-Sønnen min kaller meg en romantisk bohembarocker med trykk på rock, ler Elen Sand (62) og ønsker velkommen inn i huset på idylliske Enrum på Grim.
Kledd i flagrende skjørt står hun klar med kaffe og nystekte boller, og forteller i samme slengen at hun alltid baker brød. At hun sannsynligvis bare har kjøpt fem brød i hele sitt liv, fordi hun synes det er så deilig å få ut aggresjon og følelser når hun elter og herjer med deigen.
-Og så elsker jeg musikk, drama, eventyr… Jeg er avhengig av det. Hver gang jeg har flyttet har jeg montert stereoanlegget før jeg har fått klærne inn i klesskapet.
Og så får selvsagt dukkene plass.
-Denne heter Tango Blaudisen, forteller dramapedagogen og steger opp på en krakk på kjøkkenet for å hente ned dukken som hun har reist land og strand rundt med, blant annet sammen med Rikskonsertene.
Skuespill hele livet
Men vi spoler litt tilbake, for å få sammenhengene.
I sitt forrige liv, som Elen beskriver det som, bodde og jobbet hun i Mandal. Mens hun og eksmannens tre voksne barn var små, underviste hun i drama og drev med dukketeater og revy for ungdom i sørlandsbyen. Men hun har også spilt dukketeater på barne-tv og i radio, og stått på mang en teaterscene over hele landet.
-Jeg har jobbet med dukketeater omtrent hele livet, og reist mye og bodd mange forskjellige steder, forteller hun.
Les også Paret hadde ingen erfaring med oppussing da de kjøpte det gamle huset.
Fra Mandal til Enrum
I 2002 tok livet en ny vending. Elen og hennes nye mann lette etter det som skulle bli deres felles hjem. Elen hadde allerede latt seg sjarmere av de hvitmalte husene på Enrum, tett inn til Ravnedalen. Da hun oppdaget at ett av dem var til salgs, ble hun så ivrig at hun fikk stoppet fellesvisningen.
-Jeg ble helt forelsket, det passet perfekt!
Men paret skjønte ganske raskt at de også hadde fått en del arbeid med på kjøpet.
-Ja, det er vel nesten bare gulvene vi ikke har gjort noe med. Etter noen år byttet vi også tilbake til originale vinduer. Det var husmorvinduer med falske sprosser her, i et verneverdig område. Helt forferdelig, utbryter hun.
Foto: Børre Eskedahl
-Dette er min historie
Nå er endelig huset, som ble bygget i 1920, blitt som Elen ønsker. Men innimellom må hun og mannen inngå noen kompromisser.
-Jeg er nok mer glad i det svarte og røde, og det mørke og dramatiske.
Elen forteller også at hun trenger å omgi seg med sjel og historie for å kunne trives.
-Huset er fullt av gamle ting. Men det meste er arvet, for jeg liker å vite opprinnelsen til det jeg har.
Hun bryr seg ikke om dyre antikviteter, men trives når hun komme hjem og kan krype opp i sofaen med ei god bok eller med italienske gloser, omgitt av hennes egen historie.
-Alle steder jeg har bodd, har jeg dratt med meg ting fra familien min. Slik er det her også. Dette er min historie, dette er meg og det er her jeg er hjemme.
De nære ting
Vi er altså i ferd med å bli kjent med ei dame som liker å ta del i det som skjer. Som elsker å skape god stemning i hjemmet og i livet generelt, og som kanskje har det aller best når hun er sammen med det lille barnebarnet sitt på snart tre år.
-Familien min betyr mye. Når vi samles på kjøkkenet rundt bordet, som egentlig er alt for lite for alle sammen, har jeg det godt. Alle mine tre barn bor i Oslo, men vi har anneks i hagen, så det er plass til alle sammen her.
Første helga i desember har Elen invitert til rakefisk-fest, i 33 år på rad. Det er i slike situasjoner, med familie eller gode venner rundt seg at den energiske dama virkelig koser seg. Når familiens yngste er på besøk, spiller hun gjerne dukketeater for dem. Og alle gjester hos Elen er vant til å bli lest eventyr for. Også de voksne. 62-åringen trives med å flykte inn i den spennende eventyrverden.
-Det har kanskje å gjøre med at jeg liker å tro at ting alltid ender godt. Vi har jo alle perioder i livet som ikke er like bra, men for egen del har jeg alltid innstilt med på at ting vil gå bra til slutt, forklarer Elen.
Følg oss gjerne i sosiale medier for mer inspirasjon og gode ideer : Facebook og Instagram
Og det synes hun det pleier å gjøre. Selv om hun, etter eget utsagn, har gjort både gode og mindre gode vurderinger og valg i løpet av livet.
-Ja, og jeg er sikkert ikke så taktisk alltid. Men jeg sier som Edith Piaf – jeg angrer ingenting!
Her er flere fine hjem vi har vært på besøk i:
Kjersti fikk bygge midt i strandsonen