort og hvitt. Men samboerparet klarte å se potensial i stedet for hindringer, og la inn bud på leiligheten allerede dagen etter.
– Det var faktisk bare meg som la inn bud den dagen. De andre som var interessert hadde ikke mulighet til å legge inn den dagen. Så da jeg la inn bud på prisantydning, turte ikke eier å takke nei, forklarer Camilla.

• Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper.

Den gode takhøyden, en egen hage, og ikke minst potensialet paret så i kjelleren, var det som gjorde Camilla og Ali overbevist om at de hadde funnet en leilighet de ville komme til å trives i.
– Jeg falt pladask for hagen, jeg har alltid drømt om en egen hage selv om jeg vil bo i leilighet, sier hun.

• Nå er gården pusset opp: Kongelige og adelige frekventerte Boen Gård- nå er den forvandlet

Det første paret gjorde var å rive ned alt som var på veggene. De leide inn malere som sparklet og malte leiligheten på nytt.
I tillegg gikk de i gang med å ferdigstille kjelleren.
– Også her ble alle vegger sparklet og malt. Det gikk også en del rør langs veggen og taket som vi fikk skjult, forklarer hun.

– Jeg falt pladask for hagen, jeg har alltid drømt om en egen hage selv om jeg vil bo i leilighet
Camilla

Bachelorgrad i interiørdesign

Camilla har alltid vært kreativ, og som liten var hun alltid den som ommøblerte rommet sitt, og laget skisser på hvordan hun ville innrede. Kanskje var det ikke så mange som ble overrasket da hun ville ta en bachelorgrad i interiørdesign.

– Det var ikke så vanlig med den type studier da, men jeg hadde en drøm om å få være med å innrede hus og bygninger, sier hun.
Foreløpig jobber Camilla med noe helt annet enn interiør, men hun ser ikke bort fra at hun etter hvert vil tilbake i bransjen.
– Kanskje i kombinasjon med en jobb i helsevesenet, ettersom hun trives veldig godt i jobben hun har på sykehuset.

• Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Ommøblering

Ommøblering og små justeringer står fortsatt på planen, og er noe hun koser seg med. Senest forrige uke flyttet samboerparet soverommet sitt ned i kjelleren.
– Leiligheten er jo ikke så stor, så den har jo sine begrensninger på hvor mye man kan ommøblere. Det blir helst til at jeg flytter rundt på nips og småting, sier hun.

For å varme opp det sort/hvite interiøret bruker Camilla gjerne farger på puter og tekstiler. I tillegg er hun glad i å bruke foto og plakater for å fornye og endre uttrykket.
– Jeg blir fort veldig lei av farger, men prøver å få inn litt grønne planter og noen andre små fargeelementer på tekstilene for å sette den siste, ekstra touchen.

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon: @abito.no

Dette kunne vært et feriehusområde i Danmark, slår det oss. Unorske er de i alle fall, de hvite, énetasjers murbygningene som ligger på rekke og rad. Med naboens vindusløse langvegg som endeveggen i det neste husets atriumhage. 64 like hus, fordelt på åtte rekker. Blant noen kjent som «minkfarmen», blant andre kalt «legebyen» og «tannlegebyen».

– Da disse husene ble bygd på 60-tallet, var det i offentlig regi. Offentlig ansatte, som leger, tannleger og sykepleiere, hadde forkjøpsrett, forteller Sissel.

Hun og mannen Kåre kjøpte hus her for ni år siden og ble en del av en beboergruppe som er blitt mer sammensatt, etter som hus for hus er løst fra forkjøpsretten knyttet til offentlige ansettelser. Nå kan hvem som helst eie en bolig i området, som er organisert som en privat huseierforening. Sissel og Kåre kom flyttende fra leilighet på Skrenten. På et tidspunkt i livet der mange velger å forlate hus og hage til fordel for leilighet, gjorde de en motsatt bevegelse.

– Vi fikk så mange barnebarn vi ville ha plass til å ha på besøk, så vi kjøpte oss hus, smiler Sissel.

Det var flott å bo i gangavstand til alle byens kulturtilbud og å kunne rusle til Solsiden for å drikke en kaffe. Men paret fant ut at det var andre ting som betydde mer for dem. De flyttet til Nardo før de ble pensjonister, men Kåre hadde på dette tidspunktet begynt å tenke litt på livet uten arbeidshverdag. Han skjønte at han nok ville bli rastløs av å gå hjemme i en leilighet med hvitvinsbalkong som eneste uteareal. Kåre ønsket å kunne pusle i en hage og et hus der det er plass til små overnattingsgjester. Og det har han gjort. Puslet, altså. Han har bygd møbler over alt der skreddersøm har vært påkrevet. Det første vi ser, er rammen som dekker sikringsskapet i yttergangen.

– Slike skap er jo ikke akkurat dekorative, men må være der, så da hadde vi en idémyldring – hvordan kunne vi løse dette? smiler Sissel.

Kåre bygde en ramme med hønsenetting, som lett kan hektes på og av sikringsskapet. Sissel har pyntet den med noen gamle skatter. Rasjoneringskort for kaffe. Bilder. Utrevet ark fra svigermors syvende sans den dagen Kåre ble født: «13. januar 1944. Kl 10.10. Lillebror.»

Sjakkruter og åpne himlinger

Yttergangen er for øvrig det ferskeste rommet. Sissel er særlig fornøyd med gulvet, utført av Malermester Rønsberg & Henden. Hvite og grå sjakkruter er malt og forseglet med lakk. Hvit og grå er også peisen på stua. Opprinnelig sto en diger peis med oljebrenner og rød murstein der inne. Sissel og Kåre rev den og satte seg ned med papir og blyant.

– Vi tegnet denne og fikk den laget, forteller Sissel og peker på den enkle, stilrene peisen som både tar mindre plass og er mer miljøvennlig enn den gamle.

Veggen bak er malt i en mørk grå farge som framhever veggens fasong. Åpne himlinger er standarden i nesten alle rom – et av de lett gjenkjennelige trekkene fra dansk etterkrigsarkitektur.

– Takhøyden og romfølelsen er noe av det jeg liker svært godt med dette huset, sier Sissel. – Og hagen. Atriumhagen. Her i enden av feltet er hagen strengt tatt bare omkranset av et gjerde, ikke av husvegger, men vi ser gjennom fingrene med det og kaller det allikevel en atriumhage.

Lysthus og husflid

– Uteplassen er jo selve «cluet» med huset. En helt usjenert hage. Jeg synes den er fabelaktig, smiler Sissel.

Hele fire ulike sittegrupper har de.

– Vi kan nyte frokost i sola foran kjøkkenvinduet, formiddagskaffe i solveggen i hagen, middag med familie eller venner i spisemøblene og kveldssol og solnedgang i godstolene, sier Sissel.

I hagen sin har hun også fått oppfylt drømmen om et lysthus. Mange undret seg litt over at hun skulle klemme inn det på den lille tomta på 300 kvadrat, hvorav 100 er bebygd. Men Sissel er veldig fornøyd med lysthuset som de bygde den første våren de bodde her, i 2008.

Det er supert på kjølige kvelder eller hvis det er regn i lufta. Og så er det verdens største putekasse og dessuten praktisk lagerplass om vinteren, forklarer hun.

Vi trekker inn til godstolene på stua og setter oss med en Kåre-laget bokhylle i ryggen og et skreddersydd bord foran oss. Sengegavlen og baderomsinnredningen som han har laget, har vi allerede sett på. Hylla på barnebarnas «sovesal» likeså.

– Han dåner vel hvis du skriver at jeg skryter sånn av ham. Men han er både idérik og hendt, og da blir det mye husflid, avslutter Sissel.

-Jeg jobber egentlig alltid, men jeg elsker det jo, smiler Thea Wingaard.
Vi er på besøk i et stort hus i Vågsbygd fra 1952. For 1½ år siden kjøpte Thea første etasje i huset, og her trives hun som plomma i egget. De 69 kvadratmeterne er mer enn nok til at hun får utløp for sine kreative prosjekter. Enten det handler om å pusse opp og skape et stemningsfullt interiør, eller å designe nye kunstplakater til den lille bedriften hun og broren driver på hobbybasis.

-Jeg er grafisk designer og jobber i et reklamebyrå i Søgne. Det stortrives jeg med, men der jobber jeg naturligvis på oppdrag for kunder. Når jeg designer kunstplakater hjemme, bruker jeg mange av de samme teknikkene som jeg har med meg fra utdannelsen og jobben min. Men forskjellen er at jeg kan utfolde meg uten begrensinger, og det liker jeg, forklarer hun.

Grafisk stil

At Thea er grafisk designer kommer også til uttrykk i leiligheten, og hun synes det var en befrielse da hun som 23-åring fikk mulighet til å kjøpe sitt aller første hjem.
-Jeg har alltid vært interessert i mote og interiør, og hadde planlagt min første leilighet i hodet i mange år. Jeg visste hvordan jeg hadde lyst til å ha det, og hadde klare ideer om hva jeg liker og ikke, forteller hun.

Så, da hun vant budrunden og fikk nøkkelen til leiligheten, bar det strake veien til malingsbutikken.
-Ja, hehe, jeg begynte å male samme dagen som jeg overtok. Jeg fikk heldigvis god hjelp, blant annet av min bror.

Sjekk hvordan Nina forvandlet soverommet: Soverom FØR og ETTER

Heftig oppussingsjobb

Nå fremstår leiligheten stilren og grafisk i nesten gjennomgående svart, hvitt og grått. Men først måtte den altså gjennom en real oppussingsrunde.
-Det var veldig umoderne her, og alle gulvene, for eksempel, var burgunderrøde.

Hjemme hos Kristin Østebø: Bor på en av Venneslas høyeste topper.

Gulvene ble slipt og lutet og de fleste veggene malt hvite. Siden budsjettet var begrenset, måtte hun gå for noen mellomløsninger, men de lever hun fint med.
-Jeg kunne gjerne byttet kjøkkeninnredningen, men det er utrolig mye man kan gjøre med maling. Og egentlig er jeg bare fornøyd med at jeg klarte å få meg en såpass stor leilighet siden jeg tross alt er førstegangskjøper og bor alene, sier hun.

Jobber hardt

Men Thea er vant til å jobbe for pengene, og når arbeidsdagen er over i Søgne, dra hun hjem til mac-en og designer kunstplakater.
-Jeg tar utgangspunkt i bilder som jeg leter meg fram til, og river dem sammen og bygger dem opp igjen digitalt. Det er utrolig spennende å jobbe med, og den følelsen når jeg skjønner at jeg er i gang med et design som blir bra, er helt fantastisk.

Designet brukes stort sett på kunstplakater som hun selger via nettbutikken sin, men hun lager også litt puter og klær. Stilen er stram og grafisk, men også leken med et tydelig humoristisk uttrykk. Og det faller tydeligvis i smak.

Sosiale medier er viktig

-For ett år siden hadde vi 80 følgere på Instagram, og nå har vi over 6000, så det er ganske kult at vi kan bruke sosiale medier til å markedsføre oss, sier hun.

Men enn så lenge er det en hobby, på samme måte som interiør er det.
-Når jeg skaper ting her hjemme, kommer jeg i en deilig flytsone og glemmer omtrent både å spise og legge meg. Jeg tror rett og slett jeg er avhengig av å kunne utfolde meg kreativt for å ha det bra, avslutter Thea Wingaard.

Her har vi funnet frem til flere fine boligsaker

Atriumbyen

Ni eneboliger til maks én million kroner

Tidenes dyreste i Søgne – selger Silleviga

Her er Norges høyeste kvadratmeterpriser akkurat nå

I en ombygd passasjerferge i aluminium på 64 fot fra 1955, med hotellet Scandic Nidelven rett ved sin bredside og millionleilighetene rett over elva , bor to voksne og to barn. Lars Murakami Skorstad (39), Michi Skorstad Murakami (32), Lukas (7) og Johan Akio (7 måneder), lever livet sitt på vannet midt i Trondheim sentrum.

I den lett duvende båten ligger babyen og sover søtt i krybben sin. Punkrock-legendene i Bad Religion knatrer ut i lugaren fra radioen. Kirsebærblomster og tatoveringsskisser blafrer i en lett gjennomtrekk.

– Men når nordøsten står på som verst inn kanalen her, da rugger det bra i skuta, altså, sier Lars Murakami Skorstad.

Drømmen lå i Nesodden

For drøye tre år siden måtte Lars og Michi flytte ut av leiegården på Lademoen på grunn av renovering. «Vi må bo i båt», tenkte Lars – en fremmed tanke for Michi, som kunne tilskrives turer på danskebåten som eneste sjøerfaring. Det som først var uaktuelt, ble til en drøm i løpet av noen dager.

– Om vinteren dukker ærfuglene under båten, og vi hører at de slipper ut luftbobler mot skroget. Vår og sommer ser vi storlaksen stå i kanalen . I solnedgangen vaker den og slår av seg lusa. Livet er ganske herlig om bord i ei skute, sier Lars.

De lette mye rundt påsketider for tre år siden. Fant til slutt fergen delvis ombygd, utenfor Nesodden i Indre Oslofjord. Der møtte de en gammel skipselektriker som hadde oppkalt skuta etter sine fordums glansdager på sjøen; «Sagafjord» var et minne om en svunnen tid om bord i cruiseskipet med samme navn, bygget i 1965 for Den Norske Amerikalinje. Han likte parets planer for båten, og håndtrykk ble utvekslet.

Dager senere fløy Lars og Michi med fulle bager tilbake til Oslo. Stort sett alle eiendelene deres ellers sto på lager i Trondheim. De sov om bord på luftmadrasser i sju dager, før skuta var klar for seilas opp til Trondheim.

«Sagafjord» hadde en gang plass til 90 passasjerer og er en av de første aluminiumsbåtene bygget i Norge. Den har en 63-modell V71 rekkesekser fra Detroit i motorrommet. Den veier 22 tonn, og skroget er klinket sammen med nagler.

– Jeg vurderte å døpe henne om til «Millennium Falcon», men det er bad luck å skifte navn på ei skute, flirer Lars.

For de uinnvidde i Star Wars-universet: Millennium Falcon er Han Solos legendariske romskip, som på tross av sine imponerende flyegenskaper ser heller rustikt ut, til  romskip å være.

Strabasiøs tur

I all sin kremgule fargeprakt kastet de loss fra Nesodden. Ut Oslofjorden gikk det bra, men da de skulle runde Lindesnes i lumsk vårvær og beryktet farvann, ble det for mye for både Michi og reisefølget – en kamerat av Lars, en selverklært dyktig skipskokk. Sjøen var røff for uvante. De så ikke land. Komfyren skled frem og tilbake i byssa. Skipskokken kikket opp i styrhuset, med frykt i blikket, og en smule full på rødvin etter koseturen ut Oslofjorden. Michi måtte legge fra seg kartet og lese bølgene i stedet.

– Da satt jeg med redningsvest på og trodde jeg skulle dø, sier hun.

Det resulterte i mytteri. Lars måtte vende nesen mot Mandal. Med vinden i hekken, surfet de på bølgene inn til byen. Skipskokken mønstret av tvert. På ei kro samme kveld møtte de en svær og sjøvant møring. De tilbød ham 3000 kroner i skipslønn for å bli med dem rundt neset opp til Stavanger. «E sei aldri nei te penga», svarte han, og nye håndtrykk ble utvekslet.

Dagen etter var forholdene verre. De prøvde likevel. Lars og Michi lurte på hva møringen mente om været. «Steikje fine dag på sjøen», sa den store mannen rolig.

– Det ga meg litt av tryggheten tilbake på at jeg kan både håndtere og bedømme sjøen godt. For det var jo egentlig ikke så ille dagen før, sier Lars.

Da de gikk utenfor Jæren rev i ufin sjø, flasset den kremgule primeren av skroget som solbrent hud. Kanskje var de en smule usikre på valget de hadde tatt. Etter fem-seks dager med dårlig vær roet sjøen seg, og de bunkret  diesel i den lille øykommunen Fedje i Nordhordland, i nydelig vær. Da fikk de en påminnelse om hvorfor de hadde valgt å bo i båt. Det er et eventyr. De så niser i fjordene og hadde storslåtte opplevelser på den elleve dager lange turen til Trondheim.

Å bo med barn i båt

Michi er nestkommanderende på Brukbar/Blæst på Solsiden av yrke og fiolinist i bandet Rodgers, hvor hun går under aliaset «Bella Rodger». Lars er tatovør med eget studio, Svartblekk, på Møllenberg.

– Glad i svart, da vettu, gliser han bak skjegget.

Godlynte lykkeliten Johan Akio har de sammen. Lukas er Lars’ sønn og bor her annenhver uke. De synes livet om bord med barn er uproblematisk, selv om de møter [12] enkelte utfordringer. Vaskemaskin har de ikke, ei heller dusj. Dusje gjør de på jobb, trening og lignende. Det er riktig nok planer om å installere en slik. Vinterstid må de kjøre med bilen for å hente vann, hvor enn de får lov til å fylle, i en tusenliters tank. Det holder i én måned. De lever mer nøkternt om vinteren.

– Far føler seg litt som mann når han må styre med sånt, det er litt godt det og av og til, smiler Lars.

Barnas sikkerhet er de heller ikke bekymret for.

– Vi tar alltid forholdsregler. Barn får ikke nødvendigvis være alene på dekk, akkurat som du ikke lar et barn være alene på en balkong i sjuende etasje i ei blokk. Om vinteren har vi ekstra sikkerhetstiltak på brygga når det er glatt. Folk passer jo på barna sine, og det gjør vi også. Og så blir de vant til å te seg. Men vi skjønner jo at andre foreldre blir skeptiske når barna deres skal være med kompisen og en tatovert fant av en far hjem, til en båt uti elva[13] , flirer Lars.

Selv på en godværsdag som denne vitner en utrent balansenerve og en dinglende pinocchiofigur på babyrommet om at boligen er i konstant bevegelse.

– Det hender at landkrabber blir hvite i maska når de sitter ved middagsbordet her, ja, sier Lars.

Familiebesøk er heller ingen hindring. Michis mamma er ofte på besøk. En helg forleden bodde de fem voksne og to barn om bord.

– Altså, når man har besøk, da skal man være sammen. Ikke i hver sin etasje av huset, sier de.

Sjølgjort er velgjort

Hun var ingen «looker» da hun seilte inn Trondheimsfjorden, den gamle fergen. Lars beskriver henne som en russisk sjørøverholk. I dag ligner hun mer et kystvaktskip i miniatyr okkupert av bohemer. Som skreddersydd for ethvert dommedags-scenario. Steg for steg, rom for rom, har de satt henne i stand.

– Vi har skåret ned vegger, endret romløsninger, bommet litt og truffet litt, sier Lars.

Fra baugen går vi inn i byssa. I kabinen i skipets buk ligger soverommene til de to barna, stue/spisestue og bad. De har fått skreddersydd vanntanker i aluminium, og alt er sjølgjort. På øvre dekk har paret innredet styrhuset til hovedsoverom, kapteinslugaren, med utgang til akterdekket.

Båten er godt isolert, elektriske ovner opprettholder en liten lunk gjennom vinteren, og en dieselbrenner får temperaturen opp i romtemperatur på minutter.

– Og så er det bare å spe på med vedfyring utover kvelden. Det er rimelig kos å sitte her når det knitrer i veden og vinden uler utenfor, sier Lars.

Sommerstid står grillen på dekk, og hengekøyene gynger slapt i brisen. Solen går ned bak Fosenalpene og sender sine siste stråler opp elva  til familiens akterdekk. I styrhuset har Lars installert et tegnebord. Michi har hengt opp japanske romskillere i døråpningene. Veggene er malt, veggen i gangen er lakkert brun, med hvite detaljer, inspirert av japansk interiør. På veggene er bildene boltet fast med bar-beslag. Rundt omkring står seilskuter og annet krimskrams.

Alle sporene etter passasjerfergen er borte. Hun var på land i fjor høst og fikk en total overhaling med primer og maling. Neste prosjekt foruten dusj er en anordning for å trekke gummibåten opp på hekken og et solcellepanel på taket. De vil hente belysningen fra naturen og ønsker generelt å være mest mulig selvstendig. Møblene må de bygge selv, ingenting er i vater, veggene er halvrunde. Lars drømmer gjerne om et møbel om natta, tegner det når han våkner, og etter et par dager står det ferdig.

Fremtidsplanene

De kan gå ut i fjorden kun når det er fjære. Seilaser har det derimot vært mindre av de siste tre årene. Alle krefter har vært satt inn på oppussing. Fremover, derimot, er planene og drømmene krystallklare.

– Jeg synger i en chantie-trio, og vi drømmer om å legge ut på turné. Legge til ved kroer og vertshus langs kysten, sier Lars.

Familien vil seile langt, sove i egen seng, drikke egen kaffe, se ut vinduet, og oppdage at: «Oi! Der er jo Lofoten.»

– Skuta er ei slags tidsmaskin, mener Lars.

Hver morgen våkner familien til idyllen. Men når nordøsten slår inn elva[15]  og ting faller ned fra bordet, da sjekker de fortøyningene ekstra nøye. Og stikker på land. De skal bo her så lenge de kan, i alle fall til Johan Akio begynner på skolen.

– Det er jo ikke noe nabolag her, og det vil vi at han skal oppleve. Være en av gutta i gata, sier Lars og Michi.

Men det er mange år til. Skuta som har gått i trafikk i Oslofjorden, Risør, Stavanger, Bergen, Florø – til og med på Mjøsa – er godt fortøyd ved Scandic Nidelven, nesten under ei bru. I det siste har det vært babyboom for ekteparet og deres venner. Også i dag renner besøkene på. Alle vil om bord i «Sagafjord».

Har du fått med deg disse sakene ?

Flytting er risky. Slik unngår du at flyttelasset kommer i feil hender

Slik dyrker du blåbær

Måkelort ødelegger hagemøbler

Når Thea skal slappe av, tar hun jobben med hjem

-Vi ønsket å lage noe som skiller seg ut, sier arkitekt Maren Spilling i Ark-Net.
Kanalbygget er ett av tre leilighetsbygg i prosjektet som har fått navnet Secret Garden, og som skal bestå av 140 leiligheter. Mellom byggene skal det anlegges en hemmelig hage som blir et grønt og lunt samlingssted for beboerne og et visuelt uttrykk. Enn så lenge er det mest byggeaktivitet i området, og første byggetrinn, Kanalbygget, blir innflytningsklart til høsten.
Vi fikk ta en titt på en av toppleilighetene som nå begynner å ta form. Og ikke minst på den tilhørende terrassen, med vakker utsikt i alle himmelretninger. I disse dager er arkitektene i ferd med å legge siste hånd på verket.

-Vi har valgt å legge vekt på andre kvaliteter enn det som kanskje er vanlig i nye leilighetskomplekser. De fleste leilighetene har gjennomlys, og toppleilighetene har terrasser bygget som små takhager, forklarer arkitekten.

Bare fuglene får se

Den private takterrassen strekker seg langs leilighetens langside. På motsatt side skjermer veggen til naboleiligheten for både vind og innsyn. Det gjør at man er helt privat, og kan stå i utedusjen uten innsyn fra annet enn fuglene. Her er det innredet med tanke på både store selskaper og rolige hjemmekvelder.
-Uteområdet er absolutt en av leilighetens største kvaliteter, mener arkitekten.
Fra stua går man inn i sin egen suite med soverom, garderoberom og bad. Man kan ha gjester i stua, men likevel trekke seg tilbake til sitt private område, sier arkitekten.

Marmorfliser uten sammenligning

Badet i suiten har italienske fliser lagt i fiskebensmønster. Det andre badet har storskala marmorfliser som hver målte 1,5 x 3 meter før de ble tilpasset. Et utfordrende arbeid for montørene.
-Mye av materialvalget er utenfor standard, og dermed ble håndverkerne utfordret til å gjøre ting de ikke var kjent med fra før.

At 25-åringen er grafisk designer kommer også til uttrykk i leiligheten:  Når Thea skal slappe av, tar hun jobben med hjem

Lyset er avgjørende

Lyssettingen fikk også mye oppmerksomhet da arkitekt Maren Spilling og interiørarkitekt Helén Rosvold Andersen skulle klargjøre leiligheten for eierne, som ikke har rukket å flytte inn ennå.
-Det er viktig å planlegge lyset slik at det ikke blir helt jevnt, men skaper et samspill mellom lys og skygge. Samtidig er det viktig å finne ut hvordan rommene skal brukes og hvor møblene skal stå, før man bestemmer lyssettinger, forklarer interiørarkitekt Rosvold Andersen, og fortsetter:
-Og veggfargene må også lage de riktige kontraster mellom fargen, belysningen og det naturlige lyset.

Veggfargene er todelte i allrommet. Lyset som kommer naturlig inn fra takhagen forsterkes av en lys veggfarge i kjøkkendelen. Men så er det valgt en mørkere farger som definerer stuedelen og omfavner den på en lunere måte.
-På noen av soverommene er det malt med samme farge på veggen, himlinger og listverk. For å slippe inn naturlig lys, er foringene hvitmalte, forklarer Spilling og legger til at denne måten å male på kommer til å bli mer utbredt i fremover.

Bli med hjem til Camilla Haugen i Kvadraturen: -Jeg blir fort veldig lei av farger

«Once in a lifetime»

Maren Spilling, som har jobbet som arkitekt siden 2007, forteller at oppdraget hun og arkitektkollegaene Erik Asbjørnsen og Janicke Jebsen Vinje fikk med å tegne Secret Garden, er en sjelden opplevelse.

-Ja, det er et «once in a lifetime»-oppdrag. Og i akkurat denne leiligheten har vi fått designe så detaljert at det omtrent bare er tannbørsten som mangler, sier Spilling.
Mange av materialene og møblene er spesialbestilt fra flere steder i Europa.

-Men det gjemmer seg også noen Ikea-detaljer og småting fra billigbutikker blant interiør i høyere prisklasse. God smak og gode løsninger handler ikke alltid om penger. Og nettopp det gjør det utrolig moro å jobbe med slike prosjekter, avslutter arkitekt Maren Spilling i Ark-Net.

Her har vi funnet frem til flere fine boligsaker :

Lurer du på når det er mest lønnsomt å kjøpe bolig?

Flytting er risky. Slik unngår du at flyttelasset kommer i feil hender

Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper.

– Kanskje er det jobben min som forsker som gjør at jeg av og til har behov for litt enkle, praktiske oppgaver. Som å male en vegg. Det siste prosjektet var den knall oransje bakveggen på toalettet. Eller nei, for å være helt korrekt: det aller siste prosjektet var å male over den knallgule veggen på kjøkkenet, den ble for voldsom. Nå er den mer nøytral. For verre er det jo ikke. Bommer du, kan du male et nytt strøk.

– Jeg forandrer ofte på ting her hjemme. Maler opp eller ommøblerer. Men jeg kjøper sjelden nye ting.

Rev vegger og satte inn glass

Rekkehuset fra 70-tallet var opprinnelig som de fleste av sine samtidige bygg. Lukkede løsninger med mange små rom. Hege har fått fjernet vegger og listverk. Ville ha mer romfølelse og rene flater uten forstyrrelser. Når du kommer inn i denne leiligheten, er du ikke fanget i en liten yttergang, men står i en romslig entre som har kontakt med stua og faktisk også med kjøkkenet, gjennom en snedig løsning med innendørs vindu.

– Det er strengt tatt ikke et vindu, men en glassplate. Da jeg overtok leiligheten, var den montert i sprutsonen over vasken. Jeg tok den med til en glassmester og fikk den kuttet til mitt behov, slik at jeg kunne montere den inn i veggen.

Dermed opprettet Hege visuell kontakt mellom kjøkkenet og yttergangen. Og lyset får strømme fritt begge veier, slik at både kjøkken og entre får gjennomlys. Det gjør mye for begge rom. Også trappen ned til sokkeletasjen nyter godt av lyset som kommer gjennom glassfeltet i kjøkkenveggen.

Jeg sparte litt på det ene og kunne bruke litt mer på det andre. Det er ikke noe dyrt og fancy hjem, dette, det er i grunnen ingen ting som har kostet veldig mye.

•  Den skjulte perlen har allerede fått kallenavnet Top Secret Garden:Den hemmelige takhagen på Kjøita

Kjøkkenet ble pusset opp i 2013. Da var allerede én vegg tatt ned og døråpningen i en annen tettet. Nå fikk denne veggen et glassfelt. En tredje ble malt med kalkmaling. Og den fjerde fikk altså prøve seg i knallgul drakt. Tøff innredning fra Ikea kom på plass, og en litt mer påkostet vifte.

– Jeg sparte litt på det ene og kunne bruke litt mer på det andre. Det er ikke noe dyrt og fancy hjem, dette, det er i grunnen ingen ting som har kostet veldig mye. Ja, Peel-stolen var nokså kostbar, men jeg kjøpte den faktisk på salg under den verste nedgangstiden i Spania, så den kostet under halvparten av det den gjør her hjemme. Selv med moms og frakt.

Plater fra container

Hege er glad i å reise. Vil heller bruke penger på det enn på en knalldyr sofa, og forteller at hun nærmest blir litt provosert når hun leser i interiørmagasiner om sofaer til 100<TH>000 kroner.

– Jeg forandrer ofte på ting her hjemme. Maler opp eller ommøblerer. Men jeg kjøper sjelden nye ting.

Hun skal snart ha skapdører på tv-benken. Dem skal hun bygge selv.

• Familien på fire bor i båt: Bohemidyll på vannet

– Jeg har noen mdf-plater liggende til formålet. Dem fikk jeg tak i på en byggeplass. Eller … Hege ser bort på Emmelis litt overraskede blikk og utdyper: Jeg gikk forbi og så at det lå noe fine plater i containeren. Så jeg skrev en beskjed og la igjen om at jeg gjerne ville ha platene dersom det var slik at de skulle kaste dem. Og neste gang jeg kom, hadde de vært så greie at de hadde tatt platene ut av containeren og lagt dem til side for meg.

– Det er utrolig mange fine folk der ute, hvis du bare er hyggelig selv. Hege smiler.

Snekkeren som laget rekkverket på verandaen hennes ville imidlertid ikke høre på oppdragsgiverens ønsker. Det gjaldt avstanden mellom spilene.

– Dette er for store mellomrom, sa jeg. Det går ikke an å ha det så tett som du vil, sa han, og skrudde i vei. Neivel, sa jeg. Da gjør jeg det selv. Og så gjorde jeg det. Tok ned igjen alle lektene og monterte dem på nytt, med god hjelp fra en venn. Jeg er ganske nøye, jeg må innrømme det.

Da har hun kommet bedre ut av det med blikkenslageren som har laget en hel del løsninger i hjemmet hennes. Som platene bak og under vedovnen. Et tøft alternativ til mur, flis eller glass. Hun har også stålplater i stedet for dørmatte i yttergangen og spesiallaget front på oppvaskmaskinen.

Vi har alle våre pussigheter. Hege også. For mens hun maler vegger i knallfarger på strak arm, kvier hun seg for å henge opp bilder. Gi dem en fast plass.

– Jeg synes det rett og slett er vanskelig å henge opp bilder. Jeg har venner som irriterer seg litt over at jeg har bildene stående på gulvet, på pianoet eller på kjøkkenbenken. De påstår at det ser ut som om jeg skal flytte.

Hjemmesnekret og fra galleri

Men for en dame som liker forandringer, har det åpenbare fordeler at så lite som mulig er veggfast. I gangen står et gigantisk bilde. Når vi kikker nærmere på det for å se hva dette er, forklarer Hege at hun rett og slett har spent opp et stykke Marimekko-stoff på en ramme hun selv har laget.

– Det store i trappa er laget på samme måte, forteller hun. – Det er blitt store bilder som ser flotte ut, og som gjør mye ut av seg, men som kan lages på lavt budsjett.

Over sofaen henger imidlertid et maleri av trondheimskunstneren Mari Follinglo. Hege skulle innom Galleri Fenka i Levanger for å kjøpe en bursdagsgave. Og så hang dette bildet der. Hege falt pladask. Gikk fra det, men måtte tilbake fordi hun ikke kunne slutte å tenke på det. Fikk låne det med seg hjem. Og slik gikk det med den saken. Bildet har sågar fått komme opp på veggen.

Mer lesestoff:

Lei av mygg? De beste metodene for å holde myggen langt unna

Bør kaldtvannet i springen renne litt før man drikker av det?  Vi har spurt eksepertene

Derfor bør du ønske deg pinnsvin i hagen:  Fem tips for å få pinnsvin til å trives hos deg.

Visste du dette:   Måkelort ødelegger hagemøbler

-Meningen er at jeg skal være i Kristiansand den uka jeg ikke har barna, men det er jo alltid noe som skjer, så i det siste har jeg ikke vært her hver eneste uke, sier Frank Brunner.
Han viser vei inn i sitt nye tilholdssted i Kristiansand. I Posebyen, nærmere bestemt Gyldenløvesgate, har kunstneren fra Høvåg funnet sin plass hvor han tilbringer mye tid når han er på Sørlandet.
-Jeg bor jo hos kjæresten når jeg er her, men jeg har innredet dette atelieret slik at det er litt mer enn bare et sted jeg arbeider, sier han.

NB! Har du lyst til å se hvordan Frank Brunner bor i Oslo? Da bør klikke deg inn her 

Falt pladask

Det er snart ett år siden han kom over det ledige lokalet midt i Kvadraturen. Han hadde tittet rundt en stund, men falt pladask da han så lokalet til det tidligere bilverkstedet Vinjes Auto.
-Det så ikke ut her da jeg overtok, men jeg så potensial, og med en real oppussing synes jeg det har blitt veldig bra, sier Brunner.

I det 150 kvadratmeter store lokalet henger hans egen kunst både høyt og lavt på veggene. Designmøbler, bruktkupp og grønne planter utgjør en god interiørmiks.
-Jeg er ganske opptatt av interiør og liker godt å lete på nettet etter artige ting. Slik som denne lampa her, sier han og sikter til den store palmen i messing som han kom over på Finn.no for noen år siden.

-Jeg bruker å si den er en miks av James Bond og danskebåten. Det er nok ikke alle som er like begeistret som meg, men jeg synes den er dødskul. Faktisk finnes den samme lampa i Det hvite hus, forteller han.

I atelieret til Brunner er det høyt under taket. Her henger bilder som han jobber med. Noen er så vidt påbegynt, andre er nesten ferdige. Kunstneren holder som regel alltid på med flere bilder samtidig.
-Jeg må ha det høyt under taket, minst tre meter, slik at jeg ikke trenger å sitte på knærne når jeg maler på de største bildene mine, forklarer han.

Jobber hjemme

Frank Brunner har bostedsadresse i Parkveien i Oslo. Der bor han annen hver uke sammen med sine to sønner August (10) og Frans (8).
– Jeg og mammaen til guttene samarbeider bra og bor i nærheten av hverandre, så jeg synes 50/50-livet er helt topp.

I Oslo har kunstneren atelieret sitt hjemme i leiligheten. Det blir i følge han selv en helt annerledes måte å jobbe på når man jobber hjemmefra.
-Det blir oftere til at man gjør andre ting, som å sette på en vaskemaskin eller andre huslige ting. Derfor er det så godt at jeg har fått mitt eget sted også på Sørlandet, sier han og fortsetter:
-Når jeg er i Kristiansand jobber jeg som regel lange dager. Jeg ønsket at atelieret mitt skulle være et sted hvor det også er rom for avslapping, og ikke minst å få litt besøk.

Derfor har han innredet med både bad, kjøkken, spisestue og en liten stuekrok.
– Sånn sett har jeg egentlig alt her, men siden det er et næringslokale, så kan jeg ikke bo her, sier han.
Brunner har forsøkt å beholde de gamle og rustikke veggene der han har kunnet. Men for enkelhets skyld når han skal henge opp bilder, har veggene i hovedrommet blitt kledd på nytt. Gulvet i mur har han ikke gjort annet med enn å legge epoxy over for en blankere finish.

Smøregrav ble vinkjeller

Til og med den gamle smøregrava fra bilverkstedet har han beholdt og bygget om til en liten vinkjeller.
-Jeg synes det ble en kul effekt i gulvet, og et gøy sted for oppbevaring av vin smiler han.

I tillegg til at det tidligere har vært et bilverksted i lokalet Brunner nå eier, har det også vært et gammelt kaffebrenneri i bygget.
-Så da vi pusset opp her dukket det opp litt gamle ting fra brenneriet som jeg har forsøkt å ta med i innredningen, sier han, og sikter blant annet til deler fra en stor, gammel kaffekvern som har fått plass på veggen i spisestuen.

Bakgård

45-åringen legger ikke skjul på at det ofte blir lange dager i atelieret sitt i Posebyen. Derfor var et bad med badekar et must da han pusset opp.
-Tro det eller ei, men badekaret er ofte i bruk. Når jeg jobber mye, så synes jeg det er deilig å koble av innimellom. Da er det perfekt med et bad.

Men det er likevel bakgården Frank Brunner er aller mest fornøyd med. Bakgården bestod nemlig bare av en vedbod og masse ugress før 45-åringen tok tak.
-Her kan jeg love deg vi har gjort en stor jobb, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å slappe av. Det er utrolig godt å kunne gå ut her og bare trekke litt frisk luft når jeg jobber, sier han, og tar oss med ut i den lille bakgården som han har innredet slik at den kan brukes til avslapping, så vel som å huse gjester når han får besøk.
-Den har ikke blitt brukt så mye til festligheter enda, men det kommer, sier han.

Marit Salte Hovstad har i snart ett år bodd i en av de 45 leilighetene, som er i regi av Smedvig Eiendom.

– Det er brukt gode materialer, som kan eldes med verdighet. Arkitekturen gir mening, og man får en villafølelse selv om man ikke bor i en villa, sier hun.

Lyst og stort

Marit jobber selv som finansdirektør i Smedvig og hadde derfor god kjennskap til Holmegenes da hun i fjor skulle flytte fra et hus på Vannassen i Hillevåg.

– Jeg vurderte også på andre alternativer, men falt for denne leiligheten. Både på grunn av lyset, størrelsen og grøntarealene utenfor. Det er en god plass å være. Jeg blir glad når jeg kommer inn inngangsdøren og ser alt det grønne utenfor gjennom det store vinduet i stuen, sier hun.

Med to barn på 18 og 19 år var det en fordel med god plass. De tre bor på 220 kvadrat fordelt på to etasjer. I underetasjen har barna soverom, eget bad og kjellerstue.

– Alle kan bruke huset uten at vi går oppi hverandre. Ungene kan ha venner på besøk uten at det høres oppe, sier Marit.

Kjellerstuen er nemlig lydisolert. Det var egentlig åpent mellom trappenedgangen og kjellerstuen, men i samråd med barna valgte Marit å sette opp en glassvegg med dør i.

Slik beholdt de også det gode lysinnfallet i kjelleren, som sprer seg på en takhøyde på nesten tre meter.

• Les det siste blogginnlegget til Richard Ribe:  Slik lykkes du med åpen kjøkkenløsning!

Skapte varme

Også i første etasje er det ekstra takhøyde, og eggehvite vegger som gir en lys følelse.

Samtidig har Marit prøvd å skape en lun stemning med interiøret. Blant annet med gardiner.

– Jeg kom fra et hus uten gardiner. Der var det lavere under taket og mørkere golv, så det passet ikke helt med gardiner der. Men her hørtes det ut som jeg stod i en kirke for folk jeg snakket med i telefonen. Så jeg forstod at jeg måtte ha gardiner. Det var 25 år siden jeg hadde vært borti det, sier Marit og ler.

Detaljer i skinn, messing, tre og terrakotta gir også varme til de hvite veggene. Flere av interiørelementene er gamle, danske designklassikere fra femtitallet.

– De er laget av materialer som holder lenge. Dessuten er det møbler jeg håper ungene har lyst å arve, sier Marit.

Favorittsitteplassen var der fra før, en bred vinduskarm hvor hun kan kikke ut på det grønne fra stuen.

– Jeg skal ha en pute i karmen så jeg kan sitte her og spise frokost. Det blir fantastisk, sier hun.

På kjøkkenet venter hun på to små bord med marmorplate som hun har designet selv.

– Jeg fant ut at med bare tre personer som bor her, trenger vi ikke et stort spisebord på kjøkkenet i tillegg til det i stuen. Da er det bedre med to små bord man kan flytte på og gå mellom, som assosiasjoner til en fransk kafé.

Marit fant ikke bordene hun var ute etter, men tegnet dem selv og har fått noen til å lage dem.

• Gjør et sommerkupp på bolig:  Mange ønsker veldig gjerne å få solgt

Personlig preg

I tillegg har hun gjort innredningen personlig ved å ta med ting fra barndomshjemmet. Morens sybord for eksempel, og et gammelt settebord i teak.

Hun har også brukt gamle messinghåndtak fra barndomshjemmet på garderobeskapene i entreen. Disse har hun også malt i en lys, varm brunfarge for å skape kontrast og varme til de hvite veggene ellers i huset. Soverommene i denne etasjen har hun i samråd med en interiørekspert valgt å male i en gråfarge, også det for å gjøre det lunere.

• Har du sett hva denne familien gjør?  De lager kunsten på veggene selv

– Utvendig er det brukt materialer i tre, grått og jordfarger, så jeg har forsøkt å holde meg til den paletten, sier hun.

I tillegg har hun brukt grønne planter både inne og ute.

– Jeg vokste opp med hage og foreldre som var medlemmer i hagelaget, så jeg har måttet lære litt om planter. Jeg elsker blomster og må ha grønne elementer inne. Blomster er lettere å innrede med enn planter, synes jeg. Jeg kjøper gjerne noe som står en stund, så jeg slipper å kjøpe nytt så ofte.

Til tross for de grønne fingrene, savner hun likevel ikke å ha egen hage. Den overbygde terrassen på 39 kvadratmeter gir stor nok plass til å boltre seg på ute, og så sant det er fint vær setter hun seg her. Med tiden skal det henges opp hengekøye her og kjøpes inn spisebord i tillegg til sittegruppen som allerede står framme.

– Det er også masse natur og grønt rundt huset. Det er likevel ikke langt til sentrum, som jeg er veldig glad i. Det er noe av det jeg setter mest pris på med å bo her, sier Marit.

Lyst på med boliginspirasjon? Her får du flere kule saker:

Denne hytteidyllen kan du leie – helt gratis

Det var mange som rynket på nesen da hun valgte svart interiør. Selv har hun aldri angret.

Elen forelsket seg i huset på et blunk, men fikk kjapt mye å gjøre

For mer inspirasjon – følg oss på Instagram: @abito.no