De bygde et miljøvennlig ferdighus

– Kikker du på ferdighus i katalogene, vil du aldri finne dette huset, sier Tone Bekkestad.

Utgangspunktet for boligen på bakketoppen på Billingstad i Asker var like fullt et ferdighus fra Nordhus. Men paret ønsket vedlikeholdsfri kledning, trefiberisolasjon fremfor Glava/steinull, større vinduer med bedre isolasjonsverdi, bergvarmepumpe og smarte teknologiske løsninger.

Eierne brukte lang tid på å finne informasjon om hvordan de kunne få en mer miljøvennlig profil på huset.

– Det var mye googling, og en del messer, forteller de.

Synes bygningsreglene er for slappe

Samboerparet syntes ikke byggteknisk forskrift TEK 10 – som var utgangspunktet for ferdighuset de bestilte – gikk langt nok i å foreskrive miljøvennlighet.

– Ta vinduene, for eksempel. Ifølge TEK 10 trenger man bare en u-verdi på 1,2, det er altfor dårlig, mener Bekkestad, og fortsetter.

– Disse har en u-verdi på 0,5. Det merkes når man har så store vindusflater, det blir ikke kaldt.

Nesten hele veggen som vender mot sjøen består av vinduer, som går fra gulv til tak. Ekteparet fikk satt inn større vinduer enn det ferdighuset hadde i utgangspunktet.

Forskningsleder ved SINTEF Byggforsk, Birgit Risholt, sier det ikke finnes noe eksakt svar på når store vinduer blir mindre miljøvennlige enn små.

– I norsk klima vil det nesten alltid være et større varmetap fra vinduene enn veggen. Men du får inn mer dagslys gjennom store vinduer, og vil trolig bruke mindre elektrisitet til belysning, som også kan regnes med, sier hun. Trefiberisolasjonen ble blåst inn i vegger, gulv og tak, og jobben var gjort på en og en halv dag.

Sparer penger

Bekkestad er utdannet meteorolog og jobbet i Svensk TV4 i 12 år. I Sverige ble hun rikskjendis og deltok blant annet på talkshow, Skal vi danse og Fangene på fortet. Nå bruker hun utdanningen og kjendisstatusen til å holde foredrag om miljøvennlig omlegging i bedrifter, fortrinnsvis i Sverige. Derfor ble miljøvennlighet ekstra viktig.

– Jeg må jo prøve å leve som jeg lærer, sier hun.

Hun mener det er fullt mulig å ta miljøvennlige valg som også er økonomisk gunstige. Som eksempel trekker hun frem at de i det lange løp sparer penger på å velge vedlikeholdsfri fasade fordi de slipper å male eller beise, og at strømforbruket er lavere på grunn av god isolering.

– At vi har smarthusløsninger som slukker lyset der det ikke er bevegelse, hjelper litt – om ikke mye – på strømforbruket. At vi har boret etter bergvarme, øker verdien på huset, mener hun.

Det økonomiske argumentet veide også tungt i valget av husleverandør.

– 16.000-17-000 kroner pr. kvadratmeter skilte tilbudene fra ulike ferdighusleverandører. Vi skulle uansett ikke bruke standardløsningene, så vi valgte noen med lav utgangspris, forteller de.

Kjøkkenbenk med returpapir

Kjøkkenbenken er også valgt ut med omhu – den består av resirkulert papir og ikke-petroleumsbasert harpiks (resin).

De har gjort flere endringer på utgangspunktet: byttet ut standardtrappen med en helt annen type, flyttet peisen, valgt andre fliser og endret rominndelingen.

Etasjen på toppen er plassert på siden, så det ble et langt hus heller enn høyt. Garasjen har de fått bygget som en del av huset, i den står elbilen.

Paret mener at entreprenører av vanlige ferdighus burde få økt kompetanse på miljøvennlige løsninger.

– De fleste entreprenører vil helst bruke det de tradisjonelt har vært vant til. Men de som produserer mange hus, har stor påvirkning på markedet, mener Vikøren som likevel understreker at de totalt sett er fornøyd med samarbeidet med entreprenøren.

– Det går an å bestille ferdighus når man kan få det så tilpasset som vi har fått det, sier de.

Innlegget De bygde et miljøvennlig ferdighus dukket først opp på Abito.