-Hjemmet vårt er et resultat av flere generasjoners forløp, men også det vi har skapt selv i løpet av de nitten årene vi har bodd her, sier Ragnhild Tønnessen.
Samspillet mellom nåtid og fortid fascinerer 46-åringen som til daglig jobber med å lage digitale læremidler for videregående skole. Og det er nettopp denne kombinasjonen hun er mest fornøyd med i det gamle huset.
-Det gir en følelse av forbindelse mellom hjemmet vårt og hvem vi er, og også mellom oss og kulturhistorien.
- Elsker hyttelivet: – Jeg gleder meg til hver helg
Trives med det gamle
Ragnhild har tatt imot oss utenfor det sjarmerende huset ikke langt fra Lillesand sentrum. Her bor hun sammen med ektemannen og sønnene deres på 14 og 17 år. Og en katt og en hund. Nå står hun inne i den gulmalte stua og forteller hvordan hun og mannen forsiktig tok ned 16 lag med tapet, og om hvordan han jobbet med å plukke ned gammel isolasjon og skrape himlingene rene før de malte dem.
-Det har vært mye jobb, men det er noe spesielt med gamle hus. Slitasjen på dørsvillene etter føtter som har gått ut og inn mangfoldige tusen ganger. Merkene i det solide treverket i takbjelkene. Man kan se at folk har strevd og jobbet med huset, og det er skikkelig håndverk.
Familien vet ikke nøyaktig når huset ble bygd, men det var i 1860-årene. Fram til i alle fall år 1900 bodde det en kvinnelig sykepleier her. Hun jobbet for Fattigvesenet og tok seg av syke i sitt eget hjem. I perioden etterpå var huset eid av en sagbrukerfamilie. Sønnen i huset forble ugift, og bodde her til han ble gammel. Ragnhild og mannen hennes kjøpte huset mange år senere, høsten 1997.
- Sjekk Halvor Bakke sine tips: Slik dekker du et lekkert høstbord
Kjøpte hus og ekstra tomt
-Da vi kom over huset, var det allerede skilt ut en tomt i hagen, og det var bare tomten som var til salgs. Huset skulle pusses opp og selges senere, men vi fikk ordnet det slik at vi fikk kjøpe begge deler.
Den gangen var huset på drøyt 70 kvadratmeter, og familien klarte seg greit med den lille plassen i mange år. For et par år siden gjorde de en omfattende utbygging, og mer enn doblet arealet. Nå fremstår den gamle delen og den nye delen som to kontraster som samtidig lever kledelig side om side.
-Den nye delen er innredet moderne, mens vi har forsøkt å bevare mye i den gamle delen av huset. Vi følger ikke tidsepoken slavisk, men da vi skulle ha ny kjøkkeninnredning, kunne vi så vidt ane hvor det tidligere hadde stått skap. Jeg tok utgangspunkt i både det og hva jeg synes passet huset, tegnet ny innredning og fikk en møbelsnekker i Grimstad til å snekre den.
Der det tidligere sto en gammel vedkomfyr, var det akkurat plass til en gammeldags, ekstra bred komfyr. Men den kostet en halv bondegård.
-Vi tegnet i stedet en egen variant og fikk hjelp til å bygge den. Dermed har vi fått en moderne stekeovn og en ekstra bred koketopp bygd inne i en slags komfyrkommode. Vi er kjempefornøyd, og det ble billigere enn en ferdigkjøpt.
I gammel stil
Kjøkkenveggene og deler av kjøkkenskapene er blåmalt, som var vanlig på kjøkken før i tiden. Resten av interiøret er også stort sett holdt i en gammeldags stil. Spisebordet med løveføtter i stua er fra midten av 1800-tallet og stolene fra 1930-tallet, alt sammen er kjøpt på gjenbruksbutikken. På veggene henger det familiebilder på rekke og rad, noen venter fortsatt på rammer.
-Jeg venter med å kjøpe rammer til det dukker opp noen som passer på gjenbruken eller i en antikvitetsbutikk, de har gjerne en egen patina som jeg liker. Det med familiebilder har litt dobbelt betydning. Jeg synes det er hyggelig, men det var også veldig moderne å stille ut familieportretter på slutten av 1800-tallet, og derfor passer det bra i denne stua, forklarer hun.
Spisebordet står midt i rommet, også det var moderne i gamle dager.
-Da parafinlampene kom midt på 1800-tallet, var man ikke lenger avhengig av dagslyset, og derfor ble det populært å trekke bordet inn i rommet. Lampen hang i taket over bordet, eller de brukte en bordlampe. Å innrede på samme vis knytter rommet til historien.
Ragnhild kan mye om historie og er opptatt av bevaring, men vil ikke bo i et museumshjem. Samtidig bryr hun seg ikke om trender og forsøker å unngå unødvendige innkjøp.
-Vi kjøpte nye bokhyller da vi flyttet inn på 90-tallet, og leselampene er nye, men ellers er det meste her inne antikviteter eller bruktkjøp, smiler hun og slår ut med armene i den hyggelige stua.
Trivsel foran trender
-For meg er et hjem et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake og være privat, hente meg inn og hvor familien trives.
Hun sier det er koselig når andre synes det er godt å komme hit, men hva andre måtte mene, har ikke noe å si for valgene familien har gjort.
-Ingen har noe med å dømme andres hjem, og det går begge veier. Folk må ha det som de vil, enten de trives med «trendy» eller «smakløse» hjem. Men det er trist om noen lar seg påvirke til å innrede på måter de egentlig ikke trives med, bare fordi det er trendy. Folk må kjenne etter hva de liker, og skape seg et hjem de merker det er godt å være i. Det er i alle fall viktig for meg, avslutter Ragnhild Tønnessen.
Innlegget -Ødelegger vi et gammelt hus, får vi det aldri igjen dukket først opp på Abito.