– Tenk å kunne spole tilbake og vært flue på veggen, sier Magnar Edland.
På 1920-tallet var det tilsammen fem skipsredere og velstående Haugesundere som kjøpte seg landsted i denne lille bygda i Tysvær.
Alle skaffet seg store eiendommer med både skog og fiskevann, hit dro de for å jakte og fiske, men sikkert også diskutere shipping, røyke sigar og drikke dyr konjakk.
– Hva pratet de om, hva serverte de til middag, hva var de opptatt av? Jeg ser for meg at det kanskje var litt sånn Downton Abby-light. Mennene hadde nok sin egen sigarsalong, og kanskje kvinnene satt ute ved steinbordet i hagen og drakk te. Og svigermor, ja hvor var hun?
Historien forteller nemlig at tidligere eiere bygde om uthuset i hagen til svigermor.
28-åringens hjem er kåret til årets vakreste
Irene Jacobsen
Men der ville hun slettes ikke bo, så en snekker kom og saget hull i veggen og så ble huset til garasje.
Garasje var det helt frem til nye eiere overtok huset tidlig på 2000-tallet, deretter ble det gjort om til utleiehus. Hovedhuset var mer og mindre brukt som feriebolig helt frem til 1987.
Magnar Edland og Erling Nesse kjøpte stedet i 2011, og døpte de to husene om til Litlahuset og Storahuset.
Åtte spørsmål interiørarkitekten alltid stiller seg før visning
Beholdt det rosa marmorgulvet
Ekteparet sitter nå på en tomt på 14 mål, de har 200 meter strandlinje mot Storavatnet.
Storahuset har et bruttoareal på 267 kvadratmeter, her er tre etasjer som er innredet, i tillegg har de en råkjeller.
Litlahuset er en god del mindre, men har både stue, kjøkken, bad og tre soverom.
Og lurer du på prisen? 3,9 millioner kroner.
– Bare litt mer enn jeg solgte leiligheten i Stavanger for, sier Magnar og ler.
– Det viser i alle fall hva du kan få for pengene om du flytter ut av de største byene.
Irene Jacobsen
Irene Jacobsen
Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge
Det var mange på visning, men ingen andre som la inn bud. Prospektet har de gjemt på for å huske hva de startet med. I stua var det ferskenfargede vegger, lyseblått tak, mørkerosa lister og rosa marmorgulv. Huset var en pastellbombe av de sjeldne. Magnar og Erling overtok 1. oktober og flyttet inn 21. november – da hadde de rukket å male og tapetsere alle rom. Mye god hjelp fra familie og venner gjorde det mulig å gjøre alt på så kort tid.
– Tro det eller ei, men det rosa marmorgulvet har vi beholdt. Det ble et helt annet når veggene og taket skifte farge, forteller Erling.
– Et hus som dette er utrolig takknemlig å innrede. Skulle vi ha bygd nytt ville det nok blitt funkis, men jeg ser jo at det er mye mer spennende du kan gjøre med interiøret i et gammelt hus. Terskelen for å gjøre ting selv er også mye lavere, det er lettere å våge mer.
Irene Jacobsen
Fra rønne til praktgård: – Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv
Pluss og minus ved å bo i et gammelt hus
– Det er mye mer avslappende å bo i et gammelt hus. I flunkende nye hus er merker i gipsveggen og hakk i parketten krise, her betyr det ingen ting, mener Magnar Edland.
– Huset har levd i mange år og skal ha spor etter levd liv. Terskelen for å male om er lav, det samme gjelder møbleringen. Vi endrer alt hele tiden, gamle hus tåler å bli lekt med. De er takknemlige å jobbe i. Minuset er at vi også kjenner på et ansvar for å ta vare på historien. Det sitter langt inne å rive ting, til og med ting som ikke fungerer, sier Edland.
Fra jugend til funkis
Det var i 1920 at reder og kullhandler Aksel Sandvig kjøpte seg 14 mål i Tysvær og hyret inn den selvlærte arkitekten Ola Halseide (1881-1961).
Karmsund folkemuseum forteller at Halseide fikk sin første opplæring i håndverkerfaget da han som barn var med faren og arbeidet med takkonstruksjonene i Vår Frelsers Kirke i Haugesund. Som faren ble han selv byggmester, men som 21 åring fikk han seg jobb på et arkitektkontor. På tampen av 1. verdenskrig etablerte han egen praksis. Mest kjent er han for bolighus i romantisk stil, et eksempel er Kirkegata 108 som han tegnet til seg selv.
I løpet av karrièren tegnet han også mange skoler, første byggetrinnet på Olalihytta var hans, det samme er musikkpaviljongen i Kopervik. De første årene var han inspirert av jugendstilen, og utover 20-tallet var det nyklassisisme og romantisk stil som preget husene hans. Fra 30-tallet og utover gikk han i retning funkis.
Renoverte låven for å gifte seg
Svak for soveromspuffer og krakker
Erling Nesse har rasket med seg mange soveromspuffer og skaitrukne krakker hjem fra loppemarkeder og bruktbutikker. Så langt har han heller aldri opplevd at folk står i kø for å få tak i disse to litt sære møblene. Men han pusser vekk alle lag med gammel lakk og maling og trekker om, ofte i ullstoff og gjerne mikset med gamle åklær eller klokkestrenger.
I hallen hos Erling og Magnar kan du fortsatt se sporene av dragestil, jugend og nyklassisisme.
Her er til og med fastbygde benker langs veggen, nesten som i et kirkerom. I sommer fjernet de benkene under vinduene i karnappen.
– Det satt langt inne å ta vekk noe som var plassbygd, men de var så dårlige å sitte på. Vi erstattet benkene med to gode stoler, og har i stedet fått en stue som vi bruker mye, forteller Erling.
Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy
Midt i en skog
Da de kom hit på visningen sto høye trær og gned seg inntil husveggene. Huset sto rett og slett midt i en skog. Det var kanskje en av grunnene til at det aldri ble noen budkrig.
Hver eneste vinter de siste fem årene har Erling og Magnar tatt ned tre for tre, mål etter mål og har nå fått panoramautsikt. De har ryddet frem hagen, planter og dyrker.
De har anlagt en stor kjøkkenhage og gravd frem en naturlig dam. I det gamle dueslaget skal det etter hvert flytte inn høns.
Med ti nevøer og nieser som ofte kommer på besøk er boltreplass ute og inne en stor fordel.
– Vi liker å ha et hus som har plass til folk. Vi hadde bryllupsmiddagen vår her i stua, og søsteren mi har to ganger hatt barnedåp her. Så ja, trekkfullt og dårlig isolert, men totalt sett, et kjempekjøp, sier Erling.
Innlegget Da Magnar og Erling kjøpte drømmehuset var det rimelig og rosa dukket først opp på Abito.