Quantcast
Channel: Hjemme hos – Abito
Viewing all articles
Browse latest Browse all 159

Ribbet huset og gjorde det mer klimavennlig: Slik oppgraderte de huset fra 50-tallet

$
0
0

Tre ganger måtte Eirin Winger få med ektemann Ivan Andersen på visning før også han så potensialet i oppussingsobjektet fra 1957 på Nordstrand i Oslo.

– Da vi sto på den gamle terrassen med overbygg, kunne vi så vidt skimte sjøen. Så hevet vi terrassen og fikk se Nesodden, da begynte det å bli interessant, sier Andersen, som nå kan skue utover fra enda et nivå høyere – fra sin nye takterrasse.

Da paret omsider bestemte seg for å kjøpe huset, var det klart fra starten at de måtte gjøre mange endringer for å få det som de ønsket.

 Eirin Winger og Ivan A. Andersen fikk støtte av Enova til å oppgradere huset til lavenerginivå. Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Eirin Winger og Ivan A. Andersen fikk støtte av Enova til å oppgradere huset til lavenerginivå.
Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Huset er helt ribbet, alt er nytt, forteller Andersen.

Det er gått trekvart år siden de kunne flytte inn i et nyoppusset hus som dessuten var blitt mer klimavennlig.

Før de startet oppussingsprosessen hadde de fått et tips om den statlige støtteordningen som gjør det rimeligere for boligeiere å velge miljøvennlige løsninger.

Gjennom Enovatilskuddet har paret fått tilbake 125.000 kroner av det de brukte for å oppgradere boligen til energinivå 2, såkalt lavenergihus.

Enovatilskuddet

Femten større eller mindre energitiltak gir rett til penger tilbake gjennom Enovatilskuddet, som for eksempel ettermontering av balansert ventilasjonsanlegg, omlegging til vannbåren varme, varmepumpe, bio-ovn, solfanger og elproduksjon.

Fra og med i år har dessuten alle som oppgraderer bygningskroppen til dagens energistandard (TEK 10) rett på inntil 100.000 kroner tilbake gjennom Enovatilskuddet. Du kan få dekket inntil 25 prosent av kostnadene. Hvis du oppgraderer til passivhusstandard, kan du få inntil 150.000 kroner. Hvor mye du får avhenger av hvilket energinivå du legger deg på: Energinivå 1 tilsvarer passivhus, energinivå 2 tilsvarer såkalte lavenergihus, og energinivå 3 tilsvarer dagens minstestandard i henhold til Teknisk Byggforskrift TEK 10

Omtrent 70 boligeiere har så langt fått støtte gjennom det nye tilbudet.

Mer isolasjon og nye vinduer

De hyret først inn en energirådgiver som foreslo energitiltak. Også halvparten av utgiftene til energirådgiveren får man støtte til.

I taket mot loftet ble det isolert ekstra fem cm. Det balanserte ventilasjonssystemet er her under montering. Foto: Ivan A. Andersen
Veggene ble etterisolert, 10 cm innvendig og 5 cm utvendig. Foto: Ivan A. Andersen

– Han gikk fra rom til rom og foreslo en totalpakke. Han sa: Dere må ha det og det og det. Vi sa: Vi vil ikke ha det. Han sa: Dere må, sier Andersen og ler.

Særlig var det fem centimeter ekstra isolasjon utvendig, i tillegg til de ti centimeterne de uansett skulle etterisolere innvendig, og vindustypen det sto om.

– Jeg ville gjerne ha gammeldagse, doble vinduer man kan slå utover. Men de var ikke energivennlige nok, sier Winger.

En del av de energieffektive vinduene de fikk installert, lar seg ikke åpne. Andre er topp- eller sidehengslet.

Veggene er nå 25 cm tykke overalt. På loftet har de sprøytet inn 40 cm isolasjon, det som var et kryploft er nå helt tett.

I et kjelleren har de beholdt litt av grunnen som sto der før. Rommet holder 13–14 grader, og har ikke balansert ventilasjon. – Det er furterommet mitt, sier Andersen. Her lagrer han også vinen. Foto:Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
I et kjelleren har de beholdt litt av grunnen som sto der før. Rommet holder 13–14 grader, og har ikke balansert ventilasjon. – Det er furterommet mitt, sier Andersen. Her lagrer han også vinen.
Foto:Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Vinduer med trippelglass erstattet vinduene fra 1957, for å minske varmetapet. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Vinduer med trippelglass erstattet vinduene fra 1957, for å minske varmetapet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

De har varmestyring via en app på telefonen, og automatisk nattsenking av temperaturen i stue og kjøkken.

I kjelleren har de pigget opp og isolert gulvet, og de har et teknisk rom der maskineriet for den balanserte ventilasjonen står.

Fire tykke rør går inn i en grå boks, de trekker brukt luft ut av boligen og sender tilbake renset luft. Et filter skal paret skifte to ganger i året.

– Jeg er overrasket over at luften er så god. Jeg var skeptisk, tenkte at den luften som gjenbrukes, ikke er helt ren. Men den føles helt fin, og jeg merker at jeg ikke trenger å lufte så mye sier Winger.

Paret understreker at de er svært fornøyd med energirådgiverens jobb, og prosessen med å få penger tilbake gjennom støtteordningen.

– Det har gått helt smertefritt, sier Andersen.

Energibehov

Netto energibehov angir hva det er beregnet at boligen vil behøve av energi pr. år til oppvarming, ventilasjon, tappevann, belysning, utstyr, kjøling med tilhørende hjelpemidler, estimert ved standardisert bruk av bygget og ved gitte krav til inneklima. Varmetapstall i parentes.

* Opprinnelig hus fra 1970: 253,3 kWh/ m² (1,50)

* Oppgradert til nivå 3 (tilsvarende TEK 10): 150 kWh/ m² (0,99)

* Oppgradert til nivå 2 (tilsvarende lavenergi): 125 kWh/ m² (0,77)

* Oppgradert til nivå 1 (tilsvarende passivhus): 100 kWh/ m² (0,59)

Kilde: Enova

 

På toppen av tilbygget fikk paret laget en takterrasse, med gode utsiktsmuligheter. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
På toppen av tilbygget fikk paret laget en takterrasse, med gode utsiktsmuligheter.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

 Både vegger, tak og gulv er malt hvitt. Kjøkkenbenken er i granitt. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Både vegger, tak og gulv er malt hvitt. Kjøkkenbenken er i granitt.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Peisen i stuen er mest for kos. - Det blir fort for varmt, forteller paret. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Peisen i stuen er mest for kos. – Det blir fort for varmt, forteller paret.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Pusser opp uten klimatanker

I Klimabarometeret som TNS Gallup nylig la frem, vurderte 47 prosent av norske boligeiere energistandarden på egen bolig som god.

Enova tror imidlertid at det står verre til.

Paret skulle uansett gjøre betydelige endringer på huset. Foto: Eirin Winger

– Bare tolv prosent av norske boliger er bygget etter år 2000. De fleste norske boliger har en energistandard som ikke kan sammenlignes med boligene som bygges i dag. I tillegg viser undersøkelser at boligeiere som gjør større rehabiliteringer, ikke griper sjansen til å energioppgradere boligen samtidig. Det er synd, for dermed blir det lenge til neste gang en anledning til å heve energistandarden byr seg, sier markedssjef for bolig i Enova, Anna Barnwell.

Hjernen til det balanserte ventilasjonssystemet. Rørene trekker luft fra boligen, filtrerer det og sender renset luft tilbake. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

17 prosent av befolkningen mener energistandarden i boligen deres er direkte dårlig, men Barnwell tror det gjelder flere.

– Om vi legger statistikk fra Energimerket til grunn, har halvparten av norske boliger de to dårligste energikarakterene, altså en F eller G. Dagens standard tilsvarer en C, og mindre enn tyve prosent har C eller bedre.

Hun tror at folk lar være å gjøre omfattende energitiltak i boligen fordi de overvurderer energistandarden, og peker på at nordmenn bør gjøre noe med boligene for å komme nærmere et lavutslippssamfunn.

Filteret tilhørende det balanserte ventilasjonssystemet må skiftes to ganger i året. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Filteret tilhørende det balanserte ventilasjonssystemet må skiftes to ganger i året.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Hvis alle boligene i Norge ble oppgradert til dagens energistandard, hadde dette alene redusert det totale norske energiforbruket med seks prosent, anslår Barnwell.

For Winger og Andersen var det en fordel at huset ville få lavere driftskostnader. I tillegg synes de at de fikk mye kunnskap om byggeprosess og metoder på veien.

De mener imidlertid også at det økonomiske tilskuddet betyr noe.

– At vi fikk et bidrag, gjorde at vi tok steget. Det koster nok å rehabilitere et hus, sier de.

Interessert i å oppgradere huset? Les mer om temaet:

Skal du beholde eller skifte ut gamle vinduer?

Pusset opp barndomshjem: – Jeg tror svigers svettet litt da vi begynte

– Bare å legge tregulvet tok ni måneder

Slik ble leiligheten stor nok

 

Innlegget Ribbet huset og gjorde det mer klimavennlig: Slik oppgraderte de huset fra 50-tallet dukket først opp på Abito.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 159