Han skulle bare skifte ny utelampe, et nytt anneks ble resultatet

I 2010 valgte arkitekten Gisle Nataas og familien på fem på Nesodden å flytte fra et større rekkehus til et 30 kvadratmeter mindre rekkehus femti meter unna.

– Vi ønsket oss opp i høyden for å få utsikt og sollys igjen. Derfor flyttet vi fra et hus uten utsikt og kveldssol, med stor kjeller, loft og garasje, til et hus som hverken hadde kjeller, loft eller garasje. Samtidig fikk vi vårt tredje barn, humrer Gisle Nataas.

En av konsekvensene av flytteprosessen var at det nye huset kun hadde en bod på beskjedne tre kvadratmeter, med de utfordringene det ga.

– Vi arkitekter har denne fascinasjonen om å greie oss på mindre plass, dette fordi vi planlegger og innretter oss slik at vi utnytter plassen vi har på en så god måte som mulig, sier Nataas.

For småbarnsfamilien handlet det likevel om livskvalitet, og da var luftighet og lys viktigere enn stor kjeller og mye bodplass.

• På boligjakt? :  – Fullt mulig å kjøpe enebolig til under en million

Plassbesparende fremtid

– Jeg tror dette med å klare seg med mindre plass blir enda viktigere i fremtiden. Derfor må vi alle bli flinkere til å bruke de ressursene og mulighetene man har på flere ulike måter, man er nødt til å tenke annerledes, sier han.

Så skulle tilfeldighetene ha det til at lyspæren i utelampen ved inngangsdøren sa takk for seg. Der de fleste andre hadde valgt å skifte lyspære, satte det tankevirksomheten i sving hos familiearkitekten.

– Vi begynte først å diskutere om vi skulle bytte ut selve lampen i noe nytt. I stedet fant vi ut at vi kanskje kunne skifte ut lampen i noe større, i form av en boks hvor vi også kunne lagre syklene våre i på vinterstid, sier han.

Dermed var ideen sådd og arkitekten lot fantasien løpe fritt.

Hva hvis de flyttet den tre kvadratmeter store boden inne i rekkehuset, ut i denne tenkte boksen, i tillegg flytte oppholdsrommet som fungerte som gjesterom også ut i det samme bygget.

Og arbeidsbordet Nataas ofte brukte enten for å lage arkitektmodeller eller bare som PC-bord kunne også flyttes ut dit.

Ved hjelp av en LED-lampe og såkalt kanalplast som vindusglass, kunne boksen også fungere som familiens utebelysning. Det ble den rene kindereggløsningen.

Dermed ble «boks» til et anneks.

• Solcellepanelene på taket til familien Tolo Haugland gir så mye overskuddsstrøm at den videreselges: Teknikken i huset minner om kontrollrommet på skip

Kindereggløsning

– Ved å kna disse tingene sammen med en riktig måte, slo vi flere fluer i en smekk. Vi fikk et flott anneks som i dag fungerer både som arbeidsrom, oppholdsrom, gjesterom, lekerom og lager, samtidig som vi frigjorde like mye plass inne i rekkehuset som det vi fikk idet nye annekset, sier han.

Resultatet ble et anneks på 17 kvadratmeter et par meter unna ytterveggen på rekkehuset.

– Verdien av å skape et nytt rom som er separat fra huset så jeg ikke før i ettertid. Det å ikke koble annekset direkte til hovedhuset, gir meg følelsen av å være et annet sted når jeg går ut dit, sier han.

Annekset sto ferdig i juni, og fortsatt vil sikkert mange påstå at det ikke ser helt ferdig ut.

Det skyldes valget av materialer. Utvendig er bygget kledd i plastbelagt kryssfinér, noe som vanligvis brukes som forskalingsplater ved betongkonstruksjoner og prefabrikkering.

Innvending er annekset kledd i såkalte OSB-plater, treflisplater som ofte brukes som undertak, undergulv, emballasje, eller byggeavskjerming.

Spillet i disse platene gir oppholdsrommet et preg av å være tapetsert.

• Helt nytt ble for kjedelig

Alternative materialer

– Dette skulle være et lavbudsjettprosjekt, samtidig som det skulle være et arkitektonisk fint prosjekt. Så er det slik at vi som arkitekter er nødt til gå i bresjen for å prøve ut ting før du prakker det på kundene. Derfor valgte jeg å prøve ut disse materialene på annekset, sier han.

Han liker tanken til byantikvaren, som mener at hvis du skal laget et nytt bygg i forhold til noe som er vernet, så kan du ikke bare å lage en kopi.

– Du må finne et uttrykk som passer, men som samtidig er noe helt annet. Jeg synes dette annekset med sitt stramme uttrykk og mørke og rene flater står seg godt til arkitekturen på rekkehuset, sier han.

For den unge arkitekten var det også viktig å ta hensyn til det arkitektoniske uttrykket som arkitekt Peer Qvam laget da han fikk tegnet rekkehuset de bor i 1969.

– Vi var inne på tanken på å bygge annekset inntil huset, men ved å frigjøre respekter vi det arkitekten har gjort, sier han.

Det er kun ett vindu på bygget, det retter seg direkte mot Oslo sentrum og Oslofjorden.

På den ene langveggen mot inngangsdøren er det brukt kanalplast, som vanligvis er å finne i drivhus.

Det hindrer innsyn utenfra, samtidig som det sprer det naturlige lyset utenifra på en leken måte innvendig.

• Da de kjøpte huset lovte de arkitekten å ikke gjøre noen endringer før de hadde bodd der ett år:  Svever over byen

Lager og seng

– Lysstrålene sprer seg når det treffer kanalplastveggen. Sett utenifra gir lyset fra LED-lampen et fint skinn ute og fungerer perfekt som familiens nye utelampe, sier han.

Inne i annekset skifter lyset karakter etter hvert som det endrer seg fra indirekte himmellys til direkte sollys og skyggespill.

På kveldstid lar de tankene fly mens de ser oslonatten sige på i all sin neonprakt.

I helgene overnatter ofte familien på fem i annekset.

Under hver brisk og bak veggene er det lagt inn godt med lagringsplass, her skjuler det seg alt fra sykkeldekk, driller, klær, lysbilder, bøker og CD-er.

– Tidligere har vi hatt et tomannstelt som vi har slått opp på takterrassen. Dette annekset fungerer egentlig som en minihytte eller et avansert telt veldig nært hjemmet, sier han.

Flere fine boligsaker vi håper du vil like:

Slik unngår du at flyttelasset kommer i feil hender

Utenfra ser campingvognen ganske vanlig ut. Og så kommer man inn

Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene.

Innlegget Han skulle bare skifte ny utelampe, et nytt anneks ble resultatet dukket først opp på Abito.