Det meste i dette huset ble laget for 200-250 år siden

Hvis gjenstandene ikke er svenske, bør de helst være franske. Og hvis de ikke er fra 1700-tallet, bør de ikke være nyere enn fra 1800-tallet. Både hjemmet og kafeen til Hanne Gran fører deg minst 200 år tilbake i tid.

– Jeg liker aller best den gustavianske stilen. Derfor er det mange svenske antikviteter fra 1700-tallet her, men det er også mye fransk fra 1800-tallet, sier Gran og ser seg om i kjøkkenet, som gir en følelse av landlig stil av god, gammel årgang.

Det er riktignok ikke landlig utenfor vinduene. Hjemmet er plassert midt i sentrum av Halden.

I første etasje ligger kafeen – Pollys Tearoom. Den driver Hanne sammen med lillesøsteren Rikke.

Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Gammel bygård

Hanne og mannen Lars Gran kjøpte for tre år siden en del av en bygård i Storgata i Halden. Gården ble oppført i 1850, da Halden het Fredrikshald.

Takhøyden er mer enn tre meter, og under himlingene er det rosetter og store taklister i gips.

Paret bor i bygården sammen med sønnene Rasmus (16) og Teodor (11).

De fire har tilsammen 600 kvadratmeter til rådighet – fordelt over fire etasjer.

I kjelleren er det lagerplass, toaletter for kafégjestene og en «mannegrotte» med kjøkken og langbord, hjørnesofa og storskjerm. I første etasje har familien utgang til en liten bakgård, og i resten av etasjen er det kafé.

Da Magnar og Erling kjøpte drømmehuset var det rimelig og rosa

Det er først og fremst annenetasje som er bolig. Her er det et stort kjøkken og en stue som minner om en gammeldags finstue. I likhet med kafeen vender kjøkkenet og stua ut mot byparken, Busterudparken, som blant annet har en staselig musikkpaviljong fra 1879.

– Vi trives godt her i sentrum. Hvis det er én ting vi savner, er det en egen hage. Parken har på sett og vis fungert som hage for oss, selv om vi naturligvis ikke har den for oss selv, smiler Hanne.

Oppussingspause

Annenetasjen består ellers av to soverom og to bad. I tredje etasje er det ett gjesterom, ett soverom og et stort råloft.

Hanne har fundert på å omgjøre den ledige loftsplassen til fire-fem «hotellrom», slik at Pollys Tearoom kan bli en komplett bed and breakfast-virksomhet. Men det blir det ikke noe av, sier hun.

– Lars er veldig handy og fikser nesten alt mulig når vi pusser opp, men nå er vi rett og slett lei av oppussing. Vi har holdt på i årevis, medregnet de andre stedene vi har bodd før. Derfor har vi oppussingspause. Det er godt, fastslår Hanne.

Bygården huset tidligere kontorer og en frisørsalong, og i kafeen var det garnbutikk.

Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Det aller meste måtte pusses opp. Men de fleste veggene i bygården er tykke og bærende, og det er ikke så enkelt å gjøre store endringer.

– Størrelsen på stua og kjøkkenet er som da det var kontorer her. De største endringene er gjort der det nå er bad og soverom. Før vi startet, laget vi en tegning over hvordan vi ville ha det. Etter hvert i prosessen oppdaget vi i kommunens arkiver en helt maken tegning fra 1936, da noen ønsket å gjøre lokalene om til leiligheter. Det ble det for øvrig ikke noe av da, men det var merkverdig å se den gamle tegningen som var helt lik den vi hadde laget, sier hun.

Gustaviansk stil

Gustaviansk stil startet som en svensk variant av den franske louis-seize-stilen. Den første stilen er oppkalt etter svenskekongen Gustav III, den andre etter franskekongen Ludvig XVI. Begge regjerte på slutten av 1700-tallet.

I svensk arkitektur, interiør og håndverk er gustaviansk stil delt inn i to perioder, en eldre fra 1772 til 1785 med rokokkoelementer, og en yngre fra 1785 til 1810 som ses på som den svenske varianten av nyklassisisme. Eldre og yngre gustaviansk stil er nær beslektet med hverandre. Den gustavianske stilen kjennetegnes av stramme former og dekorasjoner inspirert av antikken.

Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Originale farger

Etter noen måneder med oppussing og innredning har familiens hjem blitt noe helt annet enn det var da de overtok bygården. Stilen er imidlertid eldre enn selve bygningen.

Sofaer, stoler, bord, skap, dører, disker, gulvur, lysestaker, fruktfat, krukker, malerier, serviser, dekor- og bruksgjenstander – og mye annet i boligen og kafeen – ble laget for mellom 200 og 250 år siden.

Det meste har originale farger, og noen av møblene er falmet og nedslitt av tidens tann. Det skal være sånn.

– Jeg liker når gjenstandene er skikkelig gamle, og de skal ha god kvalitet. Mange av møblene er blitt brukt i flere generasjoner, men de bare varer og varer. Bortsett fra nødvendige reparasjoner synes jeg ikke det skal gjøres så mye med antikviteter. De skal ha den opprinnelige fargen, og det gjør ikke noe at de er litt slitt. Det er en del av stilen jeg vil ha, sier Hanne.

Sofaer og stoler med polstrede seter skal ikke polstres om, understreker hun.

– De skal være som de var. De to gamle sofaene i stua er ikke spesielt gode å sitte i, men det skal ikke gjøres noe med setene. Guttene i familien vil ha noe som er bedre å sitte på, så nødløsningen er blitt en IKEA-sofa med lange, hvite trekk og puter sydd av stoff som stammer fra gammelt, svensk militærutstyr, forteller Hanne.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

Metallrosetter

Den gamle og landlige stilen går igjen i hele bygningen. Badene har fliser, servanter, toaletter, skap og speil som hentet fra et fransk hjem rundt år 1900. «Rosettene» i taket på det ene badet passer riktignok ikke helt inn i den rammen.

De er amerikanske kuriositeter – laget av metallplater og stanset ut slik at de ser ut som gipsrosetter.

Hanne har lignende rosettplater på veggen bak kjøkkenkomfyren. Komfyren er for øvrig én av få synlige ting i kjøkkenet som har anstrøk av moderne preg, blant annet sammen med to Gorenje-kjøleskap i retrostil.

Ellers i kjøkkenet er gjenstandene adskillig eldre. Ett eksempel er et høyskap med glassmontertopp.

Det er fra 1800-tallet, og sto tidligere i et fransk konditori der det fungerte som utstillingsplass for kaker og andre søte bakverk.

På den ene kjøkkenveggen henger en minst like gammel tallerkenhylle.

Den er svensk, og rommer for det meste gammelt porselensservise fra Gustavsberg.

Mange av sofaene og stolene er i gustaviansk stil, og er blant de eldste tingene hun har.

Av andre gamle gjenstander er høye, slanke og norskproduserte støpejernsovner og gulvur, også kalt bestefars- og bestemorsklokker, fra Mora i Sverige. Ovnene fungerer godt, men klokkene tikker ikke.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Minimalistisk

Ingen av rommene har mer enn det som trengs.

Hovedsoverommet har seng, nattbord, langspeil og lysekrone – ikke noe mer. Også badene er fri for annet enn det mest nødvendige.

På kjøkkenet og i stua er det noen få pyntegjenstander, blant annet to malerier, noen lysestaker, noen store blomsterkrukker og noen billedrammer.

Fargene på vegger og møbler er gjennomgående lyse. Symmetri og stramme linjer er et annet gjennomgangstema. Stilen er en slags vintage minimalisme, ifølge Hanne.

– Jeg liker ikke når et rom blir overlesset med ting. Møblene og de få pyntegjenstandene skal komme frem slik de er. Men jeg flytter mye rundt på ting og bytter ut. Jeg liker endring, og vil ikke ha det likt for lenge av gangen. Om et par måneder ser det nok annerledes ut her, ler hun.

Kafeen har også den samme minimalistiske antikvitetsstilen.

De fleste stolene og bordene er franske og fra 1800-tallet.

Hanne har fått mye oppmerksomhet både i og utenfor Halden etter at hun åpnet Pollys Tearoom, som omtales som en interiørkafé.

Hanne og søsteren Rikke er datter av skuespilleren Kjell Stormoen og hans engelske kone Polly.

Kafénavnet stammer fra et tekstilbilde moren hadde hengende på kjøkkenet. På bildet er teksten «The Polly Tearooms» brodert inn, sammen med «Polly put the kettle on and all have tea».

– Jeg aner ikke hvor gammelt det er, men det hang i kjøkkenet vårt da vi var små. Navnet på kafeen måtte jo bare bli Pollys Tearoom, forteller Hanne Gran.

Innlegget Det meste i dette huset ble laget for 200-250 år siden dukket først opp på Abito.